Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Meld. St. 1 (2022–2023) og Prop. 1 S (2022–2023), som ble lagt frem av regjeringen Støre 6. oktober 2022. Komiteen viser til at Stortinget 2. november 2022 mottok rettebrev fra arbeids- og inkluderingsministeren, som følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2023 for de kapitler som ble fordelt til komiteen på rammeområde 7 i Stortingets møte 13. oktober 2022 jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Stortinget har i møte 1. desember 2022 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på vedtaket om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitlene i denne innstillingen som tilhører det aktuelle rammeområdet.

Komiteen viser for øvrig til sine respektive partiers merknader i Innst. 2 S (2022–2023).

Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 7

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2022–2023).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7

Ved Stortingets vedtak 1. desember 2022 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til 558 226 518 000 kroner for rammeområde 7, jf. behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst. 1 S (2022–2023), skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende kapitler:

• Kap. 505/3505, kap. 506/3506, kap. 507/3507 og kap. 5607 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Kap. 352 under Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Kap. 2540 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom disse partier, der det er foreslått ytterligere satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, forbedringer innen tannhelse og prisjustering av barnetrygden, noe som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer: enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser samt utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett fremfor å bruke mer skal prioritere tydeligere, fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig skal budsjettet ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, der det foreslås en ungdomsgaranti for å få flere i jobb. Arbeidsledigheten er lav, og mange som har stått utenfor arbeidslivet, kommer nå i jobb. Det er bra både for den enkelte og for samfunnet. Arbeid er det viktigste for å skape trygghet rundt folks økonomi og hverdag. Men fremdeles står mange uten jobb, særlig mange unge. Samtidig er det knapphet på arbeidskraft. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det legges til rette for at de som nå har kommet i arbeid, beholder jobben, og at enda flere kommer i jobb. Gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 prioriterer velferdstjenestene og investering i vår felles helse, i våre eldre og i barna våre. Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen om å gjeninnføre et ferietillegg på dagpenger og å øke fagforeningsfradraget slik at det nå er doblet sammenlignet med nivået i 2021.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at regjeringen Solberg ledet Norge trygt gjennom covid-19-pandemien. Norge kom ut av den med en økonomi i sterk vekst og historisk lav arbeidsledighet. Det er ikke noe annet land i verden hvor det er bedre å gå på jobb enn i Norge. Ni av ti trives på jobb. Disse medlemmer viser til at den største utfordringen i dag ikke er arbeidsledighet, men mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Disse medlemmer mener at høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn som skaper muligheter for alle. Færre barn fødes, vi blir flere eldre, handlingsrommet i økonomien blir mindre, og utenforskapet vokser. Disse medlemmer peker på at det fremover er behov for flere hender i arbeid.

Disse medlemmer peker på at personer som har stått lenge uten arbeid, stiller svakere i arbeidsmarkedet, og at det derfor er viktig å inkludere flere. Mange av de som står utenfor, opplever flere ulike barrierer for å komme i jobb, som helseproblemer og kompetanseutfordringer. Disse medlemmer peker på at det er behov for bedre samarbeid mellom de ulike aktørene for å hjelpe flere ut i jobb, blant annet ved at siloer må bygges ned og nye løsninger prøves ut. Her må også aktører utenfor offentlig sektor slippes til for å utvikle nye og målrettede løsninger som hjelper folk ut i jobb.

Disse medlemmer viser til at inkludering var et av de viktigste politiske prosjektene til regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener at det er viktig at arbeidstakere får anledning til å lære hele livet, og at man ved endt arbeidsliv skal ivaretas av et bærekraftig og rettferdig pensjonssystem.

Disse medlemmer viser videre til at Høyres mål er et trygt og fleksibelt arbeidsliv hvor de som kan og vil jobbe, får muligheten til det. Den norske arbeidslivsmodellen hvor arbeidstaker og arbeidsgiver har et godt forhold, tjener både næringslivet, landet og den enkelte. Disse medlemmer viser til viktigheten av å ta vare på vårt trygge arbeidsliv med et velfungerende trepartssamarbeid og en høy organisasjonsgrad, som sikrer nødvendig omstilling og produktivitetsvekst.

Disse medlemmer viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste, hele stillinger. En forutsigbar arbeidshverdag bidrar til et mer familievennlig og inkluderende arbeidsliv. Videre peker disse medlemmer på at den ufrivillige deltiden må reduseres, og samtidig skal det legges til rette for at folk skal få tilpasse arbeidslivet og hverdagen på den måten som passer den enkelte og familien best.

Disse medlemmer mener at et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidslivskriminalitet bryter ned grunnmuren i velferdssamfunnet, svekker konkurransekraften blant seriøse norske virksomheter og undergraver rettighetene til arbeidstakerne. Disse medlemmer mener derfor at arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet skal bekjempes i samarbeid mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor Høyre har foreslått å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Disse medlemmer viser videre til at ABE-reformen under regjeringen Solberg ga en forutsigbar forventning om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon som kan tas ut som besparelser. I en tid med strammere budsjetter for både husholdninger og privat næringsliv er det underlig om offentlig sektor er den eneste som ikke trenger å spare inn. Disse medlemmer viser til at Sverige i lang tid har hatt et ABE-uttak på mellom 1 og 2 pst. I Danmark har ABE-uttaket lenge vært på 2 pst., men i 2023 øker det generelle rammekuttet i staten med ytterligere 1 pst. for å finansiere en støttepakke som følge av økte energipriser. Disse medlemmer mener at alle deler av staten må jobbe godt med å effektivisere og få mer igjen for pengene. I Høyres alternative statsbudsjett blir likevel midler til spesialisthelsetjeneste, forsvar og forskning tilbakeført gjennom større økninger.

Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked der det legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, og som blant annet sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant yrkesfaglig bakgrunn.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at alle som kan jobbe, skal få muligheten til det. Derfor trenger vi en god skole med lavt frafall, tilgjengelig helsehjelp av høy kvalitet og et næringsliv som skaper de jobbene folk skal inkluderes i. Disse medlemmer peker på at enkelte grupper opplever særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet og har behov for bistand som styrker deres muligheter til å komme i jobb. Regjeringen Solberg arbeidet i hele regjeringsperioden med å sikre at færre faller utenfor og flere inkluderes i arbeids- og samfunnsliv.

Disse medlemmer peker på at det er svært stor mangel på arbeidskraft. Ifølge Navs bedriftsundersøkelse for 2022 mangler Norge 70 000 arbeidstakere. Samtidig står 250 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor både jobb og utdanning. Disse medlemmer mener derfor det må legges til rette for at flere kommer i arbeid, og at bedriftene har god tilgang på arbeidskraft.

I en tid hvor arbeidsledigheten er lav og bedriftene mangler folk, er det et behov for klok bruk av arbeidsmarkedstiltak, slik at den ledige arbeidskraften mobiliseres. Disse medlemmer peker derfor på viktigheten av at det satses på tiltak som effektivt bidrar til at flere av de som står utenfor, får en fot innenfor.

Disse medlemmer understreker at selv om antallet ledige som har behov for bistand, er lavere i perioder med fallende eller lav arbeidsledighet, er det fortsatt mange som uavhengig av konjunkturene vil trenge bistand. Om lag tre av fire tiltaksplasser går til personer med nedsatt arbeidsevne, som er vurdert å ha et mer omfattende behov for bistand til å komme i arbeid enn arbeidsledige ellers. Disse medlemmer understreker at arbeidsmarkedstiltak derfor er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken på tvers av konjunkturene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 prioriterer 1 000 flere tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne.

Disse medlemmer viser til at innleieandelen i Norge ligger godt under 2 pst. av den totale arbeidsstokken. Disse medlemmer mener at det må være adgang til å benytte innleid arbeidskraft, både fordi næringslivet har behov for det på grunn av sesongbaserte behov, og for å inkludere flere arbeidstakere i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor arbeidslivet, og rundt 40 pst. av ansatte i bemanningsbransjen kommer fra arbeidsledighet. På denne bakgrunn er det desto større grunn til å sette spørsmålstegn ved regjeringens innleieinnstramminger, da disse stenger én av flere veier inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at en mest mulig effektiv forvaltning frigjør ressurser til oppfølging av dem som trenger det mest. Det er derfor viktig å automatisere og digitalisere arbeidsoperasjoner som egner seg for dette. Disse medlemmer trekker frem den vellykkede automatiseringen av foreldrepengeordningen i Nav som ble gjennomført av regjeringen Solberg. Det har frigjort nærmere 200 saksbehandlere til andre saker. En målrettet satsing på IKT i Arbeids- og velferdsetaten vrir flere ressurser til hjelp som er tilpasset den enkeltes behov, og som bidrar til raskere overgang til arbeid.

Et inkluderende arbeidsliv

Disse medlemmer peker på at deltakelse i arbeidslivet er viktig for at den enkelte skal kunne realisere seg selv og forsørge seg og sin familie. Det motvirker fattigdom og sørger for at flere inkluderes. Den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Disse medlemmer mener derfor at det viktigste man kan gjøre for å redusere forskjellene, er å sørge for at flere får muligheten til å jobbe. Disse medlemmer viser til Høyres visjon om et samfunn der alle kan delta, hvor det også legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg i 2018 etablerte inkluderingsdugnaden. Den ble årlig styrket for å få flere i arbeid. Disse medlemmer viser til at inkluderingsdugnaden la til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid. Samarbeid med relevante aktører og satsing på virkemidler som gjør det enklere for arbeidsgivere å ansette personer i målgruppen, er en viktig del av dette arbeidet.

Disse medlemmer merker seg at ulike studier har vist at lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid. Regjeringen Solberg endret regelverk for arbeidsmarkedstiltak for å øke bruken av arbeidsmarkedstiltak som har høy overgang til ordinært arbeid, slik som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter. Endringene har økt bruken av lønnstilskudd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg økte antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med om lag 3 000 i sin regjeringstid. Høyre har fulgt opp dette i sine alternative statsbudsjetter med forslag om 325 nye plasser i 2022 og ytterligere 1 000 plasser i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringens egen kartlegging stadfester et behov på mellom 900 og 1 900 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser årlig. Disse medlemmer mener at alle har noe å bidra med, og det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette for at flest mulig får delta i det fellesskapet en arbeidsplass er.

Disse medlemmer viser til den rekordlave arbeidsledigheten og at flere bedrifter har stort behov for mer arbeidskraft. Allikevel er det for mange i yrkesaktiv alder som av ulike grunner har problemer med å få innpass i arbeidslivet. Disse medlemmer merker seg at særlig utsatte arbeidssøkere er unge, innvandrere og personer som mangler formell kompetanse, har helseutfordringer eller har hull i CV-en. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å styrke inkluderingen i arbeidslivet og prioriterer tiltak som arbeidstrening, lønnstilskudd, kompetansetiltak og individuell jobbstøtte for å hjelpe flere i jobb.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solbergs integreringsløft har lagt bedre til rette for at innvandrere kommer i jobb og blir aktive deltakere i samfunnet.

Økonomisk og sosial sikkerhet

Disse medlemmer viser til at økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener at velferdssamfunnet alltid skal stille opp for de som trenger det mest. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg styrket samfunnets sosiale sikkerhetsnett, blant annet gjennom en stor satsing på barnefamilier og en inkluderingsdugnad i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at arbeidsdeltakelse er det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom og redusere forskjeller. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at velferdsordninger, insentiver til omstilling og inkludering av flere i arbeid må spille sammen. Arbeid gir inntekt og fellesskap og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier. Kompetanse og utdanning øker videre mulighetene på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer peker på at utenforskap ikke bare svekker velferdsstatens bærekraft, men også forsterker fattigdomsproblemer og kan gi varige integreringsutfordringer. Videre viser disse medlemmer til Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som regjeringen Solberg la frem i juni i 2021. Meldingen beskriver både årsaker til at folk faller utenfor, og tiltak for å motvirke dette. Disse medlemmer fremmet sammen med representanter fra Fremskrittspartiet og Venstre Representantforslag 212 S (2021–2022) om å ta alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb. Representantforslaget inneholdt flere av regjeringen Solbergs forslag fra Meld. St. 32 (2020–2021).

Disse medlemmer viser til at en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene er viktige virkemidler for å hindre utenforskap og bidra til at folk kommer inn i eller tilbake i arbeid. Ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører er viktige aktører med et mangfold av virkemidler som bidrar til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, blant annet ved å få flere inn i arbeidslivet og hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer.

Disse medlemmer viser til at en stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet, mottar en helserelatert ytelse, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse medlemmer mener at det er grunn til å bekymre seg over den samlede veksten i disse to ytelsene blant personer under 30 år i løpet av de siste tjue årene. Det er viktig at unge mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet får rask og riktig oppfølging for å komme inn i arbeid, aktivitet eller utdanning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la vekt på å kunne kombinere trygd og arbeid. Regjeringen Solberg gjorde flere endringer i inntektssikringsordningene for å oppnå et bedre og mer målrettet stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake til arbeid enklere. Disse medlemmer viser også til at plikten for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år ble innført i 2017.

Disse medlemmer viser til at det fra 2006 ble lovfestet obligatorisk tjenestepensjon til alle arbeidstakere som tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er viktig at også tjenestepensjonene er utformet slik at de støtter opp under målene med pensjonsreformen, samt legger til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener at for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet, og et robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre ikke bare insentiver til arbeid, men også økonomisk og sosial bærekraft.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha et samfunn med små forskjeller. Videre mener disse medlemmer at det viktige arbeidet med å redusere fattigdom og bidra til sosial mobilitet må fortsette. Flere må inkluderes i arbeidslivet, og risikoen for at levekårsutfordringer går i arv, må reduseres. Arbeid gir inntekt og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det i likhet med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti foreslås en engangsutbetaling på 3 000 kroner til uføre på minstesats. En slik utbetaling vil hjelpe noen av de som har minst, til å klare økningen i utgifter som følge av prisstigning og økende renter.

Videre viser disse medlemmer til Høyres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått igangsetting av arbeidet med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning.

Det er behov for å bedre tilbudet om og tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dagens tjenestetilbud innen økonomisk rådgivning bygger i hovedsak på personlig oppmøte på Nav-kontoret. I en tid der mange sliter med økte utgifter og gjeld, mener disse medlemmer at det er særlig viktig å prioritere de mange som sliter økonomisk, og at digital rådgivning gjør tilbudet tilgjengelig for flere.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer viser til at useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet ellers. Den enkelte arbeidstaker risikerer å måtte jobbe under uverdige forhold, og seriøse virksomheter risikerer å bli utkonkurrert av useriøse aktører som ikke forholder seg til spillereglene. Disse medlemmer mener at arbeidslivskriminalitet er tyveri fra fellesskapet. For samfunnet er konsekvensen både tapt verdiskaping, et svekket grunnlag for velferden og et uverdig arbeidsliv. Disse medlemmer viser til at kampen mot arbeidslivskriminalitet var en av regjeringen Solbergs øverste prioriteringer i arbeidslivspolitikken.

Regjeringen Solberg satset på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser for eksempel til at det har blitt innført straffeansvar for lønnstyveri, at strafferammen i arbeidsmiljøloven ble økt fra tre til fem år, og at det ble lagt til rette for at samarbeidsetatene i større grad kan dele taushetsbelagt informasjon seg imellom. Arbeidstilsynet har også fått utvidet sitt mandat til å forfølge ulovlig innleie av arbeidskraft.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 prioriterer kampen mot arbeidslivskriminalitet ved å styrke Arbeidstilsynet og omprioriterer regjeringens avsatte midler til oppfølging av nytt innleieregelverk. Disse medlemmer mener det er viktigere å gjennomføre flere kontroller med dagens regler og å slå hardere ned på kriminelle aktører fremfor å stramme inn overfor hele næringslivet og dermed gjøre det vanskeligere for de seriøse. Disse medlemmer viser til at Høyre på denne bakgrunn ikke støtter innføringen av nye og strenge regler for innleie gjennom bemanningsbyrå, og at denne omprioriteringen av midler til Arbeidstilsynet er en naturlig følge av dette.

Disse medlemmer registrerer at mye har skjedd siden dagens øvre gebyrgrense for overtredelsesgebyr ble vedtatt i 2013. Kriminaliteten blir stadig mer kompleks og aktørene mer profesjonelle. Disse medlemmer er videre kjent med at store aktører med solid økonomi kan oppnå store besparelser og gevinster som følge av alvorlige brudd på reglene. Det man sparer på manglende lønnsutbetaling til ansatte, overtredelse av stansingsvedtak eller andre brudd, kan i flere tilfeller overgå det maksimale gebyret Arbeidstilsynet kan ilegge.

Disse medlemmer understreker betydningen av å slå hardere ned på kriminelle aktører som begår grove brudd på arbeidslivets regler. Disse medlemmer understreker derfor at Arbeidstilsynet – innenfor proporsjonalitetens grenser – ved grove brudd må benytte handlingsrommet og skjerpe nivået på de tvangsmulkter og overtredelsesgebyr som ilegges.

Disse medlemmer peker videre på viktigheten av den styrkede innsatsen mot arbeidslivskriminalitet gjennom regjeringen Solbergs etablering av syv a-krimsentre rundt i landet der personell fra Nav, Politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet er samlokalisert. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S (2021–2022) om å opprette et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark, lokalisert i Alta. Disse medlemmer registrerer at a-krimsenteret i Alta åpnet i november 2022.

Disse medlemmer viser til viktigheten av et a-krimsenter i Alta. Utfordringene i Nord-Norge knyttet til a-krim er ganske like som i resten av landet, men det finnes i tillegg særlige utfordringer knyttet til fiskerinæringen. Det er derfor viktig at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet styrkes i denne delen av landet.

Disse medlemmer peker på at Norge har og skal ha en høy standard på arbeidsmiljøet. Et arbeidsliv som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, ryddige arbeidsforhold og et kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene, vil bidra til et helsefremmende arbeidsliv. Disse medlemmer vil fremheve at dette samtidig vil ivareta et viktig konkurransefortrinn for norske virksomheter.

Disse medlemmer understreker at for å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det av stor betydning at lover og regler følges, og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre gode velferdsordninger og et bærekraftig velferdssamfunn og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023 bygger opp under disse målsettingene.

Stimulere til arbeid og målrettede ytelser

Disse medlemmer ønsker at arbeidslivet skal være trygt, fleksibelt og familievennlig, med plass til alle. Stadig flere står utenfor arbeidslivet, og antall eldre vil øke kraftig i årene fremover. For å sikre vår velferdsmodell for fremtiden mener disse medlemmer at det er nødvendig at alle bidrar etter evne. Virkemidlene må innrettes på en måte som gjør at arbeid alltid lønner seg. Slik får den enkelte utnyttet sin arbeidsevne, til nytte for både seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor det legges vekt på tiltak som både vil opprettholde formålet med velferdsytelsene, og som samtidig bidrar til å sikre bærekraften i ordningene fremover. Det innebærer at det ligger inne flere tiltak for å stimulere til arbeid og avvikling av flere særytelser til funksjonsfriske mennesker som i hovedsak bidrar til å forlenge utenforskap på passive ytelser. Det gjelder for eksempel overgangsstønad for enslige forsørgere. Disse medlemmer viser videre til at det er lagt inn forslag om harmonisering av ytelsesnivå mellom dagpenger og arbeidsavklaringspenger, som vil fjerne de økonomiske incentivene mot å aktivt søke seg mot helserelaterte ytelser.

Løfte alderspensjonistene

Disse medlemmer viser til at i tillegg til å målrette inntektssikringsordningene prioriterer Fremskrittspartiet å løfte alderspensjonistene. Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen ble innført i 2011, mot Fremskrittspartiets stemmer. Reformens reguleringsmodell førte til at alderspensjonen ble underregulert med 0,75 pst., noe som resulterte i at pensjonene har tapt seg i verdi, og at pensjonistene med det har tapt kjøpekraft. Under Stortingets behandling av Innst. 221 S (2020–2021), jf. Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonistene, i februar 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne underreguleringen, og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisveksten. Disse medlemmer mener likevel at det gjenstår flere grep for å gi pensjonistene et løft for å sikre en rettferdig pensjon og gode levekår. Gifte og samboende pensjonister får sin pensjon avkortet med ti pst. hvert eneste år. Tidligere var denne avkortningen på 15 pst., før Fremskrittspartiet i regjering fikk den redusert. Disse medlemmer mener det er grunnleggende urettferdig at pensjonister på grunn av sivilstatus får lavere pensjon enn de har opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Derfor foreslår disse medlemmer å fjerne avkortningen for gifte og samboende over to år, der første skritt tas i 2023 med virkning fra 1. juli 2023.

Disse medlemmer er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin pensjon. Det er svært viktig for deres hverdagsøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor å øke minstepensjonen med 7 500 kroner med virkning fra 1. juni 2023.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås en økning på 1 855 mrd. kroner til arbeidsliv og velferd. Den kraftige økningen handler om å forbygge at folk blir kastet ut i fattigdom i møte med økende priser på mat, strøm og drivstoff, bekjempe økende ulikhet og sikre et mer rettferdig pensjonssystem. I tillegg er dette medlem opptatt av å skape et tryggere arbeidsliv som inkluderer flere og styrker sikkerhetsnettet til de som er syke, uføre og arbeidsløse.

