Representantforslag om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet

Behandlet i registeret: 26.03.2026 Siste registrerte hendelse: 21.04.2026 Sak 200208 Til behandling dok8
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Representantforslaget argumenterer for at lokalsjukehusa er grunnmuren i helsetenesta, da de tar imot flertallet av pasientene og er avgjørende for nærhet og beredskap. For å sikre dette, ber Stortinget regjeringen om å utarbeide en nasjonal lokalsjukehusplan og gi styringssignaler om at sykehusene må opprettholde breiddekompetanse. Forslaget krever også at sentralisering stoppes, og at spesifikke tilbud, som urologi og distriktspsykiatriske sentre, sikres i regionene.

Behandlingsstatus

Fremmet 26.03.2026
Komitebehandling 09.04.2026
Debatt og vedtak Plan: 09.06.2026

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Representantforslag om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet Bakgrunn og problemstilling Representantforslaget tar sikte på å styrke og sikre lokalsjukehusa som det nærmeste og mest grunnleggende tilbudet i norsk helsetjeneste. Ifølge forslaget utgjør lokalsjukehusa ryggraden i helsetjenesten og er ansvarlige for beredskap og behandling av de vanligste sykdommene. Det fremheves at lokalsjukehusa har et stort pasientansvar; de behandler omtrent 70 prosent av pasientene i alle norske sykehus. Videre kan mellom 50–70 prosent av alle pasienter som kommer inn for akutt hjelp, behandles faglig trygt på lokalsjukehusnivå. Dette betyr at flertallet av pasientene i spesialisthelsetjenesten ikke nødvendigvis trenger et høyspesialisert tilbud. Fordelene med lokalt tilbud er mange. Det er både kostnadseffektivt og gir pasientene en fordel i form av kort reisevei. Lokalsjukehusenes nærhet til fastleger og kommunehelsetjenesten styrker samhandlingen, noe som er viktig for å unngå at kommunehelsetjenesten må bygge opp et nytt tilbud fordi spesialisthelsetjenesten er sentralisert bort. I tillegg er lokalsjukehusa avgjørende for helseberedskapen, et spesielt viktig tema i lys av økt fokus på kriser og krig. Forslag og konkrete krav På bakgrunn av denne vurderingen fremmes det flere konkrete forslag til Stortinget og regjeringen. Det første forslaget er at Stortinget ber regjeringen utarbeide en omfattende lokalsjukehusplan. Denne planen skal sikre utviklingen av lokalsjukehusa med breiddekompetanse, beredskapsansvar og et bredt tilbud av planlagte dagtjenester, og skal legges frem for Stortinget innen utgangen av 2026. I tillegg ber forslaget regjeringen om å gi styringssignaler til helseforetakene. Disse signalene skal understreke at lokalsjukehus som et minimum må opprettholde breiddekompetanse innen flere kjerneområder: indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietjenester, i tillegg til fødeavdeling der dette er etablert. Flere spesifikke lokasjoner blir også adressert. Stortinget ber regjeringen sikre at Ringerike sykehus får opprettholde urologitilbudet, og at det vurderes å desentralisere ytterligere pasienttilbud til dette lokalsjukehuset. Videre ber forslaget regjeringen om å stanse prosessen med fag- og funksjonsfordeling ved Vestre Viken HF. Det skal sikres at eventuelle fremtidige prosesser ikke fører til en sentralisering av akutt- og fødetilbudet, eller en svekkelse av lokalsjukehusenes breiddekompetanse. Til slutt ber forslaget regjeringen om å sørge for at Sjukehuset Innlandet HF opprettholder og styrker distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Tynset med døgnplasser. Dette skal skje i tråd med Stortingets vedtak nr. 414 2025–2026, og for å hindre nedbygging av slike viktige tilbud.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget … Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 26.03.2026
  • 2. Komitebehandling 09.04.2026
  • 3. Debatt og vedtak 09.06.2026

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Senterpartiet
Representanter: