Endringer i genteknologiloven (offentlighet) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1381 mv.

Bakgrunn Norges tilslutning til EØS-avtalen innebærer at EU-retten har stor betydning for den rettslige utviklingen på matområdet. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å gjennomføre de fleste EU-reglene som omhandler mattrygghet og matproduksjon. Hvitboken om mattrygghet ble lagt frem av Europakommisjonen i 2000 etter flere matskandaler og alvorlige hendelser som truet mattryggheten i Europa på 1990-tallet. Dette førte til ytterligere regulering på matområdet og strengere krav ble innført langs hele matkjeden som en del av en større regelverksreform. Matlovsforordningen fastsetter de generelle prinsippene og kravene i næringsmiddelregelverket. Den fastsetter blant annet at næringsmiddelregelverket som hovedregel skal bygge på risikoanalyser. Matlovsforordningen definerer risikoanalysen som en prosess som består av tre sammenhengende deler: risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon. Matlovsforordningen fastsetter bestemmelser for EFSA som er et uavhengig felles vitenskapelig organ for risikovurderinger. EFSAs ansvarsområder omfatter spørsmål som har direkte eller indirekte betydning for tryggheten i næringsmiddel- og fôrkjeden, dyrs helse og velferd, plantehelsen og miljøet. Risikovurderingene fra EFSA skal bidra til å sikre at myndighetene tar velbegrunnede avgjørelser om risikohåndtering. Åpenhetsforordningen innebærer en rekke forbedringer av EFSAs arbeidsmåter, risikovurderinger og risikokommunikasjon. I proposisjonens kapittel 2 redegjøres det nærmere for åpenhetsforordningen. I kapittel 3 gis en omtale av hovedinnholdet i forordningen og kort om de enkelte bestemmelsene samt om høring av forslag om endring i forskrifter under matloven. I kapittel 4 omtales gjennomføringen av forordningen i norsk rett. I kapittel 5 redegjøres det for forslaget om endring i genteknologiloven. I kapitel 6 redegjøres det for EØS-komiteens beslutning. I kapitel 7 drøftes økonomiske og administrative konsekvenser. I kapitel 8 drøftes merknader til lovforslaget. I kapitel 9 gis det en vurdering og tilrådning. Bakgrunn Norges tilslutning til EØS-avtalen innebærer at EU-retten har stor betydning for den rettslige utviklingen på matområdet. Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å gjennomføre de fleste EU-reglene som omhandler mattrygghet og matproduksjon. Hvitboken om mattrygghet ble lagt frem av Europakommisjonen i 2000 etter flere matskandaler og alvorlige hendelser som truet mattryggheten i Europa på 1990-tallet. Dette førte til ytterligere regulering på matområdet og strengere krav ble innført langs hele matkjeden som en del av en større regelverksreform. Matlovsforordningen fastsetter de generelle prinsippene og kravene i næringsmiddelregelverket. Den fastsetter blant annet at næringsmiddelregelverket som hovedregel skal bygge på risikoanalyser. Matlovsforordningen definerer risikoanalysen som en prosess som består av tre sammenhengende deler: risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon. Matlovsforordningen fastsetter bestemmelser for EFSA som er et uavhengig felles vitenskapelig organ for risikovurderinger. EFSAs ansvarsområder omfatter spørsmål som har direkte eller indirekte betydning for tryggheten i næringsmiddel- og fôrkjeden, dyrs helse og velferd, plantehelsen og miljøet. Risikovurderingene fra EFSA skal bidra til å sikre at myndighetene tar velbegrunnede avgjørelser om risikohåndtering. Åpenhetsforordningen innebærer en rekke forbedringer av EFSAs arbeidsmåter, risikovurderinger og risikokommunikasjon. I proposisjonens kapittel 2 redegjøres det nærmere for åpenhetsforordningen. I kapittel 3 gis en omtale av hovedinnholdet i forordningen og kort om de enkelte bestemmelsene samt om høring av forslag om endring i forskrifter under matloven. I kapittel 4 omtales gjennomføringen av forordningen i norsk rett. I kapittel 5 redegjøres det for forslaget om endring i genteknologiloven. I kapitel 6 redegjøres det for EØS-komiteens beslutning. I kapitel 7 drøftes økonomiske og administrative konsekvenser. I kapitel 8 drøftes merknader til lovforslaget. I kapitel 9 gis det en vurdering og tilrådning.