Jordbruksoppgjøret 2022

Stortinget ber regjeringen om å senke kvotetaket for kumelk til 450 000 liter og geitemelk til 200 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår dette. Takene senkes gradvis over en femårsperiode fra og med jordbruksoppgjøret for 2023.

Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å styrke mindre husdyrprodusenter gjennom en aktiv tilskuddstrapp og med følgende tilskuddstak: 70 melkekyr, 70 ammekyr, 200 andre storfe, 200 melkegeiter, 300 sau. Ordningen innføres gradvis over fem år.

Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å senke takene for arealtilskudd til 800 daa for korn, 800 daa for gras, 500 daa for potet, 500 daa for grønnsaker, 100 daa for frukt og 100 daa for bær. Takene senkes gradvis til disse nivåene over en femårsperiode.

Stortinget ber regjeringen styrke tollvernet og fremme forslag om å endre fra kronetoll til prosenttoll på alle meieriprodukter og kjøtt fra storfe, sau, lam, kylling og svin.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at nye leieavtaler for melkekvoter ikke inngås etter 1. januar 2023.

Stortinget ber regjeringa starte arbeidet med ei ny, heilskapleg stortingsmelding om landbruk- og matsystem der helsepolitikk, klima- og naturpolitikk og landbruks- og matpolitikk blir sett i samanheng, og dei beste fagmiljøa på desse områda blir kobla saman. Det overordna målet må vere å peike ut ein langsiktig strategi for omlegging av norsk landbruk til meir langsiktig berekraft, raskare kutt i utslepp av klimagassar, betre folkehelse, strengare krav til dyrevelferd og betre økonomi / betre arbeidskvardag for bøndene. Arbeidet må sjåast i samanheng med EU sin nye mat- og landbruksstrategi «Farm to fork».

Stortinget ber regjeringa gjennomføra endringar i gjødselvareforskrifta basert på forslag utarbeidd av Landbruksdirektoratet i 2018.

Stortinget ber regjeringa gjeninnføre eit forbod mot haustpløying.

Stortinget ber regjeringen legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for matproduksjon på norske ressurser og sette et mål for selvforsyningsgrad for norske jordbruksvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 60 pst.

Stortinget ber regjeringen utrede et nytt system for jordbruksoppgjør som i større grad tilpasser jordbruket til markedet og reduserer den politiske styringen av næringen.

Stortinget ber regjeringen omdisponere 1,2 mrd. kroner fra post 50 LUF-midlene og fra post 74.17 Areal og kulturlandskapstilskudd til tilskuddsordninger som stimulerer til økt matproduksjon gjennom rasjonell drift.

Stortinget ber regjeringen utsette krav om løsdrift for storfe ytterligere ett år.

Stortinget ber regjeringen innrette tilskudd slik at det i størst mulig grad legges til rette for en inntektsutvikling for dem som har størstedelen av sin inntekt fra jordbruket i tråd med føringene fra Meld. St. 11 (2016–2017).

Stortinget ber regjeringen øke kvotetaket i melkeproduksjonen til 1,2 mill. liter per bruk.

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å forhindre fremtidige matvarekriser som følge av kriser eller krig.

Stortinget ber regjeringen redusere tilskudd som ikke går til matproduksjon, i fremtidige jordbruksoppgjør.

Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å gjøre det mer lønnsomt for norske bønder å produsere korn, olje- og belgvekster samt frukt og grønt, ved å prioritere økt støtte og risikoavlastingstiltak til disse produksjonene.

Stortinget ber regjeringen foreslå et dyrevelferdstilskudd med kriterier som ligger godt over minimumskravene i holdforskriftene, for at tilskuddsordningen skal bidra til en reell og betydelig forbedring i dyrevelferden i norsk husdyrhold. Aktuelle kriterier i ordningen kan være:

• Tilgang til beite eller uteplatting for svin.

• Tilgang til beite eller vinterhage for fjørfe.

• Tilgang til beite for hannkjønna storfe (ukastrerte okser er unndratt fra beite- og mosjonskravet).

• Større areal per dyr i fjørfe- og svinenæringene.

• Større miljøberikelse for slaktekylling (som ting å vagle på og gjemme seg under).

• Mykt underlag for svin.

• Økt samvær mellom ku og kalv.

• Alternativer til kirurgisk kastrering av hanngris.

Stortinget ber regjeringen om å arbeide for at økologisk landbruk styrkes som spydspiss for et mer bærekraftig kretsløpslandbruk, blant annet gjennom å fastsette et mål om at minst 20 pst. av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2030.

