Representantforslag om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet

Behandlet i registeret: 26.03.2026 Siste registrerte hendelse: 29.04.2026 Sak 200205 Til behandling dok8
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Saken omhandler et forslag om å endre karanteneloven for å styrke skillet mellom politisk ledelse og statsforvaltning. Forslagsstillerne mener at dagens seks måneders karantene er for kort til å motvirke interessekonflikter, spesielt når politikere går over i næringslivet. Derfor foreslås det at karantenetiden økes til inntil to år, og at perioden for godtgjørelse også utvides til inntil seks måneder. Målet er å ivareta tilliten til det politiske systemet og forhindre at tidligere embetsmenn får urettmessige konkurransefordeler.

Behandlingsstatus

Fremmet 26.03.2026
Komitebehandling 09.04.2026
Debatt og vedtak Plan: 10.06.2026

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Representantforslag om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet Bakgrunn for saken Saken om karantene mot svingdør handler om lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (karanteneloven). Denne loven har som formål å ivareta den alminnelige tilliten til både forvaltningen og det politiske systemet. Den skal motvirke at enkeltpersoner får urettmessige konkurransefordeler, beskytte intern informasjon i statsforvaltningen, og opprettholde et klart skille mellom politisk ledelse og det administrative embetsverket. Ifølge loven kan politikere, embetsmenn og ansatte i den sentrale statsforvaltningen ilegges et tidsbegrenset forbud mot å ta en ny stilling eller etablere egen næringsvirksomhet. Dette forbudet gjelder dersom den nye stillingen eller virksomheten har direkte kontakt med oppgaver vedkommende har arbeidet med eller hatt ansvar for i statsforvaltningen. I dag er tidsbegrensningen for karantene seks måneder, mens saksforbud kan vare i opptil tolv måneder. Det fremheves at det eksisterer hull i regelverket: Det finnes ingen tilsvarende karanteneordninger for representanter til Stortinget, og heller ingen regler for overganger fra statsforvaltningen til partipolitisk arbeid eller politiske verv. Problemet og begrunnelsen for endring Forslagsstillerne argumenterer for at de nåværende karanteneperiodene er for korte til å oppfylle lovens formål. De peker på at når toppbyråkrater, statssekretærer, statsråder og politiske rådgivere går over i roller der de skal påvirke myndighetene i saker de selv har vært involvert i, er det nødvendig med en lengre avstand. Det fremheves flere eksempler på at politikere kan gå direkte fra å regulere en bransje til å jobbe for å endre rammevilkårene i samme bransje. Slike situasjoner svekker tilliten og demokratiet, og gir i stedet de største selskapene med mest ressurser en urettferdig fordel. For å sikre mest mulig avstand mellom saken og personen, mener forslagsstillerne at karanteneperioden bør utvides til inntil to år. I tillegg bør godtgjørelsen, som er beskrevet i lovens § 8, kunne beholdes i en periode på inntil seks måneder. Forslag og tiltak På bakgrunn av disse betraktningene fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til en endring av karanteneloven § 6, som skal åpne for karantene i inntil to år. 2. Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til en endring av karanteneloven § 8 om godtgjørelse, slik at godtgjørelse kan gjelde for karantene i inntil seks måneder. Målet med forslaget er dermed å styrke de juridiske rammene for å sikre at det opprettholdes et tydelig skille mellom politisk makt og forvaltningens arbeid, og dermed styrke tilliten til det demokratiske systemet.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 26.03.2026
  • 2. Komitebehandling 09.04.2026
  • 3. Debatt og vedtak 10.06.2026

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Miljøpartiet De Grønne
Representanter: