Stortinget har behandlet et representantforslag fra MDG om et arealnøytralt Norge der man stanser naturtapet og starter gjenoppbyggingen av en rik, robust og mangfoldig natur. Forslaget ble ikke vedtatt.
Behandlingsstatus
✓
Fremmet
✓
Komitébehandling
✓
Behandling i Stortinget
4
Ferdigbehandlet
Status: Forkastet
Politiske tagger
Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.
Representantforslag om et arealnøytralt Norge der man stanser naturtapet og starter gjenoppbyggingen av en rik, robust og mangfoldig natur
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-064s/
Forslag
Forslagsstillerne
mener tap av natur må erkjennes som en like stor utfordring for
velferd og fred som global oppvarming. Bevaring og restaurering
av natur må derfor bli en like viktig forutsetning for økonomi og
politikk om utslippskutt er blitt. Også i Norge blir naturen stadig
fattigere. Hovedårsaken er endring og nedbygging av areal, og det
svekker økosystemene og livsbetingelsene for dyrelivet både til
lands og til havs.
Norge har i dag verken
mål, kunnskapsgrunnlag eller verktøy for en samlet nasjonal arealstyring
som sikrer at tapet av norsk natur blir stoppet. Politiske vedtak nasjonalt
og lokalt fører til stadig mer naturtap. Tiltakene for å verne og
beskytte natur er ikke i nærheten av å veie opp for tiltakene som
ødelegger. Ukoordinerte nasjonale og lokale planer legger opp til
at store naturverdier vil forsvinne i årene som kommer.
Verktøyet for å stanse
naturtapet er det samme som er selvsagt innen økonomi, og er blitt
etablert i klimapolitikken: mål, lovverk, fast rapportering og budsjettering som
sikrer en ansvarlig og forutsigbar politikk. Det må settes mål som
stopper videre arealtap i Norge, altså et mål om arealnøytralitet
innen 2025 og mål på lengre sikt om gjenoppbygging av areal i nødvendige
naturtyper (arealpositivitet). I tillegg må det etableres et nasjonalt
arealregnskap som sikrer faktabasert beslutningsgrunnlag for arealdisponering.
Før 2030 må tapet
av natur stanses, og gjenoppbyggingen av rikere og mer robuste og
mangfoldige økosystemer være godt i gang. Derfor foreslår forslagsstillerne
en reform av lovverket for å sørge for at naturen får juridisk bindende
beskyttelse. Det viktigste prinsippet som må inn i lovverket, er
at Norge skal bli arealnøytralt og deretter naturpositivt.
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Tallene er de offisielle voteringsresultatene fra Stortingets åpne API. FOR/MOT teller representantenes
personlige stemmer i voteringen; «ikke til stede / ikke avgitt» er resten av de 169 representantene.
Utfall (vedtatt/forkastet/enstemmig) følger Stortingets egen resultattekst. Per-parti-visningen grupperer
de samme personstemmene etter representantens parti.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1
– Forkastet
FOR
6
MOT
93
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
70
Delekort
Votering ID: 20296
Ingen voteringsdato registrert i databasen. Oppdater saken fra Stortinget for å hente dato på nytt.
Forslag nr. 7 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen
sette et mål om å gjøre Norge arealnøytralt innen utgangen av 2025,
og sette et nytt mål om en vesentlig bedring av tilstanden i norske økosystemer
innen 2035 og 20 pst. bedring i tilstanden i 2050.
Ingen voteringsdato registrert i databasen. Oppdater saken fra Stortinget for å hente dato på nytt.
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen
utrede og legge fram forslag til lovendringer som sikrer at målet
om arealnøytralitet både til lands og til havs tas inn i norsk lovverk og
blir juridisk bindende for arealpolitikken, herunder planer og enkeltsaksbehandling
på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer.
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen
stille krav om at alle kommuner skal legge fram årlige natur- og
arealregnskap og natur- og arealbudsjetter som gir full oversikt
over gjennomført, vedtatt og planlagt omdisponering og endring av
arealene i kommunen.
Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for hvordan vi
skal nå målene på LULUCF i henhold til klimaavtalen med EU.
Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen,
i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, styrke finansieringen
av utvikling av metodikk og teknologi for naturkartlegging og finansieringen
av selve naturkartleggingen.
Ingen voteringsdato registrert i databasen. Oppdater saken fra Stortinget for å hente dato på nytt.
Komiteens tilråding
Vis forslagstekst
Dokument 8:64 S
(2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristoffer
Robin Haug, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om et arealnøytralt
Norge der man stanser naturtapet og starter gjenoppbyggingen av
en rik, robust og mangfoldig natur – vedtas ikke.
Ingen voteringsdato registrert i databasen. Oppdater saken fra Stortinget for å hente dato på nytt.
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen
fra og med statsbudsjettet for 2024 utvikle og legge fram et arealregnskap
og et arealbudsjett for Stortinget hvert år som viser utviklingen
i norsk arealbruk fra år til år og framskrivninger for hvordan Norge
skal nå naturmålene.
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen
legge fram forslag til en reform av arealpolitikken i kommunene,
som gir den enkelte kommune nødvendig kunnskapsgrunnlag og nødvendige
styringsverktøy og lovhjemler for å gjøre kommunen arealnøytral.