Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at regjeringen Solberg la frem Prop. 1 S (2021–2022) og gikk av 14. oktober 2021, og at regjeringen Støre tiltrådte samme dag. Regjeringens tilleggsproposisjoner Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) ble lagt frem 8. november 2021. Komiteen viser til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet 29. november 2021 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til regjeringen Solberg gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Regjeringen Støre tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at man får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og reduserer forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at næringskomiteen ved Stortingets vedtak 20. oktober 2021 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 1 S (2021–2022).

Følgende rammeområder behandles av næringskomiteen:

• Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

• Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet.

• Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 under de rammene og kapitlene som Stortinget har tildelt komiteen, jf. Innst. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021, samt til de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 9 409 974 000 kroner, for rammeområde 10 fastsatt til 1 311 903 000 kroner, og for rammeområde 11 fastsatt til 22 796 221 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Komiteen viser til komiteens åpne høring 25. oktober 2021 om Prop. 1 S (2021–2022).

Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

• overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 900 post 1	kap. 3900 post 1
  kap. 900 post 26	kap. 3900 post 3
  kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
  kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
  kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
  kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
  kap. 904 post 21	kap. 3904 post 2
  kap. 905 post 21	kap. 3905 post 3
  kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3
  kap. 912 post 1	kap. 3912 post 1
  kap. 935 post 1	kap. 3935 post 4
  kap. 941 post 1	kap. 3941 post 1
  kap. 941 post 21	kap. 3941 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. 1

   overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

2. 2

   overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

3. 3

   overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2023 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

4. 4

   overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 51 Egenkapital Andøya Space innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om egenkapital på 282,6 mill. kroner.

5. 5

   overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 76 Tilskudd Andøya Space innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om tilskudd på 83 mill. kroner.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 79 Erstatninger, erstatning til Norges Bank som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. 1

   inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

2. 2

   gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger med inntil 280 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. 1

   gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

   Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
   950		Forvaltning av statlig eierskap
   	73	Petoro AS, tilskudd til administrasjon	35 mill. kroner
   2421		Innovasjon Norge
   	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	400 mill. kroner
   	76	Miljøteknologi	750 mill. kroner

2. 2

   gi tilsagn om tilskudd på 105,4 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 151,7 mill. euro.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. 1

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 537 mill. kroner.

2. 2

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

3. 3

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

4. 4

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

5. 5

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

6. 6

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. 1

   gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

2. 2

   inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. 1

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner, herav 400 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy og 600 mill. kroner til grønne vekstlån.

2. 2

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

3. 3

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. 1

   pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

2. 2

   pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 439 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Svea og Lunckefjell.

XII

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen i et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460 post 24 i 2022.

XIII

Kostnadsrammer Ocean Space Centre

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:

1. 1

   starte opp byggeprosjektet Ocean Space Centre innenfor en kostnadsramme på 4 073 mill. kroner.

2. 2

   starte opp brukerutstyrsprosjektet til Ocean Space Centre innenfor en kostnadsramme på 4 081 mill. kroner, og å inngå forpliktelser for senere budsjettår innenfor kostnadsrammen.

XIV

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XV

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XVI

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

1. 1

   redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

2. 2

   redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis.

3. 3

   redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

4. 4

   redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

5. 5

   redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

XVII

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVIII

Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å:

1. 1

   benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

2. 2

   plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

3. 3

   overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

4. 4

   overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

5. 5

   avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 9 409 974 000 kroner.

Generelle merknader

Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at målet med næringspolitikken må være å sikre gode og stabile rammevilkår for norske bedrifter og legge til rette for private investeringer og videre vekst. Norge vil stå overfor store oppgaver i årene som kommer, med å få flere i jobb, skape flere arbeidsplasser over hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene. For å løse disse utfordringene vil det være behov for en mer aktiv næringspolitikk. Norsk næringsliv trenger en stat som tar i bruk en kraftfull verktøykasse for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngår partnerskap som forener utslippskutt og næringsutvikling, bidrar med kapital og annen risikoavlastning og bruker den offentlige innkjøpsmakten til å skape sterke hjemmemarkeder. Privat eierskap skal være utgangspunktet for norsk næringsliv, samtidig som det innen enkelte områder er riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi. Kommunene og fylkene bør få en mer sentral rolle i næringsutviklingen, for å sikre levende lokalsamfunn og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) som ble lagt frem 8. november 2021, viser tydelig retning og ambisjoner for grønn omstilling av næringslivet og tilrettelegging for å mobilisere privat kapital og øke investeringene på fastlandet.

Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere til økt aktivitet ved norske verft, for å hindre tap av arbeidsplasser og kompetanse innen den maritime næringen. Disse medlemmer understreker den viktige rollen maritim sektor spiller for at Norge skal kunne ta lederskap innen nye næringer som flytende havvind, karbonfangst og -lagring, hydrogen og i omstillingen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Disse medlemmer viser til at regjeringen innenfor et begrenset handlingsrom har prioritert å tilføre ordningen 227 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs forslag innebar et betydelig kutt i ordningen. Disse medlemmer mener det fortsatt vil være behov for ytterligere styrking av ordningen fremover, og er positive til at Hurdalsplattformen slår fast at styrking av nettolønnsordningen er en viktig prioritet for regjeringen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har satt i gang et lovarbeid for å lovfeste krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Dette vil ha stor betydning for rekruttering av norske sjøfolk, bekjempelse av sosial dumping og Norges posisjon som sjøfartsnasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen innenfor et begrenset handlingsrom foreslår omdisponeringer og spissing av forsknings- og innovasjonsvirkemidlene for å kunne utløse større private investeringer og akselerere det grønne skiftet for å skape levedyktige grønne næringer, ny teknologi og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer er særlig fornøyd med forslag om ny ordning med grønne vekstlån og betydelig økt norsk deltagelse i EUs finansieringsprogram InvestEU, som samlet sett vil kunne bidra til økte investeringer på rundt 3 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser forøvrig til disse medlemmers merknad under kapittel 1. Innledning i denne innstillingen.

Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Prop. 1 S (2021–2022) og fremhever at våre overordnede mål i nærings- og fiskeripolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Disse medlemmer viser til at verdiskapingen bestemmes bl.a. av Norges tilgang på naturressurser, arbeidskraft og kapital, og disse ressursene bør brukes der de skaper størst verdi.

Disse medlemmer er opptatt av at forvaltning av landets samlede ressurser må være kunnskapsbasert og bærekraftig og ikke svekke verdiskapingsevnen i fremtiden. Nærings- og fiskeripolitikken skal bidra til høy omstillingsevne, slik at næringslivet evner å endre seg. Høy omstillingsevne har vesentlig betydning for fremtidig verdiskaping, bl.a. når forutsette hendelser, f.eks. digitalisering, og uforutsette hendelser, f.eks. virusutbrudd, skjer.

Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronapandemien. Koronasituasjonen med omfattende smitteverntiltak i Norge og i andre land, lavere vekst hos våre handelspartnere og lavere oljepris har gitt nedgang i samlet verdiskaping og lavere sysselsetting. Det er særlig tjenestenæringene som har hatt lavere produksjon, mens aktiviteten i vareproduserende næringer har hatt en forholdsvis jevn oppgang siden i fjor sommer.

Disse medlemmer viser til at utviklingen i den registrerte arbeidsledigheten tyder på at arbeidsmarkedet er i bedring. I 2022 vil aktiviteten være høy og jobbmulighetene gode. Flere permitterte tas tilbake i arbeid, særlig i de næringer som har vært mest påvirket av smitteverntiltak. Disse medlemmer vil fremheve at Norge og de andre nordiske landene har klart seg bedre enn mange andre land. BNP i alle de nordiske landene ligger på over nivået fra før krisen.

Disse medlemmer viser til de mange tiltak regjeringen Solberg prioriterte for å dempe effekten av pandemien på norsk økonomi. Det vil også i 2022 være behov for ekstra innsats for å inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull og hjelpe de som sliter. Slik trygges lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer vil følge med på regjeringens tiltak for den fasen norsk økonomi er inne i nå, hvor noen næringer vil kunne oppleve vekst, mens andre fortsatt vil slite. Store kriser kan være en driver for nyskaping og endring og gi nye muligheter for små og mellomstore bedrifter, men det fordrer at regjeringen tar riktige grep for næringslivet.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at tiden fremover må brukes til å lære, fornye og legge grunnlaget for grønn og bærekraftig vekst. Norge må føre en ambisiøs næringspolitikk for å skape og opprettholde arbeidsplasser. Disse medlemmer vil særlig trekke frem næringslivets behov for gode generelle rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap må være sentralt. Like viktig er en styrking av tilskuddsordninger, lånerammer og kapitalvirkemidler som stimulerer til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet.

Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen må prioritere en effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom forenkling av regelverk og systemer som reduserer næringslivets administrative kostnader og gir effektiv konkurransepolitikk.

Av budsjettprioriteringene er disse medlemmer fornøyd med at regjeringen Solberg videreførte forslag til bevilgninger til næringsrettet forskning og innovasjon på et høyt nivå. Budsjettforslaget fra regjeringen Solberg prioriterte om lag 8,6 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innovasjon i 2022. Beløpet omfatter forslag til bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og anslagene for Skattefunn og Investorfradraget. Disse medlemmer viser til at det er om lag 3,7 mrd. kroner mer enn da regjeringen Solberg tok over i 2013.

En annen viktig budsjettprioritering disse medlemmer vil vise til, er forslaget om å øke bevilgningen til grønn plattform med 252,7 mill. kroner til en ny utlysningsrunde i 2022. Av disse midlene går 333 mill. kroner til de treårige prosjektene som fikk tilsagn i 2021, og med ytterligere 252,7 mill. kroner legger budsjettforslaget til rette for en ny utlysningsrunde.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem omstillingen av skipsfarten som en stor mulighet for Norge, en mulighet som vil gi en grønn verdiskaping både innenfor og utenfor landets grenser. Disse medlemmer viser til at en utvikling av en norsk grønn skipsfart vil kunne bidra til å kutte nasjonale klimagassutslipp, styrke våre maritime fagmiljø og bidra i den globale teknologiutviklingen, som er nødvendig for å nå internasjonale miljømål.

