Representantforslag om å ta sosialt ansvar og hjelpe folk med gjeldsproblemer gjennom en styrking og utvidelse av Gjeldsregisteret

Representantforslag om å ta sosialt ansvar og hjelpe folk med gjeldsproblemer gjennom en styrking og utvidelse av Gjeldsregisteret Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2021-2022/dok8-202122-203s/ Bakgrunn Gjeldsgraden i norske husholdninger er høy, og veksten i forbrukslån og usikret kreditt har over tid vært stor. Over flere år var den dobbelt så høy som veksten i folks samlede gjeld. Den vokste til å utgjøre en stadig større del av nordmenns renteutgifter, og det ga grunn til bekymring. Samfunnet har et sosialt ansvar for å unngå at medmennesker havner i et gjeldskaos de aldri kommer seg ut av. Om for mange pådrar seg en gjeld de ikke klarer å betjene, er det dessuten ikke bare den enkeltes problem. Da er det i høyeste grad et problem for landet og landets økonomi – for oss alle. Den forrige globale finanskrisen viste at gjeld ikke er til å spøke med. De siste årene er det gjort en rekke grep for å bremse og stoppe gjeldsveksten. En har skjermet forbrukeren ved å forby den mest aggressive markedsføringen. Man har gitt forbrukeren bedre oversikt, ved at all utestående gjeld skal vises på fakturaen. Det har blitt strammet inn på hvem bankene kan låne ut til, og bankene må bære mer av risikoen for utlånene sine. Tiltakene følges opp med strengere sanksjoner når det avdekkes brudd. Forbrukervernet har blitt styrket. I 2019 kom Gjeldsregisteret, som viser folks usikrede gjeld. Det gjør det lettere for bankene å gjøre en god kredittvurdering og vanskeligere å gi ut forbrukslån til folk som ikke kan betjene dem. Ikke minst gir det forbrukeren bedre oversikt over egen økonomi. Etter flere års økning begynner resultatene av mange års arbeid nå å vise seg for fullt. Gjeldsveksten er bremset og redusert. I 2020 ble den usikrede gjelden redusert med 12,7 mrd. kroner, tilsvarende 7,3 prosent. I 2021 fortsatte nedgangen med 10,9 mrd. kroner, som tilsvarer ytterligere 6,8 prosent. En hovedårsak til den kraftige og gledelige nedgangen er myndighetenes innstramming av utlånspraksisen, herunder etablering av Gjeldsregisteret. Også antall lån per person har de siste årene gått kraftig ned. Innstrammingene har virket, men gjeldsgraden og andelen misligholdte lån er fortsatt høy. Tiden er derfor moden for å sikre at den positive utviklingen blir varig. Et enkelt grep vil være å styrke Gjeldsregisteret som virkemiddel. En SIFO-rapport og Barne- og familiedepartementets egen evaluering av gjeldsinformasjonsordningen viser at utvidelse av ordningen med flere typer lån/kreditter vil ha flere fordeler: For det første vil det gi bedre kredittvurderinger og mer effektiv saksbehandling i bankene, og sikre at lån ikke gis på sviktende grunnlag – til folk som ikke kan betjene det. Dernest vil forbrukerne få bedre oversikt over egen økonomi og bidrag til å forebygge gjeldsproblemer. Samtidig vil det gi bedre grunnlag for statistikk og analyser, blant annet for oppfølging og trygging av landets økonomiske stabilitet. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen utvide Gjeldsregisteret til å inkludere bolig- og billån så snart som mulig. Stortinget ber regjeringen avklare hvilke øvrige kreditt-/lånetyper, ut over bolig- og billån, som skal inngå i Gjeldsregisteret, eventuelt anonymisert, og starte arbeidet med å utvide registeret også for disse. Stortinget ber regjeringen gjøre grundige utredninger for å sikre personvernet.