Felles tagger for saken. Uten votering vises hovedsak-tagger. Med votering speiler disse taggene på voteringene.
Partier og representanter som har lagt frem selve saken.
Alfred Jens Bjørlo (Venstre)
André N. Skjelstad (Venstre)
Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre)
Ola Elvestuen (Venstre)
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Stortinget ber regjeringa kome med framlegg om å klargjere dyr sin eigenverdi i straffelova og bestemminga om nødrett, slik at vald mot dyr blir sett på som meir alvorleg enn skade på eigedom.
Stortinget ber regjeringa innføre høgare krav for transport av produksjonsdyr i landbruket med sikte på betre dyrevelferd.
Stortinget ber regjeringa skjerpe krava til dyrevelferd i forskrift om hald av svin, herunder at det vert stilt høgare krav til areal, underlag og rotemateriale for slakte- og avlsgrisar.
Stortinget ber regjeringa skjerpe krava til dyrevelferd i forskrift om hald av høns og kalkun, herunder med utfasing av hurtigveksande rasar til fordel for rasar kor foreldredyra ikkje må utsetjast for restriksjonar i foring, og kor dyra ikkje får unormal gonge som ein del av veksten.
Stortinget ber regjeringen inkludere følgende elementer i arbeidet med en ny stortingsmelding om dyrevelferd:
Å utrede og fastsette maksgrenser for tillatt dødelighet i lakse- og smoltproduksjon som ligger langt under dagens nivå, og som skal fastsettes ut fra oppdaterte faglige kriterier for akseptabel lidelse og dødelighet i laksepopulasjoner i produksjon.
Å identifisere de viktigste årsakene til vantrivsel og død i lakseproduksjon og fastsette konkrete krav og tiltak for å redusere disse faktorene til etisk og faglig akseptabelt nivå. Dette omfatter blant annet tetthet og andre stressfaktorer i merder, lusepåslag, metoder for fjerning av lus, sykdommer med mer.
Å utrede og fastsette nye krav til akseptabel dyrevelferd og dødelighet som forutsetninger for å beholde konsesjoner og å bli tildelt utviklingskonsesjoner. Oppdrettsanlegg med for høy lidelse og dødelighet skal gis advarsel og miste konsesjon hvis ikke velferd og dødelighet er oppe på akseptabelt nivå i neste produksjonsomløp.
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om dyrevelferd utrede hvordan bønders økonomi, tidsbruk og fagkunnskap påvirker dyrevelferd, og fremme forslag om hvordan bønder kan kompenseres for økte dyrevelferdskrav.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke strafferammen for grove brudd dyrevelferdsloven, samt å øke bøtesatsene for grovt uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven.
Stortinget ber regjeringen legge fram en dyrevelferdsmelding som bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold. Meldingen bør se faglig og politisk på problemstillinger knyttet til dyrehold, og gi oversikt over det vi gjør bra i dag, og om det er noe som kan gjøre annerledes og bedre i framtida. Det er sammenheng mellom menneskevelferd og dyrevelferd. Meldingen bør omtale dette.
Stortinget ber regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg.
Stortinget ber regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett, seinast i vårsesjonen 2023. Regjeringa vert beden om å greie ut og foreslå konkrete tiltak i meldinga både for betra dyrevelferd generelt og for spesifikke artar/grupper av dyr, herunder følgjande tema:
å greie ut korleis økonomiske verkemiddel i landbrukspolitikken kan innrettast på ein måte som løner god dyrevelferd.
å greie ut korleis norsk regelverk vil måtte endrast ved implementering av EU sitt varsla forbod mot hald av dyr i bur og trange bingar.
å greie ut Mattilsynet sin kontroll- og rettleiingsfunksjon og trong for ressursar for å sikre tilstrekkeleg oppfølging av dyrevelferden i landbruket.
å greie ut merkeordningar som gjer det lettare for forbrukaren å velje dyrevenlege produkt. Ei slik merkeordning kan vere statleg eller privat.
å greie ut korleis grisar kan sikrast betre tilgang til uteareal, til dømes gjennom tilskots- eller merkeordningar, eventuelt gjennom endringar i lovverket.
Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert forska på alternativ til CO2-bedøving av dyr i slakteri og kverning av hanekyllingar (maserasjon), med mål om at det vert innført betre metodar for avliving, og at det på sikt kan innførast eit forbod mot dagens praksis.