Disse medlemmer merker seg at det er behov for store utslippskutt i skipsfarten. Særlig haster det å få på plass klimavennlige alternativer for de største skipene som seiler lengst og slipper ut mest. Skipsfarten er internasjonal og forholder seg til ulike regioner og land. Disse medlemmer har videre merket seg at både det norske og det internasjonale rederiforbundet mener FNs maritime organisasjon, IMO, bør innføre en global avgift på fossilt drivstoff, der provenyet inngår i et globalt CO₂-fond som kan finansiere ny teknologi på skipene og tilhørende infrastruktur på land. Disse medlemmer mener regjeringen så snart som mulig bør avklare i Stortinget om dette er en posisjon norske myndigheter vil støtte opp om.

Disse medlemmer vil trekke frem budsjettforslaget fra regjeringen Solberg om bevilgninger på 900 mill. kroner i ny kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å kutte denne prioriteringen med 400 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen Solberg prioriterte en 500 mill. kroner i 2022 for realisering av Ocean Space Centre (OSC), all den tid havnæringene er av avgjørende betydning for Norge. De står for om lag 70 pst. av eksporten og 14 pst. av sysselsettingen i privat sektor. På vei ut av pandemien må vi bruke havnæringene for å skape mer. Forslag til oppstartsbevilgning tar utgangspunkt i en styringsramme på 6,90 mrd. kroner og en kostnadsramme på 8,154 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettforlikets verbalforslag 48 om skattefinansierte velferdstjenester, og nullprofitt-modell. Intensjonen i forslaget oppfattes dit hen at private selskaper som er organisert som konsern, aksjeselskap og andre selskapsformer som kan praktisere overskuddsdeling mellom eiere, ikke lenger skal kunne delta i anbudskonkurranser hvor offentlige virksomheter søker samarbeidspartnere for velferdstjenester. Disse medlemmer mener dette bryter med den historiske utviklingen av velferdstjenester i Norge, hvor private aktører alltid har gått foran for å utvikle disse og siden samarbeidet med offentlig sektor slik at en skal kunne tilby gode tjenester over hele landet, uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok.

Viktigere er imidlertid at en gjennom slik utfasing som foreslås, også svekker den langsiktige bærekraften i velferdstjenestene. Andelen mennesker over 80 år vil ifølge Perspektivmeldingen 2021 utgjøre ca. tolv pst. i 2060, og vil bare i løpet av 2020-tallet øke fra fire til seks pst. Etterspørselen etter gode velferdstjenester både i hjemmebaserte ordninger og gjennom omsorgsboliger og sykehjem, samt innen spesialisthelsetjenesten, vil øke sterkt. Å fjerne leverandører som både driver effektivt og som har høy brukertilfredshet, og som dessuten sikrer mer makt til den enkelte gjennom valgfrihet, vil være en trussel mot bærekraften i de offentlige ordningene, samtidig som det vil øke faren for et todelt helsevesen. Disse medlemmer vil advare mot dette.

Disse medlemmer viser til Menon-publikasjon nr. 96/2021, «Ideelle og kommersielle aktører innen helse- og omsorgssektoren,» der det står følgende:

«En utfasing av private kommersielle aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlig sektor og lengre helsekøer innen enkelte tjeneste-områder på kort sikt. Vi forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommuner. Dette fordi kommersielle virksomheter i langt større grad enn de ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle aktørenes virksomhet i større grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.»

En utfasing av kommersielle aktører vil etter disse medlemmers oppfatning kunne føre til at det ikke er et likeverdig helse- og omsorgstilbud i hele landet.

Disse medlemmer viser videre til NOU 2020:13, Private aktører i velferdsstaten – Velferdstjenesteutvalgets delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester, som er det mest omfattende kartleggingsarbeidet som er gjort i Norge av velferdstjenester produsert av private og ideelle tilbydere på det offentliges regning. Utvalget viser at fortjenestemarginene innen private velferdstjenester i gjennomsnitt er lavere enn i sammenlignbare næringer (5,3 pst.), og i flere tjenesteområder så lav som mellom 1 og 2 pst. Det er kraftig tilbakevist gjennom utredningen at «superprofitt» er et generelt innslag i sektoren. Skattepenger bevilget til velferd blir til velferd og gode tjenester for brukerne. Disse medlemmer viser til at en «nullprofitt-modell» slik budsjettforliket legger opp til, vil innebære at ingen bedrifter vil ha en buffer til å sikre kapasitet og kompetanse etter svingninger i tilbud og etterspørsel. Det vil gjøre det umulig å ivareta arbeidsgiveransvar og kompetanseutvikling til helsefagarbeidere, sykepleiere, miljøterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, og andre som jobber i en fagprofesjon i disse sektorene. En «nullprofitt-modell» vil gjøre det umulig å investere og ta økonomisk risiko i sektoren. Det gjør det også svært sårbart for offentlige oppdragsgivere som risikerer bedrifter med lav inntjening, lav likviditet og fare for konkurser. Disse medlemmer viser til at verken ideelle stiftelser eller aksjeselskaper kan drive uten en rimelig avkastning eller overskudd, som balanserer driftsinntekter og driftsutgifter.

