Lov om infrastruktur for alternativt drivstoff

Behandlet i registeret: 27.03.2026 Siste registrerte hendelse: 09.04.2026 Sak 200224 Til behandling regjering
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Samferdselsdepartementet foreslår en ny lov om infrastruktur for alternativt drivstoff for å gjennomføre EU-forordningen AFIR i norsk rett. Forordningen fastsetter obligatoriske nasjonale mål for utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff for veier, jernbane, fartøy og fly. I tillegg ber departementet Stortinget om forhåndssamtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning, da gjennomføringen av forordningen krever lovendring og medfører økonomiske konsekvenser.

Behandlingsstatus

Fremmet 27.03.2026
Komitebehandling 09.04.2026
Første behandling Plan: 02.06.2026
Andre behandling
Vedtatt som lov

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/1804 om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff og om oppheving av direktiv 2014/94/EU Bakgrunn og formål Samferdselsdepartementet har fremmet et lovforslag som skal etablere en ny nasjonal lov om infrastruktur for alternativt drivstoff. Dette lovforslaget har som mål å implementere en ny EU-forordning, kjent som AFIR (Alternative Fuels Infrastructure Regulation), i norsk rett. Forordningen er en betydelig oppdatering og erstatter det tidligere AFI-direktivet (2014/94/EU), som allerede er gjennomført i norsk lov. Hovedformålet med loven er å sikre en standardisert og obligatorisk utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff – som elektrisitet, hydrogen og flytende metan – på tvers av hele EØS-området. Dette skal skape et felles marked og sikre at transportsektoren kan gjennomgå den grønne omstillingen på en koordinert måte. Hva forslaget innebærer Lovforslaget består av to hoveddeler. For det første skal det vedta en ny nasjonal lov som gjennomfører kravene i AFIR. Denne loven inneholder ikke bare de europeiske kravene, men også nasjonale tilleggsbestemmelser for å sikre at forordningens krav kan gjennomføres effektivt i Norge. For det andre ber departementet Stortinget om forhåndssamtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen. Dette samtykket er nødvendig for å få innlemmet AFIR i EØS-avtalen, ettersom dette medfører både lovendringer og økonomiske konsekvenser. Kjernen i forordningen er et sett med obligatoriske nasjonale mål. Disse målene gjelder utbyggingen av infrastruktur for veigående kjøretøy, tog, fartøy og stasjonære fly. Forordningen fastsetter også felles tekniske spesifikasjoner og krav til hvordan brukerinformasjon skal fremlegges, samt hvordan betalingsløsninger skal fungere. Omfanget av kravene AFIR dekker flere kritiske transportsektorer. For veiene stilles det krav til utbygging av elektrisk ladeinfrastruktur og til fyllestasjoner for hydrogen. For sjøfarten og flytrafikken stilles det spesifikke krav til strømforsyning i havner og lufthavner. I tillegg skal jernbanen og andre transportmidler ha sine egne mål for utbygging. Et sentralt element i forordningen er kravet om felles tekniske standarder og datautveksling. Dette sikrer at brukere får tilgang til pålitelig informasjon om tilgjengelige ladestasjoner, drivstofftyper og betalingsmuligheter. Loven skal også gi hjemmel for nasjonale tilleggsbestemmelser knyttet til betalingsløsninger for veien. Begrunnelse og juridisk grunnlag Gjennomføringen av AFIR er et svar på behovet for å modernisere og standardisere drivstoffinfrastrukturen i tråd med EU-retten. Ved å implementere forordningen sikrer Norge at sine transportløsninger er kompatible med de øvrige EØS-landene. Fordi innlemmelsen av forordningen krever en lovendring og har betydelige økonomiske og administrative konsekvenser, er Stortingets samtykke til EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Samlet sett representerer lovforslaget et omfattende grep for å styre og akselerere utbyggingen av grønn transportinfrastruktur i Norge, ved å knytte nasjonale krav direkte til et felles europeisk regelverk.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Lovforslag 27.03.2026
  • 2. Komitebehandling 09.04.2026
  • 3. Første behandling 02.06.2026
  • 4. Andre behandling
  • 5. Lov