Statsbudsjettet 2022

Forslag Vedtak nr. 980, 25. mai 2021 «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.» Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag av stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning , jf. Innst. 428 S (2020–2021). Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen Vedtak nr. 1025, 27. mai 2021 «Stortinget ber regjeringen vurdere effekten av risikoavlastningsordningen for garantier til Reisegarantifondet og situasjonen for bedriftene i løpet av september 2021.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 107 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Nærings- og fiskeridepartementet (risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen), jf. Innst. 489 S (2020–2021). Nærings- og fiskeridepartementet har i løpet av september 2021 evaluert tiltaket i tråd med Stortingets vedtak Evalueringen er gjennomført ved at departementet har henvendt seg til Eksfin, Reisegarantifondet, Finans Norge, Virke Reiseliv og NHO Reiseliv for å høre hvordan ordningen fungerer og om det er behov for justeringer. Tilbakemeldinger fra aktørene tilsier at justeringer som kan gjøres innenfor statsstøtteregelverket, trolig ikke vil øke etterspørselen etter ordningen eller løse de gjenstående utfordringene i pakkereisemarkedet. Departementet vurderer på denne bakgrunn at det ikke bør gjøres endringer i ordningen. Det foreslås derfor ikke endringer med utgangspunkt i evalueringen. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Forenkling for næringslivet Vedtak nr. 1111, 3. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.» Vedtaket ble truffet under behandling av dokument 8:239 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om å redusere næringslivets administrative kostnader med 20 prosent innen 2025 , jf. Innst. 565 S (2020–2021). Nærings- og fiskeridepartementet vil kartlegge planlagte og mulige forenklingstiltak i departementene og underliggende etater. Regjeringen vil opprette et nytt utvalg som skal se på hvordan arbeidet med forenkling best kan tas videre i lys av sentrale samfunnsendringer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kartlegging av mineralressurser Vedtak nr. 1135, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf. Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021). Regjeringen har styrket arbeidet på mineralområdet på flere fronter. Som et ledd i regjeringens arbeid med å legge til rette for ny aktivitet og vekst i mineralnæringen ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) styrket med 10 mill. kroner i 2019 til økt geologisk kartlegging. Den økte bevilgningen er videreført i 2020 og 2021 og foreslås også videreført i 2022. I tillegg til å satse på økt kartlegging arbeider regjeringen for at næringslivet skal ha gode rammevilkår til å gjøre mineralforekomster om til arbeidsplasser og økt verdiskaping. Regjeringen følger opp evalueringen av mineralloven med et offentlig utvalg som skal levere sitt arbeid innen 1. juli 2022, og regjeringen har allerede foreslått forenklinger og forbedringer i mineralloven, jf. Prop. 124 L (2020–2021). Regjeringen arbeider også for å redusere saksbehandlingstiden og har styrket Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) systematisk over flere år, senest i budsjettet for 2019 med 6,8 mill. kroner til totalt 56,4 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget Vedtak nr. 1136, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021). Forslaget er oversendt minerallovutvalget. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Mineralstrategi Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021). Regjeringen vil komme til bake til Stortinget på egnet måte. Frihandelsavtale med Storbritannia Vedtak nr. 1277, 17. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen om mulig inkludere ‘nye tjenester’ i avtalens reservasjonsliste, forutsatt at dette ikke forsinker avtalens ikrafttredelse.» Vedtaket ble truffet ved behandling Prop. 210 S (2020–2021) Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia , jf. Innst. 663 S (2020–2021). Muligheten for å legge til et nytt unntak for nye tjenester i reservasjonslistene skal diskuteres mellom Norge og Storbritannia i tjeneste- og investeringskomiteen etter at frihandelsavtalen har trådt i kraft. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2019–2020 Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene Vedtak nr. 549, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Avvikling av trålstigen er implementert i regulering av fisket etter torsk og norsk vårgytende sild for 2021. I fisket etter torsk får åpen gruppe en fast andel på 6,12 pst. av totalkvoten. For å følge opp Stortingets vedtak 549 om at kvotefordelingen ikke skal endres vesentlig, trekkes dette fra konvensjonell flåtes kvotegrunnlag. I fisket etter nvg-sild trekkes 2 000 tonn fra totalkvoten og fordeles til åpen gruppe som en avsetning før fordeling av disponibel kvote. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst Vedtak nr. 551, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Fordeling av strukturgevinster utredes, og regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan vedtaket følges opp. Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N Vedtak nr. 553, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring , jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister som kan håndtere kvotefleksibilitet på fartøynivå. Manglende avklaring av spørsmålet om tilbakefall av strukturkvoter og fordeling av strukturgevinster hindrer imidlertid fremdriften i arbeidet. I samarbeid med fiskesalgslagene er det siden 2020 arbeidet med systemer for automatisk avregning av kvoter i bunnfiskeriene. Arbeidet er svært krevende pga. et komplisert kvotesystem og flere ulike typer bonusordninger. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp. Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde Vedtak nr. 555, 7. mai 2020 «Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp. Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv» Vedtak nr. 556, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp. Kvotemeldingen – strategi for likestilling i fiskeriene Vedtak nr. 557, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen har utarbeidet en strategi for bedre kjønnslikestilling i fiskeriene som ble lagt frem i august 2021. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger Vedtak nr. 558, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp. Innsatsen mot det uregistrerte kongekrabbefisket Vedtak nr. 650, 4. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen vurdere å øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020). Det ble etter dette vedtatt forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe fra 1. mars 2021, men med mulighet til å søke dispensasjon på vilkår som ble utarbeidet i samarbeid med Fiskeridirektoratet og næringen. Forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe er vurdert som et viktig tiltak for å begrense og stoppe ulovlig omsetning av kongekrabbe. Et annet viktig tiltak vil være individmerking av kongekrabbe. Høsten 2021 gjennomføres, på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, en ekstern utredning av hvilken merketeknologi som vil være mest hensiktsmessig for å sikre dyrevelferd, fiskers sikkerhet og sporbarhet gjennom verdikjeden. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Deltakerkrav i kongekrabbefisket Vedtak nr. 652, 4. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen vurdere en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020). Fiskeridirektoratet fikk i oppdrag å sende på høring forslag til en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket høsten 2020. Fiskeridirektoratet anbefalte at omsetningskravet for å få full kvote økes til 300 000 kroner fra 2022 og fikk støtte fra næringsorganisasjonene Norges Fiskarlag og Kystfiskarlaget. De fleste høringsinstansene var imot en opptrappingsmodell som endrer kravene til omsetning i kvotemodellen. Noen innspill viste også til at en endring i omsetningskravet bør konsekvensutredes. Omsetningskravet i kvotemodellen ble derfor vurdert ikke endret. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Realisering av Andøya Spaceport Vedtak nr. 666, 10. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at Andøya Spaceport blir realisert så raskt som mulig.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020). Regjeringen fremmet gjennom Prop. 127 S (2019–2020) forslag om å gi Andøya Space Center et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 922, post 51 og post 76. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet Vedtak nr. 667, 10. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020). Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Norsk Romsenter i oppdrag å utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet. Utredningen skal overleveres departementet innen 1. desember 2021. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser Vedtak nr. 685, 12. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022. Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven , jf. Innst. 351 L (2019–2020). Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer. Utvalget skal levere sitt arbeid innen 30. juni 2022. Regjeringen vil følge opp utvalgets arbeid på egnet måte. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Skipsgarantiordningen Vedtak nr. 783, 19. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020). I lys av usikre markedsforhold som følge av koronakrisen foreslo regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) å videreføre det midlertidige skipsfinansieringstilbudet som ble forvaltet av GIEK og Eksportkreditt Norge AS i 2021. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) ba næringskomiteen om at behovet for ytterligere forlengelse ble vurdert i revidert statsbudsjett 2021, jf. Innst. 