Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 under rammeområde 15 Helse. Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger som er tildelt komiteen, ved Stortingets vedtak 13. oktober 2022, jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2022–2023) 6. oktober 2022. Helse- og omsorgsdepartementet orienterte i brev av 17. november 2022 om rettelser i proposisjonen. Brevet er vedlagt innstillingen her.

Komiteen legger til grunn at ved vedtak i Stortinget 1. desember 2022 er netto sum for rammeområde 15 fastsatt til 258 511 288 000 kroner.

Komiteen viser til at i tabellen under fremgår forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 15. Bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Innst. 5 S (2022–2023).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 15

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer, enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Disse medlemmer understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Oversikt over partienes forslag til bevilgninger under rammeområde 15

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Forslag til bevilgninger er kun omtalt under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteen viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2022–2023), samt i et eget kapittel, er referert til Stortingets anmodningsvedtak.

Komiteen viser til at proposisjonen gjør rede for oppfølging av i alt 22 anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2021–2022 under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og 61 vedtak fra tidligere sesjoner.

Komiteen viser til at det fremgår av Prop. 1 S (2022–2023) at regjeringen anser at oppfølgingen av 51 vedtak ikke er avsluttet. Komiteen legger til grunn at arbeidet med oppfølging av disse vedtakene videreføres.

Komiteen vil understreke at komiteens merknader til anmodningsvedtakene ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Komiteen tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Dette vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

Innledende merknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst, skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslag til budsjett, fremfor å bruke mer, skal prioritere tydeligere, for å fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig skal budsjettforslaget ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2022–2023), hvor det samlede budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet er på 260,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at samlet foreslås om lag 18,4 mrd. kroner mer enn Saldert budsjett 2022, noe som tilsvarer en økning på 7,6 pst.

Vår felles offentlige helsetjeneste

Disse medlemmer støtter regjeringens hovedmål om å videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste og motvirke sosiale, geografiske og økonomiske helseforskjeller. Disse medlemmer mener budsjettet for 2023 støtter opp om dette målet, og viser tydelige prioriteringer i en krevende økonomisk tid. En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Dette innebærer også en offentlig helsetjeneste som sørger for beredskap og trygghet i hverdagen, og tilgang på helsetjenester av høy kvalitet ut i fra behov.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre fundamentet for god helse og livskvalitet i befolkningen, og vil prioritere folkehelsearbeidet og iverksette brede tverrsektorielle folkehelsetiltak i kampen mot økte sosiale helseforskjeller i Norge. For disse medlemmer handler dette om å sikre en rettferdig folkehelse og et bærekraftig samfunn.

Disse medlemmer mener samfunnet må møte en tid med demografiske endringer og økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester med en offentlig helsetjeneste som sørger for trygge og helhetlige pasientforløp, både ved hjelp av helsepersonell med riktig kompetanse og med bruk av gode helseteknologiske løsninger. I tiden fremover er det behov for å tenke nytt for å klare å møte den økte etterspørselen med en ressursutnyttelse som sikrer pasientsikkerhet og et likeverdige tjenestetilbud. Disse medlemmer mener det må legges bedre til rette for samhandling mellom de kommunale tjenestene, og mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer mener pandemien har vist viktigheten av internasjonalt samarbeid i møte med globale helsetrusler, og vil fortsette å ta ansvar både nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av samarbeid om forskning, utvikling, produksjon, innkjøp og distribusjon av legemidler og medisinsk utstyr for å bidra til trygg kriseberedskap.

Disse medlemmer viser til at Folkehelsemeldingen, Nasjonal- helse og samhandlingsplan og helseberedskapsmeldingen vil danne rammen for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Innenfor disse rammene vil regjeringen legge frem bl.a. opptrappingsplan for psykisk helse, forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, bo trygt hjemme-reformen og arbeidet med allmennlegetjenesten.

Disse medlemmer støtter regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken, som er:

1. 1

   God helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn

2. 2

   Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester i hele landet

3. 3

   Helse- og omsorgstjenesten er et attraktivt arbeidssted i et livslangt karriereløp

4. 4

   Bærekraftig og rettferdig ressursbruk

5. 5

   Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Allmennlegetjenesten

Disse medlemmer mener den kommunale helsetjenesten må være en tjeneste som er nær folk, oppdatert og forberedt på å møte behovet for helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Det forutsetter sterke kommunale allmennlegetjenester, en god legevaktsordning og fungerende fastlegetjeneste. Disse medlemmer mener allmennlegetjenesten er en del av grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten, og viser til at regjeringen vil følge opp Hurdalsplattformen og styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at alle innbyggere skal ha en fastlege å gå til. For disse medlemmer er det svært viktig at vi forebygger en utvikling der enkeltpersoners betalingsvillighet skal gi fortrinn som raskere eller bedre helsehjelp.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2023 prioriterer å styrke ordningen med avtaler mellom en kommune og en lege i spesialisering i allmennmedisin (ALIS-avtaler) ved å foreslå 200 mill. kroner til ALIS-ordningen, slik at alle som starter spesialisering i allmennmedisin i 2023 vil kunne få tilbud om en ALIS-avtale. Regjeringen foreslår å øke basistilskuddet for fastlegeordningen med 480 mill. kroner fra 1. mai, samtidig som innretningen endres for å bedre reflektere fastlegenes arbeidsbelastning. Disse medlemmer støtter en innretning av finansieringen med et differensiert basistilskudd, som skal bidra til at pasienter med store og langvarige behov får enda bedre oppfølging. Helårseffekten av økningen i basistilskuddet er på 720 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at helårsvirkningen i 2024 av styrkingen på allmennlegetjenesten er på 920 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til ekspertutvalget som er nedsatt for å utrede hvordan fastlegeordningen kan gjøres mer bærekraftig. Utvalget skal blant annet vurdere og foreslå tiltak knyttet til hvordan kapasiteten kan økes ved å rekruttere flere leger, gjennom å tilrettelegge for flere profesjoner ved allmennlegekontorene og ved hjelp av digitalisering. Utvalget skal levere første rapport innen kort tid, og en rapport med endelige vurderinger og anbefalinger skal leveres 15. april 2023.

Disse medlemmer viser til at det foreslås 10 mill. kroner til å styrke forskning i allmennmedisin.

Spesialisthelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål:

1. 1

   Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

2. 2

   Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

3. 3

   Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Disse medlemmer vil trekke frem at et helsetilbud i verdensklasse utvikles gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet, private ideelle tjenesteleverandører og akademia nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til økt bruk av helsedata i helseforskning og flere kliniske studier, helsetjenesteforskning, forskningsbaserte kvalitetsforbedringsprosjekter og innovasjon.

Disse medlemmer støtter at regjeringen avvikler Solberg-regjeringens privatiseringsreformer, herunder avvikler godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg fra 2023. Ordningen har svekket de offentlige sykehusene, har i liten grad fått ned ventetidene og har ikke gjort helsetjenestene mer effektive. Disse medlemmer vil understreke at alle pasienter i spesialisthelsetjenesten beholder valgfrihet mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud.

Disse medlemmer vil muliggjøre at helsepersonell i norsk spesialisthelsetjeneste skal ligge i front faglig slik at sykehusene kan tilby gode og trygge tjenester i hele landet, og vil derfor trekke frem viktigheten av spesialisthelsetjenestenes arbeid med utdanning og kompetansebygging. Disse medlemmer vil peke på at heltidskultur og tillitsreform er en viktig del av en slik ambisjon.

Disse medlemmer er opptatt av kvalitet og høy pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenestene, og støtter at det arbeides kontinuerlig med bl.a. åpenhet og et arbeidsmiljø som forebygger uønskede hendelser for å oppnå at pasientskader reduseres fremover.

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om at ventetidene ikke skal øke fremover, slik de har gjort som følge av pandemien, og støtter regjeringens mål om at gjennomsnittlig ventetid på sikt skal være under 50 dager.

Disse medlemmer viser til systemet for Nye metoder, som regjeringen vil videreutvikle i takt med den medisinskteknologiske utviklingen. Regjeringen følger opp evalueringen av Nye metoder, og det foreslås 28 mill. kroner til styrking av metodevurderingskapasitet i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023. Disse medlemmer er også positiv til at det kommer på plass endringer som gjør at Ekspertpanelet skal bidra til at flere pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom kan få sin sak vurdert og føle seg trygg på at tilgjengelige behandlingsalternativer er vurdert. Disse medlemmer viser samtidig til at regjeringen vil følge opp Hurdalsplattformen og legge frem en stortingsmelding om prioritering, og i begynnelsen av 2023 legge frem en revidert strategi for persontilpasset medisin.

Disse medlemmer viser til offentlige utvalg som er nedsatt med bakgrunn i Hurdalsplattformen og som vil berøre spesialisthelsetjenesten, herunder kvinnehelseutvalget som skal vurdere tiltak for å bedre kvinners helse, og utvalget som skal utrede forslag til endringer i helseforetaksmodellen – bl.a. styringen av sykehusene (med fortsatt statlig eierskap), rapportering, finansiering og lederstruktur. Disse utvalgenes utredninger vil legges frem mars 2023.

Opptrappingsplan for psykisk helse og psykisk helsevern og forebyggings- og behandlingsform for rusfeltet

Disse medlemmer mener at en styrking av tilbudet innen psykisk helse er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Disse medlemmer støtter innretningen på opptrappingsplanen for psykisk helse og psykisk helsevern som legges frem i 2023, og som strekker seg fra helsefremmende tiltak og lavterskeltiltak i kommunene til behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten, med særlig vekt på barn og unge. Disse medlemmer støtter at kompetanseheving om eldres psykiske helse også vil følges opp i planen.