Trygghet i utrygge tider

Dette medlem viser til at mange nordmenn opplever en mer utrygg tilværelse i år enn i fjor. Det blir dyrere å leve. Mange har mistet sin økonomiske trygghet og har ikke lenger råd til de viktigste tingene. Energi- og matvareprisene øker, og renten er på vei opp. Når alle får det verre, er det de med minst fra før som rammes hardest. Derfor er dette medlem opptatt av å sikre folk i dyrtiden.

Dette medlem viser til at når levekostnadene øker, rammer det folk som har lite, hardest. Flere sliter med å få endene til å møtes, matkøene vokser, og for noen står valget mellom å betale for mat, medisiner eller strømregningen. Dette medlem viser til at husholdningene i snitt har fått 18 000 kroner mindre å rutte med i 2022, og at én av tolv har ikke råd til mat og enten må stå over måltider, oppsøke matstasjoner eller kontakte Nav for å få nødhjelp. I utrygge tider må det finnes trygghet i fellesskapet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke minstesatsen for uføretrygd med 3 000 kroner. Dette medlem mener at arbeidslinjen i årevis har utgjort en blind tro på at lavere ytelser og krav til aktivitet kan sørge for at både fattige og syke kan komme ut i jobb. Allikevel vet man at folk blir fattige av å være syke og syke av å være fattige, og derfor trenger vi en ny kurs hvor sosiale ordninger og ytelser sørger for at folk ikke blir fattige dersom de skulle bli syke eller skadet.

Dette medlem viser til at nivået på barnetillegget for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke har vært endret siden 2010, og at tillegget i dag utgjør kun 27 kroner per barn fem dager i uken. Dette medlem mener dette er altfor lavt, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2023, hvor det forslås å øke barnetillegget.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å reversere det usosiale forslaget til regjeringen om å svekke dagpengeordningen for arbeidsløse. Dette medlem mener at en slik innstramming straffer de som av ulike grunner ikke har sterkt fotfeste i arbeidslivet, og gjør det vanskeligere å få jobb og vanskeligere å få hjelp i utfordrende tider. Dette medlem mener at kuttet er dypt usosialt og vil føre til at 15 000 mennesker vil få mindre i dagpenger eller miste retten til dagpenger.

Et mer rettferdig pensjonssystem

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke minstepensjonen og garantipensjonen for enslige med 7 500 kroner. Dette medlem viser til at tall fra SSB viser at 74 pst. av enslige minstepensjonister lever under EUs fattigdomsgrense (EU60), og mener derfor at det er nødvendig med en opptrappingsplan som sikrer et nivå på minstepensjonen som er over EUs fattigdomsgrense, for å forebygge fattigdom blant eldre. Dette medlem viser videre til at stadig flere vil motta garantipensjon fremfor minste pensjonsnivå i fremtiden, og at nivået på garantipensjonen bør harmoniseres med nivået på minste pensjonsnivå. Dette vil skape større solidaritet på tvers av generasjoner, slik at også unge i dag sikres et pensjonsnivå som minimum tilsvarer dagens minstepensjon.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås at uføre skjermes helt mot effekten av levealdersjusteringen, og hvor uføre gis opptjening til 67 år i ny opptjeningsmodell. Dette medlem viser til at folk som er syke og skadet eller av andre årsaker ikke kan jobbe frem til pensjonsalderen, ikke har den samme muligheten til å velge å stå lenger i arbeid for å kompensere for tapet som følge av levealdersjusteringen. Dette medlem viser til at uføre både har dårligere helse og lever gjennomsnittlig kortere enn den yrkesaktive befolkningen, og at dagens pensjonssystem er usosialt og urettferdig på flere områder.

Et mer inkluderende arbeidsliv

Dette medlem mener at kortere arbeidstid er nødvendig for mer rettferdig fordeling av helse, fritid og inntekt, og at kampen for heltid og redusert arbeidstid henger tett sammen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til en søknadsbasert ordning for erfaringer med kortere arbeidstid.

Dette medlem mener at det også er viktig at flere enn i dag får delta i arbeidslivet. Dette medlem mener at det bør prioriteres flere VTA-plasser for å få et mer inkluderende arbeidsliv hvor flere kan delta, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås en økning på 500 nye VTA-plasser.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Helt Med for å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.

Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt er alvorlig bekymret for vanlige folks økonomi i møte med raskt voksende priser på mat, strøm og bolig. Dette medlem viser til at matkøene vokser i norske byer, og at mer enn 200 000 husstander oppgir at de må hoppe over måltider eller søke hjelp hos Nav eller frivillige organisasjoner for å kunne sette mat på bordet.

Dette medlem mener at i denne situasjonen er velferdsstatens laveste ytelser for dårlige til at de som mottar dem, får leve verdige liv. Minste pensjonsnivå, minste uføretrygd og minste sats på arbeidsavklaringspenger (AAP) ligger godt under EUs fattigdomsgrense. Dette medlem mener man ikke skal bli fattig i Norge bare fordi man blir syk eller gammel.

