Representantforslag om strakstiltak mot urimelige matvarepriser

Representantforslag om strakstiltak mot urimelige matvarepriser Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-108s/ Bakgrunn Den 1. februar 2023 settes matvareprisene i årets første prisvindu, etter forhandlinger mellom leverandører og dagligvarekjedene. Her forventer flere av aktørene en økning i matvarepriser på 10 prosent sammenlignet med 2022. Fra desember 2021 til desember 2022 økte matvareprisene med 11,5 prosent. Forbruksforskningsinstituttet SIFO sin rapport «Dyrtid under oppseiling. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022» viste at man i 2022 så en forverring i husholdningers trygghet, langt mer enn hva tilfellet var under koronapandemien. Rapporten slår fast at mange står overfor vanskelige valg for å kunne betale for nødvendigheter som mat og strøm. Dagligvareaktørene sier økte kostnader etter pandemien og i forbindelse med den globale usikkerheten gjør det nødvendig å sette opp prisene for ikke å radere deres bunnlinje. Men flere, blant annet forsker på matvareøkonomi ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Ivar Pettersen, mener prisøkningen på matvarer i 2022 allerede var for høy til at det kan forklares av normale drivkrefter for prisutviklingen for matvarer. Regjeringen varslet 12. januar tre utredningstiltak for å få mer innsyn i prissettingen i dagligvaremarkedet. Regjeringen setter i gang en marginstudie for å se hvor marginene i verdikjeden blir av, Konkurransetilsynet skal se nærmere på konsekvensene av prissignalisering i mediene, og det skal gjennomføres en utredning av hvordan prisdannelsen i dagligvaremarkedet faktisk skjer. Dette er positive signaler, men for å trygge norske husholdninger må det også signaliseres hvilke strakstiltak regjeringen er villig til å sette i gang for å gripe inn i en eventuell urimelig prissetting av matvarer kort tid etter 1. februar. Pristiltaksloven § 2 første punktum sier: «Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige.» I lovens § 1 heter det: «Når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan Kongen fastsette [...] vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår.» Da Konkurransetilsynet under koronapandemien fikk meldinger om uforholdsmessig store prisøkninger på enkelte varer, sa tilsynet at de i kriser og ved urimelig prissetting, hvor noen utnytter situasjonen til «å kreve urimelige priser på viktige varer og tjenester», kan ta i bruk fullmaktene pristiltaksloven gir. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak etter pristiltaksloven dersom det viser seg at prisene satt ut til forbruker fra dagligvareaktørene 1. februar 2023, er urimelige.