Representantforslag om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet

Sammendrag Representantforslag om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet Bakgrunn og kritikk av nullvekstmålet Representantforslaget tar sikte på å avslutte gjeldende byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet for veitrafikken. Forslagsstillerne argumenterer for at nullvekstmålet begrenser folks frihet og valgmuligheter i hverdagen, og påtvinger transportløsninger som ikke nødvendigvis er de mest hensiktsmessige. Bilen anses som det viktigste og mest fleksible transportmiddelet, og utgjør i dag mer enn 80 prosent av persontransporten i landet. Ifølge forslaget har motstanden mot bilen i deler av forvaltningen endret seg over tid. Mens tidligere bekymringer dreide seg om forurensning og sikkerhet, er det nå en tendens til å fokusere på at bilen krever for mye plass. Denne motstanden fortsetter gjennom byvekstavtaler og bypakker, hvor nullvekstmålet for biltrafikk i byområdene brukes som begrunnelse. Problemet som beskrives er at nullvekstmålet, som opprinnelig ble vedtatt i forbindelse med utslipp, i dag fremstår som et angrep på personbilen som transportmiddel. Forslagsstillerne påpeker at utslippene fra biltrafikken har blitt betydelig redusert over de siste årene, en utvikling som forventes å fortsette. Til tross for dette, skal innbyggerne i byområdene fortsatt tvinges til å bruke andre og mindre attraktive transportløsninger. Konsekvenser av nullvekstmålet Nullvekstmålet brukes ifølge forslaget som en begrunnelse for en stadig mer restriktiv politikk overfor både bilister og næringsliv. Dette har resultert i tiltak som nye bomringer, økte bompenger, færre parkeringsplasser og høyere parkeringsavgifter. Videre brukes målet til å begrense lokale myndigheters mulighet til å utnytte kommunens naturgitte forutsetninger, og favoriserer i stedet en fortettingspolitikk der befolkningen konsentreres rundt eksisterende kollektivknutepunkt. Dette rammer både vanlige folk og bedrifter økonomisk, samtidig som mobiliteten reduseres. Forslagsstillerne understreker at bilbruken er nødvendig for at hverdagen skal fungere. De peker også på at nullvekstmålet er urealistisk i lys av forventet befolkningsvekst på 10–15 prosent frem mot 2050. Samtidig er det fortsatt store arealressurser i Norge, og kun om lag 5 prosent av landets areal er i bruk til veier, bygninger og dyrket mark. Forslag og alternative løsninger For å rette opp det de ser på som en feilaktig politikk, fremmer forslagsstillerne tre konkrete krav til Stortinget: 1. Stortinget ber regjeringen avslutte gjeldende byvekstavtaler og bypakker, og stoppe forberedelsene til en reforhandling av disse avtalene. 2. Stortinget ber regjeringen avvikle nullvekstmålet i veitrafikken. 3. Stortinget ber regjeringen i kommende Nasjonal transportplan foreslå et nytt programområde for bytransport, finansiert av statlige investeringsmidler. Dette skal sikre en mest mulig effektiv trafikkavvikling der alle transportformer likestilles. Forslagsstillerne argumenterer for at transportpolitikken må legges om fra en praksis basert på teknologimonopol, tvang og høye avgifter, til en som vektlegger mangfold og valgfrihet. Målsettingen skal være å gjøre transporthverdagen enklest mulig, og ikke det motsatte. De understreker at bilen fortsatt må være en integrert del av bytransporten, slik at innbyggerne i byområdene også skal kunne velge bil til sin daglige transport.