Stortinget har behandlet tre representantforslag i en felles innstilling. Forslagenes tema var elektrifisering av Melkøya, samt fordeling og bruk av kraft. Ingen av de opprinnelige forslagene fikk flertall ved behandlingen i Stortinget, og ble derfor ikke vedtatt.
Følgende forslag ble fremmet før debatt i saken: "Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future, foreta en egen vurdering av om fangt og lagring av CO2 kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres innen 2029 og gjennomføres uten at fremtidig gassproduksjon blir redusert."
Dette forslaget ble enstemmig vedtatt.
Behandlingsstatus
✓
Fremmet
✓
Komitébehandling
✓
Behandling i Stortinget
4
Ferdigbehandlet
Status: Vedtatt
Politiske tagger
Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.
Representantforslag om at kraft til Hammerfest LNG og Snøhvit må baseres på gasskraftverk med CO2-fangst og -lagring (CCS)
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-115s/
Bakgrunn
Utslippene av CO
fra petroleumsvirksomhet
til havs må sees i sammenheng med CO
-utslippene
fra landbasert industri som er nært knyttet til olje- og gassvirksomheten.
De samlede CO
-utslippene
fra petroleumsvirksomhet var i 2021 på 12,1 millioner tonn CO
(Miljødirektoratet og Statistisk
sentralbyrå 2022).
Petroleumsanleggene
til havs og på land vil alle måtte redusere sine CO
-utslipp dramatisk de nærmeste
år. I prinsippet vil både anlegg på kontinentalsokkelen og på land
kunne dekke vesentlige deler av sitt kraft- og varmebehov ved å
anvende elektrisitet produsert fra fornybare kilder på land.
Petroleumssektorens
etterspørsel etter elektrisk kraft fra fornybare kilder på land
vil i utgangspunktet medføre to vesentlige utfordringer
1. I de ulike regioner
hvor kraften skal leveres fra, vil kraftoverskuddet som finnes regionalt,
bli sterkt redusert eller eliminert.
2. Framføringen
av tilstrekkelig med forsterkede eller nye kraftlinjer på land til
leveransepunkter for offshore- og landanlegg vil ta tid og være
krevende å bygge ut.
Disse
to utfordringene gjelder i ulik grad i Finnmark og Troms (Prisområde
NO4), Trøndelag og Møre og Romsdal (Prisområde NO3) og Vestland
(Prisområde NO5).
Den sterkere konkurransen
om fornybar elektrisk kraft vil medføre at de bedrifter og prosjekter
som har høyest betalingsevne, kan sikre seg de nødvendige kraftmengder.
Ingen sektorer kan i dag konkurrere med lønnsomheten i petroleumssektoren.
Petroleumssektorens kraftforbruk kan derfor vanskeliggjøre situasjonen for
nye industrier som vil ha behov for konkurransedyktige priser på
kraft for å lykkes.
En strammere kraftbalanse
i Norge kan også øke det gjennomsnittlige prisnivået for kraft til
alminnelig næringsliv og husholdninger (NVE 2022, Statnett 2021). Størst
økning i prisen på kraft vil sannsynligvis skje i kraftprisområde
NO4. I forhold til størrelsen på kraftproduksjonen/kraftoverskuddet
i NO4 vil kraftetterspørselen fra Hammerfest LNG/Snøhvit være betydelig.
Oljedirektoratet presenterte
i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Petroleumstilsynet og
Miljødirektoratet rapporten «Kraft fra land til norsk sokkel 2020»
som et fellesprodukt fra de fire etatene. Hovedkonklusjonen var
at:
«Kraft fra land til
sokkelen medfører et betydelig økt kraftforbruk.»
Rapporten forutsetter
«kraftsystemet på
land kan håndtere forbruksøkningen, uten at det går på bekostning
av forsyningssikkerheten for strøm til eksisterende kunde»
for at elektrifisering
skal kunne gjennomføres.
Analysen i rapporten
legger også til grunn at Melkøya ville kreve 300 MW kapasitet og
2,6 TWh energi. Søknaden fra Equinor som nå ligger til behandling
i Olje- og energidepartementet, omfatter 410 MW og 3,6 TWh, men
omfatter i tillegg til LNG-anlegget også elektrifisering av Snøhvit.
Med dette som bakgrunn
er det nå nødvendig å stille petroleumssektoren overfor et krav
om at behovet for elektrisk kraft og varme for Melkøya og Snøhvit
må løses med gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS). Det
foreligger minst to mulige løsningsalternativer:
1. Det kan bygges
en CCS-enhet i tilknytning til LNG-terminalen på Melkøya. Eksisterende
gassturbiner på Melkøya kan benyttes så langt som mulig til karbonfangst
for deretter å deponere CO
Snøhvit gassreservoar. En slik løsning vil håndtere CO
-utslippene fra LNG-terminalen.
