Representantforslag om energipolitikk for fremtiden

Representantforslag om energipolitikk for fremtiden Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2021-2022/dok8-202122-171s/ Bakgrunn Europa står nå i en ufattelig krise med krigen Russland fører mot Ukraina. Det er fremdeles svært usikkert hva slags følger dette får, og hva som skjer videre, for Ukrainas befolkning, for freden og sikkerheten i Europa og verden, og for forsyninger og handel. Alle, også innbyggerne i Norge, er kastet ut i en usikkerhet som man per i dag ikke vet omfanget av. Russland er nabostat til mange land, også Norge. Det er, og har hele tiden vært, en integrert del av Europa og det europeiske markedet. Spesielt har en viktig eksportvare vært russisk gass. Av det totale gassbehovet i Europa står Russland for rundt 40 prosent av forsyningen. Gass i seg selv utgjør rundt 25 prosent av energibehovet i Europa. Tilgang til russisk gass er derfor en avgjørende brikke for europeisk energiforsyning, men den er ikke umulig å erstatte. I vinter har man allerede fått merket hvor sårbart energimarkedet er for manipulering og endring. Russland har levert mindre gass, som har skapt en knapphet som har resultert i høye kostnader. Det har ført til at all elektrisitet har blitt priset høyt, fordi det er den dyreste produksjonen som setter prisen. Dette har igjen ført til høye priser også i Norge, siden landet er en del av et mer og mer integrert europeisk marked. Det gjør det klart at Europa må finne andre løsninger for å gjøre seg uavhengig av russisk gass. Den tyske regjeringen har tilsynelatende tatt konsekvensene av dette, og uttaler at fornybar energi er frihetsenergi. De vil fremskynde målene sine til at de i 2035 skal være fullt ut forsynt med fornybar energi. Desentralisert fornybar kraftproduksjon er sikrere enn produksjon som er avhengig av fossile leveranser fra ett eller få land. Økte energipriser slår direkte inn på folks lommebøker, både ved direkte kjøp og gjennom at vareproduksjon generelt vil bli dyrere. Dette kan man motvirke øyeblikkelig ved de inntektene som Norge får som produsent og leverandør av energi både gjennom fornybar kraftproduksjon og fossil utvinning av olje og gass. Men en må ha en mer langsiktig politikk. Man må føre en energipolitikk som sørger for å motvirke en del av disse effektene som man frykter at kommer til å komme, og som en har følt så vidt effektene av i vinter. Her er derfor en plan for å gjøre Norge og Europa mer uavhengig av norsk gass. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen utrede og opprette en statlig enhet som har til formål å kjøpe kraft direkte fra produsentene for å videreselge den i langtidskontrakter til husholdninger og næringsliv. Stortinget ber regjeringen utrede et toprissystem for kjøp av strøm for husholdninger hvor et basisforbruk per måned har en fast pris, og hvor øvrig forbruk prises som markedet for øvrig eller på annen måte. Det må utredes ulike måter for å oppnå et slikt toprissystem og hva terskelen for et basisforbruk må være for likevel å oppnå tilstrekkelig energieffektivisering. Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som må på plass for at Norge skal kunne spare minst 13 TWh innen 5 år for både husholdninger og næringsbygg. Dette kan være ordninger slik som: låneordninger for eksempel etter modell av Lånekassen, områdesatsinger i områder med dårlig boligmasse og sosiøkonomiske utfordringer, og krav til statlig utleie av næringsbygg. Stortinget ber regjeringen sette et mål for en nasjonal produksjon på minst 5 GW installert solenergi innen 2030, og igangsette utredning av tiltak som styrer mot dette målet. Stortinget ber regjeringen utrede en økt grunnrenteskatt på superprofitt for kraftproduksjon og vurdere hvordan økt skatteinntekt kan gå til tilbakebetaling til husholdninger og næringsliv som sikrer fordeling og opprettholdelse av industri. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om lovendringer som innfører en form for konsesjonssystem som gir mulighet for å prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere.