Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala)

Sammendrag Bakgrunn for endringer i refusjon for laboratorieanalyser Saken om endringer i refusjon for medisinske analyser dreier seg om hvordan staten dekker kostnadene når pasienter får utført analyser i laboratorier. I dag betaler staten aktivitetsbasert refusjon til både offentlige og private laboratorier når analysene er rekvirert (bestilt) av helsepersonell. Det er viktig å merke seg at verken behandlerne eller pasientene betaler for disse analysene. Det var et ønske om å sikre at det offentlige helse- og omsorgstilbudet prioriteres. Helse- og omsorgsdepartementet sendte derfor ut et forslag til høyring 6. november 2025, som foreslo endringer i lov og forskrift. Det opprinnelige forslaget var å avvikle refusjonen for laboratorieanalyser når analysene ble rekvirert av helsepersonell i private behandlingsvirksomheter som ikke hadde en avtale med det offentlige. Hovedprinsippet i det foreslåtte tiltaket var at laboratoriet kun skulle ha rett til refusjon fra staten dersom helsepersonellet hadde bestilt analysen som en del av helsehjelp eller tannhelsetjenester som ble gitt gjennom den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten defineres bredt. Den inkluderer både offentlige enheter og private aktører som leverer tjenestene etter at de har inngått avtale med et regionalt helseforetak, en kommune, staten eller fylkeskommunen. Det ble imidlertid bevart at helseforetakene fortsatt skulle ha mulighet til å tilby analysene til private pasienter mot full betaling. Vedtak og revidering av forslaget Forslaget var en oppfølging av tidligere forslag (Prop. 1 S (2025–2026)). Etter at Stortinget vedtok forslaget 15. desember, var det forutsett en innsparing på 292 millioner kroner (med en årlig verknad på 432 millioner kroner), med forventet iverksettelse 1. mai 2026. Etter høyringsrunden ble det imidlertid avklart at det var nødvendig med et mer helhetlig blikk på hvordan den offentlige dekningen av analysene kunne gjøres mer effektiv og målrettet. I tillegg viste høyringen at det ville være tidkrevende å etablere de nødvendige administrative løsningene slik at sykehuslaboratoriene kunne fakturere for analysene. På bakgrunn av disse vurderingene tok regjeringen en avgjørelse om ikke å gå videre med det opprinnelige forslaget på dette tidspunktet. Konklusjon og fremtidig plan Regjeringen har derfor bestemt at de vil komme tilbake med et nytt forslag for å dekke de 292 millionene kronene i revidert nasjonalbudsjett. Dette betyr at selv om det opprinnelige lovendringsforslaget ble vedtatt, vil implementeringen og finansieringen av innsparingen bli revurdert og adressert i et senere budsjettforslag.