Lov om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 214/2018 av 26. oktober 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/97 og direktiv (EU) 2018/411

Lov om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 214/2018 av 26. oktober 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/97 og direktiv (EU) 2018/411 Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: http://www.regjeringen.no/id/PRP202020210233000DDDEPIS Forslag Bakgrunnen for lovforslaget omtales i kapittel 2 i proposisjonen. I dette kapitlet gis det en omtale av forsikringsdistribusjonsdirektivet og prosessen for gjennomføring av direktivet i norsk rett. kapittel 3 omtaler departementet regelverksstrukturen for gjennomføring av forsikringsdistribusjonsdirektivet i norsk rett. Departementet foreslår at virksomhetskrav til forsikringsforetakene ved distribusjon av forsikringer, gjennomføres i finansforetaksloven. Finansforetaksloven inneholder øvrige virksomhetsregler for forsikringsforetak. Videre foreslår departementet en ny lov om forsikringsformidling. Departementet viser til kapittel 4 for en omtale av formål og virkeområde til ny forsikringsformidlingslov. Begrepet «forsikringsformidling» benyttes i lovforslaget som en betegnelse på de former for virksomhet som reguleres av forsikringsformidlingsloven. Et forsikringsformidlingsforetak selger ikke egne forsikringsprodukter, men opptrer som et bindeledd mellom forsikringsforetak og forsikringstaker (kunde). Forsikringsmeglingsforetak og forsikringsagentforetak er de to hovedtypene av forsikringsformidlingsforetak som reguleres av lovforslaget. Forsikringsmeglingsforetaket opptrer som kundens representant, mens forsikringsagentforetaket handler på vegne av forsikringsforetaket. Agentvirksomheten kan utøves som tillegg til annen hovedbeskjeftigelse (såkalt aksessorisk virksomhet). Et forsikringsforetak kan også opptre som en formidler av forsikringer på vegne av andre forsikringsforetak. Etter lovforslaget reguleres imidlertid dette av finansforetaksloven, og ikke forsikringsformidlingsloven. kapittel 5 omtales adgangen til å drive forsikringsformidling etter ny forsikringsformidlingslov, herunder hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne drive forsikringsformidling. Departementet foreslår å videreføre krav om tillatelse for å kunne drive forsikringsmegling eller gjenforsikringsmegling. Foretak som formidler forsikringer på vegne av et forsikringsforetak (agentvirksomhet), skal etter lovforslaget ikke ha en egen tillatelse, men registreres som forsikringsagentforetak eller aksessorisk forsikringsagentforetak. Alle forsikringsformidlingsforetak skal oppføres i et register som føres av Finanstilsynet. Forsikringsdistribusjonsdirektivet inneholder krav til faglige kvalifikasjoner og hederlig vandel (egnethetskrav). Kravene har som formål å sikre høy yrkesmessig kompetanse og integritet hos personer som er involvert i distribusjon av forsikringsavtaler. Oppfyllelse av slike egnethetskrav er et vilkår for å kunne drive forsikringsformidling, men gjelder også for forsikringsforetak. Det vises til nærmere omtale i inneholder virksomhetskrav for forsikringsformidlingsforetak. Lovforslaget omfatter blant annet krav til forsvarlig virksomhet og organisering, samt krav til forsikringsformidlingsforetakets økonomi. kapittel 8 redegjør departementet for hvilke krav som gjelder i forbindelse med distribusjon av forsikringsprodukter. Her omtales blant annet krav til god forretningsskikk, regler om lønnsordninger og håndtering av interessekonflikter. kapittel 9 redegjør departementet for reglene om grensekryssende virksomhet og filialetablering. Etter gjeldende rett har forsikringsformidlingsforetak som er registrert av hjemstatsmyndigheten, adgang til å drive tilsvarende forsikringsformidlingsvirksomhet innen hele EØS, enten gjennom filialetablering eller ved å tilby sine tjenester grensekryssende. Dette såkalte EØS-pass-regimet («single passport») er videreført i forsikringsdistribusjonsdirektivet, men regelverket er mer utførlig. I kapitlet omtales også virksomhet i Norge fra forsikringsformidlere med hovedsete utenfor EØS og formidling av forsikringer til forsikringsforetak utenfor EØS. kapittel 10 omtales blant annet tilsyn, administrative sanksjoner og straff. Etter lovforslaget fører Finanstilsynet tilsyn med overholdelse av bestemmelsene gitt i eller medhold av ny forsikringsformidlingslov. I omtales regler om varsling, der det blant annet foreslås en ny taushetspliktsbestemmelse. kapittel 12 omtales EØS-komiteens beslutning. kapittel 13 redegjøres det for økonomiske og administrative konsekvenser.