Representantforslag om å fryse EØS-utbetalingene til den polske stat

Siden den nåværende nasjonalkonservative polske regjeringen kom til makten i 2015, har den forsøkt å akkumulere makt ved å svekke sivilsamfunn, opposisjon, medier og justissektorens uavhengighet. Spesielt forsøket på å ta kontroll over justissektoren ved å politisere landets domstoler og svekke domstolenes mulighet til å utfordre regjeringens politikk er graverende for rettsstaten i Polen. Rettsstaten skal garantere borgerne muligheten til å påklage maktmisbruk og brudd mot grunnloven, menneskerettighetene og relevant EU-rett, men grepene den polske regjering har tatt, svekker domstolenes evne til å gjøre dette.

Den polske konstitusjonsdomstolen var første offer for denne typen politisering ved at dommere blir utnevnt utelukkende på politisk grunnlag. Andre instanser har blitt utsatt for lignende forsøk på å ta kontroll over domstolene. Høyesterett har også blitt offer for dette angrepet på Polens egen grunnlov, som på samme måte som Norges grunnlov bygger på maktfordeling og borgernes rett til å få sine saker prøvd for politisk uavhengige domstoler. Det ble blant annet opprettet et eget særkammer dominert av regjeringslojale dommere med disiplinærmyndighet overfor andre dommere. Polske dommere og advokater som går mot regjeringen, risikerer å bli straffet med bøter og andre sanksjoner. Dette har ført til en betraktelig nedkjølingseffekt i saker som rettes mot polske myndigheter. Det er også stor fare for at Høyesterett i sin helhet kommer under direkte politisk kontroll og da kan overprøve valgresultatet eller godkjenne valgfusk ved neste parlamentsvalg.

Den polske regjeringens uavbrutte forsøk på å undergrave rettsstaten nådde et foreløpig høydepunkt i oktober, da den polske konstitusjonsdomstolen uttalte at Polen framover kan se bort fra viktige grunnprinsipper i EU-lovverk. At EU-lovverk har forrang på de deler av EU-retten som EUs medlemsstater i fellesskap har bestemt skal gjelde i medlemsstatene, er en av grunnpilarene i EU-samarbeidet og som en konsekvens også i EØS-avtalen hvis ikke annet er bestemt gjennom traktatsamarbeidet. Når Polen åpner for å se bort fra deler av den EU-retten som forbinder alle EU og EØS-medlemmer, undergraver de samtidig EØS-avtalen og norske utbetalinger til Polen. I november 2021 ble dette fulgt opp av at den polske konstitusjonsdomstolen også erklærte retten til rettferdig rettergang etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) for «grunnlovsstridig».

Den 16. november uttalte Den europeiske unions domstol (ECJ) at «EU law precludes the regime in force», med henvisning til at det at den polske justisministeren har anledning til å si opp dommere før åremålet deres har gått ut, uten å oppgi en grunn, ikke er forenelig med europeisk lov. Denne uttalelsen må også få følger for den norske utbetalingen av EØS-midler.

EØS-avtalen som folkerettslig traktat gir rom for proporsjonale svartiltak når motparter vesentlig bryter deler av avtalen. Norge er ikke forpliktet til å utbetale EØS-midler til Polen uavhengig av hva som skjer med landets rettsstat, demokrati og menneskerettigheter.

Forslagsstillerne er positive til EØS-midlene fordi de gir et betydelig bidrag til økonomisk og sosial utjevning basert på et felles verdimessig fundament. De brukes i 14 mottakerland til flere allmennyttige prosjekter, i tillegg til at de bidrar til gode bilaterale forhold mellom Norge og flere land i EU.

Det er Stortinget som har vedtatt størrelsen på den totale forpliktelsen på 28 mrd. kroner som Norge har påtatt seg for inneværende finansieringsperiode (2014–2021), jf. Prop. 119 S (2015–2016) og Innst. 354 S (2015–2016). Tildeling til det enkelte land er fastsatt i avtalen med EU og følger en fordelingsnøkkel basert på en kombinasjon av økonomisk utvikling og befolkningsstørrelse. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 skal det overføres 1,620 mrd. kroner til Polen.

Polske myndigheter viderefordeler og kontrollerer alle EØS-midler som overføres fra Norge. Disse midlene styrker den polske regjeringens maktposisjon og er en kilde til prestisje for regjeringen. Den uavhengige polske dommerforeningen Iustitia har uttrykt at de norske midlene bidrar til undertrykkelsen og vanskeliggjør deres arbeid. Unntaket er de midler som går direkte til polsk sivilsamfunn via den uavhengige Batory-stiftelsen. I forslaget til statsbudsjett for 2022 gjelder dette 55 mill. kroner eller ca. 3 pst. av totalsummen til Polen. Forslagsstillerne mener denne utbetalingen bør videreføres selv om overføringer direkte til polske myndigheter fryses inntil rettsstatens vilkår bedres betraktelig.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fryse utbetalinger av EØS-midler som går direkte til polske myndigheter, inntil den polske rettsstatens vilkår bedres betraktelig.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fortsette utbetalinger til polsk sivilsamfunn via Batory-stiftelsen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen, Tobias Hangaard Linge og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til at det i representantforslaget foreslås å fryse utbetalinger av EØS-midler som går direkte til polske myndigheter, og at det bes om at utbetalinger til polsk sivilsamfunn skal skje via Batory-stiftelsen.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring over situasjonen i Polen og at det er en utvikling der som går i gal retning på flere områder. Komiteen viser til utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål for Stortinget 23. november 2022, hvor hun varslet at Utenriksdepartementet vil foreta en full gjennomgang av programsamarbeidet med Polen for å sikre økt overvåking og kontroll med Norges bidrag. Komiteen ser dette som svært viktig.

