Representantforslag om forskning på trygg kjernekraft og opprettelse av en kjernekraftmyndighet

Representantforslag om forskning på trygg kjernekraft og opprettelse av en kjernekraftmyndighet Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-107s/ Bakgrunn Norge bør støtte utvikling av trygg kjernekraft i Europa. De høye strømprisene, den ustabile energisituasjonen i Europa og krigen i Ukraina har synliggjort Europas avhengighet av energi fra ustabile regimer. Dette har aktualisert debatten om alternativ energiforsyning og løftet frem kjernekraftdebatten i mange land da befolkningsveksten fremover vil forsterke disse utfordringene på toppen av klimaendringene. Kraftproduksjonen fra kjernekraft er svært stabil og forutsigbar – i USA ligger den reelle utnyttelsen for de nesten 100 kjernereaktorene på hele 92–95 prosent av full kapasitet. Dette er en betydelig fordel sammenlignet med sol- og vindkraft (som i USA ligger på 20–25 prosent for sol og 30–35 prosent for vind), som har uforutsigbar produksjon og krever like mye balansekraft som den selv skal produsere. Kjernekraft er også svært lite arealkrevende sammenliknet med andre fornybare energikilder. Isar II-anlegget i Tyskland produserte like mye som alle de 6 100 danske vindturbinene til sammen. Den teknologiske utviklingen viser videre at det er mulig å bygge mindre enheter som kan være mobile, blant annet til skipsfart. Lykkes man med å kommersialisere dette, kan det bety at langt flere land får tilgang til trygg kjernekraft, som kan gi stabil energiforsyning og reduserte klimautslipp. I Sverige har regjeringen lagt opp til at staten skal utstede garantier på 400 mrd. kroner til kjernekraftsatsinger og utforme rammevilkår som gjør det enklere og billigere å bygge ny kjernekraft. Begrunnelsen er å nå klimamålene og samtidig sikre stabile strømleveranser. Finland satser også på kjernekraft og har åpnet sin første reaktor på 40 år. Kjernekraftverket ligger på øya Olkiluoto nær byen Raumo i sørvestlige Finland. Enda et anlegg skal bygges. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen øremerke tilstrekkelig med forsknings- og utviklingsmidler til at Norge kan ta en aktiv rolle innen forskning på trygg kjernekraft og bidra til at verden kan realisere små kjernekraftverk til kraftsystemer og som energikilde i transportsektoren. 2. Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for å delta i forskningsprosjekter i europeisk og global regi innen utviklingen av MSR-reaktorene (saltsmeltereaktorer) og generelt SMR (små modulære reaktorer), herunder søke om fullt medlemskap i Euratom Treaty for å sikre europeisk tilgang til forskningsmidler til norske aktører. 3. Stortinget ber regjeringen igangsette en grundig kartlegging av thorium-forekomster i Norge og presentere en analyse av om thorium kan utvinnes lønnsomt i Norge, med forslag til hvordan det kan gjennomføres. 4. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om snarlig opprettelse av en egen kjernekraftmyndighet under Olje- og energidepartementet, som tildeles tilstrekkelige midler til å bygge opp kompetanse på feltet og saksbehandlingskapasitet til å håndtere kjernekraftrelaterte saker. 5. Stortinget ber regjeringen utrede behovet for kjernekraft i Norge og mulighetene for å bygge ut kjernekraft av typen SMR og MSR, spesielt på steder hvor det er stort fremtidig kraftbehov, hvor det behøves nettforsterkning eller lokal kraftproduksjon, og hvor dette kan fungere som samfunnstjenlig substitutt eller supplement til nettutvikling.