Disse medlemmer vil trekke frem vurderingssamtaler, noe som fremover vil gjelde for alle henvisinger for barn og unge til psykisk helsevern. Disse medlemmer mener slike samtaler vil kunne føre til at man bedre sørger for at alle som har behov for spesialiserte tjenester får dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for mer spesialiserte tjenester i psykisk helsevern der det er hensiktsmessig for å oppnå gode behandlingsresultater, og at det er satt ned et ekspertutvalg for dette. Disse medlemmer viser også til et annet ekspertutvalg som skal evaluere vilkåret om manglende samtykke for bruk av tvang i psykisk helsevern, som leverer sin rapport 1. mai 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å beskytte sårbare grupper, og foreslår å øke bevilgningen til utvidelse av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet i budsjettet for 2023. Disse medlemmer viser også til at det er tatt grep for å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling til innsatte i fengsel.

Disse medlemmer er opptatt av at rusavhengige har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp uansett hvilke rusmidler de bruker. Disse medlemmer støtter innretningen av en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet som skal møte rusavhengighet med hjelp og behandling fremfor straff, men som ikke legger opp til generell avkriminalisering av narkotika. Reformen, som skal bidra til bedre forebygging, behandling og ettervern legges frem i en stortingsmelding høsten 2023.

Bo trygt hjemme-reformen

Disse medlemmer mener en økning i andelen eldre, må møtes med en moderne og bærekraftig politikk. Det må sikres at eldre og pårørende er trygge på at fellesskapet stiller opp når det er behov for tjenester, og sørges for at de som jobber nærmest de eldre får ansvar og tillit. Disse medlemmer mener en bærekraftig innretning på eldrehelse krever en helhetlig politikk som skaper levende og aldersvennlige lokalsamfunn, gode tjenester til brukere og pårørende som skaper trygghet og mestring, at vi lykkes bedre med velferdsteknologi – og en moderne og målrettet boligpolitikk som gjør det mulig for eldre som ønsker det å bo hjemme lengst mulig. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom arbeidet med bo trygt hjemme-reformen vil jobbe for å oppnå dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt i gang et tverrdepartementalt arbeid for å bidra til at eldre skal få bo i egen bolig lengst mulig, hvis de kan og vil. Bo trygt hjemme-reformen legges frem som en stortingsmelding i 2023.

Digitalisering

Disse medlemmer mener at vår felles helsetjeneste er avhengig av en solid digital infrastruktur, at nye løsninger tas i bruk og at pasienter skal oppleve tjenesten som tilgjengelig og oppdatert. Disse medlemmer mener digitalisering og digital samhandling gir store muligheter til å utvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for pasienter, helsepersonell og innbyggere. Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger om helsen deres forvaltes og lagres på en trygg måte. Disse medlemmer viser til at regjeringen for å bidra til å løfte sikkerhetsnivået vil legge frem en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren i stortingsmeldingen om helseberedskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil videreutvikle nasjonale e-helseløsninger og prioritere nasjonal koordinering for å sikre at vi bruker de samlede ressursene på en god måte. Regjeringen foreslår 176,6 mill. kroner til digital samhandling inkludert pasientens legemiddelliste, som vil gi helsepersonell bedre oversikt over oppdaterte legemiddelopplysninger. Disse medlemmer viser til løsningen Pasientens prøvesvar, som vil gjøre laboratorie- og radiologisvar tilgjengelige for helsepersonell og for innbyggerne via helsenorge.no, hvor forslag til lovendringer sendes på høring inneværende år. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil modernisere journalløsningene i kommunene med virkemidler som stimulerer til investeringer og forenklede anskaffelser – slik at det sikres et hjemmemarked for norske innovasjons- og næringsutviklere.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av bedre bruk av helsedata i helseforskning, og for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Disse medlemmer viser til at regjeringen for å realisere en satsing på helsedata har sendt på høring et forslag om vedtaksmyndighet for Helsedataservice som nasjonal løsning for tilgang til helsedata – og vurderer mulighetene for å mer effektivt utnytte eksisterende infrastrukturer for data- og analysetjenester i både universitets- og høyskolesektoren og i helsesektoren.

Folkehelsepolitikken – nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å iverksette effektive tiltak på alle samfunnsområder for å utjevne sosiale helseforskjeller og støtte oppunder en bærekraftig samfunnsutvikling. Som en del av folkehelsemeldingen som legges frem våren 2023, vil regjeringen lage en ny strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Slike forskjeller er grunnleggende urettferdige og har ofte bakgrunn i levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom. Disse medlemmer vil peke på betydningen av å fremme sunne levevaner for alle deler av befolkningen for å løfte folkehelsen. Disse medlemmer støtter en restriktiv tobakks- og alkoholpolitikk, samt en fornyet innsats for å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil arbeide for innføring av daglig skolemåltid og fysisk aktivitet i skolen, samt utbygging av aktivitetsvennlige nærmiljø og aktiv transport. Disse medlemmer vil også understreke at den psykiske helsen skal være en likeverdig del av folkehelsepolitikken.

