Om saken
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår et nytt straffebud i straffeloven for å bekjempe det økende samfunnsproblemet med at kriminelle miljøer involverer mindreårige i kriminalitet. Forslaget retter seg mot den som involverer en mindreårig i alvorlige lovbrudd, og vil kriminalisere involveringshandlinger som i dag ikke er straffbare. Strafferammen foreslås å være bot eller fengsel inntil 3 år, med en egen bestemmelse for grov overtredelse på opptil 6 år. Dette er et av flere tiltak i regjeringens plan for å styrke lovverket mot barne- og ungdomskriminalitet.
Dokumenttekst
Sammendrag
Bakgrunn og problemstilling
Justis- og beredskapsdepartementet har fremmet et lovforslag (Prop. 57 L) som innebærer endringer i straffeloven. Hovedformålet med forslaget er å etablere et nytt straffebud rettet mot de som involverer mindreårige i kriminalitet. Dette tiltaket er en del av regjeringens plan for Norge (2025–2029) for å bekjempe det som beskrives som et alvorlig og økende samfunnsproblem: kriminelle miljøers involvering av barn og unge i straffbare handlinger.
Ifølge departementet er det et juridisk gap i dagens lovverk. Selv om involvering av mindreårige i kriminalitet ofte vil være straffbart i andre sammenhenger – for eksempel som medvirkning til lovbrudd begått av den mindreårige – finnes det ikke et spesifikt straffebud som direkte retter seg mot selve handlingen med å involvere. Det nye straffebudet skal derfor tydelig markere det klanderverdige ved å utnytte eller trekke mindreårige inn i kriminalitet, og sikre at domstolene kan idømme straffer som reflekterer alvoret i slike handlinger.
Hva forslaget foreslår
Det sentrale i lovforslaget er et nytt straffebud som retter seg mot den som involverer en mindreårig i spesifikke lovbrudd. Dette gjelder spesielt lovbrudd som kan medføre fengsel i tre år eller mer. Straffebudet skal ramme både den som aktivt bidrar til at en mindreårig begår eller medvirker til en straffbar handling, og den som på annen måte trekker en mindreårig inn i en straffbar situasjon.
Strafferammen som foreslås for en alminnelig overtredelse er bot eller fengsel inntil tre år. I tillegg foreslås det en egen bestemmelse for grov overtredelse, med en strafferamme på fengsel inntil seks år.
I tillegg til det nye straffebudet, foreslår departementet også å rette opp en inkurie (en lovfeil eller mangel) i straffeloven § 308. Videre foreslås det endringer i straffeloven § 77 bokstav l, samt en gjennomgang av den mindreåriges status i straffesaken.
Begrunnelse og juridisk kontekst
Bakgrunnen for lovforslaget er en kombinasjon av politiske prioriteringer, Stortingets anmodningsvedtak (nr. 475 fra 2024–2025), og rapporter fra relevante instanser, som rapporten datert 13. mars 2025 om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
Departementet understreker at selv om gjeldende rett har bestemmelser om medvirkningsansvar, er det et behov for et mer direkte og alvorlig strafferettslig grep mot selve rekrutteringen og involveringen. Forslaget er også forankret i en sammenligning med nordisk rett, hvor både Sverige og Danmark har lignende bestemmelser.
Ved utformingen av straffebudet har departementet vurdert flere aspekter, inkludert gjerningsbeskrivelsen, straffbortfall ved jevnbyrdighet i alder, og skyldkrav. Dette viser et ønske om å sikre at lovverket er både alvorlig nok til å virke avskrekkende, men samtidig juridisk presist.
Oppsummert søker lovforslaget å tette et gap i strafferetten ved å skape et spesifikt og alvorlig straffebud som adresserer det voksende problemet med at mindreårige blir involvert i kriminelle aktiviteter, og dermed styrke rettsvernet mot utnyttelse av unge.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Lovforslag
27.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Første behandling
08.06.2026
-
4.
Andre behandling
-
5.
Lov