Representantforslag om å nekte flyktninger å flytte til andre kommuner før de er selvforsørgende

Representantforslag om å nekte flyktninger å flytte til andre kommuner før de er selvforsørgende Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-190s/ Bakgrunn En flyktning må de første fem årene bo i kommunen vedkommende bosettes i, med mindre vedkommende får jobb i en annen kommune og dermed kan forsørge seg selv. En flyktning regnes som primærflyktning de første fem årene han eller hun bor i Norge. Flytter vedkommende etter fem år fra kommunen han opprinnelig ble bosatt i, regnes dette som sekundærflytting. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om nettoflytting blant personer med fluktbakgrunn viser også at et stort antall flyktninger flytter fra de minst sentrale kommunene til de mest sentrale kommunene hvert eneste år. For eksempel flyttet 2 166 flyktninger fra de minst sentrale kommunene (kommunesentralitetsgruppe 5 og 6) i 2020, mens 3 118 flyktninger flyttet til de mest sentrale kommunene (kommunesentralitetsgruppe 1 og 2). Hele 20 prosent av de bosatte flyktningene flyttet fra de minst sentrale kommunene i 2020, og gjennomsnittlig botid i Norge blant disse var bare 5,1 år. Det betyr at mange flyktninger flytter fra de minst sentrale kommunene straks femårsperioden med «obligatorisk» bosetting har gått ut. Stor forekomst av sekundærflytting er en utfordring for de kommunene som opplever dette, og dette gjelder særlig en del kommuner i det sentrale østlandsområdet som regnes som de mest sentrale kommunene i sentralitetsgruppe 1 og 2. Dette setter både det kommunale apparatet for å ivareta flyktninger under press, og det legger press på kommunens økonomi. En konsekvens av dette er at tilbudet den aktuelle kommunen kan gi flyktninger, svekkes. En annen mulig konsekvens av et stort tilsig av flyktninger som ikke er selvforsørgende, i en kommune er at det etableres områder hvor det primært bor flyktninger som er utenfor arbeidslivet. Dette har vist seg svært uheldig for integreringen av flyktninger, og det er en betydelig fare for at det i slike områder kan utvikle seg såkalte parallelle strukturer. En slik opphopning av flyktningbefolkningen i enkelte områder har også vist seg å være bekymringsfullt for utviklingen av fattigdom og kriminalitet. Når en kommune tar stilling til om de ønsker å bosette flyktninger, vurderer de hvilken kapasitet de har, og hvordan mulighetene for integrering er i deres kommune. Når det gjelder sekundærflytting, har ikke kommunene med dagens regler mulighet til å påvirke antallet flyktninger som kommer, noe som kan skape utfordringer med tanke på å få integrert de flyktningene kommunen har valgt å bosette, og også skape utfordringer for øvrige velferdstjenester i kommunen. Flere kommuner som allerede har en veldig høy innvandrerandel, har varslet at sekundærflyttingen skaper store utfordringer. Ordfører i Sarpsborg Sindre Martinsen-Evje (Arbeiderpartiet) har vist hvor store utfordringer dagens system skaper for Sarpsborg, men også flere andre kommuner. Han har uttalt: «Staten har et ansvar her og nå må vi riste dem ut av den naiviteten eller uvitenheten de opererer etter.» Sarpsborg er en kommune som grunnet sekundærflytting har en andel på nesten dobbelt så mange flyktninger uten integreringstilskudd som snittet av landet. Kommunen er bekymret for at de vil ende på ROBEK-listen som følge av dette, og viser til at de som har sekundærflyttet, i snitt mottar 84 650 kroner i økonomisk sosialhjelp, mens snittet for den øvrige befolkningen er 59 050 kroner. Forslagsstillerne mener det derfor bør stilles krav om selvforsørgelse for sekundærflyktninger. Dette vil innebære at flyktninger må bo i første bosettelseskommune inntil de er selvforsørgende. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre krav om selvforsørgelse ved sekundærflytting, slik at flyktninger må bo i første bosettelseskommune inntil de er selvforsørgende.