Om saken
Saken om Forsvarsløftet redegjør for nødvendige justeringer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren. Regjeringen foreslår endringer fordi den globale sikkerhetssituasjonen har blitt mer uforutsigbar, og kravene fra NATO og allierte er skjerpet. For å sikre Norges forsvarsevne foreslås en styrking av de økonomiske rammene med ytterligere midler, samt en vektlegging av fleksibilitet, droner og elektronisk krigføring. Tiltakene skal sikre at Norge når NATOs 3,5-prosentmål innen 2035.
Dokumenttekst
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Dokumentet omhandler oppdateringen av det nasjonale forsvarsløftet, et tiltak som skal sikre Norges forsvarsevne i lys av et endret sikkerhetsbilde. Hovedmålet er å tilpasse forsvarsplanene til økte krav og en mer krevende geopolitisk situasjon.
Utfordringer og nødvendig tilpasning
Flere faktorer krever en revurdering av forsvarsplanene:
1. Geopolitisk endring: Det globale sikkerhetsbildet har endret seg, noe som krever økt beredskap.
2. Teknologisk utvikling: Krigføring blir stadig mer teknologisk avansert, noe som krever investeringer i nye systemer.
3. Bærekraftig utvikling: Forsvaret må samtidig ivareta miljøhensyn.
Hovedpunkter i det oppdaterte forsvarsløftet
Det reviderte løftet fokuserer på å styrke de militære kapasitetene og modernisere utstyret. Sentrale elementer inkluderer:
- Styrket beredskap: Økt beredskap i grenseområder og for rask utplassering av styrker.
- Modernisering: Investeringer i moderne våpensystemer, elektronisk krigføring og digital kommunikasjon.
- Samarbeid: Styrket samarbeid med NATO-allierte og nordiske partnere.
Finansiering og tidslinje
Løftet er en langsiktig plan som strekker seg over flere år, og det krever betydelige økonomiske investeringer. Det er en kontinuerlig prosess som skal sikre at forsvaret er både robust og tilpasningsdyktig.
Konklusjon
Det oppdaterte forsvarsløftet representerer en nødvendig tilpasning til et usikkert og krevende sikkerhetsmiljø. Det skal sikre at Norge har de nødvendige ressursene og kapasiteten til å forsvare sin suverenitet og bidra til internasjonal stabilitet.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget …
Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
27.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Debatt og vedtak
12.06.2026