Komiteen viser til brev fra utenriksministeren av 7. januar 2022, hvor hun skriver at hun vil informere Stortinget på egnet måte om denne prosessen. Komiteen viser videre til at utenriksministeren i samme brev kommenterer et av premissene som ligger til grunn for forslaget om å suspendere utbetalingene til Polen. Hun presiserer der at EØS-midlene er fordelt på tematiske programområder i henhold til en meny fastsatt av norske myndigheter ved Utenriksdepartementet. Hun skriver videre at midlene ikke er en støtte til den sittende regjeringen i Polen som sådan. Komiteen merker seg at utenriksministeren skriver at hun kan forsikre om at regjeringen tar den negative utviklingen i Polen på alvor, og følger årvåkent med på denne utviklingen. Komiteen mener dette er nødvendig og riktig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at siden den nåværende nasjonalkonservative polske regjeringen kom til makten i 2015, har den forsøkt å akkumulere makt ved å svekke sivilsamfunn, opposisjon, medier og justissektorens uavhengighet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke at den polske regjeringens uavbrutte forsøk på å undergrave rettsstaten nådde et foreløpig høydepunkt i oktober, da den polske konstitusjonsdomstolen uttalte at Polen framover kan se bort fra viktige grunnprinsipper i EU-lovverk.

Disse medlemmer viser til at EU-lovverk har forrang på de deler av EU-retten som EUs medlemsstater i fellesskap har bestemt skal gjelde i medlemsstatene, og er en av grunnpilarene i EU-samarbeidet og som en konsekvens også i EØS-avtalen hvis ikke annet er bestemt gjennom traktatsamarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser videre til at situasjonen har forverret seg ytterligere når den polske konstitusjonsdomstolen i november 2021 erklærte retten til rettferdig rettergang etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) for «grunnlovsstridig».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre merker seg videre at Den europeiske unions domstol (ECJ) den 16. november 2021 uttalte at «EU law precludes the regime in force», med henvisning til at det at den polske justisministeren har anledning til å si opp dommere før åremålet deres har gått ut, uten å oppgi en grunn, ikke er forenelig med europeisk lov.

Disse medlemmer vil videre gjøre oppmerksom på at EØS-avtalen som folkerettslig traktat gir rom for proporsjonale svartiltak når motparter vesentlig bryter deler av avtalen, og at Norge ikke er forpliktet til å utbetale EØS-midler til Polen uavhengig av hva som skjer med landets rettsstat, demokrati og menneskerettigheter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ønsker å påpeke at selv om utenriksministeren i sitt brev til komiteen har rett i at midlene ikke er ment som en støtte til den sittende regjeringen i Polen, så har den uavhengige polske dommerforeningen Iustitia uttrykt at de norske midlene bidrar til undertrykkelsen og vanskeliggjør deres arbeid. Disse medlemmer understreker at selv om regjeringens intensjon er en annen, bidrar midlene til å styrke den polske regjeringens maktbase og innflytelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre setter pris på at utenriksministeren sier at regjeringen tar den negative utviklingen i Polen på alvor, men mener like fullt at undergravingen av det polske uavhengige rettsvesenet nå har gått så langt at Polen ikke oppfyller sine forpliktelser gjennom EØS-avtalen, som igjen er grunnlaget for utbetalingene til den polske stat.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ønsker ikke å ramme uavhengig polsk sivilsamfunn gjennom en frys av EØS-utbetalingene, og mener derfor at det bør gjøres et unntak fra en eventuell frys for midler som distribueres av den uavhengige Batory-stiftelsen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fryse utbetalinger av EØS-midler som går direkte til polske myndigheter, inntil den polske rettsstatens vilkår bedres betraktelig.»

«Stortinget ber regjeringen fortsette utbetalinger til polsk sivilsamfunn via Batory-stiftelsen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener EØS-midlene har blitt for omfattende, og mener regjeringen må få ned totalsummen i sine forhandlinger med EU. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at vi må være varsomme med å benytte EØS-midlene som pressmidler mot andre europeiske stater når disse har legitime ønsker om å forme egen samfunnsutvikling. Polen har, i likhet med Norge, rett til å ta egne valg om interne forhold. Disse medlemmer minner om at Polen først ble fri fra kommunismen og fikk et demokratisk styresett for om lag 30 år siden, og at landet har sterke konservative, katolske elementer. Disse medlemmer påpeker at reell endring kommer innenfra, og mener det må være opp til Polen og ikke Norge å kreve nasjonale endringer. Norge brukte for øvrig mange år på å komme dit hvor vi forlanger at Polen skal befinne seg. Disse medlemmer minner om at Norge er helt avhengig av et nært samarbeid med Polen på flere områder, hvor vårt behov for polsk arbeidskraft, markedsadgang og vårt NATO-samarbeid er viktige elementer. Det vil derfor etter disse medlemmers oppfatning ikke være hensiktsmessig å på denne måten komplisere forholdet til et europeisk land der vi har sterke interesser.