Disse medlemmer viser til sist til hvordan forslaget kan bidra til stor juridisk usikkerhet om hvilken type leverandører offentlig sektor kan samarbeide med i ulike sektorer. Fastlegene er f.eks. en integrert del av det norske velferdstilbudet til hele befolkningen, hvor de fleste jobber i en privat bedrift eller opererer i eget selskap. En innstramming slik en kan oppfatte intensjonen i budsjettforliket, vil ytterligere forsterke fastlegekrisen. Disse medlemmer peker på at mange aktører tilbyr både produkter, varer og tjenester. En begrensning i leverandørmarkedet vil derfor skape utfordringer i krysningen mellom innkjøp av varer og produkter til bruk innen velferdsproduksjon, og selve tjenesteinnkjøpet.

Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som viser hvordan partiet vil legge til rette for flere private, verdiskapende arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk tar utgangspunkt i at jo friere marked og jo mindre politisk innblanding i næringslivet, desto mer nyskaping og initiativ får vi. Disse medlemmer vil derfor kutte skatter og avgifter, redusere krav, reguleringer og byråkrati. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås det blant annet kutt i avgifter på grensehandelsvarer og kutt i formuesskatten, som er en avgift på norsk verdiskaping.

Disse medlemmer mener at små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk økonomi. De skaper verdier i lokalsamfunnene, leverer viktige tjenester til store bedrifter, sikrer levedyktige lokalsamfunn og er med på å skape nye arbeidsplasser. Det er samtidig mye byråkrati og papirarbeid, og det er behov for forenklinger. Skatte- og avgiftstrykket bør også lettes ytterligere. Disse medlemmer mener at det bør legges fram en stortingsmelding om vilkårene for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer mener at det statlige virkemiddelapparatet må gjennomgås, avbyråkratiseres og forenkles. Det bør brukes på en måte som sikrer gode ideer og produkter likeverdig støtte og finansiering, uavhengig av hvor i landet og i hvilken bransje de skapes.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke satsingen på virkemidler som øker forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet, med formål om økt verdiskaping og konkurransekraft for norske bedrifter. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble det derfor forslått å styrke næringsrettet forskning og marin forskning med til sammen 125 mill. kroner gjennom Norges forskningsråd.

Disse medlemmer vil satse på næringer som utnytter norske ressurser, og som har et stort potensial til å skape verdier og arbeidsplasser. Derfor vil disse medlemmer satse på mineralnæringen. Norge er rikt på etterspurte mineraler. Dette er en unik mulighet for Norge til å skape en ny stor industri. Men næringen hemmes av mye byråkrati, saksbehandlingskø, høy risiko og mangel på kapital. Disse medlemmer vil derfor øke kartlegging av mineraler, forenkle byråkratiet, kutte saksbehandlingstiden og opprette et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen. I første omgang ønskes et innskudd på én mrd. kroner. Det er også viktig etter disse medlemmers mening at relevant virkemiddelapparat investerer i norske mineralutvinningsprosjekter.

Disse medlemmer vil også styrke maritim næring etter oljeprisfall og koronapandemi. Arbeidsplassene skal sikres og nye skapes. Styrking av nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å sikre arbeidsplasser, og disse medlemmer foreslår å heve taket på alle fartøyssegmenter. Det medfører en styrking på nesten én mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. I tillegg vil disse medlemmer videreføre kondemneringsordningen for offshoreskip også for 2022, og utrede et resirkuleringsfond for offshorefartøy som ligger i opplag i norske farvann. Dette vil styrke norske verft og økonomien i den norske flåten, samt gjøre den mer miljøvennlig.

Disse medlemmer peker på at reiselivet er hardt rammet av pandemien. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger denne viktige distriktsnæringen tett og kommer med støttepakker tilpasset næringens behov hvis omstendighetene tilsier dette. Disse medlemmer vil gi ekstra støtte til reiselivsaktører i nord i partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at det må legges bedre til rette for helårlige arbeidsplasser i reiselivet, og at staten må stille opp som en aktiv partner for næringen.

Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Kjernen i Sosialistisk Venstrepartis brede næringspolitikk er å legge til rette for en overgang fra en oljeavhengig økonomi til en oljeuavhengig økonomi. En sentral oppgave er en koordinert innsats hvor arbeidskraften, kompetansen og teknologien vi i dag finner i petroleumsindustrien, gradvis overføres til nye industrieventyr. Dette innebærer en aktiv stat, som aktivt legger til rette for omstilling og tar stilling til hvilke områder som det bør satses på. Det blir ikke noe grønt skifte uten en aktiv stat.