8 S (2020–2021). I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 orienterte regjeringen om status for bruk av ordningen og sa at den ville komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2022. Stortinget tok dette til orientering, jf. Innst. 600 S (2020–2021). Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2021–2022) å videreføre skipsfinansieringstilbudet ut 2023 med en garantiramme på 10 mrd. kroner og lån fra Eksportfinansiering Norge. Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er nærmere omtalt i programkategori 17.30 i Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon til Stortinget (2021–2022). Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2018–2019 Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune Vedtak nr. 83, 3. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen om at forurensingen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S. Tillegg 1-3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Molde kommune i Møre og Romsdal. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier området etter hjemfall av tidligere gruveaktivitet. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Salget er gjennomført i tråd med avhendingsinstruksen. Det er innhentet uavhengige takster og foretatt en grundig gjennomgang av den miljømessige situasjonen på eiendommene. Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til enighet med Veidekke Industrier AS om salg av statens eiendommer på Raudsand. Salget omfatter gnr. 240, bnr. 48, 49, 50 og 51. I tråd med Stortingets vedtak er ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2017–2018 Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten Vedtak nr. 769, 28. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.), jf. Innst. 288 L (2017–2018). Ved kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 15 (2020–2021) og Innst. 580 S viser kontroll- og konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, som forutsetter at utredningen legges frem for Stortinget på egnet måte. Komiteen kan ikke se at dette har skjedd og opprettholder vedtaket. Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte i 2020 en ekstern studie for å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Rapporten Kartlegging av nærskipsfart- sammensetning, alder, lønnsomhet og utfordringer med flåtefornyelse ble utarbeidet av Menon Economics og viser at lav lønnsomhet i næringen, høy gjeldsgrad og lite egenkapital er hovedårsakene til at mange nærskipsrederier ikke har evne til å finansiere kjøp av nye skip. Departementet har vurdert ulike tiltak for fornyelse av nærskipsfartsflåten, herunder eksisterende virkemidler i Eksfin og Innovasjon Norge. I 2020 opprettet regjeringen en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og en låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Ordningene skal bidra til en grønn flåtefornyelse. Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten fungerer som en toppfinansieringsordning. Låneordningen er en risikolåneordning etter modell av Innovasjon Norges innovasjonslåneordning. Lån gis med lavere panteprioritet og løpetider tilpasset skipets levetid og bidrar til å dekke gapet mellom ordinær bankfinansiering og egenkapital. Disse virkemidlene må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 469 av 31. mars 2020 og er redegjort for i Prop 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2016–2017 Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016 «Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017 , Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017). Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer. Nærings- og fiskeridepartementet har også et pågående arbeid knyttet til direktiv (EU) 2019/1151, som bl.a. pålegger EØS-statene å ha regler som åpner for elektronisk stiftelse av selskaper og filialer. Brønnøysundregistrene har allerede en slik løsning for aksjeselskaper opprettet av personer med norsk fødselsnummer eller d-nummer. Departementet vil i forbindelse med gjennomføringen av direktivet vurdere hvordan man best kan åpne for sikker elektronisk verifisering av utenlandske personers identitet. Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av anmodningsvedtaket. Stortingssesjon 2015–2016 Innlands oppdrettsfiskvirksomhet Vedtak nr. 508, 1. mars 2016 «Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016). Vedtaket om tiltaksplan for innlands oppdrettsfiskvirksomhet ble fulgt opp i regjeringens havbruksstrategi Et hav av muligheter som ble lagt frem i juli 2021. Regjeringen har gjort flere grep for å bedre legge til rette for innlands fiskeoppdrett: I 2015 sendte Nærings- og fiskeridepartementet et brev til fylkeskommunene hvor det ble presisert at regelverket tillater avl av røye i oppdrett, med den begrensningen at man ikke henter avlsmateriale fra nord til sør. Dette var viktig for å legge til rette for røyeoppdrett i innlandet. I 2016 etablerte regjeringen en ny ordning med vederlagsfrie tillatelser til oppdrett av laks i anlegg på land. Store industriprosjekter for landbasert oppdrett i innlandet, bl.a. på Rjukan og i Rendalen, nyter godt av den betydelige teknologiutviklingen for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg som har blitt utløst gjennom denne ordningen. Regjeringen innførte i 2018 krav til teknisk standard for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg. Dette gir sikrere anlegg med lavere utslipp og betydelig redusert risiko for rømt fisk ut i vassdragene. Det gir trygghet og forutsigbarhet hva gjelder miljøpåvirkningen fra slik produksjon, og kan lette prosessen med etablering av anlegg. I mars 2021 mottok Mattilsynet en risikoanalyse fra Veterinærinstituttet for smitte i forbindelse med innlands fiskeoppdrett. Denne vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for den videre forvaltningen av denne næringen. Gjennom det generelle virkemiddelapparatet gis det midler til forskning på og utvikling av landbasert oppdrettsteknologi som kommer innlands fiskeoppdrett til gode. Bl.a. gis det betydelig finansiering til Nofima til forskning på resirkuleringsteknologi (RAS-anlegg) for landbasert fiskeoppdrett. Innlands fiskeoppdrett har for øvrig den samme tilgangen som annet næringsliv til det generelle virkemiddelapparatet og ordningene gjennom bl.a. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Regjeringen ønsker å legge ytterligere til rette for oppdrett også i innlandet, der dette kan skje på en miljømessig forsvarlig måte. Dette kan gi positive bidrag til ny næringsvirksomhet, verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Søknader om oppdrett i innlandet må møte samme faglige kompetanse som søkere i kystfylkene. Videre må vi sikre at miljømessig bærekraft, fiskevelferd og fiskehelse har høyeste prioritet, også for utviklingen av akvakultur i innlandet. En utfordring for innlands fiskeoppdrett er at elver og innsjøer har dårlig kapasitet til å ta imot utslippet fra slik virksomhet. Det kan derfor være vanskelig å skalere opp slik produksjon med mindre man øker rensegraden som følge av teknologiutvikling. Regjeringen fremmet derfor følgende to nye tiltak i strategien: tilrettelegge for egnet RAS-teknologi og revidere forskrifter for et miljøvennlig innlandsoppdrett sikre god kompetanse ved saksbehandling av akvakultursøknader i innlandet Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2013–2014 Informasjon om eiere av aksjeselskaper Vedtak nr. 496, 16. juni 2014 «Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014 ) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga , jf. Innst. 261 L (2013–2014). Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere. Regjeringen fremmet 9. april 2021 Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212 . I proposisjonen ble det foreslått regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Allmennheten har i dag innsynsrett i hvem som er direkte innført som aksjeeiere i aksjeeierregisteret. I proposisjonen ble det foreslått regler som også vil gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget slår fast et prinsipp om åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper. Regjeringen foreslo også forskriftshjemmel for å gi regler om at alle allmennaksjeselskaper periodisk skal offentliggjøre oversikt over sine aksjeeiere. Den samme plikten skal gjelde for aksjeselskaper som har forvalterregistrerte aksjer. Det ble i proposisjonen også foreslått at allmennaksjeselskaper skal offentliggjøre oversikt over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamling. I Innst. 597 L (2020–2021) viser næringskomiteen til at samlet sett innebærer forslagene om innsynsrett og hjemmel til å gi forskrift om periodisk offentliggjøring en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om aksjeeiere. Næringskomiteen viser også til at forslagene til regler om økt åpenhet om aksjeeiere innenfor sitt virkeområde imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 om økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) ble sanksjonert i statsråd 11. juni 2021. Det må fastsettes forskrifter før endringsloven kan tre i kraft. Videre har Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet gitt Brønnøysundregistrene og Skatteetaten i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) om en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Formålet med et helhetlig oppdrag er både å sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap, samtidig som næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres. Brønnøysundregistrene og Skatteetaten la frem konseptvalgsutredningen 28. juni 2021. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Forslag Vedtak nr. 980, 25. mai 2021 «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.» Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag av stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning , jf. Innst. 428 S (2020–2021). Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen Vedtak nr. 1025, 27. mai 2021 «Stortinget ber regjeringen vurdere effekten av risikoavlastningsordningen for garantier til Reisegarantifondet og situasjonen for bedriftene i løpet av september 2021.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 107 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Nærings- og fiskeridepartementet (risikoavlastning av garantier til Reisegarantifondet og forlengelse av omstillingsordningen), jf. Innst. 489 S (2020–2021). Nærings- og fiskeridepartementet har i løpet av september 2021 evaluert tiltaket i tråd med Stortingets vedtak Evalueringen er gjennomført ved at departementet har henvendt seg til Eksfin, Reisegarantifondet, Finans Norge, Virke Reiseliv og NHO Reiseliv for å høre hvordan ordningen fungerer og om det er behov for justeringer. Tilbakemeldinger fra aktørene tilsier at justeringer som kan gjøres innenfor statsstøtteregelverket, trolig ikke vil øke etterspørselen etter ordningen eller løse de gjenstående utfordringene i pakkereisemarkedet. Departementet vurderer på denne bakgrunn at det ikke bør gjøres endringer i ordningen. Det foreslås derfor ikke endringer med utgangspunkt i evalueringen. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Forenkling for næringslivet Vedtak nr. 1111, 3. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.» Vedtaket ble truffet under behandling av dokument 8:239 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om å redusere næringslivets administrative kostnader med 20 prosent innen 2025 , jf. Innst. 565 S (2020–2021). Nærings- og fiskeridepartementet vil kartlegge planlagte og mulige forenklingstiltak i departementene og underliggende etater. Regjeringen vil opprette et nytt utvalg som skal se på hvordan arbeidet med forenkling best kan tas videre i lys av sentrale samfunnsendringer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kartlegging av mineralressurser Vedtak nr. 1135, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf. Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021). Regjeringen har styrket arbeidet på mineralområdet på flere fronter. Som et ledd i regjeringens arbeid med å legge til rette for ny aktivitet og vekst i mineralnæringen ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) styrket med 10 mill. kroner i 2019 til økt geologisk kartlegging. Den økte bevilgningen er videreført i 2020 og 2021 og foreslås også videreført i 2022. I tillegg til å satse på økt kartlegging arbeider regjeringen for at næringslivet skal ha gode rammevilkår til å gjøre mineralforekomster om til arbeidsplasser og økt verdiskaping. Regjeringen følger opp evalueringen av mineralloven med et offentlig utvalg som skal levere sitt arbeid innen 1. juli 2022, og regjeringen har allerede foreslått forenklinger og forbedringer i mineralloven, jf. Prop. 124 L (2020–2021). Regjeringen arbeider også for å redusere saksbehandlingstiden og har styrket Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) systematisk over flere år, senest i budsjettet for 2019 med 6,8 mill. kroner til totalt 56,4 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget Vedtak nr. 1136, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen oversende forslaget om innføring av rekkefølgekrav til minerallovutvalget for en helhetlig vurdering.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021). Forslaget er oversendt minerallovutvalget. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Mineralstrategi Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021), Lovvedtak 156 (2020–2021). Regjeringen vil komme til bake til Stortinget på egnet måte. Frihandelsavtale med Storbritannia Vedtak nr. 1277, 17. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen om mulig inkludere ‘nye tjenester’ i avtalens reservasjonsliste, forutsatt at dette ikke forsinker avtalens ikrafttredelse.» Vedtaket ble truffet ved behandling Prop. 210 S (2020–2021) Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia , jf. Innst. 663 S (2020–2021). Muligheten for å legge til et nytt unntak for nye tjenester i reservasjonslistene skal diskuteres mellom Norge og Storbritannia i tjeneste- og investeringskomiteen etter at frihandelsavtalen har trådt i kraft. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2019–2020 Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene Vedtak nr. 549, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Avvikling av trålstigen er implementert i regulering av fisket etter torsk og norsk vårgytende sild for 2021. I fisket etter torsk får åpen gruppe en fast andel på 6,12 pst. av totalkvoten. For å følge opp Stortingets vedtak 549 om at kvotefordelingen ikke skal endres vesentlig, trekkes dette fra konvensjonell flåtes kvotegrunnlag. I fisket etter nvg-sild trekkes 2 000 tonn fra totalkvoten og fordeles til åpen gruppe som en avsetning før fordeling av disponibel kvote. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst Vedtak nr. 551, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Fordeling av strukturgevinster utredes, og regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan vedtaket følges opp. Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N Vedtak nr. 553, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring , jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister som kan håndtere kvotefleksibilitet på fartøynivå. Manglende avklaring av spørsmålet om tilbakefall av strukturkvoter og fordeling av strukturgevinster hindrer imidlertid fremdriften i arbeidet. I samarbeid med fiskesalgslagene er det siden 2020 arbeidet med systemer for automatisk avregning av kvoter i bunnfiskeriene. Arbeidet er svært krevende pga. et komplisert kvotesystem og flere ulike typer bonusordninger. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp. Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde Vedtak nr. 555, 7. mai 2020 «Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp. Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv» Vedtak nr. 556, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp. Kvotemeldingen – strategi for likestilling i fiskeriene Vedtak nr. 557, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen har utarbeidet en strategi for bedre kjønnslikestilling i fiskeriene som ble lagt frem i august 2021. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger Vedtak nr. 558, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp. Innsatsen mot det uregistrerte kongekrabbefisket Vedtak nr. 650, 4. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen vurdere å øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020). Det ble etter dette vedtatt forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe fra 1. mars 2021, men med mulighet til å søke dispensasjon på vilkår som ble utarbeidet i samarbeid med Fiskeridirektoratet og næringen. Forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe er vurdert som et viktig tiltak for å begrense og stoppe ulovlig omsetning av kongekrabbe. Et annet viktig tiltak vil være individmerking av kongekrabbe. Høsten 2021 gjennomføres, på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, en ekstern utredning av hvilken merketeknologi som vil være mest hensiktsmessig for å sikre dyrevelferd, fiskers sikkerhet og sporbarhet gjennom verdikjeden. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Deltakerkrav i kongekrabbefisket Vedtak nr. 652, 4. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen vurdere en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020). Fiskeridirektoratet fikk i oppdrag å sende på høring forslag til en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket høsten 2020. Fiskeridirektoratet anbefalte at omsetningskravet for å få full kvote økes til 300 000 kroner fra 2022 og fikk støtte fra næringsorganisasjonene Norges Fiskarlag og Kystfiskarlaget. De fleste høringsinstansene var imot en opptrappingsmodell som endrer kravene til omsetning i kvotemodellen. Noen innspill viste også til at en endring i omsetningskravet bør konsekvensutredes. Omsetningskravet i kvotemodellen ble derfor vurdert ikke endret. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Realisering av Andøya Spaceport Vedtak nr. 666, 10. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at Andøya Spaceport blir realisert så raskt som mulig.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020). Regjeringen fremmet gjennom Prop. 127 S (2019–2020) forslag om å gi Andøya Space Center et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 922, post 51 og post 76. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet Vedtak nr. 667, 10. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020). Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Norsk Romsenter i oppdrag å utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet. Utredningen skal overleveres departementet innen 1. desember 2021. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser Vedtak nr. 685, 12. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022. Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven , jf. Innst. 351 L (2019–2020). Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer. Utvalget skal levere sitt arbeid innen 30. juni 2022. Regjeringen vil følge opp utvalgets arbeid på egnet måte. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Skipsgarantiordningen Vedtak nr. 783, 19. juni 2020 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020). I lys av usikre markedsforhold som følge av koronakrisen foreslo regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) å videreføre det midlertidige skipsfinansieringstilbudet som ble forvaltet av GIEK og Eksportkreditt Norge AS i 2021. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2020–2021) ba næringskomiteen om at behovet for ytterligere forlengelse ble vurdert i revidert statsbudsjett 2021, jf. Innst. 8 S (2020–2021). I Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2021 orienterte regjeringen om status for bruk av ordningen og sa at den ville komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2022. Stortinget tok dette til orientering, jf. Innst. 600 S (2020–2021). Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2021–2022) å videreføre skipsfinansieringstilbudet ut 2023 med en garantiramme på 10 mrd. kroner og lån fra Eksportfinansiering Norge. Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er nærmere omtalt i programkategori 17.30 i Nærings- og fiskeridepartementets proposisjon til Stortinget (2021–2022). Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2018–2019 Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune Vedtak nr. 83, 3. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen om at forurensingen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S. Tillegg 1-3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Molde kommune i Møre og Romsdal. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier området etter hjemfall av tidligere gruveaktivitet. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Salget er gjennomført i tråd med avhendingsinstruksen. Det er innhentet uavhengige takster og foretatt en grundig gjennomgang av den miljømessige situasjonen på eiendommene. Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til enighet med Veidekke Industrier AS om salg av statens eiendommer på Raudsand. Salget omfatter gnr. 240, bnr. 48, 49, 50 og 51. I tråd med Stortingets vedtak er ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2017–2018 Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten Vedtak nr. 769, 28. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.), jf. Innst. 288 L (2017–2018). Ved kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 15 (2020–2021) og Innst. 580 S viser kontroll- og konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, som forutsetter at utredningen legges frem for Stortinget på egnet måte. Komiteen kan ikke se at dette har skjedd og opprettholder vedtaket. Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte i 2020 en ekstern studie for å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Rapporten Kartlegging av nærskipsfart- sammensetning, alder, lønnsomhet og utfordringer med flåtefornyelse ble utarbeidet av Menon Economics og viser at lav lønnsomhet i næringen, høy gjeldsgrad og lite egenkapital er hovedårsakene til at mange nærskipsrederier ikke har evne til å finansiere kjøp av nye skip. Departementet har vurdert ulike tiltak for fornyelse av nærskipsfartsflåten, herunder eksisterende virkemidler i Eksfin og Innovasjon Norge. I 2020 opprettet regjeringen en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og en låneordning for skip i nærskipsfart og fiskeflåten. Ordningene skal bidra til en grønn flåtefornyelse. Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskeflåten fungerer som en toppfinansieringsordning. Låneordningen er en risikolåneordning etter modell av Innovasjon Norges innovasjonslåneordning. Lån gis med lavere panteprioritet og løpetider tilpasset skipets levetid og bidrar til å dekke gapet mellom ordinær bankfinansiering og egenkapital. Disse virkemidlene må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 469 av 31. mars 2020 og er redegjort for i Prop 1 S (2020–2021) for Nærings- og fiskeridepartementet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2016–2017 Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016 «Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017 , Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017). Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer. Nærings- og fiskeridepartementet har også et pågående arbeid knyttet til direktiv (EU) 2019/1151, som bl.a. pålegger EØS-statene å ha regler som åpner for elektronisk stiftelse av selskaper og filialer. Brønnøysundregistrene har allerede en slik løsning for aksjeselskaper opprettet av personer med norsk fødselsnummer eller d-nummer. Departementet vil i forbindelse med gjennomføringen av direktivet vurdere hvordan man best kan åpne for sikker elektronisk verifisering av utenlandske personers identitet. Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av anmodningsvedtaket. Stortingssesjon 2015–2016 Innlands oppdrettsfiskvirksomhet Vedtak nr. 508, 1. mars 2016 «Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016). Vedtaket om tiltaksplan for innlands oppdrettsfiskvirksomhet ble fulgt opp i regjeringens havbruksstrategi Et hav av muligheter som ble lagt frem i juli 2021. Regjeringen har gjort flere grep for å bedre legge til rette for innlands fiskeoppdrett: I 2015 sendte Nærings- og fiskeridepartementet et brev til fylkeskommunene hvor det ble presisert at regelverket tillater avl av røye i oppdrett, med den begrensningen at man ikke henter avlsmateriale fra nord til sør. Dette var viktig for å legge til rette for røyeoppdrett i innlandet. I 2016 etablerte regjeringen en ny ordning med vederlagsfrie tillatelser til oppdrett av laks i anlegg på land. Store industriprosjekter for landbasert oppdrett i innlandet, bl.a. på Rjukan og i Rendalen, nyter godt av den betydelige teknologiutviklingen for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg som har blitt utløst gjennom denne ordningen. Regjeringen innførte i 2018 krav til teknisk standard for landbaserte fiskeoppdrettsanlegg. Dette gir sikrere anlegg med lavere utslipp og betydelig redusert risiko for rømt fisk ut i vassdragene. Det gir trygghet og forutsigbarhet hva gjelder miljøpåvirkningen fra slik produksjon, og kan lette prosessen med etablering av anlegg. I mars 2021 mottok Mattilsynet en risikoanalyse fra Veterinærinstituttet for smitte i forbindelse med innlands fiskeoppdrett. Denne vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for den videre forvaltningen av denne næringen. Gjennom det generelle virkemiddelapparatet gis det midler til forskning på og utvikling av landbasert oppdrettsteknologi som kommer innlands fiskeoppdrett til gode. Bl.a. gis det betydelig finansiering til Nofima til forskning på resirkuleringsteknologi (RAS-anlegg) for landbasert fiskeoppdrett. Innlands fiskeoppdrett har for øvrig den samme tilgangen som annet næringsliv til det generelle virkemiddelapparatet og ordningene gjennom bl.a. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Regjeringen ønsker å legge ytterligere til rette for oppdrett også i innlandet, der dette kan skje på en miljømessig forsvarlig måte. Dette kan gi positive bidrag til ny næringsvirksomhet, verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Søknader om oppdrett i innlandet må møte samme faglige kompetanse som søkere i kystfylkene. Videre må vi sikre at miljømessig bærekraft, fiskevelferd og fiskehelse har høyeste prioritet, også for utviklingen av akvakultur i innlandet. En utfordring for innlands fiskeoppdrett er at elver og innsjøer har dårlig kapasitet til å ta imot utslippet fra slik virksomhet. Det kan derfor være vanskelig å skalere opp slik produksjon med mindre man øker rensegraden som følge av teknologiutvikling. Regjeringen fremmet derfor følgende to nye tiltak i strategien: tilrettelegge for egnet RAS-teknologi og revidere forskrifter for et miljøvennlig innlandsoppdrett sikre god kompetanse ved saksbehandling av akvakultursøknader i innlandet Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Stortingssesjon 2013–2014 Informasjon om eiere av aksjeselskaper Vedtak nr. 496, 16. juni 2014 «Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014 ) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga , jf. Innst. 261 L (2013–2014). Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere. Regjeringen fremmet 9. april 2021 Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212 . I proposisjonen ble det foreslått regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Allmennheten har i dag innsynsrett i hvem som er direkte innført som aksjeeiere i aksjeeierregisteret. I proposisjonen ble det foreslått regler som også vil gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget slår fast et prinsipp om åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper. Regjeringen foreslo også forskriftshjemmel for å gi regler om at alle allmennaksjeselskaper periodisk skal offentliggjøre oversikt over sine aksjeeiere. Den samme plikten skal gjelde for aksjeselskaper som har forvalterregistrerte aksjer. Det ble i proposisjonen også foreslått at allmennaksjeselskaper skal offentliggjøre oversikt over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamling. I Innst. 597 L (2020–2021) viser næringskomiteen til at samlet sett innebærer forslagene om innsynsrett og hjemmel til å gi forskrift om periodisk offentliggjøring en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om aksjeeiere. Næringskomiteen viser også til at forslagene til regler om økt åpenhet om aksjeeiere innenfor sitt virkeområde imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 om økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) ble sanksjonert i statsråd 11. juni 2021. Det må fastsettes forskrifter før endringsloven kan tre i kraft. Videre har Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet gitt Brønnøysundregistrene og Skatteetaten i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) om en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Formålet med et helhetlig oppdrag er både å sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap, samtidig som næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres. Brønnøysundregistrene og Skatteetaten la frem konseptvalgsutredningen 28. juni 2021. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.