Om saken
Regjeringen foreslår endringer i utleveringsloven for å styrke norsk rettslig samarbeid internasjonalt. Hovedforslagene inkluderer å lette kravene for aksessorisk utlevering, åpne for utlevering til Sveits og Liechtenstein, og regulere samarbeidet med Den europeiske påtalemyndighet (EPPO). I tillegg må Stortinget gi samtykke til avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996.
Dokumenttekst
Sammendrag
Endringer i utleveringsloven og samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet
Prop. 63 LS legger frem forslag om omfattende endringer i norsk utleveringslovgivning. Hovedmålet med endringene er å modernisere og effektivisere rettsforholdet knyttet til utlevering av mistenkte, samt styrke samarbeidet med internasjonale aktører som Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO).
Hovedforslaget består av to deler: For det første, konkrete endringer i utleveringsloven; og for det andre, et forslag om Stortingets samtykke til at Norge skal inngå avtaler med Sveits og Liechtenstein.
Endringer i utleveringsloven
Det foreslås flere spesifikke endringer i utleveringsloven for å forenkle og utvide adgangen til utlevering. Blant de viktigste punktene er:
1. Aksessorisk utlevering: Det skal utvides muligheten for aksessorisk utlevering (utlevering basert på flere lovbrudd). Det skal nå være tilstrekkelig at strafferamme er oppfylt for bare ett av de lovbruddene som er gjenstand for utleveringsbegjæringen.
2. Dokumentasjon: Loven skal endres slik at norske myndigheter kan godta kopi av dommer eller pågripelsesbeslutninger som vedlegg til utleveringsbegjæringer.
3. Foreldelse og strafferamme: Det åpnes for utlevering til Schengen-landene Sveits og Liechtenstein selv om forholdet er foreldet etter norsk rett. I tillegg foreslås det et lavere strafferammekrav for utlevering.
4. EPPO-samarbeid: Det foreslås en ny bestemmelse i utleveringsloven (§ 23 c) som regulerer i hvilken utstrekning norske myndigheter kan yte rettslig bistand til Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO).
Samtykke til internasjonale avtaler
En annen sentral del av proposisjonen er forslaget om Stortingets samtykke til at Norge skal inngå avtaler med Sveits og Liechtenstein. Disse avtalene skal regulere anvendelsen av de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon fra 1996.
Stortingets samtykke er nødvendig fordi gjennomføringen av disse avtalene krever lovendringer, i tråd med Grunnloven § 26 andre ledd. Det forventes at avtalene inngås ved noteveksling etter at Stortinget har gitt sitt samtykke.
Begrunnelse for endringene
Departementet begrunner endringene med et ønske om å tilpasse norsk utleveringsrett til internasjonal utvikling og økt samarbeid. De foreslåtte endringene skal gjøre det mulig å inngå de nevnte avtalene med Sveits og Liechtenstein.
Ved å senke strafferammekravet og utvide adgangen til aksessorisk utlevering, skal prosessen bli mer effektiv. Samarbeidet med EPPO skal styrkes, noe som er et svar på økt europeisk etterretnings- og påtalemyndighetsvirksomhet.
Samlet sett skal endringene sikre at Norge kan delta i et moderne og effektivt europeisk rettsforhold, samtidig som man opprettholder et juridisk grunnlag for samarbeid med viktige naboland som Sveits og Liechtenstein.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Lovforslag
27.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Første behandling
03.06.2026
-
4.
Andre behandling
-
5.
Lov