Dette medlem viser til at det er noen områder som særskilt utmerker seg til satsing i årene fremover.

En langsiktig satsing på flytende havvind, der staten både etablerer et sterkt hjemmemarked og samtidig stimulerer leverandørindustrien med oppdrag, vil kunne gjøre norske industrimiljøer førende internasjonalt og samtidig sikre flere titusener industriarbeidsplasser.

En langsiktig satsing på grønn skipsfart hvor staten både bruker innkjøpspolitikk og bidrar med kapital for nybygg, vil føre til at fremtidens utslippsfrie skip bygges på norske verft.

Dette medlem viser til at verden trenger systemer for fangst og lagring av CO₂ dersom klimamålene skal nås. Og det haster med å etablere næringskjeder for dette på de mest egnede og mest utslippstunge områdene. Norge er et av landene som har kommet lengst i utprøving av systemene, vi har vedtatt pilotanlegg, og det er ingen grunn til at vi bør stanse der. Neste fase bør være å etablere flere fangstanlegg, oppskalere lagringskapasiteten og eksportere løsningene til resten av verden.

Dette medlem viser videre til at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i produksjon av hydrogen, både grønn og blå. Da trenger vi å legge til rette for hydrogenøkonomien gjennom å bygge ut nødvendig infrastruktur, redusere risiko for storskala produksjon og skape etterspørselen som trengs for å skape marked.

Dette medlem viser til at overgangen fra et samfunn som tar i bruk ikke-fornybare innsatsfaktorer, til et sirkulært og fornybart samfunn, er dette århundres største oppgave. Norge er blant landene i Europa med størst tilgang på fornybare ressurser, fra vann og vind til fisk og skog. Det er disse ressursene som det nye samfunnet til syvende og sist må bygge på. Lignin, utvunnet fra tre, forsøkes allerede brukt i batteri, som kan peke retning for bio-baserte batterier. Enzymer fra torskemager er allerede etterspurt som fornybare innsatsfaktorer i medisin. Fôringredienser til landbruk og havbruk er i ferd med å realiseres av alger produsert av CO₂-utslipp og sjøvann. Våre enorme biologiske ressurser er derfor økologisk viktig, men også en nøkkel til grønn omstilling. Det forsterker dessuten Sosialistisk Venstrepartis politikk innenfor fiskeri og landbruk, om å ta mer av Norges jordressurser i bruk og sørge for at fisken kommer på land.

Samlet krever disse satsingene at fellesskapet gjør store investeringer, legger til rette for kraft og infrastruktur, og sørger for at det er tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette medlem gjør oppmerksom på at Norge ikke kan satse på alt samtidig. Slik landet har gjort i tidligere tider, må det foretas valg av retning, hvor noen næringer prioriteres foran andre. Det finnes rett og slett ikke nok kapital, kraft, infrastruktur eller arbeidskraft til å satse på både fortsatt oljeavhengighet og alle nye industrieventyr. Andre næringssatsinger, enten det er vindmøller på land eller datasentre, må også vike. Norgeshistorien viser at store transformasjoner i norsk økonomi aldri kan overlates til markedet.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere en nasjonal investeringsbank i grønn omstilling. I en verden av kvartalsrapportering og ønsker om rask avkastning sliter mange klimaprosjekter med å tiltrekke seg tilstrekkelig kapital. I dette bildet bør staten bidra med langsiktig og tålmodig kapital som markedet ikke kan formidle på egenhånd. Særlig er det behov for kapitaltilgang i tidlig fase, og statlig kapital på riktig tidspunkt kan i sin tur mobilisere privat kapital til prosjektene. Staten kan også tilby ulike former for risikoavlastning som igjen senker terskelen for at privat kapital kan finansiere og investere i grønne prosjekter og virksomheter. Særlig små og mellomstore bedrifter sliter med å få tak i lånekapital på lik linje som større selskaper. Norge har ingen egen statlig investeringsbank. Det finnes over 90 statlige investeringsbanker i verden, for eksempel er EUs investeringsbank (EIB) verdens største offentlige bank. Tyskland har en stor statlig investeringsbank (KfW), og Skottland har nylig opprettet en investeringsbank med mandat om å bidra til grønn omstilling. EIB har vedtatt at den ikke skal gi ny finansiering for fossile energiprosjekter etter 2021, men skal i stedet finansiere innovasjon, fornybar energi og energisparing. Fra slutten av 2020 skal alle finansieringer fra banken være i tråd med Parisavtalen, og banken har satt seg et mål om at utlånene skal bidra til å utløse investeringer på 1 000 mrd. euro i bærekraftige fornybare prosjekter fram mot 2030.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere et nasjonalt investeringsselskap for grønn omstilling. Investeringsselskapet skal være forvalter av statens eierskap i selskaper med kommersielt mandat, og skal få i oppgave er å investere direkte i den grønne industrien i Norge, og sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter. I stedet for eksport dominert av olje og gass, bør Norge bidra til verdens transformasjon gjennom eksport av grønn teknologi. Investeringsselskapets oppgave er å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Gjennom grønne investeringer i blant annet flytende havvind, grønn skipsfart, hydrogen, bioindustri og batteriproduksjon skal investeringsselskapet bidra til å omforme norsk industri til en grønn eksportøkonomi, og sikre at fellesskapet kan høste avkastning også i den grønne fremtiden.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om et omstillingsfond for norsk sokkel, finansiert av en omstillingsavgift på olje og gass. Forslaget vil bidra til å redusere klimarisiko og finansiell risiko på sokkelen, og samtidig sikre en rettferdig finansiering av den nødvendige omstillingen for sektoren. Omstillingsfondet skal vri statens investeringer i olje- og gassproduksjon i grønn retning, og på ordinært vis trekkes fra bruttoinntektene fra sokkelen som en del av netto kontantstrøm til SPU. Fondet skal investere i utslippskutt i olje- og gassektoren for eksempel gjennom å tilby finansiering til forsyning av oljeplattformer med elektrisk kraft, fortrinnsvis fra flytende havvind, karbonfangst og -lagring tilknyttet produksjon, og produksjon av blå hydrogen tilknyttet sokkelen. Disse investeringene vil raskt kunne gi nye grønne oppdrag til norsk leverandørindustri samtidig som nødvendige utslippskutt på sokkelen realiseres raskt. Dette medlem viser til at forslaget er i tråd med Klimaomstillingsutvalgets anbefalinger om en produksjonsavgift for olje og gass med øremerket netto proveny til omstilling av norsk sokkel mot å levere null- og lavutslippsteknologi.

Dette medlem er skuffet over forslaget fra regjeringen Solberg om innføring av nye tak i nettolønnsordningen som representerer en tydelig svekkelse av ordningen. Det er avgjørende for det grønne skiftet at vi bevarer norsk maritim kompetanse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne alle tak i ordningen for en kraftig satsing på norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse, som er en annen løsning enn hva regjeringen Støre la opp til i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å fjerne alle tak i ordningen for en kraftig satsing på norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse og bekjempelse av sosial dumping til havs. Dette medlem mener det også haster med å lovfeste norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett. På samme måte som aktiv næringspolitikk sørget for å bygge opp industri da Norge ble en oljenasjon, må de samme virkemidlene nå brukes for å hindre at omstillinga bort fra oljealderen blir en omstilling til arbeidsledighet. Norge er helt avhengig av kompetansen til de som jobber i petroleumssektoren i dag, og til arbeidsfolk ellers i landet.

Rødt vil opprettholde kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart, samt innføre en ny kondemneringsordning for utrangerte offshorefartøy. Videre foreslår Rødt å bygge et nytt forskningsfartøy til Havforskningsinstituttet over tre år. Dette sikrer arbeid til norske verft, og deres omstilling. Det nye forskningsfartøyet skal sørge for at Norge opprettholder og utvider kunnskapen vår om livet i havet. Parallelt jobber Rødt med å sikre at utviklingstillatelser og andre bruksretter gitt av norske myndigheter skal sikre arbeidsplasser i Norge.

Videre ønsker dette medlem å reversere kutt i nettolønnsordningen for norske sjøfolk. Ordningen er med på å sikre norsk maritim kompetanse og styrke rekruttering av norske sjøfolk. Rødt ønsker å reversere foreslåtte kutt i ordninga. På sikt ønsker dette medlem å fjerne det årlige taket per tilskuddsmottaker for å styrke ordninga.

Norsk industri er i verdenstoppen for lave utslipp, men potensialet for omstilling er fortsatt stort. Dette medlem viser til at mye av teknologien som behøves for fremtidig miljøvennlig industriproduksjon, er under utvikling, og det trengs derfor midler for å realisere prosjekter som ennå ikke er kommersielt lønnsomme. Derfor vil Rødt bruke Innovasjon Norge for å bruke fornybare ressurser i Norge til å skape verdi og arbeidsplasser, og for å hjelpe industrien med å kutte utslipp.

Dette medlem viser til at Rødt ønsker å styrke miljøteknologiordninga, og ikke svekke den slik som regjeringen går inn for. Rødt ønsker videre at så mye penger som mulig skal gå direkte til grønne industriprosjekter og ikke til finansinstrumenter. Derfor foreslo Rødt i partiets alternative statsbudsjett å vri penger fra Nysnø klimainvesteringer, og over til miljøteknologiordninga og Innovasjon Norge.

Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en grønn, fremtidsrettet næringspolitikk er blant Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer. Miljøpartiet De Grønne foreslo i partiets alternative statsbudsjett for 2022 å øke bevilgningen over rammeområde 9 med 1 791 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil føre en næringspolitikk som allerede nå baseres på de nødvendige og langsiktige målene for en grønn og sirkulær økonomi, som skaper jobber, lønnsomhet, velferd og rettferd uten å ødelegge livsgrunnlaget.

Dette medlem viser til at den grunnleggende mekanismen i dagens næringsliv, produksjon og handel er stadig mer forbruk i stedet for gjenbruk av levende og døde ressurser, og stadig mer ødeleggelse av levende produksjonssystemer, altså natur. Etter 200 år med næringsvirksomhet basert på denne modellen viser tung faglig dokumentasjon at kostnadene er i ferd med å bli uholdbare.

Dette medlem viser til at verdens og Norges næringsliv står overfor et paradigmeskifte som det er næringspolitikkens oppgave å lage de nye rammene for. Det nye næringslivet må tjene penger på å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren i stedet for å øke det, på å gjenbruke ressurser i stedet for å forbruke dem, og på å bygge opp igjen natur og økosystemer i stedet for å ødelegge dem.

Dette medlem viser til EUs andre handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2020. Handlingsplanen er en viktig del av EUs «grønne giv». EU varsler ambisiøse grep, som selv om de fortsatt er langt fra å sikre et næringsliv som er grønt og sirkulært, likevel er del av en prosess som vil bli stadig mer ambisiøs og krevende, og som blir styrende også for norsk næringsliv gjennom EØS-avtalen og den generelle markedsutviklingen.

Dette medlem viser videre til at begrepet sirkulær økonomi er tatt inn i norsk politikk blant annet gjennom regjeringen Solbergs «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi». Strategien innledes med å slå fast at

«Ein meir ressurseffektiv og sirkulær økonomi er naudsynt dersom vi skal nå dei klima, miljø- og berekraftsmåla vi har forplikta oss til. Vi bruker naturressursane våre i eit langt større tempo enn det naturen sjølv klarer å produsere.»

Etter dette medlems syn er ikke strategien i nærheten av å foreslå mål eller en politikk som løser de oppgavene innledningen peker på, men den markerer at politikk for en sirkulær økonomi fra nå av må være rammen for norsk næringsutvikling. Det er en oppgave som krever en langt mer ambisiøs og konkret politikk enn det som preger norsk næringsliv i dag.

Dette medlem viser til at næringsliv som skal skape velferd på lang sikt, må være basert på at alle ressurser skal gjenbrukes, ikke forbrukes, og at produksjon, varer og bruk skal gi mer helse og natur, ikke mindre. I en økonomi som den norske, hvor kjøpekraft og forbruk på få tiår har vokst ekstremt raskt og mye, må næringslivet finne andre måter å levere lønnsomhet på enn gjennom forventninger om enda mer forbruksvekst.

Dette medlem merker seg at store deler av norsk næringsliv gir uttrykk for at de er klare til og ønsker å gjennomføre endringen som kalles det grønne skiftet. Viljen, kompetansen, teknologien og ressursene er til stede.

Dette medlem legger videre vekt på verdien av et marked der initiativ, innovasjon og konkurranse får bringe fram gode og effektive løsninger, men ser samtidig at en aktiv stat er helt nødvendig for å drive fram det grønne skiftet. Solid historisk empiri viser at næringslivet ikke blir grønt av å bli overlatt til seg selv. Skal næringspolitikken bli grønn, forutsetter det politisk vilje til aktiv styring, og en stat som aktivt legger rammer, stiller krav, sikrer like konkurransevilkår, og ikke minst bidrar med investeringer og risikobeskyttelse.

En overgang til en sirkulær økonomi krever vilje til å aktivt fase ut produksjon og prosesser som ikke oppfyller helse- og miljøkrav, gjennom politikk, lovverk og økonomiske virkemidler som gjør miljøvennlige alternativer mest konkurransedyktige for næringslivet, og miljøvennlige produkter og tjenester mest lønnsomme eller attraktive for forbrukerne.

Vippepunktet i den videre utviklingen av norsk næringsliv er flytting av samfunnets hovedinnsats fra petroleumsvirksomhet til et fossilfritt næringsliv. Dette medlem viser til at regjeringen i 2022 foreslår å investere 26,5 mrd. kroner i petroleumssektoren gjennom SDØE. De samlede investeringene i olje og gass 4. kvartal 2021 antas å bli mer enn 7 ganger større enn investeringene i all annen industri til sammen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Denne skjevheten bidrar til at kompetanse fortsetter å strømme til petroleumsvirksomheten, at kostnader presses opp, og til at den delen av næringslivet som skal bære det grønne skiftet, forblir i oljeskyggen. En konkret plan for avvikling av petroleumsvirksomheten er det nødvendige politiske signalet for å snu dette forholdet og få fart i det norske grønne skiftet.