Strategi og beredskapsplan for videre håndtering av pandemien

Disse medlemmer viser til at regjeringen 5. april 2022 la frem strategi og beredskapsplan for videre håndtering av pandemien, og at planen har en varighet frem til juni 2023. Planen skal sette samfunnet i stand til reagere raskt ved indikasjon om betydelig sykdomsbyrde eller kritisk belastning av helsetjenesten. Målet med håndteringen er å ivareta liv og helse samtidig som samfunnet holdes åpent. Disse medlemmer viser til at vaksine er vårt viktigste virkemiddel mot pandemien og at koronavaksinasjonsprogrammet videreføres frem til juni 2023. For å bidra til forutsigbarhet og fleksibilitet har regjeringen også utarbeidet tiltakspakker med smitteverntiltak som en del av beredskapsplanen.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Disse medlemmer viser til at regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan innen utgangen av 2023. Meldingen vil omhandle både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, og ivareta temaer som samhandling, rehabilitering, digitalisering, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, kompetanse og svangerskaps-, føde- og barseltilbud. Disse medlemmer viser til at meldingen skal se på virkemidler som bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansiering for å sørge for et helhetlig tilbud med høy kvalitet innen svangerskap, fødesel og barsel. Disse medlemmer mener pasientsikkerhet og gode helse- og omsorgstjenester avhenger av helhetlige pasientforløp og lav grad av fragmentering – og vil trekke frem samhandling som et annet sentralt tema i meldingen. Disse medlemmer viser til at å helsefellesskapene og digitalisering er viktige verktøy å bygge videre på for å styrke samhandlingen. I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet, og for å forebygge pasientskader.

Akuttmedisinske tjenester

Disse medlemmer mener en trygg beredskap og akuttmedisinsk tjeneste i hele landet er sentral i vår felles helse- og omsorgstjeneste og viser til at regjeringen – i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen – vil legge frem en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester som omfatter legevakt, responstid for ambulansetjeneste og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten.

Fostermedisinske undersøkelser

Disse medlemmer viser til vedtatte endringer i bioteknologiloven i 2021, herunder fostermedisinske undersøkelser. Disse medlemmer viser til at alle gravide fra 2023 skal få tilbud om tidlig ultralydundersøkelse.

Kompetanse, utdanning og personell

Disse medlemmer mener fagfolk er den aller viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten. Den økte etterspørselen som følger den demografiske og epidemiologiske utviklingen krever stor oppmerksomhet om behovene for personell og kompetanse frem mot 2040. Et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok kvalifiserte fagfolk gjennom en rekke innsatsområder. Helsepersonellkommisjonen, som skal foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell, skal levere sin utredning i februar 2023.

Disse medlemmer vil understreke at fagfolkene i norsk helsetjeneste skal ligge faglig i front, og at personellgrupper over hele landet skal ha mulighet til fagutvikling og forskning. Disse medlemmer mener desentraliserte utdanningsmodeller er med på å bedre rekruttering i hele landet, og viser til at regjeringen gjennomfører konkete satsinger for å oppnå dette gjennom bl.a. en bilateral samarbeidsavtale med Kommunesektorens organisasjon, KS.

Forskning, innovasjon og kunnskapsbaserte tjenester

Disse medlemmer er opptatt av kunnskapsbaserte tjenester, innovasjon og et godt samarbeid mellom næringslivet og det offentlige for å lykkes med dette. Tilgang til helsedata og forskning som kommer pasientene til gode er sentralt. Disse medlemmer mener at klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen, også for å bidra til å gi tilgang til utprøvende behandling. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil realisere dette gjennom systematisk tilrettelegging av kliniske studier i alle deler av tjenestene.

God kvalitet og trygge tjenester

Disse medlemmer mener en god helse- og omsorgstjeneste er avhengig av å opprettholde høy tillit. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for en tillitsreform i offentlig sektor, som skal gi tillit og tid til helsepersonell som igjen skaper bedre tjenester for brukerne. For å styrke pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenestene har regjeringen oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå varselordningen til Helsetilsynet og Undersøkelseskommisjonen.

Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten

Disse medlemmer vil understreke at kontinuitet er viktig for tryggheten i helse- og omsorgstjenestene, og at faste hele stillinger skal være hovedregelen. Disse medlemmer viser til at omsorgstjenesten står overfor betydelige bemanningsutfordringer, noe som kan utfordre en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste. Disse medlemmer viser til at formålet med regjeringens opptrappingsplan er å imøtekomme denne utfordringen og bidra til en bærekraftig tjeneste med tilstrekkelig årsverk med relevant utdanning.

Utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene

Disse medlemmer ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå tannhelsetjenestene, og utrede alternativer som kan legge til rette for å nå dette målet. Som et ledd i utredningen – og rapporten som legges frem juni 2024 – skal utvalget vurdere løsninger for skjermingsordninger, inkludert vurderinger av et universelt egenandelstak.

Barn og unge – psykisk helse, rus og helsestasjons og skolehelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. En lovfestet rett til barnekoordinator ble innført 1. august 2022, og det ble innført harmoniserte og styrkede regler om samordning og samarbeid mellom velferdstjenestene. Disse medlemmer tar barn og unges psykiske helse på alvor, og viser til at regjeringen satser på lavterskeltilbud, slik at man kan få rask hjelp uten henvisning. Disse medlemmer viser også til at regjeringen styrker helse- og skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Disse medlemmer støtter en styrket satsing også på digitale tjenester til barn og unge og at ung.no er den offentliges primære kanal. Disse medlemmer støtter at regjeringen vil trappe opp det rusforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, og særlig kommunenes oppsøkende arbeid. Disse medlemmer viser til regjeringen foreslår en styrket bevilgning til psykisk helse- og rusfeltet og til helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 150 mill. kroner i 2023.

Helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer

Disse medlemmer viser til evalueringer viser at Norge generelt har en velfungerende og god helseberedskap, men at covid-19-pandemien viste at Norge har sårbarheter og at det finnes forbedringspotensial i vår beredskapsevne. Disse medlemmer viser til at en verden i rask endring får betydning for helseberedskapen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2023 vil legge frem en melding om helseberedskap som gir overordnede føringer for fremtidens helseberedskap.

Legemiddelberedskap

Disse medlemmer viser til at legemiddelmangel gjør Norge sårbar, og at regjeringen vil forebygge dette ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner. Disse medlemmer viser til at Norges viktigste partner for å ivareta trygghet rundt legemiddeltilgang er EU. Disse medlemmer støtter at regjeringen skal arbeide for å kunne inngå en avtale om norsk tilknytning til det et styrket europeiske helseberedskapsarbeid – og at det skal arbeides for en løsning som gir Norge størst mulig påvirkning gjennom fulle deltakerrettigheter. Disse medlemmer vil også påpeke potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting, i tillegg til økt beredskap, ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge.

Økt aktivitet i sykehus og grunnfinansiering

Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at det foreslås 2 000 mill. kroner til økt aktivitetsvekst og 700 mill. kroner i økt grunnfinansiering. Disse medlemmer viser til at 2 000 mill. kroner til økt aktivitetsvekst legger til rette for en vekst i pasientbehandling på om lag 1,5 pst. og omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet som indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,3 pst. i 2023. Disse medlemmer vil understreke at av den økte grunnfinansieringen på 700 mill. kroner, skal 150 mill. kroner gå til døgntilbud innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne, og at det resterende 550 mill. kronene skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og intensivkapasitet.

Disse medlemmer vil ha mindre markedstenkning i helseforetakene og mindre innsatsstyrt finansiering. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil redusere andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) for somatikk fra 50 pst. til 40 pst. fra 2023. Disse medlemmer mener de de regionale helseforetakene gjennom økt rammefinansiering vil gis økt strategisk handlingsrom og mulighet til å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF.

Utdanningsstillinger spesialsykepleiere

Disse medlemmer vil trekke frem spesialsykepleiere som en viktig ressurs for helsetjenesten, noe pandemien også synliggjorde. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 199 mill. kroner til utdanningsstillinger for spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK) og jordmødre, som bl. a. vil gi. 200 nye utdanningsstillinger i 2023.

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 144 mill. kroner til gjennomføring av dom til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede.

Beredskapslagring av legemidler

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å holde befolkningen trygg, både for dagens helsetrusler og for de som kan komme. Disse medlemmer viser til at Norge var sårbar når det gjelder legemiddelberedskap under pandemien, og måtte inngå midlertidige avtaler om nasjonale beredskapslagre. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 110,6 mill. kroner til permanent beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Koronavaksinasjonsprogrammet

Disse medlemmer viser til at vaksine er vårt viktigste virkemiddel mot pandemien og at koronavaksinasjonsprogrammet videreføres frem til juni 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 80 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet.

Tarmscreening

Disse medlemmer viser til at regjeringen forslår ytterlige 38,1 mill. kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft slik at den samlede bevilgningen for 2023 er på 203 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft og at screeningprogrammet vil kunne redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft.

Helsedata

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 36 mill. kroner til investeringer i gjenbruk av eksisterende data- og analyseinfrastrukturer og til styrking av basisfinansieringen av Helsedataservice. Totalt foreslås det bevilget 78,1 mill. kroner til formålet i 2023.

Styrking av metodevurderingskapasiteten i Nye metoder

Disse medlemmer vil gjøre endringer i systemet for innføring av nye metoder i helsetjenesten for å få saksbehandlingstiden ned. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 28 mill. kroner for å styrke metodevurderingskapasitet og veiledning til Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet.

