Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Hans Andreas Limi, Marius Arion Nilsen og Sylvi Listhaug om å sikre norsk forsyningssikkerhet, begrense krafteksporten, stoppe videre elektrifisering av sokkelen og sikre tilgang på stabil og rimelig kraft for norske forbrukere og næringsliv

Bakgrunn Energiprisene har økt kraftig i Norge og Europa det siste året. Allerede før Russlands invasjon i Ukraina var strømprisene i Norge unormalt høye. Mange land i Europa har faset ut regulerbar kraft som kjernekraft, gasskraft og kullkraft, uten å ha fullverdig erstatning for kraften på plass. Det betyr at kraftsystemene er mer væravhengige, og en større andel av kraften produseres når solen skinner og vinden blåser, ikke nødvendigvis når kraften behøves. Man ser nå at Europa står overfor en langt mer utfordrende geopolitisk situasjon etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette får utslag på flere viktige områder i det europeiske samfunnet, slik som energiforsyningen, hvor Europa har gjort seg avhengig av Russland. Europas avhengighet av russisk gass er en fare både sikkerhetsmessig og velstandsmessig. Det er også viktig å understreke hvor avgjørende det er å tenke langsiktig når det gjelder forsyningssikkerhet og trygghet. Russland har stengt Nord Stream på ubestemt tid, noe som ytterligere eskalerer den energikrisen Europa nå opplever, og som Norge også dessverre har blitt eksponert for. Forslagsstillerne har derfor over lang tid ment at Norge må iverksette konkrete tiltak for å sikre strømforsyningen til egne innbyggere. Skal Norge fortsette som et vellykket velferdssamfunn, må man legge til rette for en politikk som gagner Norge. Norge bidrar i stor grad til Europas kraftforsyning. Norsk gasseksport til Europa har ca. 10 ganger mer energiinnhold enn all norsk strømproduksjon, og ca. 80 ganger mer energi enn fjorårets strømeksport. Norges tilknytning til Europa via de to utenlandskablene som ble tatt i bruk i løpet av det siste året, har økt overføringskapasiteten betraktelig, og har gitt norske kraftprodusenter et nytt marked å selge til. Med tilknytningen har fyllingsgraden gått ned, og prisene for norske strømkunder i Sør-Norge har gått kraftig opp. Husholdningene har fått mangedoblet strømregningene sine, selv med strømstøtten som er vedtatt av et flertall på Stortinget. Hytteeiere og bedrifter som må betale full pris, har fått ekstreme regninger det siste året. Mange bedrifter er redd for konkurs som følge av dette. Energinasjonen Norge risikerer strømmangel og at det må innføres rasjonering på strøm for første gang siden 1956. Det at energinasjonen Norge kan komme i en situasjon med kraftmangel, er uforståelig og viser at regjeringen er ute av stand til å håndtere situasjonen. Det er det offentlige som eier det meste av norsk kraftproduksjon. Rundt 90 prosent av den norske kraftforsyningen er offentlig eid av kommuner, fylkeskommuner og staten eller andre offentlige aktører. Rundt 200 norske kommuner har inntekter fra kraftproduksjon, enten som eiere av kraftverk, som vertskommune for kraftverk eller gjennom konsesjonsavgifter/skatter. Det er med andre ord ikke private kapitalister som har vært grådige og skapt denne situasjonen, det er grådige offentlig eide aktører. Dersom regjeringen fører Norge inn i en situasjon med rasjonering av strøm på grunn av politisk handlingslammelse, er det Stortingets ansvar å holde dem ansvarlige. Forslagsstillerne fremmer derfor flere forslag som vil bidra til lavere strømutgifter for norske forbrukere, og som kan motvirke at Norge havner i en situasjon der kraften må rasjoneres. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt inkl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv fra 1. september 2022. Strømstøtten settes da til 100 prosent over 50 øre. Strømstøtten varer fram til strømprisene er normalisert igjen. Strømstøtten skal ikke gjelde for næringsliv og privatkunder med fastprisavtaler. De som har inngått vesentlig høyere fastprisavtaler, kan eventuelt få støtte for mellomlegget mellom 50 øre og opp til deres avtalepris. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne elavgiften fra 1. oktober 2022. Stortinget ber regjeringen umiddelbart vektlegge og prioritere nasjonal forsyningssikkerhet i system for utveksling av kraft mellom land, og etablere et system hvor netto krafteksport stanses når magasinfyllingsgraden er lavere enn normalt for sesongen, hvor også framtidsprognosene for kraftproduksjon og kraftreserver i motpartland tas med i betraktningene. Stortinget ber regjeringen snarlig starte reforhandling av avtalene om strømkablene til Tyskland og England med de nevnte land. Regjeringen gis mandat til å si opp avtalene hvis ikke endringer som reduserer prissmitte og reduserer risikoen for kraftrasjonering innrømmes. Stortinget ber regjeringen umiddelbart utrede mulighetene for å innføre en avgift på eksportkraft. Avgiften skal brukes for å redusere innenlandske strømpriser og avgifter. Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel som et klimatiltak, med strøm fra land, og redusere utslippsmålet fra 50 til 40 prosent for norsk sokkel. Stortinget ber regjeringen opprettholde gasskraftverket på Mongstad og vurdere om andre gasskraftverk i Norge kan brukes i en beredskapssituasjon, eller for å øke kraftproduksjon i anstrengte regioner. Stortinget ber regjeringen vurdere behov for anskaffelse av nye gasskraftverk for å styrke kraftberedskapen, og komme tilbake til Stortinget med dette før utgangen av oktober 2022. Bakgrunn Energiprisene har økt kraftig i Norge og Europa det siste året. Allerede før Russlands invasjon i Ukraina var strømprisene i Norge unormalt høye. Mange land i Europa har faset ut regulerbar kraft som kjernekraft, gasskraft og kullkraft, uten å ha fullverdig erstatning for kraften på plass. Det betyr at kraftsystemene er mer væravhengige, og en større andel av kraften produseres når solen skinner og vinden blåser, ikke nødvendigvis når kraften behøves. Man ser nå at Europa står overfor en langt mer utfordrende geopolitisk situasjon etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette får utslag på flere viktige områder i det europeiske samfunnet, slik som energiforsyningen, hvor Europa har gjort seg avhengig av Russland. Europas avhengighet av russisk gass er en fare både sikkerhetsmessig og velstandsmessig. Det er også viktig å understreke hvor avgjørende det er å tenke langsiktig når det gjelder forsyningssikkerhet og trygghet. Russland har stengt Nord Stream på ubestemt tid, noe som ytterligere eskalerer den energikrisen Europa nå opplever, og som Norge også dessverre har blitt eksponert for. Forslagsstillerne har derfor over lang tid ment at Norge må iverksette konkrete tiltak for å sikre strømforsyningen til egne innbyggere. Skal Norge fortsette som et vellykket velferdssamfunn, må man legge til rette for en politikk som gagner Norge. Norge bidrar i stor grad til Europas kraftforsyning. Norsk gasseksport til Europa har ca. 10 ganger mer energiinnhold enn all norsk strømproduksjon, og ca. 80 ganger mer energi enn fjorårets strømeksport. Norges tilknytning til Europa via de to utenlandskablene som ble tatt i bruk i løpet av det siste året, har økt overføringskapasiteten betraktelig, og har gitt norske kraftprodusenter et nytt marked å selge til. Med tilknytningen har fyllingsgraden gått ned, og prisene for norske strømkunder i Sør-Norge har gått kraftig opp. Husholdningene har fått mangedoblet strømregningene sine, selv med strømstøtten som er vedtatt av et flertall på Stortinget. Hytteeiere og bedrifter som må betale full pris, har fått ekstreme regninger det siste året. Mange bedrifter er redd for konkurs som følge av dette. Energinasjonen Norge risikerer strømmangel og at det må innføres rasjonering på strøm for første gang siden 1956. Det at energinasjonen Norge kan komme i en situasjon med kraftmangel, er uforståelig og viser at regjeringen er ute av stand til å håndtere situasjonen. Det er det offentlige som eier det meste av norsk kraftproduksjon. Rundt 90 prosent av den norske kraftforsyningen er offentlig eid av kommuner, fylkeskommuner og staten eller andre offentlige aktører. Rundt 200 norske kommuner har inntekter fra kraftproduksjon, enten som eiere av kraftverk, som vertskommune for kraftverk eller gjennom konsesjonsavgifter/skatter. Det er med andre ord ikke private kapitalister som har vært grådige og skapt denne situasjonen, det er grådige offentlig eide aktører. Dersom regjeringen fører Norge inn i en situasjon med rasjonering av strøm på grunn av politisk handlingslammelse, er det Stortingets ansvar å holde dem ansvarlige. Forslagsstillerne fremmer derfor flere forslag som vil bidra til lavere strømutgifter for norske forbrukere, og som kan motvirke at Norge havner i en situasjon der kraften må rasjoneres. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt inkl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv fra 1. september 2022. Strømstøtten settes da til 100 prosent over 50 øre. Strømstøtten varer fram til strømprisene er normalisert igjen. Strømstøtten skal ikke gjelde for næringsliv og privatkunder med fastprisavtaler. De som har inngått vesentlig høyere fastprisavtaler, kan eventuelt få støtte for mellomlegget mellom 50 øre og opp til deres avtalepris. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne elavgiften fra 1. oktober 2022. Stortinget ber regjeringen umiddelbart vektlegge og prioritere nasjonal forsyningssikkerhet i system for utveksling av kraft mellom land, og etablere et system hvor netto krafteksport stanses når magasinfyllingsgraden er lavere enn normalt for sesongen, hvor også framtidsprognosene for kraftproduksjon og kraftreserver i motpartland tas med i betraktningene. Stortinget ber regjeringen snarlig starte reforhandling av avtalene om strømkablene til Tyskland og England med de nevnte land. Regjeringen gis mandat til å si opp avtalene hvis ikke endringer som reduserer prissmitte og reduserer risikoen for kraftrasjonering innrømmes. Stortinget ber regjeringen umiddelbart utrede mulighetene for å innføre en avgift på eksportkraft. Avgiften skal brukes for å redusere innenlandske strømpriser og avgifter. Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel som et klimatiltak, med strøm fra land, og redusere utslippsmålet fra 50 til 40 prosent for norsk sokkel. Stortinget ber regjeringen opprettholde gasskraftverket på Mongstad og vurdere om andre gasskraftverk i Norge kan brukes i en beredskapssituasjon, eller for å øke kraftproduksjon i anstrengte regioner. Stortinget ber regjeringen vurdere behov for anskaffelse av nye gasskraftverk for å styrke kraftberedskapen, og komme tilbake til Stortinget med dette før utgangen av oktober 2022.