Lov om endringar i utleveringslova (behandlinga av utleveringssaker)

Behandlet i registeret: 27.03.2026 Siste registrerte hendelse: 26.05.2026 Sak 200219 Til behandling regjering
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Departementet foreslår endringer i utleveringslova for å sikre en mer effektiv og rask behandling av utleveringssaker på tvers av landegrenser. Hovedforslaget er at departementet skal basere seg på domstolenes vurdering av utleveringsvilkårene, i stedet for å gjennomføre en egen, grundig prøving. Dette skal redusere saksbehandlingstiden og unngå unødvendig dobbeltarbeid, samtidig som rettssikkerheten ivaretas. I tillegg foreslås det å fjerne retten til å klage over departementets vedtak til Kongen i statsråd.

Behandlingsstatus

Fremmet 27.03.2026
Komitebehandling 09.04.2026
Første behandling Plan: 08.06.2026
Andre behandling
Vedtatt som lov

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Lov om endringar i utleveringslova (behandlinga av utleveringssaker) Bakgrunn og formål Departementet foreslår endringer i utleveringsloven for å sikre en mer effektiv behandling av saker om utlevering av lovbrytere. Formålet med utlevering er å hindre at lovbrytere unndrar seg straffeforfølging eller straffutmåling ved å reise til et annet land. I norsk rett brukes begrepene utlevering og overlevering. Utlevering gjelder overføring mellom Norge og stater utenfor EU og Norden, mens overlevering gjelder overføring mellom Norge og stater i EU og Norden. Den nåværende prosessen er kompleks. I dag er det domstolene som avgjør om vilkårene for utlevering er oppfylt. Deretter tar departementet en bredere vurdering av om utleveringskravet skal etterkommes. Denne ordningen fører ofte til at saken trekker ut i tid, og det oppstår et potensial for unødvendig dobbeltarbeid, da departementet i praksis også vurderer de samme vilkårene som retten allerede har prøvd. Hovedproblemet som adresseres er at den etablerte kompetansefordelingen mellom domstolene og departementet kan føre til langvarig usikkerhet for den ettersøkte, uten at det nødvendigvis gir en forbedring i sakens utfall. Hovedforslagene og endringene Proposisjonen inneholder to sentrale forslag for å strømlinjeforme saksbehandlingen. Det første forslaget er at departementet skal basere seg på domstolens vurdering av utleveringsvilkårene. Departementet skal ikke prøve de samme vilkårene som domstolen allerede har vurdert. Dette forslaget bygger på at saker som kommer til departementet, allerede er grundig behandlet i retten, ofte med advokatbistand og ankemuligheter. Departementet vil kun måtte ta hensyn til endrede forhold etter rettens avgjørelse. Det andre forslaget er å fjerne retten til å klage over departementets vedtak til Kongen i statsråd. Departementet argumenterer for at dette er et viktig tiltak for å sikre en raskere saksbehandling. Dette begrunnes med at lovligheten av utleveringen allerede er rettskraftig avgjort av en uavhengig domstol, og at den ettersøkte fortsatt har mulighet til å gi departementet etterfølgende merknader før avgjørelsen fattes. Begrunnelse og konsekvenser Departementet fremhever at endringene vil bidra til en mer formålsrettet behandling av utleveringssaker, og dermed en mer effektiv kriminalitetsnedkjemping på tvers av landegrensene. Ved å redusere dobbeltarbeidet og fjerne unødvendige klageinstanser, skal man samtidig redusere den samlede varetektstiden for den ettersøkte, noe som er en fordel for vedkommende. Det er verdt å merke seg at proposisjonen kun foreslår endringer i utleveringsloven. Departementet indikerer at de vil vurdere andre forslag fra utvalget i NOU 2022: 15 på et senere tidspunkt. I en bredere sammenheng kan det vurderes å flytte ansvaret for beslutninger til andre instanser for å øke effektiviteten.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget … Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.

Registrert saksgang

  • 1. Lovforslag 27.03.2026
  • 2. Komitebehandling 09.04.2026
  • 3. Første behandling 08.06.2026
  • 4. Andre behandling
  • 5. Lov