Livmorhalsscreening – hjemmetester

Disse medlemmer er opptatt av å fremme kvinnehelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 8 mill. kroner til implementering av hjemmetest som en del av livmorhalsprogrammet, slik at den totale bevilgningen til dette formålet blir på 28,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at hjemmetest har et stort potensial til å øke oppmøte til livmorhalsprogrammet, og dermed redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft.

Sekvensering av covid-19-tester

Disse medlemmer viser til at smittespredning er usikker fremover, og at regjeringen foreslår å bevilge 16 mill. kroner i første halvår 2023 til nødvendig kapasitet innen laboratorieanalyser.

Regional koordinator i strategisk kompetanseutvikling

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 12 mill. kroner til å etablere en regional koordinatorrolle organisatorisk plassert hos statsforvalter, for å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling.

Felles IT-prosjekt for NPE og Helseklage

Disse medlemmer viser til at det er behov for oppgradering av saksbehandlingssystemet til Norsk Pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, og at regjeringen derfor foreslår å bevilge 12 mill. kroner til dette.

Data fra institusjon til Legemiddelregisteret

Disse medlemmer er opptatt av pasientsikkerhet ved legemiddelbruk, og viser til at det er behov for bedre informasjon om bruk, effekt og bivirkninger av legemidler gitt til pasienter i institusjon. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til å utvide Legemiddelregisteret for å også å omfatte data fra institusjon.

Effektivisering av tydearbeidet i Mammografiprogrammet

Disse medlemmer er opptatt av innovasjon og helseteknologi, også innenfor diagnostisering. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner slik at Kreftregisteret kan effektivisere leseprosessene av screeningprogrammene ved å ta i bruk kunstig intelligens.

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus)

Disse medlemmer er opptatt av å forbedring av laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten i landets kommuner, og viser til at regjeringen foreslår 7,8 mill. kroner til Noklus for å videre- og sluttføre det viktige nasjonale arbeidet med å kvalitetssikre laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten.

Pasient- og brukerombudene

Disse medlemmer vil understreke at gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Disse medlemmer mener de lokale pasient- og brukerombudene er viktige for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet og viser til at regjeringen foreslår å styrke disse med 6 mill. kroner.

Nasjonale eksperter til EU

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 6 mill. kroner for å finansiere to nasjonale eksperter til EU-kommisjonen ifb. arbeidet i EU knyttet til medisinske metodevurderinger (Health Technology Assessment) og digital helse (European Health Data Space).

Kommunale og fylkeskommunale eldreråd

Disse medlemmer mener eldre besitter verdifulle erfaringer og ressurser som bør tas mer i bruk, og at en styrket medvirkning fra eldre i lokal politikkutvikling er et avgjørende grep på veien mot mer aldersvennlig lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 5 mill. kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene for å styrke deres medvirkningsrolle.

Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage

Disse medlemmer er opptatt av å ta vare på rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene, og viser til at regjeringen foreslår 3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Tilsyn med blod, celler, vev og organ

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 3 mill. kroner til Statens helsetilsyn for å gjennomføre tilsyn med blod, celler, vev og organer i tråd med forskriftsfestede frekvenskrav.

Menn i helse

Disse medlemmer er opptatt av å bidra til å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetent personell i vår felles helsetjeneste, samt å rekruttere flere menn inn i helse- og omsorgsyrker. Disse medlemmer viser til at Menn i helse er en av de mest vellykkede satsingene for rekruttering av menn til helsesektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, til totalt 19,4 mill. kroner i 2023.

Tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslås 3,4 mill. kroner for å styrke spesialisthelsetjenestens kartleggingsteam og til koordinerende tiltak i Helsedirektoratet.

Sentralt egg- og sæddonorregister

Disse medlemmer mener det er viktig at personer født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd eller donoregg på norske klinikker får oppfylt sin rett til informasjon om donors identitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til videreutvikling og drift av egg- og sæddonorregisteret i Helsedirektoratet.

Flerkulturell doula

Disse medlemmer vil trekke frem flerkulturell fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner som et viktig tiltak for å trygge kvinner i en sårbar livssituasjon for å bidra til trygghet, støtte og mestring under fødsel. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Norske Kvinners Sanitetsforening for tiltak til flerkulturell doula.

Styrking av Bioteknologirådet

Disse medlemmer mener Bioteknologirådet bidrar til en viktig debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi, og viser til at regjeringen foreslår å styrke rådets arbeid med 1 mill. kroner.

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 1 920,8 mill. kroner knyttet til innkjøp av vaksine og vaksinasjon mot covid-19 ettersom pandemisituasjonen tilsier et behov for oppfriskingsdoser i 2023 og i årene fremover. For å kunne inngå ytterligere avtaler om fremtidige vaksineleveranser, foreslås en bestillingsfullmakt på inntil 500 mill. kroner i 2023.

