Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Forslag Vedtak nr. 39, 20. november 2018 «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.» Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). I Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) framgår det at det vil settes i gang en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Det ventes at Europakommisjonen fremmer et forslag om felles europeisk regelverk om obligatorisk innholdsmerking, både næringsdeklarasjon og ingrediensliste, innen utgangen av 2022. Tidligere utsendt oppdrag til Mattilsynet om å vurdere et nasjonalt regelverk om dette er utsatt inntil videre, i påvente av forslag om felles europeiske regler. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Innføring av merking av alkoholholdig drikk Vedtak nr. 44, 20. november 2018 «Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.» Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). I Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) framgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har Helsedirektoratet levert en utredning om advarselsmerking som alkoholpolitisk virkemiddel, inkludert kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Ideelle organisasjoners pensjonskostnader Vedtak nr. 82, 3. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.» Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid når det gjelder i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Arbeidet med utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen både i 2020 og i 2021, men er nå startet opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredning om BPA-ordningen Vedtak nr. 87, 3. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt, som departementet fikk overlevert 16. desember 2021. Utvalget som står bak utredningen, hadde i oppgave å gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utredningen har vært på høring og departementet vil ta stilling til videre oppfølging. Det vises til omtale på kap. 761. Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Vedtak nr. 93, 4. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021). Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik: «Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.» Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Departementet har oppnevnt et ekspertutvalg som skal evaluere lovendringene som innførte manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Tvangslovutvalget foreslo bl.a. en felles mer diagnosenøytral lov om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Utvalget foreslo at manglende samtykkekompetanse skulle være et sentralt vilkår. Det vil bli tatt stilling til hvordan forslagene fra Tvangslovutvalget bør følges opp når resultatet av evalueringen er klar. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortingssesjon (2017–2018) Legevakt- og fastlegeordningen Vedtak nr. 468, 13. februar 2018 «Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert. Det er nedsatt et hurtigarbeidende ekspertutvalg som har som formål å utrede hvordan fastlegeordningen kan gjøres mer bærekraftig. Endringer i legevakt for å oppnå redusert arbeidstid i legevakt for allmennleger er ett av temaene utvalget skal utrede. Utvalget skal levere foreløpige vurderinger og anbefalinger 1. desember 2022. Endelige vurderinger og anbefalinger leveres 15. april 2023. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp overfor Stortinget i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som kommer i 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Evaluering av turnusordningen Vedtak nr. 469, 13. februar 2018 «Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.» Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, Dokument 8:3 S (2017–2018), Innst. 109 S (2017–2018). Konteksten for vedtaket tilsier at vedtaket gjelder rekruttering av nyutdannede leger til LIS1-stillinger i rekrutteringssvake områder. Helsedirektoratet har gjennomført en evaluering av omleggingen av den tidligere turnusordningen til den første delen av spesialiseringsløpet for leger, kalt LIS1. Direktoratet overleverte rapporten 9. juni 2021. Evalueringen viser at den nye ordningen med LIS1-stillinger har videreført en god geografisk fordeling av LIS1-leger til ulike deler av landet. Det er imidlertid visse utfordringer med frafall, spesielt i rekrutteringssvake områder. Regjeringen ser det derfor som viktig å særlig legge til rette for en bedre rekruttering av leger, og benytter ulike virkemidler for å oppnå dette. Å rekruttere og stabilisere bemanningen ved de mindre sykehusene vil bl.a. kreve en mer systematisk innsats for å utvikle fagmiljøer og utdanne egne spesialister. De regionale helseforetakene fikk derfor i oppdrag for 2022 å iverksette tiltak for å styrke rekruttering og spesialistutdanning for leger ved de mindre sykehusene i distriktene. I 2019 ble det opprettet 38 LIS1 stillinger som alle gikk til Nord-Norge. I 2022 ble det opprettet 31 LIS1-stillinger med kobling til rekrutteringssvake spesialiteter, herunder allmennmedisin. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for bedre rekruttering til fastlegeordningen gjennom en god, fleksibel og trygg spesialistutdanning i allmennmedisin. Departementet har nylig nedsatt et ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten. Den skal utrede nærmere hvordan både permanente og tidsavgrensede endringer i kompetansekrav og endringer i utdanningsløp for spesialistutdanning i allmennmedisin kan bedre rekrutteringen. I utredningen inngår å vurdere innretningen på den delen av allmennlegenes spesialisering som skal skje i sykehus, egne stillinger for ALIS i sykehus og hvordan mulighet for fast lønn for leger som spesialiserer seg i allmennmedisin kan innrettes. Vedtaket anses som fulgt opp. Regelverket for pasientreiser Vedtak nr. 615, 19. april 2018 «Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.» Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. Departementet arbeider med forslag til endringer i pasientreiseforskriften for å følge opp innspillene i rapporten og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere omtale av forskriftsendringene når disse har vært på offentlig høring. Styringen av helsevesenet Vedtak nr. 625, 18. februar 2018 «Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.» Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn . Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Evaluering av LAR-ordningen Vedtak nr. 634, 24. april 2018 «Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.» Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av implementeringen av den nye retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Den reviderte retningslinjen ble publisert våren 2022. Følgeevalueringen vil gi informasjon om hvordan denne bidrar til å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i LAR-ordningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734. Fødselsomsorg Vedtak nr. 753, 24. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Vedtaket må også sees i sammenheng med vedtak nr. 516 av 3. mai 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Tobakksskadeloven Vedtak nr. 915, 12. juni 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen arbeider for tiden med en ny tobakksstrategi, som vil inngå i folkehelsemeldingen som skal fremmes våren 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortingssesjon (2016–2017) Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar Vedtak nr. 847, 8. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 847 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak. Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar Vedtak nr. 848, 8. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 848 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak. Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar Vedtak nr. 849, 8. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 849 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak. Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar Vedtak nr. 850, 8. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.» Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom omtale i Prop. 64 L (2021–2022) der det vises til at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtakene i Stortinget. Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 850 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak. Stortingssesjon (2015–2016) Prevensjon til rusavhengige Vedtak nr. 627, 28. april 2016 «Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020) , jf. Innst. 240 S (2015–2016). En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og komme tilbake til Stortinget i sammenheng med melding om forebyggings- og behandlingsreform. Forslag Vedtak nr. 39, 20. november 2018 «Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.» Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). I Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) framgår det at det vil settes i gang en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Det ventes at Europakommisjonen fremmer et forslag om felles europeisk regelverk om obligatorisk innholdsmerking, både næringsdeklarasjon og ingrediensliste, innen utgangen av 2022. Tidligere utsendt oppdrag til Mattilsynet om å vurdere et nasjonalt regelverk om dette er utsatt inntil videre, i påvente av forslag om felles europeiske regler. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Innføring av merking av alkoholholdig drikk Vedtak nr. 44, 20. november 2018 «Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.» Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). I Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) framgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har Helsedirektoratet levert en utredning om advarselsmerking som alkoholpolitisk virkemiddel, inkludert kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Ideelle organisasjoners pensjonskostnader Vedtak nr. 82, 3. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.» Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid når det gjelder i hvor stor grad kommunene og fylkeskommunene allerede har påtatt seg forpliktelser, og i hvilket omfang kommuner og fylkeskommuner i dag står uten ansvar. Arbeidet med utredningen har blitt forsinket som følge av koronasituasjonen både i 2020 og i 2021, men er nå startet opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredning om BPA-ordningen Vedtak nr. 87, 3. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt, som departementet fikk overlevert 16. desember 2021. Utvalget som står bak utredningen, hadde i oppgave å gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utredningen har vært på høring og departementet vil ta stilling til videre oppfølging. Det vises til omtale på kap. 761. Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Vedtak nr. 93, 4. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021). Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik: «Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.» Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT). Departementet har oppnevnt et ekspertutvalg som skal evaluere lovendringene som innførte manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Tvangslovutvalget foreslo bl.a. en felles mer diagnosenøytral lov om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Utvalget foreslo at manglende samtykkekompetanse skulle være et sentralt vilkår. Det vil bli tatt stilling til hvordan forslagene fra Tvangslovutvalget bør følges opp når resultatet av evalueringen er klar. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortingssesjon (2017–2018) Legevakt- og fastlegeordningen Vedtak nr. 468, 13. februar 2018 «Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert. Det er nedsatt et hurtigarbeidende ekspertutvalg som har som formål å utrede hvordan fastlegeordningen kan gjøres mer bærekraftig. Endringer i legevakt for å oppnå redusert arbeidstid i legevakt for allmennleger er ett av temaene utvalget skal utrede. Utvalget skal levere foreløpige vurderinger og anbefalinger 1. desember 2022. Endelige vurderinger og anbefalinger leveres 15. april 2023. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp overfor Stortinget i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som kommer i 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Evaluering av turnusordningen Vedtak nr. 469, 13. februar 2018 «Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.» Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, Dokument 8:3 S (2017–2018), Innst. 109 S (2017–2018). Konteksten for vedtaket tilsier at vedtaket gjelder rekruttering av nyutdannede leger til LIS1-stillinger i rekrutteringssvake områder. Helsedirektoratet har gjennomført en evaluering av omleggingen av den tidligere turnusordningen til den første delen av spesialiseringsløpet for leger, kalt LIS1. Direktoratet overleverte rapporten 9. juni 2021. Evalueringen viser at den nye ordningen med LIS1-stillinger har videreført en god geografisk fordeling av LIS1-leger til ulike deler av landet. Det er imidlertid visse utfordringer med frafall, spesielt i rekrutteringssvake områder. Regjeringen ser det derfor som viktig å særlig legge til rette for en bedre rekruttering av leger, og benytter ulike virkemidler for å oppnå dette. Å rekruttere og stabilisere bemanningen ved de mindre sykehusene vil bl.a. kreve en mer systematisk innsats for å utvikle fagmiljøer og utdanne egne spesialister. De regionale helseforetakene fikk derfor i oppdrag for 2022 å iverksette tiltak for å styrke rekruttering og spesialistutdanning for leger ved de mindre sykehusene i distriktene. I 2019 ble det opprettet 38 LIS1 stillinger som alle gikk til Nord-Norge. I 2022 ble det opprettet 31 LIS1-stillinger med kobling til rekrutteringssvake spesialiteter, herunder allmennmedisin. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for bedre rekruttering til fastlegeordningen gjennom en god, fleksibel og trygg spesialistutdanning i allmennmedisin. Departementet har nylig nedsatt et ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten. Den skal utrede nærmere hvordan både permanente og tidsavgrensede endringer i kompetansekrav og endringer i utdanningsløp for spesialistutdanning i allmennmedisin kan bedre rekrutteringen. I utredningen inngår å vurdere innretningen på den delen av allmennlegenes spesialisering som skal skje i sykehus, egne stillinger for ALIS i sykehus og hvordan mulighet for fast lønn for leger som spesialiserer seg i allmennmedisin kan innrettes. Vedtaket anses som fulgt opp. Regelverket for pasientreiser Vedtak nr. 615, 19. april 2018 «Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.» Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. Departementet arbeider med forslag til endringer i pasientreiseforskriften for å følge opp innspillene i rapporten og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere omtale av forskriftsendringene når disse har vært på offentlig høring. Styringen av helsevesenet Vedtak nr. 625, 18. februar 2018 «Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.» Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Vedtaket følges opp gjennom oppfølging av Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn . Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Evaluering av LAR-ordningen Vedtak nr. 634, 24. april 2018 «Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.» Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), jf. Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av implementeringen av den nye retningslinjen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Den reviderte retningslinjen ble publisert våren 2022. Følgeevalueringen vil gi informasjon om hvordan denne bidrar til å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i LAR-ordningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderinger under kap. 734. Fødselsomsorg Vedtak nr. 753, 24. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner /barselkvinner.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Vedtaket må også sees i sammenheng med vedtak nr. 516 av 3. mai 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Tobakksskadeloven Vedtak nr. 915, 12. juni 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen arbeider for tiden med en ny tobakksstrategi, som vil inngå i folkehelsemeldingen som skal fremmes våren 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortingssesjon (2016–2017) Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar Vedtak nr. 847, 8. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 847 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak. Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar Vedtak nr. 848, 8. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 848 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak. Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar Vedtak nr. 849, 8. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 849 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak. Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar Vedtak nr. 850, 8. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.» Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom omtale i Prop. 64 L (2021–2022) der det vises til at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtakene i Stortinget. Stortinget fattet 24. mai 2022 lovvedtak som opphever vedtatte lovendringer som legger til rette for overføring av ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene, jf. Prop. 64 L (2021–2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) og Innst. 295 L (2021–2022). Regjeringen la i lovproposisjonen til grunn at det ikke lenger er politisk flertall for anmodningsvedtak 847, 848, 849, 850 og 851 i Stortinget, og at det derfor ikke planlegges ytterligere oppfølging av vedtakene. Ved behandlingen av Prop. 64 L (2021–2022) ble det ikke flertall i Stortinget for fortsatt oppfølging av anmodningsvedtakene. Regjeringen varslet i proposisjonen at endelig sluttrapportering på anmodningsvedtakene med forslag om at vedtakene oppheves, vil bli gjort i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2023. Vedtak 850 foreslås derfor opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak. Stortingssesjon (2015–2016) Prevensjon til rusavhengige Vedtak nr. 627, 28. april 2016 «Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020) , jf. Innst. 240 S (2015–2016). En ordning med gratis langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet, vil reise flere juridiske, økonomiske og faglige spørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere dette etter å ha høstet flere erfaringer med gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i LAR, og komme tilbake til Stortinget i sammenheng med melding om forebyggings- og behandlingsreform.