Dette medlem mener at velferdsstatens minsteytelser må heves betraktelig de neste årene, slik at det ikke blir nødvendig for mennesker som mottar full pensjon, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger å søke nødhjelp hos Nav eller stille seg i matkø hos frivillige organisasjoner. Dette medlem mener det er en fallitterklæring for den norske velferdsstaten at det i dag ikke er mulig å overleve på slike ytelser.

Dette medlem godtar ikke at hensynet til den samlede pengebruken i norsk økonomi skal gjøre det umulig å løfte de som mottar velferdsstatens minsteytelser, opp til et nivå som er godt nok til å leve av. Dette medlem mener det er fullt mulig å gjøre omprioriteringer innenfor den rammen regjeringen har lagt til grunn, som hadde gjort dette mulig, ikke minst etter at budsjettet er tilført friske midler gjennom utbytte fra Statkraft. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der et betydelig løft for de som har minst, er gjennomført uten å øke bruken av oljepenger i Norge.

Dette medlem mener videre at uføre og andre på offentlige stønader ikke bør hindres i å hjelpe seg selv. Derfor mener dette medlem at fribeløpet i uføretrygden på sikt bør heves opp til 1 G. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der partiet setter av penger til et første skritt i en slik opptrapping.

Dette medlem er bekymret for at arbeidsløsheten er på vei opp. I Prop. 1 S (2022–2023) legger Finansdepartementet til grunn optimistiske anslag hva angår arbeidsløsheten i 2023. Dette medlem viser til at en rekke toneangivende aktører, blant dem LO, anser disse anslagene for å være for optimistiske. Blant annet på bakgrunn av dette mener dette medlem det var uklokt av regjeringspartiene å foreslå kutt i dagpengeordningen. Dette medlem er glad for at dette kuttet er blitt rettet opp i regjeringspartienes budsjettforhandlinger med Sosialistisk Venstreparti. I stedet for å gjøre kutt mener dette medlem at dagpengeordningen bør forbedres betraktelig, slik at det er mulig å leve et verdig liv også som arbeidssøker.

Dette medlem har liten tro på at kutt i ytelser som dagpenger vil bidra til å få flere i arbeid. Snarere tror dette medlem at positive tiltak som økning i antall tiltaksplasser og antall VTA-plasser vil kunne hjelpe flere inn i arbeidslivet.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg gjorde en rekke kutt i ulike velferdsordninger, blant annet i AAP-ordningen, i brillestøtten til barn og i barnetillegget til uføre. Mange av disse kuttene er nå rettet opp, og dette medlem vil rose regjeringen Støre for å ha styrket velferden på disse områdene. Men dette medlem mener ryddejobben ennå ikke er ferdig. Dette medlem viser blant annet til at unge AAP-mottakere fremdeles må nøye seg med en sats som ligger langt under det som det er mulig å leve av. Videre viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der det er satt av betydelige midler til å løfte unge AAP-mottakere opp på ordinær sats.

Dette medlem mener at det norske trygdesystemet og Arbeids- og velferdsetaten i for stor grad er preget av mistillit. Dette medlem viser til at mange som er i nød heller velger å oppsøke frivillige organisasjoner enn Arbeids- og velferdsetaten. Blant annet på denne bakgrunn mener dette medlem at velferdsstaten må bruke mindre tid på kontroll og mer tid på å hjelpe folk. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der midler omprioriteres fra den rådgivende overlegetjenesten for å styrke Arbeids- og velferdsetaten i førstelinjen og for å sikre mer åpne og tilgjengelige Nav-kontorer.

Dette medlem er bekymret for tilstanden i deler av norsk arbeidsliv, der useriøse aktører og arbeidslivskriminelle i for stor grad får drive i fred. Regjeringen Støre har gjort en rekke viktige grep for å sikre arbeidsfolks trygghet det siste året. Men dette medlem er bekymret for at disse grepene ikke vil bli fulgt godt nok opp i praksis. Dette medlem viser til at Arbeidstilsynet, som over tid har måttet tåle betydelige kutt i sine budsjetter, nå får tilført en rekke nye oppgaver. På bakgrunn av dette mener dette medlem at Arbeidstilsynet må styrkes også ut over det regjeringen Støre har foreslått i sitt statsbudsjett.

Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun avvik i forhold til Prop. 1 S (2022–2023).

Programkategori 09.00 Administrasjon

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det foreslås bevilget 268,234 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023), mot 265,835 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har viktige arbeidsoppgaver som skal bidra til høy sysselsetting og et omstillingsdyktig, sikkert og seriøst arbeidsliv, samt sikre sikkerhetsnettet innbyggerne trenger når de blir stående uten inntekter enten for kortere perioder eller permanent.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er nødvendig å modernisere og effektivisere offentlig sektor for å trygge velferden for fremtiden og gi best mulig kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Disse medlemmer mener avbyråkratiseringsreformen er et viktig tiltak for omstilling av en sektor som ikke får ytre press gjennom konkurranse for å bruke ressurser på en bedre måte.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Det foreslås bevilget 449,405 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 422,610 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at kapitlet omhandler investeringer i forskning og annen kunnskapsutvikling, som skal bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg, samt bidra til treffsikker politikk og utvikling av gode og effektive tjenester og tiltak i møtet med store samfunnsutfordringer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at deler av midlene er bundet opp i inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres i 2023. Det omfatter blant annet innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, pågående evalueringer, forskningsavtaler og internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å styrke bevilgningen med 35 mill. kroner for 2023 til evaluering av et tidsavgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, som er nærmere omtalt under kap. 605 post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg startet det forberedende arbeid knyttet til å vurdere et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd med trygdejustert lønn. Dette ble lansert som et eget tiltak i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som ble lagt frem våren 2021. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at regjeringen innfører en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023) kap. 601, hvor post 21 om prøveprosjekt om arbeidstilpasset trygd kuttes med 35 mill. kroner.

Post 23 Tiltak for redusert deltid og økt heltidsandel

Komiteen viser til at det for 2023 foreslås en treårig satsing for perioden 2023–2025, som innebærer en ordning med søkbare midler for gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være hele, faste stillinger. Det er viktig å aktivt jobbe for å redusere ufrivillig deltid. Disse medlemmer peker på at under regjeringen Solberg avtok andelen deltidsansatte fra 26,4 pst. i 2013 til 24,6 pst. i 2020. Fra 2013 til 2020 ble det 90 000 flere heltidssysselsatte kvinner, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen – Statistisk Sentralbyrå (AKU). I samme periode sank andelen deltidssysselsatte kvinner fra 40 pst. til 35 pst.

Disse medlemmer mener at en søkbar pott til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid ikke er veien å gå. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble gjennomført ulike prosjekter og holdningsskapende tiltak mot ufrivillig deltid, særlig i helse- og omsorgssektoren. Et eksempel på dette er heltidserklæringen «Det store heltidsvalget» fra 2013, som ble fornyet i 2018 og 2021. Heltidserklæringen er signert av KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og Fellesorganisasjonen, som alle har forpliktet seg til å jobbe for å redusere deltidsarbeid og utvikle heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er videre gjennomført flere prosjekter som har fokusert på alternative tilnærminger til organisering av turnus, for eksempel langvakter, bemanningsenheter og flerpoststillinger. Disse tiltakene har hatt effekt.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg, i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, i august 2021 tok initiativ til å intensivere arbeidet for mer heltid og mindre sykefravær i helsesektoren. Daværende helseminister, Bent Høie fra Høyre, tok til orde for å instruere helseregionene om å gjøre flere deltidsstillinger til heltidsstillinger, i tillegg til å nedsette et partssammensatt utvalg som skulle legge frem løsninger for å få en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene. Utvalgets mandat skulle være å se heltid i sammenheng med behovet for bemanning, fremtidsrettet arbeidsdeling mellom ulike profesjoner, redusert vikarbruk og en turnus som tar hensyn til behovet for balanse mellom arbeid og fritid. En bemanningsnorm er ett av virkemidlene utvalget kunne vurdere. På grunn av regjeringsskiftet kort tid etter rakk ikke daværende helseminister å nedsette utvalget. Disse medlemmer håper regjeringen vil følge opp dette initiativet.

Det vises videre til Stortingets behandling av Innst. 53 L (2022–2023) jf. Prop. 133 L (2021–2022), der disse medlemmer fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere helseregionene til å intensivere arbeidet med å øke deltidsstillinger til heltid.

Stortinget ber regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg, med blant andre Norsk sykepleierforbund, som skal legge frem løsninger for å få en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten.»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 601 post 23 ble foreslått redusert med 14,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. For 2023 foreslås posten styrket med 2 mill. kroner til Fair Play Bygg, som en del av en satsing til styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører bør ytterligere forsterkes. Et viktig bidrag i arbeidet med å avdekke og bekjempe slik kriminalitet gjøres av bransjene selv, og et godt eksempel på dette er Fair Play Bygg, og disse medlemmer støtter derfor bevilgningen til organisasjonen.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 335,805 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 316 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen dekker utgifter knyttet til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten med mål om å bidra til bedre tjenester for brukerne, enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og bedre tjenester overfor samarbeidspartnere. Komiteen mener dette er viktig for å bidra til bedre kvalitet i tjenestene, sikre raskere saksbehandling og for å redusere risiko for feilutbetalinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker viktigheten av å sikre at Nav er tilgjengelig og brukervennlig, og har et mål om at brukeren ikke skal måtte gi samme opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen Solberg prioriterte bevilgninger til utviklingstiltak og betydelig modernisering av etaten, og at dette arbeidet må fortsette.

Kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 13 257,525 mill. kroner for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 12 912,155 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Likeledes foreslås det 34,985 mill. kroner under kap. 3605 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023), mot 60,915 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2022.

Komiteen viser til at Arbeids- og velferdsetaten har som oppgave å sikre rett ytelse og tjeneste til den enkelte og følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger, og at sentrale brukergrupper er arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og familieytelser, pensjonister og brukere av hjelpemidler. For å kunne iverksette en ny ungdomsgaranti i 2023 foreslås det å styrke bevilgningen med 175 mill. kroner for økt bemanning ved Nav-kontorene for å sikre tettere arbeidsrettet oppfølging av unge. I sammenheng med endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger, knyttet blant annet til å avvikle det såkalte karensåret økes bevilgningen med 17 mill. kroner. Det foreslås videre å bevilge 32 mill. kroner for å øke antallet fast ansatte tolker i Arbeids- og velferdsetaten. For å ivareta endringene i Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer knyttet til innføringen av et ferietillegg for dagpenger økes bevilgningen med 15 mill. kroner. Videre legges det opp til en økt bevilgning på 0,9 mill. kroner for å administrere forsøksprosjekter for økt bruk av heltidsansettelser og redusert bruk av deltid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg startet inkluderingsdugnaden. Den gikk ut på at folk med funksjonsnedsettelser, hull i CV-en og folk som av ulike grunner sto utenfor arbeidsmarkedet, skulle inkluderes bedre og hjelpes ut i jobb. Disse medlemmer viser til at man i den anledning økte antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med om lag 3 000, som Høyre i fortsettelsen har fulgt opp i sine alternative budsjetter, med forslag om 325 nye i 2022 og ytterligere 1 000 jobber i 2023.