Innledende merknad fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og Innst. 2 S (2022–2023) hvor disse medlemmers forslag under Helse- og omsorgsdepartementet er redegjort for.

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt, åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmers mål er å føre en politikk som bidrar til å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på kvalitetsreformen «Leve hele livet», prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og en folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet.

Ventetider og valgfrihet

Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene har redusert ventetiden og økt pasientbehandlingen. Ventetidene har gått ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021. Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten økte som følge av pandemien og mange pasienter har fått utsatt sin helsehjelp. Nå viser tall fra Helsedirektoratet at ventetidene fortsetter å øke. Gjennomsnittlig ventetid for de som mottok helsehjelp i 2. tertial 2022 var på 65,5 dager, en økning på 6,4 dager sammenlignet med samme periode i fjor.

Disse medlemmer vil understreke at redusert planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten som følge av håndteringen av koronapandemien ble nødvendig for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr samt for å ta hensyn til smittevern. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom budsjettet for 2021 blant annet la til rette for at ventetidene ble redusert, gjennom blant annet 200 mill. kroner til en intensivordning som skulle stimulere til å redusere ventetidene som følge av covid-19.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer, og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å avvikle fritt behandlingsvalg og til endring av innsatsstyrt finansiering fra 50 til 40 pst. Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til en mer todelt helsetjeneste hvor pasienter blir mer avhengige av størrelsen på lommeboken for å få rask tilgang på helsehjelp. Disse medlemmer er særlig bekymret for dette innen såkalt elektiv behandling og innen rus og psykisk helse.

Disse medlemmer viser til at ventetidene i helsetjenesten øker og at stadig flere opplever fristbrudd. Samtidig skal regjeringen redusere den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene, avvikle fritt behandlingsvalg og fase ut private aktører i velferden. Disse medlemmer mener det er feil medisin til feil tid.

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at én av seks har en psykisk lidelse og at kun én av fire med symptomer på depresjon ber om helsehjelp. Samtidig ser vi at ventetidene for helsehjelp, særlig for barn og unge, øker. Disse medlemmer viser til utviklingen av spiseforstyrrelser og er urolige for at unge som tar kontakt for spiseforstyrrelser er flere enn før, yngre enn før og sykere enn før. 88 000 nordmenn lider av en form for spiseforstyrrelse og nær halvparten av alle sykdomstilfeller rammer unge under 30 år, og om lag tre av fire er kvinner. Disse medlemmer anser utviklingen som bekymringsfull. Disse medlemmer mener det er avgjørende at flere får hjelp med psykiske helseplager på et tidligere tidspunkt.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av det viktige tilbudet om Rask psykisk helsehjelp (RPH) fra 2013 til 2021 og at om lag 60 kommuner og bydeler hadde etablert Rask psykisk helsehjelp da Høyre gikk ut av regjering i 2021, mot 11 kommuner og interkommunale samarbeid da Høyre gikk inn i regjering i 2013.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord og mener det skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den tidligste forebygging til den mest spesialiserte behandling, og viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv og at færre lever med psykiske helseplager. Regjeringen Solbergs opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse. I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog. Ved utgangen av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antall psykologer økte fra 130 til 617 i løpet av seks år.

Disse medlemmer mener man som pasient skal bli sett og hørt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Solberg i budsjettet for 2022 foreslo å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022.

Rus

Disse medlemmer viser til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus og resten av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste av pasientene våre. Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I tillegg dør rundt 240 mennesker av overdose i året i Norge. Når man først vil ha hjelp er ventetiden for lang for en som sliter med avhengighet. Disse medlemmer viser til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt ved at alle døgnets timer består av våkenetter, frykt, manipulasjon og konstant utrygghet.

Disse medlemmer ønsker å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket og vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, gå bort fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ville gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg våren 2021 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i stortinget, men ifølge Lovvedtak 148 (2020–2021) skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker. Disse medlemmer viser at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 foreslo å etablere kommunale rådgivende enheter for russaker.

Disse medlemmer vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet ble overoppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020, og at antall årsverk innen rus og psykisk helse økte under regjeringen Solberg med 2 600 årsverk fra årene 2016 til 2021.

Eldreomsorg og aldersvennlig samfunn

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte i gang reformen «Leve hele livet». Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitte, og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mai 2021 la fram en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien skal forsterke gjennomføringen av «Leve hele livet». Disse medlemmer viser til at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020.

Disse medlemmer mener det er for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem. En trygghetsstandard kan bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system til det beste for pasienten, pårørende og ansatte. Disse medlemmer mener derfor man trenger en trygghetsstandard for sykehjem for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å videreføre bevilgningen til oppfølging av «Leve hele livet». Innenfor denne bevilgingen ble Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) styrket. USHT var ment å ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.

Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg til sammen har lagt til rette for om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i sitt forslag til budsjett for 2023 har fjernet investeringstilskuddet, og disse medlemmer mener at dette vil ha negative konsekvenser for eldre som trenger sykehjemsplass og mennesker med utviklingshemming som trenger omsorgsbolig.

