Stortinget har behandlet innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om et representantforslag fra Rødt om å gjenopprette Sivilombudets innsynsrett i regjeringens dokumenter. I den nye sivilombudsloven som trådte i kraft 1. juli 2021, fremgår det av § 20 første ledd annet punktum at regjerningsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse, er unntatt fra innsynsretten. Et flertall i komiteen tilrådde at bestemmelsen skulle oppheves, men understreket samtidig at Sivilombudet bare skal be om denne typen dokumenter helt unntaksvis i tilfeller der det er absolutt nødvendig for å kunne utføre oppgavene etter loven. Det ble videre understreket at selv om Sivilombudet får tilgang til slike dokumenter, blir de ikke offentlige. Dokumentene skal behandles etter regler om gradert og taushetsbelagt informasjon. Stortinget har truffet følgende vedtak til endring i sivilombudsloven: "§ 20 første ledd annet punktum oppheves."
Behandlingsstatus
✓
Fremmet
✓
Komitébehandling
✓
Behandling i Stortinget
4
Ferdigbehandlet
Status: Vedtatt
Politiske tagger
Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.
Representantforslag om å gjenopprette Sivilombudets innsynsrett i regjeringens dokumenter
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2021-2022/dok8-202122-059l/
Bakgrunn
Stortingets ombud
for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) skal føre kontroll
med den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste for å hindre
at det øves urett mot den enkelte, og for å bidra til at forvaltningen
respekterer og sikrer menneskerettighetene. For å utføre denne viktige
rollen i demokratiet og rettsstaten er det helt avgjørende at Sivilombudet
har innsyn i myndighetenes dokumenter. Sivilombudets innsynsrett
ble imidlertid innskrenket i forrige stortingsperiode da Stortinget
i forbindelse med behandling av Rapport fra utvalget til å utrede
Stortingets kontrollfunksjon, Dokument 21 (2020–2021) kapittel 10,
jf. Innst. 409 L (2020–2021), vedtok et forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og uavhengig representant om å tilføye følgende unntak fra
Sivilombudets innsynsrett i sivilombudsloven § 20:
«Unntatt fra dette
er regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til disse.»
Forslaget var direkte
i strid med det samtlige partier i det tverrpolitiske utvalget til
å utrede Stortingets kontrollfunksjon (heretter Harberg-utvalget)
hadde gått inn for i sin rapport (Dokument 21 (2020–2021)). I Innst. 409
L (2020–2021) skrev også en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité
at Harberg-utvalget i sitt arbeid har
«lagt
til grunn en klar forutsetning om at det er kontrolløren, og ikke
den kontrollerte, som må definere hva de i sitt oppdrag trenger
innsyn i.»
Forslagsstillerne
mener det var svært uheldig at det borgerlige flertallet snudde
i løpet av behandlingen av saken på Stortinget og i stedet for å
hegne om Sivilombudets innsynsrett, foreslo og vedtok å innskrenke
denne.
Dette representantforslaget
går ut på å endre sivilombudsloven § 20 ved å fjerne regjeringens
adgang til å nekte Sivilombudet innsyn i regjeringsnotater og dokumenter
direkte knyttet til disse. Hensikten er å gjenopprette Sivilombudets
innsynsrett i regjeringens dokumenter for å sikre befolkningens
vern mot urett og maktmisbruk.
Lovendringen som
innskrenker Sivilombudets innsynsrett, trådte i kraft 1. juli 2021.
13. desember varslet sivilombud Hanne Harlem i et intervju med VG
at regjeringen allerede har benyttet den nye unntaksbestemmelsen
til å begrense Sivilombudets innsyn i opplysninger. Konsekvensen
var i ett av tilfellene at Sivilombudet ikke kunne avgjøre om klagerens
rettigheter i den konkrete saken var ivaretatt av forvaltningen.
Sivilombudet fastslo
også følgende til VG om de negative konsekvensene av innskrenkingen
av innsynsrett:
«Det er et tankekors
at Sivilombudet, som jobber for at enkeltmennesker ikke skal utsettes
for urett fra forvaltningen, ikke skal få innsyn. Å ha fullt innsyn
i alle dokumentene er også viktig for at vi skal kunne forsikre oss
om at alt er i orden. Hvis det oppstår tvil om vi har fått undersøkt
alt i en sak, kan det skape usikkerhet rundt om våre uttalelser
er gitt med forbehold.»
Forslagsstillerne
stiller seg bak Sivilombudets bekymring.
Forslagsstillerne
mener dessuten at dersom Stortinget ikke reverserer innskrenkingen
av Sivilombudets innsynsrett, så vil det settes en farlig presedens
som kan bidra til innskrenking av andre kontrollorganers innsynsrett.
Det vil også gi grunn til å stille spørsmål ved Stortingets vilje
til å ivareta sin kontrollfunksjon generelt.
Forslag
På denne bakgrunn
fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i sivilombudsloven
I lov 18. juni 2021
nr. 121 om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (sivilombudsloven)
gjøres følgende endring:
§ 20 første ledd
annet punktum oppheves.
Nåværende tredje
punktum blir annet punktum.
Loven trer i kraft
straks.
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Tallene er de offisielle voteringsresultatene fra Stortingets åpne API. FOR/MOT teller representantenes
personlige stemmer i voteringen; «ikke til stede / ikke avgitt» er resten av de 169 representantene.
Utfall (vedtatt/forkastet/enstemmig) følger Stortingets egen resultattekst. Per-parti-visningen grupperer
de samme personstemmene etter representantens parti.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1
– Vedtatt
FOR
60
MOT
39
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
70
Delekort
Votering ID: 18700
Ingen voteringsdato registrert i databasen. Oppdater saken fra Stortinget for å hente dato på nytt.
Komiteens tilråding
Vis forslagstekst
om endring i sivilombudsloven
I
I lov 18. juni
2021 nr. 121 om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen
(sivilombudsloven) gjøres følgende endring: