Om saken
Stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv beskriver de rettslige, budsjettmessige og forvaltningsmessige rammene som ligger til grunn for regjeringens samepolitikk. Meldingens formål er å gi et kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan staten legger til rette for samisk språk, kultur og samfunnsliv, samt hvilke utfordringer som påvirker måloppnåelsen. Sametinget merker at selv om rapporten beskriver eksisterende rammer, er det viktig at den i større grad tydeliggjør regjeringens politiske ambisjoner og retningen for nødvendige fremtidige prioriteringer.
Dokumenttekst
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Stortingsmeldingen «Samisk språk, kultur og samfunnsliv» er et dokument fra Kommunal- og distriktsdepartementet som har som formål å gi et kunnskapsgrunnlag for å forstå de rettslige, budsjettmessige og forvaltningsmessige rammebetingelsene som ligger til grunn for regjeringens samepolitikk. Meldingen oppsummerer hvordan staten legger til rette for samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Dokumentet er et resultat av en avtale inngått mellom Sametinget og regjeringen under konsultasjoner i 2018. Denne avtalen etablerte en ny ordning for rapportering: Fra statsbudsjettet 2019 skulle regjeringen årlig legge frem en situasjonsbeskrivelse og framoverskuende melding til Stortinget i vårsesjonen. Denne meldingen skulle beskrive utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, samt tjenestetilbudet til samiske innbyggere.
Sametinget understreker at den nye budsjettordningen gir Sametinget større frihet til selv å prioritere saker, samtidig som det sikres en årlig plattform for å diskutere samepolitikkens utvikling og regjeringens prioriteringer.
Omfang og innhold
Meldingen er avgrenset til å beskrive de overordnede rammene som gjør det mulig for statlige, kommunale myndigheter og Sametinget å ivareta sine roller. Den er derfor primært deskriptiv og fokuserer på eksisterende lovverk og forvaltningsansvar.
Dokumentet gjennomgår omfattende rammebetingelser. Dette inkluderer:
Rettslige rammer: Detaljerte henvisninger til nasjonal lovgivning (som Grunnloven § 108, Sameloven, Opplæringsloven, Helse- og omsorgstjenesteloven, og Likestillings- og diskrimineringsloven) samt internasjonale forpliktelser. Disse inkluderer FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1996), ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk, og FNs erklæring om urfolks rettigheter.
Forvaltningsmessige rammer: Meldingen skisserer ansvarsfordelingen mellom statlige myndigheter, Sametinget og kommunale myndigheter.
Budsjettmessige rammer: Den beskriver de økonomiske rammene for samepolitikken.
Sametingets kritikk og utfordringen
Sametinget anerkjenner at meldingen oppfyller intensjonen om å beskrive rammebetingelsene, men de kritiserer at dokumentet i begrenset grad tilfører ny eller utdypende informasjon. Ifølge Sametinget beskriver meldingen i stor grad eksisterende rammer, og det fremstår som uklart hvordan den skal oppfylle intensjonen om å være et framoverskuende dokument som tar tak i de viktigste utfordringene i samepolitikken. Sametinget mener at meldingen burde ha tydeliggjort regjeringens politiske ambisjoner og pekt ut en klar retning for nødvendige prioriteringer.
Regjeringens prioriteringer
Til tross for kritikken fra Sametinget, presenterer meldingen regjeringens mål og prioriteringer for samepolitikken i stortingsperioden. Disse prioritetene er sentrert rundt to hovedområder:
Tillit og demokrati: Dette understreker viktigheten av tillit i samfunnet og styrking av demokratiske prosesser.
Forsoningspolitikk: Regjeringen legger vekt på forsoningsarbeid som en sentral del av samepolitikken.
Meldingen avsluttes med en gjennomgang av de økonomiske og administrative konsekvensene av samepolitikken.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Melding
27.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Debatt og vedtak
05.06.2026