Det må bygges ytterligere gassturbiner med CC-kapasitet, og det må
bygges en elektrisk kabel fra Hammerfest for å forsyne Snøhvit med
elektrisk kraft.
2. Det kan bygges
en flytende «Power Hub» på et skip som lokaliseres ved Snøhvit,
med en gassrørledning for frakt av gass ombord på skipet. Gassen
kan komme fra Snøhvit eller som «stranded gas» fra Goliat oljefelt.
I tillegg må det på skipet bygges et gassfyrt kraftverk (kombinert
syklus) og en CC-enhet, pluss en kompresjonsenhet for CO
-deponering, samt en elektrisk
kabel for leveranser av energi til Snøhvit (og andre installasjoner)
og til LNG-fabrikken på land.
For å
redusere norske klimagassutslipp med 55 prosent fram mot 2030 er
det helt nødvendig at norsk sokkel, med tilhørende landanlegg, må
redusere utslippene med minst 50 prosent, slik Stortinget vedtok
i 2020. Det må samtidig velges løsninger som tidsmessig gir muligheter
for å nå 2030-målet. Forslagsstillerne mener den beste løsningen
for Norge og Finnmark spesielt er at det for Melkøya/Snøhvit bygges
ny kraftproduksjon basert på gasskraftverk med CCS.
Dersom det settes
som krav at løsningene med gasskraftverk med pålagt CCS skal være
like bedriftsøkonomisk lønnsomme som «kraft fra land», må prisen
på den gassen som skal brukes for å produsere elkraft og varme, tilpasses
slik at den blir lav nok til at CCS-løsningen er konkurransedyktig.
En gasspris som gjør
gasskraftverk med CCS konkurransedyktig sammenlignet med en framtidig
usikker elkraftpris, er mulig å realisere. Petoro eier 30 prosent
av gassen i Snøhvit. Den gassmengden som det er behov for til realisering
av CCS-løsningen, kan Petoro selge til Snøhvit-lisensen og Hammerfest
LNG til en pris som avviker fra spotprisen på gass. Prisen kan med
andre ord settes slik at det bedriftsøkonomisk blir samme lønnsomhet
ved en CCS-løsning som ved en kraft-fra-land-løsning.
Petoro forutsettes
å forhandle et gassalg til en CCS-løsning for Hammerfest LNG og
Snøhvit til en pris som gjør løsningen konkurransedyktig sammenlignet
med framtidige kontraktspriser for elkraft i NO4-området. Forslagsstillerne
mener salgsavtalen på egnet måte må legges fram for Stortinget for
godkjennelse.
Samfunnsøkonomisk
vil staten sannsynligvis med en slik løsning tape noen inntekter
i og med at Petoro ikke kan selge hele sin gassandel til framtidige
spotpriser for gass. På den annen side vil elkraftprisen i NO4 etter
all sannsynlighet bli lavere enn i det tilfelle der Hammerfest LNG/Snøhvit
får hente 3,6 TWh fra landstrøm. Lavere markedspris på kraft vil
gjøre det mer lønnsomt å etablere annen grønn industri i Troms og
Finnmark. I tillegg vil en situasjon der ikke all ledig og ny nettkapasitet
de nærmeste årene er reservert til Melkøya, muliggjøre flere næringsinvesteringer
i Finnmark.
Forslag
På denne bakgrunn
fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
sikre at operatørene for LNG Hammerfest og Snøhvit gjennomfører
tiltak for å redusere CO
-utslippene
på anleggene med CCS-løsninger uten anvendelse av store mengder
elkraft fra land.
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Tallene er de offisielle voteringsresultatene fra Stortingets åpne API. FOR/MOT teller representantenes
personlige stemmer i voteringen; «ikke til stede / ikke avgitt» er resten av de 169 representantene.
Utfall (vedtatt/forkastet/enstemmig) følger Stortingets egen resultattekst. Per-parti-visningen grupperer
de samme personstemmene etter representantens parti.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1
– Enstemmig vedtatt
Delekort
Votering ID: 20529
Dato: 18.04.2023 kl. 15:05
Tagger på denne voteringen:
Ingen taggerLogg inn for å legge til tagger og stemme.
Voteringsresultat per parti
Votering 2
– Enstemmig vedtatt
Delekort
Votering ID: 20530
Dato: 18.04.2023 kl. 15:05
Tagger på denne voteringen:
Ingen taggerLogg inn for å legge til tagger og stemme.
Voteringsresultat per parti
Votering 3
– Enstemmig vedtatt
Delekort
Votering ID: 20531
Dato: 18.04.2023 kl. 15:06
Tagger på denne voteringen:
Ingen taggerLogg inn for å legge til tagger og stemme.