Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind

Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-261s/ Bakgrunn Klima- og naturkrisen er blant de største utfordringene verden står overfor. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene kraftig og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette forutsetter en omfattende elektrifisering av transport, industri og andre sektorer som i dag er avhengig av fossil energi. Samtidig må naturmangfoldet bevares, og tapet av økosystemer stanses. I dag er om lag halvparten av energibruken i Norge fortsatt fossil. Det er bred faglig enighet om at energieffektivisering alene ikke vil være tilstrekkelig til å dekke energibehovet i et elektrifisert samfunn. Norge vil derfor ha behov for mer fornybar kraftproduksjon i årene fremover. De siste årene har imidlertid utbyggingen av ny kraftproduksjon i Norge i praksis stått på stedet hvil. Manglende fremdrift i kraftutbyggingen kan på sikt føre til økt kraftunderskudd, høyere strømpriser og svekket konkurranseevne for norsk næringsliv. Samtidig kan forsinket omstilling føre til at utslippene ikke kuttes fort nok. Utbygging av fornybar energi medfører samtidig arealinngrep. Erfaringer fra tidligere vindkraftutbygginger har vist at konfliktnivået kan bli høyt når prosjekter går på bekostning av naturverdier, reindrift, landskap eller lokalsamfunn. I dag behandles de fleste energiprosjekter gjennom enkeltvise konsesjonssøknader uten en overordnet nasjonal plan for hvor utbygging bør skje. Dette kan føre til lite helhetlige vurderinger av arealbruk, og til at prosjekter foreslås i områder med store natur- eller samfunnsverdier. Dagens praksis fører også til uforutsigbarhet og store belastninger for samiske reindriftsutøvere som opplever at deres områder er under press fra mange ulike prosjekter samtidig. Forslagsstillerne mener derfor at Norge trenger en mer helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til utbygging av fornybar energi. En nasjonal plan for natur- og arealvennlig energiutbygging vil kunne bidra til bedre avveininger mellom klima-, energi- og naturhensyn, og samtidig gi større forutsigbarhet for både lokalsamfunn, myndigheter og energibransjen. En slik plan bør identifisere hvilke områder som egner seg for energiutbygging, og hvilke områder som bør skjermes. Videre bør den legge til rette for at nye energiprosjekter i størst mulig grad lokaliseres til områder som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet, som industriområder, infrastrukturkorridorer eller andre såkalte grå arealer. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. Planen skal kartlegge og identifisere hvilke områder i Norge som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, herunder vindkraft, solkraft i stor skala, energilagring og nødvendig nettinfrastruktur fastsette hvilke områder som ikke skal åpnes for utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder, områder med betydelige natur- eller friluftsverdier og områder med særlige landskaps- eller kulturminneverdier sikre at nye energiutbygginger så langt som mulig lokaliseres i områder som allerede er bygget, ut industrialisert eller er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, og dermed minimere inngrep i verdifull natur sikre en fleksibel praktisering av avstandskravene for større vindkraftverk, slik at nye energiutbygginger kan lokaliseres i områder som allerede er bygget ut, industrialisert eller sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, samtidig som støygrenser og andre hensyn ivaretas. 2. Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer ved å innføre et skille mellom bebygde områder og transformerbare grå arealer. 3. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg. 4. Stortinget ber regjeringen fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner i og ved næringsbygg. 5. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes. 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før den kan avslå en søknad. Samtidig skal Norges vassdrags- og energidirektorat sin hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter. 7. Stortinget ber regjeringen utrede en nabokompensasjonsordning hvor opptil to prosent av vindkraftverkets inntekter går til nabohusholdningene, etter inspirasjon fra Sverige, Danmark og andre land med lignende ordninger. 8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en preproduksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon på landvindprosjekter, som trer i kraft med en gang investeringsbeslutning er tatt. 9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for nye vindkraftverk som for vannkraftverk.