Representantforslag om å styrke lærekandidatordningen og gjøre den tilgjengelig for flere

Representantforslag om å styrke lærekandidatordningen og gjøre den tilgjengelig for flere Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-099s/ Bakgrunn Forslagsstillerne jobber for et samfunn med muligheter for alle. Flere må få en meningsfull hverdag gjennom å få kunne delta i det sosiale fellesskapet på skole og i arbeidslivet, oppleve mestring og læring og få være verdifulle bidragsytere i samfunnet. Inkludering og tilrettelegging både i skoleløpet og på arbeidsplasser må derfor bli bedre. Det er dessverre altfor mange mennesker med utviklingshemming som står utenfor arbeidslivet. En stor andel kan skyldes fordommer og manglende tro på at utviklingshemmede kan gjøre et arbeid. Førsteamanuensis Hege Bye ved Universitetet i Bergen har sett på norske stereotypier og hvordan man ser på andre innenfor aksene varme og kompetanse. Det er kanskje ikke overraskende at en ser på funksjonshemmede som veldig varme, men lite kompetente. Det kan i stor grad forklare hvorfor man ikke lykkes med å inkludere flere. Man antar for mye, basert på diagnoser, og legger for lite vekt på den enkeltes evner og ønske om å delta i skole- og samfunnsliv. En gir medfølelse og omsorg, i stedet for å gi muligheter og ha forventninger og stille krav som man gjør til andre grupper i samfunnet. Det kan også skyldes misforstått snillhet, både fra foreldre og lærere. Dette gjelder både i utdanningssystemet og i arbeidslivet. At under tre prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid, viser at systemet er modent for en endring. Et større mangfold i skoleløpet og på arbeidsplassene skaper gode miljøer og er noe som er til gavn for alle. Det er likevel for mange som stenges ute på bakgrunn av holdninger og fordommer, og det legges ikke tilstrekkelig til rette for at alle skal lykkes. Samfunnet kan ikke leve med at så mange stenges ute, og en har ikke råd til å sløse med ressursene. Det er nødvendig å gi alle en bedre mulighet til å delta og at alle bidrar. Da må man gi alle like muligheter. Det fordrer først og fremst at en tror på folk og gir dem den sjansen de fortjener. Noe av nøkkelen til å lykkes ligger i å gi alle en utdanning der de har mulighet til å fullføre og bestå et planlagt løp i videregående skole. Det vil åpne for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Alle har rett til tre års videregående opplæring i Norge, og med fullføringsreformen har det blitt en historisk utvidelse av retten til å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse gjennom hele livet. Da må man også ha ordninger som favner alle ungdommer, også dem med behov for tilrettelegging. I dag er det for mange elever med utviklingshemming som styres mot studiespesialiserende skolegang, og dermed ofte opplever å mislykkes nok en gang. Dette har de jobbet målrettet med både i Østfold og Vestfold. Her har de funnet gode modeller for at elever kan velge yrkesfag og bli lærekandidater som et alternativ, slik at de står bedre rustet til å jobbe i enten varig tilrettelagt arbeid eller i ordinær virksomhet. Forslagsstillerne mener Kunnskapsdepartementet bør vurdere om det kan innføres en bestemmelse om at grunnkompetanse etter kompetanseprøve bør telle som fullført og bestått videregående opplæring med grunnkompetanse og telle som fullført og bestått videregående opplæring i statistikkene. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen styrke lærekandidatordningen som et tilbud til elever med særlige tilretteleggingsbehov eller utviklingshemming, herunder sørge for at det avklares og tydeliggjøres hvem som er riktig målgruppe for lærekandidatordningen, og hvem som kanskje har bedre utbytte av alternative ordninger som praksisbrevordningen. 2. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet utrede om det skal innføres et yrkestittelnivå mellom fagarbeiderne med fag- eller svennebrev og de ufaglærte.