Disse medlemmer viser til at regjeringens egen kartlegging, som svar på dette partiets og flertallets anmodningsvedtak i Stortinget, stadfester et behov på mellom 900 og 1 900 nye VTA-plasser årlig. Disse medlemmer finner det derfor underlig at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 ikke var foreslått en eneste ny VTA-plass. Disse medlemmer ser det som positivt at det omsider kom inn 250 jobber i budsjettforliket, men vil understreke det store gapet til det dokumenterte, årlige behovet. Med budsjettforliket risikerer man at køene av unge folk med nedsatt arbeidsevne uten jobb vil øke, noe disse medlemmer finner uheldig. Alle har noe å bidra med, og det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette.

Disse medlemmer merker seg at i forbindelse med de senere års opptrapping av varig tilrettelagt arbeid har omtrent halvparten av veksten kommet i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O). Mens varig tilrettelagte arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) følges opp av tiltaksbedrifter, følges personer i VTA-O-tiltaket opp av Nav. Disse medlemmer viser videre til kartleggingen gjort av Oxford Research, på bestilling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Her kommer det frem at VTA-O ofte har lav prioritet i Nav, både hva angår rekruttering av arbeidsgivere som ønsker å ansette, og graden av oppfølging av den enkelte VTA-O-arbeidstaker.

Disse medlemmer registrerer samtidig at tiltaksbedrifter, blant annet den ideelle aktøren HELT MED, har vist at flere med nedsatt funksjonsevne og andre innenfor VTA-målgruppen kan jobbe i ordinært arbeidsliv, med noe bedre oppfølging overfor både arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener det er mulig å få enda større dynamikk inn i VTA-O-tilbudet ved at også andre aktører enn Nav får ansvar. Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi et mer sømløst tilbud, men også en større gjennomstrømming som kan frigjøre ledig kapasitet hos tiltaksbedrifter, til folk som i dag er i kø.

Disse medlemmer viser til Vedtak 407 og 409, 3. mars 2022, og anser ikke disse for tilfredsstillende innfridd med regjeringens forsøksprosjekt. Disse medlemmer understreker, i likhet med det Stortinget den gang gjorde, at den tilrettelagte oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg over flere år gikk inn for å øke antall fast ansatte tolker, også i sitt siste forslag til statsbudsjett. Satsingen var ment å bedre kvaliteten i tolketjenestene, samt gi økt forutsigbarhet for brukerne og bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag.

Disse medlemmer reagerte derfor, i likhet med mange av brukerorganisasjonene, da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2022 påførte tolketjenesten et netto kutt på 15 mill. kroner. Det betydde at flere fikk avslag på tolk, at planlagte aktiviteter for flere måtte avlyses, og at aktiv samfunnsdeltakelse ble hindret. Resultatet av et slikt kutt er nødvendigvis mer sosial tilbaketrekking, isolasjon og ensomhet. Disse medlemmer vil derfor rose de samme partiene, som etter omfattende press nå har snudd og endelig foreslår å rette opp egne feiltrinn.

Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2022 kuttet regjeringen Solbergs forslag om å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Dette innebærer også en tapt mulighet til å frigjøre kapasitet til oppfølgingen av de som trenger hjelp fysisk. Disse medlemmer understreker at dette var et uklokt kutt overfor de mange som lever i et gjeldskaos og trenger samfunnets hjelp til å komme på rett kjøl. Disse medlemmer finner det underlig at man i en tid der mange sliter med økte utgifter og gjeld, velger å opprettholde dette usosiale kuttet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det ble foreslått igangsetting av arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning, som beskrevet i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å opprette 250 flere VTA-plasser i 2023, og at det bevilges til sammen 36,5 mill. kroner til dette formålet, herunder at bevilgningen økes med 9,1 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 605 post 1 økes med 9,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 605 post 1 ble foreslått redusert med 172,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor det på kap. 605 post 1 settes av midler til 100 flere stillinger i Nav for å styrke saksbehandlingen, samt administrere flere tiltaksplasser, og kuttes i den rådgivende legetjenesten i Nav. Totalt foreslås det å redusere kap. 605 post 1 med 7,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Nav-brukere blir ivaretatt av et ombud, og er glad for at et Nav-ombud er under opprettelse etter at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for dette i forbindelse med behandlingen av Innst. 254 S (2019–2020), jf. Representantforslag 56 S (2019–2020). Hensikten er å bedre rettssikkerheten for brukere og kvaliteten på avgjørelser i arbeids- og velferdsforvaltningen. Feil i saksbehandlingen kan få store konsekvenser for de som rammes. En ombudsordning for dette området vil kunne både ivareta brukere og bidra til nødvendige forbedringer i forvaltningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette kommer på plass raskt, og at ordningen blir ubyråkratisk og brukervennlig.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.