Endringer i vass- og avløpsanleggslova m.m. (overvannsgebyr)

Behandlet i registeret: 27.03.2026 Siste registrerte hendelse: 26.04.2026 Sak 200230 Til behandling regjering
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Klima- og miljødepartementet foreslår endringer i vass- og avløpsanleggslova for å gi kommunene hjemmel til å kreve inn et overvannsgebyr. Dette gebyret skal dekke kostnader knyttet til håndtering av overvann, og det vil skille denne delen fra det generelle avløpsgebyret. Gebyrplikten vil påhvile eiere av fast eiendom med avrenning til kommunalt overvannsanlegg. Formålet er å bedre håndtere overvann i byer og tettsteder i lys av klimaendringer og befolkningsvekst.

Behandlingsstatus

Fremmet 27.03.2026
Komitebehandling 09.04.2026
Første behandling Plan: 08.06.2026
Andre behandling
Vedtatt som lov

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Endringer i vass- og avløpsanleggslova m.m. (overvannsgebyr) Bakgrunn og problemstilling Klima- og miljødepartementet foreslår endringer i lov 6. juni 2025 nr. 26 om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova). Forslaget er basert på anbefalingene fra Overvannsutvalget i NOU 2015: 16. Hovedproblemet som adresseres er de økende utfordringene knyttet til overvannshåndtering i byer og tettsteder. Disse utfordringene forsterkes av klimaendringer, befolkningsvekst og økt fortetting. Manglende eller utilstrekkelig overvannshåndtering kan føre til betydelige skadekostnader og konsekvenser. Dagens finansieringssystem for overvannshåndtering anses som utilstrekkelig for å dekke de voksende kostnadene. Derfor foreslår departementet å etablere en dedikert og forutsigbar finansieringskilde for overvannshåndtering. Hovedforslaget: Innføring av overvannsgebyr Det sentrale tiltaket i proposisjonen er å gi kommunene hjemmel til å fastsette forskrift for å kunne kreve inn et gebyr for håndtering av overvann, kjent som overvannsgebyr. Det er viktig å merke seg at dette gebyret er valgfritt for kommunene å innføre. Etter at gebyret er innført, skal den delen av avløpsgebyret som i dag dekker overvannshåndtering, skilles ut og overføres til det nye overvannsgebyret. Gebyrplikten vil pålegges eiere av fast eiendom som har avrenning til kommunalt overvannsanlegg. Begrunnelse og økonomiske rammer Departementet understreker at forslaget ikke stiller krav om at overvannsgebyret skal sikre full kostnadsdekning. Gebyret skal likevel være et årlig gebyr. Det foreslås at Klima- og miljødepartementet i forskrift kan fastsette nærmere regler for rammene for gebyret, samt hvordan utregning og innkreving skal foregå. For å sikre en juridisk robust ramme, foreslås det også å definere «kommunalt overvassanlegg» i loven. Videre skal bestemmelsen om festeforhold i vass- og avløpsanleggslova endres slik at den gjelder tilsvarende for overvannsgebyret som for det eksisterende vann- og avløpsgebyret. Tekniske og juridiske endringer I tillegg til innføringen av gebyret, foreslås det flere tekniske endringer i vass- og avløpsanleggslova. Dette inkluderer å rette henvisningen i lovens § 16 andre ledd til riktig bestemmelse i § 8. Det foreslås også å oppheve og endre andre bestemmelser i loven, for eksempel henvisningen i forurensningsloven § 25, slik at den peker til den gjeldende vass- og avløpsanleggslova. Oppsummert gir lovforslaget kommunene et verktøy for å finansiere overvannshåndtering gjennom et eget, årlig gebyr, og sikrer at lovverket er oppdatert for å håndtere de økende utfordringene knyttet til overvann i et klimaendret og tettbygd miljø. Lovforslaget gjelder ikke for Svalbard.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Lovforslag 27.03.2026
  • 2. Komitebehandling 09.04.2026
  • 3. Første behandling 08.06.2026
  • 4. Andre behandling
  • 5. Lov