Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.)

Sammendrag Prop. 59 L fra Justis- og beredskapsdepartementet fremmer forslag til omfattende endringer i lovverket knyttet til skjult kameraovervåking. Hovedformålet er å modernisere og utvide de juridiske rammene for hvordan politi og etterretningstjenester kan gjennomføre overvåking i etterforskning, spesielt i møte med ny teknologi og et ønske om å styrke forebyggende arbeid. Bakgrunnen for lovforslaget er knyttet til behovet for å tilpasse lovverket til moderne etterforskningsmetoder. Dokumentet viser til kritikk fra blant annet EOS-utvalget angående PSTs bruk av droner i forebyggende saker, samt innspill fra riksadvokaten og Politidirektoratet. Dette har ført til at det foreslås en utvidelse av bruksområdet for skjult kameraovervåking, ikke bare i tradisjonell etterforskning, men også i avvergende og forebyggende virksomhet. Sentralt i forslaget er utvidelsen av teknologisk fleksibilitet. Det foreslås at politiet kan benytte seg av moderne utstyr, inkludert droner, for å gjennomføre overvåking. Videre adresseres behovet for å kunne gjennomføre overvåking i lengre tid, og det foreslås derfor en justering av tidsbegrensningene for slik overvåking. I tillegg til tekniske justeringer, utvides også det rettslige grunnlaget for overvåkingen. Det foreslås at overvåkingen kan brukes i både avsluttede og pågående etterforskninger, og at det skal skapes et klarere rammeverk for bruken av overvåking i forebyggende arbeid. For å håndtere de utvidede mulighetene, foreslås det også en justering av de administrative rammene. Dette inkluderer en tydeligere definisjon av når og hvordan overvåkingen skal gjennomføres, samt en forbedret rapporteringsplikt. Endringene gjelder ikke bare politiets operative virke, men også andre områder. Det foreslås at lovverket skal tilpasses for å sikre at overvåkingen kan brukes i både etterforskning og forebygging. Samlet sett søker lovendringene å skape et mer moderne og fleksibelt rettslig grunnlag for overvåking, samtidig som det skal opprettholdes et høyt krav til rettssikkerhet og kontroll. Dette innebærer en balansegang mellom behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse og ivaretakelsen av grunnleggende rettigheter.