Disse medlemmer visert til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (Statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre kuttet pilotprosjektet i sitt forslag til Prop. 1 S (2021–2022).

Disse medlemmer mener alle skal få være sjef i eget liv – også i alderdommen. Disse medlemmer viser til Prop. 63 L (2021–2022) og mener regjeringens forslag til oppheving av godkjenningsmodellen for fritt brukervalg vil føre til mindre valgfrihet, mangfold og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer er opptatte av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal leve gode og meningsfulle liv. Vi lever lenger og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Disse medlemmer mener det først og fremst forteller at vi har god helse, men også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi må forberede oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder. Disse medlemmer mener at eldre som ønsker å delta, bidra og å være aktive i samfunnet, skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og sprekere enn tidligere. Disse medlemmer mener at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte slik at det blir mer aldersvennlig og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere. Disse medlemmer mener at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre skal oppleve å ikke få bidra.

Disse medlemmer vil ha et mer aldersvennlig Norge, og viser til at regjeringen Solberg foreslo å styrke Eldreombudet i budsjettet for 2022. Disse medlemmer viser til at Eldreombudet er Norges første nasjonale ombud for eldre. Eldreombudet skal bidra til å fremme eldres interesser og sette deres sak på dagsordenen. Disse medlemmer mener Eldreombudet vil bli et viktig talerør for eldre, og ombudet skal engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2022 varslet en avvikling av Eldreombudet med virkning fra 1. juli 2023. Denne avviklingen videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2023, men med en endelig avvikling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Faglig sterk helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer ønsker en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025 – videreføres av den sittende regjering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Disse medlemmer viser også til et felles initiativ tatt av regjeringen Solberg i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021 om mer heltid og mindre sykefravær, og håper dette initiativet følges opp av den nye regjeringen.

Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer i fastlegeordningen. Rundt 200 000 pasienter står uten fastlege i dag. Det er store rekrutteringsproblemer til fastlegeyrket og det går ut over pasientene. Disse medlemmer mener den omtalte fastlegekrisen er en pasientkrise. For å sikre at alle har en fastlege mener disse medlemmer at vi må rekruttere flere og sørge for å beholde flere fastleger, bl.a. ved at de får færre arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere mål om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.

Disse medlemmer mener at fastlegeordningen skal sikre hele befolkningen en tilgjengelig, kompetent og moderne primærlegetjeneste, uavhengig av bosted, sosial tilhørighet og personlig økonomi. Fremtidens fastlegeordning må tilby tverrfaglig oppfølging av mennesker med sammensatte behov. Disse medlemmer mener vi må bygge videre på handlingsplanen for allmennlegetjenesten slik at vi kan sette fastlegene bedre i stand til å møte behovene til dagens og morgendagens innbyggere med kroniske lidelser og sammensatte behov.

Disse medlemmer mener LIS1-stillinger (Lege i spesialisering) er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen. For å sikre god behandling i helsetjenesten foreslo regjeringen Solberg 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022 og de resterende 31 stillingene i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg opprettet 100 nye årlige LIS1-stillinger i 2021 og det totale antallet LIS1-stillinger økte med om lag 15 pst. under regjeringen Solberg. Disse medlemmer merker seg at dette medfører at det årlige antallet utlyste stillinger fra 2023 ville vært i samsvar med det anslåtte behovet fra Helsedirektoratet på 200 nye stillinger.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Støre videreførte regjeringen Solbergs styrking av LIS1-stillinger i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022, men at regjeringen Støre i budsjettet for 2023 foreslår å trekke tilbake styrkingen av 31 LIS1-stillinger og at det derfor vil bli færre leger i spesialisering i 2023 enn vedtatt tidligere.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å bygge videre på regjeringen Solbergs politikk om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmers mål er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.

Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.

Disse medlemmer påpeker at Norge var ett av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer støtter derfor at regjeringen skal følge opp regjeringen Solbergs «Demensplan 2025».

Disse medlemmer mener mangfold i det palliative tilbudet bør styrkes og stiller seg bak regjeringen Solbergs arbeid, herunder Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, for å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg.

Disse medlemmer mener at pårørende er en viktig ressurs som har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen samlet pårørendestrategi og handlingsplan i desember 2020. Strategien skal bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs, og til at de kan leve gode liv.

Disse medlemmer vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte ned et offentlig utvalg som skulle se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt og at utvalget leverte sin utredning i 2022. Disse medlemmer viser til at fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har løftet rehabiliteringsfeltet i statsbudsjettene fra 2017 til 2019 med en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Disse medlemmer mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til grunn i folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Digitalisering

Disse medlemmer mener at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg innførte pasientenes legemiddelliste, og at dette arbeidet ble styrket i budsjettet for 2022. Pasientenes legemiddelliste er et viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten og redusere antall legemiddelfeil.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.