Samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996

Sammendrag Bakgrunn og formålet med saken Proposisjonen fra Justis- og beredskapsdepartementet omhandler to hovedområder: en rekke endringer i utleveringsloven, og et forslag om Stortingets samtykke til at Norge skal inngå avtaler med Sveits og Liechtenstein. Hovedmålet er å modernisere og styrke Norges rettslige samarbeid i straffesaker, spesielt i lys av internasjonale krav og utviklingen innen Schengen-samarbeidet. Problemet som adresseres er at norsk utleveringsrett må tilpasses et stadig mer komplekst internasjonalt samarbeidsmiljø. Dette krever at lovverket oppdateres for å sikre at norske myndigheter kan delta effektivt i utleveringssaker, spesielt med land som Sveits og Liechtenstein, som er tett integrert i det europeiske samarbeidsområdet, men som ikke er EU-medlemmer. Konkrete forslag og endringer i utleveringsloven Departementet foreslår flere spesifikke endringer i utleveringsloven for å øke fleksibiliteten og effektiviteten i utleveringsprosessen. Blant de viktigste endringene er: Forbedret adgang til aksessorisk utlevering: Det foreslås en utvidelse av adgangen til aksessorisk utlevering i utleveringsloven § 3. Dette betyr at det ikke lenger er nødvendig at strafferammen er oppfylt for alle lovbruddene, men at det er tilstrekkelig at kravet er oppfylt for bare ett av lovbruddene. Dokumentasjonskrav: Endringer i § 13 vil tillate norske myndigheter å godta kopi av dommer eller pågripelsesbeslutninger som vedlegg til utleveringsbegjæringer. Utvidelse av geografisk rekkevidde: I § 9 åpnes det for utlevering til Schengen-landene Sveits og Liechtenstein, selv om forholdet til disse landene i utleveringssaker tidligere har vært ansett som foreldet etter norsk rett. Senkning av strafferammekrav: Det foreslås også en åpning for et lavere strafferammekrav for utlevering. Samarbeid med EPPO: En ny bestemmelse i utleveringsloven (§ 23 c) skal regulere i hvilken utstrekning norske myndigheter kan yte rettslig bistand til Den europeiske påtalemyndighet (EPPO). Samtykke til avtaler med Sveits og Liechtenstein Det mest sentrale vedtaket er Stortingets samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein. Disse avtalene skal regulere anvendelsen av de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon fra 1996. Samtykke er nødvendig fordi gjennomføringen av disse avtalene krever endringer i norsk lovgivning, i tråd med Grunnloven § 26 andre ledd. Det foreslås at avtalene skal inngås ved noteveksling etter at Stortingets samtykke er gitt. Begrunnelse for endringene Bakgrunnen for forslagene er et ønske om å harmonisere norsk utleveringsrett med moderne europeisk praksis. Utleverings- og arrestordreutvalget, samt andre høringsinstanser, har pekt på behovet for å oppdatere regelverket. De foreslåtte endringene tar spesielt hensyn til komplekse juridiske spørsmål som: Krav til strafferamme: Hvordan konvensjonen skal tolkes i forhold til strafferammen for de ulike lovbruddene. Fiskale lovbrudd og amnesti: Hvordan utlevering skal håndtere lovbrudd som er dekket av amnesti eller faller inn under spesifikke økonomiske lovbrudd. Foreldelse: Hvordan utleveringskravet skal håndteres dersom lovbruddet er foreldet etter norsk rett. Ved å implementere disse endringene og inngå avtalene med Sveits og Liechtenstein, skal Norge sikre et rettslig rammeverk som er i tråd med internasjonale standarder, og som effektivt kan håndtere grenseoverskridende strafferettslige utfordringer.