Dette medlem viser til at det norske næringslivet først og fremst består av svært mange små og mellomstore aktører, ferdigvareprodusenter, kunnskapsbedrifter, matprodusenter, fiskeri- og oppdrettsbedrifter som er svært avanserte, kompetente og dynamiske og som svært raskt vil utnytte bedre tilgang til kompetanse og kapital. I tillegg har Norge spesielle muligheter for industriell satsing på blant annet havvind, bionæringer knyttet til hav og skog, utslippsfri skipsfart, hydrogen/ammoniakk og batteriproduksjon, som har store muligheter for nye arbeidsplasser og eksportverdi.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig styrking av fastlandsindustrien og grønn næringsutvikling. Et av de mest sentrale virkemidlene er en grønn omstillingsavgift på olje- og gassproduksjonen på 43 kroner per fat o.e. Denne inntekten brukes til å investere i det nye grønne næringslivet og til å få fart på omstillingen til en utslippsfri økonomi. Miljøpartiet De Grønne foreslo i partiets alternative statsbudsjett en storsatsing på havvind og miljøvennlige skip, finansiering av karbonfangst og -lagring på avfallsanlegget på Klemetsrud, en stor giv for innovasjon og kommersialisering av biobaserte næringer, en etablering av et senter for sirkulærøkonomi, styrking av Nysnø og Investinor, en kraftig styrking av miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, reduserte investeringer i petroleumsindustrien og en avvikling av oljenæringens subsidier og leterefusjonsordning.

Dette medlem er av den oppfatning at Norge har kapital og kompetanse til å utvikle nye næringer som kan hevde seg internasjonalt. En planmessig bruk av energi og andre ressurser, og en prioritering av satsinger, er nødvendig for å omgjøre mulighetene til suksesser. En sirkulær økonomi må være rammen og forutsetningen for videre næringsutvikling. I utvikling av nye internasjonale eksportnæringer vil det også være en forutsetning for konkurransekraft. I fremtidens markeder vil svært høy miljømessig bærekraft være et avgjørende kvalitetskrav. Næringslivet i høykostlandet Norge må konkurrere på kvalitet.

For øvrig viser dette medlem til partiets alternative statsbudsjett, og til dette medlems øvrige merknader i denne innstillingen.

Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 9 og de alternative budsjettene til Høyre og Venstre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Komiteen har merket seg at det fra 2022 vil bli innført en ny premiemodell for pensjonspremier for alle statlige virksomheter, og at dette medfører endringer i forslag til bevilgning til Nærings- og fiskeridepartementet, og viser til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 15 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det overføres 18 stillinger fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet som følge av regjeringens endring i departementsstrukturen, og at lønns- og driftsutgifter knyttet til denne endringen også flyttes.

Komiteen merker seg at det også flyttes midler forbundet med ekspertutvalget som er nedsatt av Samferdselsdepartementet, og som skal utrede tiltak for å håndtere forurenset havbunn i tilknytning til ubåtvraket U-864. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en ytterligere bevilgning på 4 mill. kroner til utvalget som følge av en forsinkelse og økte utgifter knyttet til utvalgsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Nærings- og fiskeridepartementet – post 1 med 422 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 900 post 1 reduseres med 422 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn som et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 1 Driftsutgifter på 23 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å omprioritere 1 mill. kroner under post 1 fra arbeid i direktoratet med frihandelsavtaler til å starte et arbeid for å jobbe for nye, solidariske handelsavtaler med land i sør.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er viktige for Nærings- og fiskeridepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter initiert av departementet. Komiteen mener det er fornuftig at departementet har handlingsrom for et slikt utredningsarbeid, og registrerer for øvrig at budsjettforslaget for 2022 reduseres noe sammenlignet med saldert budsjett 2021.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til et bredt sammensatt ekspertutvalg som skal utrede betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur samt hvordan høy digitaliseringsgrad kan benyttes for å stimulere konkurransen i Norge og verdiskaping gjennom innenlands produksjon, herunder til eksport.

Komiteen viser til at regjeringen vil prioritere en utredning av et register for aksjeeierinformasjon.

Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende (industrimeldingen), hvor en samlet daværende næringskomité støttet etableringen av et samarbeidsforum i næringen, «Prosess21». Komiteen merker seg derfor at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ønsker å videreføre Prosess21, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs fremlagte budsjettforslag i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke forslag til bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder forslag til bevilgning til Nærings- og fiskeridepartementet – post 21 med 4 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 900 post 21 reduseres med 4 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for en virkning av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener det fremstår noe prematurt å fastslå at alle etater og virksomheter vil ha endrede jobbvaner, og mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt ostehøvelkutt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 21 Spesielle driftsutgifter på 2,9 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går ut over den operasjonelle driften.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der ble det foreslått å bevilge 5 mill. kroner til å fremskynde og styrke grensehandelsbarometeret. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å få rask og konkret informasjon om omfanget av grensehandelen for å utarbeide treffsikre tiltak for å begrense den. Dette er viktig for å beholde norske arbeidsplasser og verdiskaping på norsk side av grensen.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget på posten finansierer utredninger og prosjektledelse i Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til oppryddingen etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin nukleære aktivitet på Kjeller og i Halden og håndtering av norsk radioaktivt avfall.

Komiteen viser til at forslag om bevilgning på posten følger av pkt. 2.3.7 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9, jf. pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9.

Post 25 Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at denne posten er avsatt til Brønnøysundregistrenes arbeid med å utvikle, forvalte og drifte løsningen for kompensasjonsordningen for næringslivet. Det foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kroner i 2022.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.