Stortinget har behandlet Representantforslag 139 S (2022-2023) om å etablere en benchmarking-modell for vann- og avløpssektoren, Representantforslag 177 S (2022-2023) om styrket satsing på vann og avløp og Representantforslag 183 S (2022-2023) om å ta nasjonalt ansvar for å demme opp for gebyrsjokk for innbyggerne som følge av EUs revidering av avløpsdirektivet og rehabilitering og utbygging i VA-sektoren.
Ingen av representantforslagene ble vedtatt.
Behandlingsstatus
✓
Fremmet
✓
Komitébehandling
✓
Behandling i Stortinget
4
Ferdigbehandlet
Status: Vedtatt
Politiske tagger
Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.
Representantforslag om styrket satsing på vann og avløp
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-177s/
Forslag
EU-kommisjonen la
26. oktober 2022 frem et forslag til revidert avløpsdirektiv. EUs
avløpsdirektiv er det eldste og viktigste verktøyet EU har på vannmiljøområdet,
og det er bra at direktivet oppdateres for å inkludere ny kunnskap,
nye utfordringer og løsninger. Men direktivet er ifølge Norsk Vann
tilpasset situasjonen i Europa, der de har en mye tettere befolket
geografi med små resipienter i elver og vesentlig mer sårbare kystområder, og
tar ikke hensyn til norske forhold med spredt bosettingsmønster,
robuste kystområder og kaldt klima. Dersom forslaget går gjennom
uforandret, risikerer man at Norge og norske kommuner må iverksette
kostbare tiltak som ikke kan begrunnes ut ifra behov i vannmiljøet. Forsterkede
rensekrav krever store investeringer for å bygge nye renseanlegg,
med tilhørende klima- og miljøfotavtrykk og økte driftskostnader.
Drift av mer avanserte renseanlegg krever dessuten mer bruk av innsatsmidler,
som energi og kjemikalier, og det krever tilgang på kvalifisert
personell. Unødig strenge rensekrav eller krav om å fjerne stoffer
som ikke er basert på behov i vannforekomstene, er ikke bærekraftig.
For høye minimumskrav må derfor unngås. Dette krever en aktiv stat. Man
må unngå å investere for å tilfredsstille dyre og dårlig tilpassede
krav som har liten eller negativ miljøeffekt. Kostnadene ved dette
vil uansett forsterke de allerede høye investeringskostnadene.
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Tallene er de offisielle voteringsresultatene fra Stortingets åpne API. FOR/MOT teller representantenes
personlige stemmer i voteringen; «ikke til stede / ikke avgitt» er resten av de 169 representantene.
Utfall (vedtatt/forkastet/enstemmig) følger Stortingets egen resultattekst. Per-parti-visningen grupperer
de samme personstemmene etter representantens parti.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1
– Enstemmig vedtatt
Delekort
Votering ID: 21511
Dato: 09.11.2023 kl. 14:03
Tagger på denne voteringen:
Ingen taggerLogg inn for å legge til tagger og stemme.
Voteringsresultat per parti
Votering 2
– Enstemmig vedtatt
Delekort
Votering ID: 21512
Dato: 09.11.2023 kl. 14:03
Tagger på denne voteringen:
Ingen taggerLogg inn for å legge til tagger og stemme.
Voteringsresultat per parti
Votering 3
– Enstemmig vedtatt
Delekort
Votering ID: 21513
Dato: 09.11.2023 kl. 14:03
Tagger på denne voteringen:
Ingen taggerLogg inn for å legge til tagger og stemme.