Stortinget ber regjeringen om at midlene på midlertidig prisnedskrivning på importert fôrråvare på 295,8 mill. kroner og økningen i kvalitetstilskuddet på storfekjøtt på 147,6 mill. kroner, til sammen 443,4 mill. kroner, omdisponeres slik: - Utmarkstilskudd storfe og hest økes med 55 mill. kroner - Utmarkstilskudd sau, lam og geit økes med 68,4 mill. kroner - Husdyrstilskudd sau og ammegeit økes med 130 mill. kroner - Husdyrstilskudd ammeku økes med 110 mill. kroner - Beitetilskuddet økes med 80 mill. kroner

Stortinget ber regjeringen øke målprisen på melk med 45 øre.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at planlagt gjennomsnittlig engrospris svin økes innenfor handlingsrommet av WTO-avtalen, for eksempel gjennom ekstra møter mellom partene. og hyppigere fastsetting av pris.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget før neste års ordinære jordbruksforhandlinger med en tidfestet opptrappingsplan for hvordan Norge skal nå 50 pst. selvforsyning, korrigert for import av fôr. Planen skal også omfatte hvordan selvforsyningen i hver enkelt region skal styrkes.

Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør fastsette et mål om å tette inntektsgapet mellom jordbruket og sammenlignbare grupper i løpet av fire år.

Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å gå gjennom og forbedre ordningen med tilskuddssoner, slik at det stimuleres til å produsere matplanter der det er gode nok produksjonsforhold for det.

Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å stimulere til et mer ekstensivt dyrehold med mindre bruk av kraftfôr og mer bruk av grovfôr og utmarksbeite gjennom å:

• starte en gradvis økning i målprisen på korn uten økning i prisnedskrivning for kraftfôr

• prioritere økt støtte til utmarksbeite og innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt

• øke støtten til seterinvesteringer gjennom Innovasjon Norge.

Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å starte en prosess for avvikling av melkekvotebørsen og gjeninnføre statlig tildeling av melkekvoter, som skal baseres på lokalt ressursgrunnlag.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget før neste års ordinære jordbruksforhandlinger med forslag om å fase ut leiekvoter for kumelk.

Stortinget ber regjeringen senke kvotetaket for kumelk til 500 000 liter og geitemelk til 200 000 liter, slik at ingen nye produksjoner overgår dette. Produsenter som i dag har et høyere kvotenivå, kan beholde kvoten eller selge overskytende kvote til staten for avtalt pris.

Stortinget ber regjeringen om at målprisene i jordbruksavtalen ikke økes fra 1. juli 2022.

Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å fjerne bunnfradraget for rett til tilskudd over jordbruksavtalen.

Stortinget ber regjeringen i neste jordbruksoppgjør om å styrke jordfruktbarheten, karbonbindingen og det biologiske mangfoldet i jordbruket gjennom å:

• støtte regenerativ beitepraksis, herunder bruk av virtuelle gjerder.

• støtte regenerative dyrkingsmetoder i planteproduksjon.

• støtte kartlegging og premiering av biologisk mangfold under bakken.

• støtte skjøtsel og produksjonsmetoder som styrker det biologiske mangfoldet, herunder slåttemarker og tiltak som tilrettelegger for pollinerende insekter og fugler.

• stille minimumskrav til biomangfoldareal og vekstskifte for tildeling av tilskudd.

Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med neste jordbruksoppgjør, utrede en ordning med krav om vekstskifte i jordbruket, med formål om å redusere sykdommer og å bygge opp en god og fruktbar jord som gir gode avlinger.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en flerårig investeringsplan øremerket omlegging til løsdrift innen 2034. Planen skal være innrettet mot små og mellomstore fjøs, og ses i sammenheng med tetting av inntektsgapet.

Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget i løpet av 2022 med framlegg til innføring av forpliktande og konkrete mål om auka økologisk matproduksjon i Noreg ved å setje talfesta mål om produksjon og offentleg innkjøp av økologisk mat innan 2030 minst på nivå med EU og våre nordiske naboland.

Stortinget ber regjeringa gi eit oppdrag til Landbruksdirektoratet om snarast råd å utarbeide fullverdig statistikk for omsetjinga av økologiske varer.

Stortinget ber regjeringen i tett samarbeid med jordbruket utrede hvordan man kan begrense utbredelsen av bruken av leiejord i jordbruket.