Endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
Se full dokumentasjon på Stortinget.noSammendrag
Tagger på saken
Felles tagger for saken. Uten votering vises hovedsak-tagger. Med votering speiler disse taggene på voteringene.
Dokumenttekst
Forslagsstillere for saken
Partier og representanter som har lagt frem selve saken.
-
Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre)
Voteringer i saken
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1 – Forkastet
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringa kome tilbake med eit forslag om endring av etterretningstenesteloven som betre tar i vare prinsippa i menneskerettane.
Voteringsresultat per parti
Votering 2 – Forkastet
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innta terskelkriteriene (La Quadrature-kriteriene) i relevante bestemmelser i lovens kapittel syv og åtte. Kriteriene ble formulert i høringsnotatet som: speiling er forholdsmessig sett i lys av hvorvidt det kan antas at det foreligger en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet som er reell og aktuell eller forutsebar og som ikke kan avdekkes i tilstrekkelig grad ved mindre inngripende tiltak.
Vis forslagstekst
I Lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer: § 5-5 skal lyde: Kildevernet Metoder for innhenting av informasjon som kan avsløre medienes kilder eller informasjon som er betrodd noen i deres journalistiske virke, skal ikke benyttes dersom kilden eller den redaksjonelle medarbeideren er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som er omfattet av medieansvarslova § 2. Metoder for innhenting av informasjon kan ikke rettes mot redaksjonelle medarbeidere som er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som er omfattet av medieansvarslova § 2. Tilsvarende gjelder for søk i metadata. Dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser kan metoder som nevnt i første ledd likevel behandles. I vurderingen av om det er strengt nødvendig, skal den nedkjølende effekten inngrepet vil ha for medienes mulighet til å motta informasjon i fremtiden, særlig vektlegges. En slik beslutning må treffes av retten. Reglene i kapittel 8 får anvendelse så langt de passer. Beslutningen skal meddeles til EOS-utvalget.
Vis forslagstekst
I Lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer: § 9-6 første, andre og tredje ledd skal lyde: Etterretningstjenesten skal ikke behandle opplysninger som er betrodd noen i deres journalistiske virke eller som kan avsløre hvem som er kilde for opplysningen, dersom den som betror seg eller som er betrodd opplysningen, er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som omfattes av mediefridomslova § 2. Forbudet gjelder også dersom vedkommende ikke lenger bor i Norge eller arbeider for virksomheten, men gjorde dette da opplysningen ble gitt. Dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser, kan opplysninger som nevnt i første ledd likevel behandles. I vurderingen av om det er strengt nødvendig, skal den nedkjølende effekten inngrepet vil ha for medienes mulighet til å motta informasjon i fremtiden, særlig vektlegges. Avgjørelse om å behandle opplysninger etter andre ledd skal treffes av retten etter reglene i kapittel 8. Beslutningen skal meddeles EOS-utvalget.
Vis forslagstekst
I Lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer: Forslag til § 7-3 (2) vedtas ikke.
Vis forslagstekst
I Lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer: § 7-2 første ledd bokstav e skal lyde: e). sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer. Tilbydere kan ikke pålegges å gi tilgang til ende-til-endekryptert kommunikasjon mellom sluttbrukere eller på annen måte omgå eksisterende kryptering mellom sluttbrukere. Tilbydere kan kun pålegges å sørge for speiling av kommunikasjonsstrømmer som tilbyderen selv har tilgang til i klartekst.
Voteringsresultat per parti
Votering 3 – Vedtatt
Vis forslagstekst
om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
I
I lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer:
Ved tvil om en person opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør, skal Etterretningstjenesten søke å avklare forholdet.
Målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd, kan bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Tillatelse til å iverksette målrettet innhenting etter andre ledd gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8.
Etter pålegg gitt i medhold av § 7-3, skal tilbydere som omfattes av ekomloven § 1-5 og tilbydere av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester som er tilgjengelige for allmennheten, speile og gjøre tilgjengelig for Etterretningstjenesten utvalgte kommunikasjonsstrømmer og på annen måte tilrettelegge for utvalg, filtrering, testing, innhenting, lagring og søk som beskrevet i dette kapittelet, blant annet ved å
-
a. gi informasjon om signalmiljø, dataformater, tekniske innretninger og fremgangsmåter
-
b. tillate at tjenesten installerer utstyr og etablerer tilstedeværelse for å drifte utstyr på steder som kontrolleres av tilbyder
-
c. medvirke til teknisk drift og vedlikehold av etablerte løsninger
-
d. bidra til at tjenesten kan gjennomføre testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester
-
e. sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer
-
f. medvirke til sikkerhetsmessig forsvarlige løsninger.
Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan speiles som grunnlag for søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9, når det er nødvendig for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål. Tillatelse til å gi pålegg om slik speiling gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8. Pålegget gis av sjefen for Etterretningstjenesten.
Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan også speiles for å gjennomføre tekniske analyser med det formål å avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring om rettens tillatelse til speiling etter første ledd. Den speilede kommunikasjonen kan utelukkende brukes til dette formålet. Beslutning om å pålegge slik speiling treffes av sjefen for Etterretningstjenesten. Beslutningen gjelder i 21 dager fra speilingen påbegynnes, men opphører dersom retten avsier kjennelse etter første ledd. For tekniske analyser etter første punktum gjelder reglene i § 7-5 andre, fjerde og femte ledd tilsvarende. Den speilede kommunikasjonen skal holdes adskilt fra andre data som lagres etter reglene i kapittel 7.
Sjefen for Etterretningstjenesten treffer andre beslutninger om å pålegge tilretteleggingsplikt enn de som omfattes av første og andre ledd. Beslutningen kan gjelde for inntil to år av gangen.
Tilbyderen skal så langt som mulig gis anledning til å uttale seg før beslutning etter andre og tredje ledd treffes. Tilbyderen kan påklage beslutningen til departementet. Fristen for å klage er tre uker fra beslutningen ble meddelt tilbyderen. Departementet kan på anmodning fra tilbyderen bestemme at beslutningen ikke skal iverksettes før klagen er avgjort.
Beslutninger etter andre og tredje ledd skal meddeles EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har ved forespørsel rett til informasjon fra Etterretningstjenesten om tekniske og operasjonelle løsninger som tjener til å oppfylle tilretteleggingsplikten.
Departementet kan gi forskrift om beslutning om tilrettelegging etter andre og tredje ledd og klagebehandling etter fjerde ledd.
Retten kan ved kjennelse gi Etterretningstjenesten tillatelse til å
-
a. gi pålegg om å speile elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd
-
b. iverksette søk i lagrede metadata etter § 7-8
-
c. iverksette målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9
-
d. iverksette målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd
-
e. behandle opplysninger som omfattes av § 9-6 første ledd.
Det kan oppstilles vilkår i kjennelsen. Kjennelsen skal begrunnes. Retten kan omgjøre kjennelsen.
Rettens avgjørelse skal treffes så raskt som mulig. Den som avgjørelsen retter seg mot eller ellers rammer, skal ikke gis adgang til å uttale seg og meddeles ikke kjennelsen.
Kjennelsen skal meddeles Etterretningstjenesten. Tjenesten skal gjøre kjennelsen og begjæringen tilgjengelig for EOS-utvalget.
Begjæring om tillatelse etter § 8-1 fremmes for Oslo tingrett av sjefen for Etterretningstjenesten eller den som sjefen gir fullmakt. Begjæringen skal være skriftlig og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for tiltaket og hvor lenge tillatelsen bør vare, jf. § 8-6.
Begjæring om tillatelse til speiling av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd skal angi hvilke kommunikasjonsstrømmer og tilbydere som omfattes. Begjæringen skal også angi resultatet av eventuelle tekniske analyser etter § 7-3 andre ledd og andre relevante opplysninger som kan underbygge at kommunikasjonsstrømmene inneholder kommunikasjon som transporteres over den norske grensen.
Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi oppdraget som tiltaket knytter seg til. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd og søk i lagrede metadata etter § 7-8 skal angi hvilke søkebegreper eller kategorier av søkebegreper som skal brukes. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi hva eller hvem innhentingen retter seg mot.
-
a. om tiltaket ligger innenfor Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3
-
b. om noen av forbudene i §§ 4-1, 4-8, 4-9 eller 9-4 er til hinder for tiltaket
Rettens tillatelse etter § 8-1 skal ikke gis for lengre tid enn nødvendig. Gjelder tillatelsen målsøking etter § 7-8, kan den ikke overstige ett år. Gjelder tillatelsen målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, § 7-8 eller § 7-9, kan den ikke overstige seks måneder. Gjelder tillatelsen speiling etter § 7-3 første ledd, kan den ikke overstige to år.
Etterretningstjenesten skal avslutte pågående tiltak dersom lovens vilkår ikke lenger er til stede.
Departementet kan gi forskrift om rettens og særskilt oppnevnte advokaters tilgang til rettspraksis i saker etter dette kapittelet.
Retten avgjør ved kjennelse om tiltaket kan tillates, jf. § 8-1. Kommer retten til at tiltaket var ulovlig, skal retten meddele dette til EOS-utvalget.
Etterretningstjenesten skal ikke behandle opplysninger som er betrodd noen i deres journalistiske virke og som kan avsløre hvem som er kilde for opplysningen, dersom den som betror seg eller som er betrodd opplysningen, er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som omfattes av medieansvarsloven § 2.
Avgjørelse om å behandle opplysninger etter andre ledd skal treffes av retten etter reglene i kapittel 8.
Personopplysninger, og kildeidentifiserende opplysninger som det er gitt tillatelse til å behandle etter § 9-6 tredje ledd og som ikke er personopplysninger, skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen.
II
-
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Voteringsresultat per parti
Votering 4 – Vedtatt
Vis forslagstekst
om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)
I
I lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer:
Ved tvil om en person opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør, skal Etterretningstjenesten søke å avklare forholdet.
Målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd, kan bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Tillatelse til å iverksette målrettet innhenting etter andre ledd gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8.
Etter pålegg gitt i medhold av § 7-3, skal tilbydere som omfattes av ekomloven § 1-5 og tilbydere av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester som er tilgjengelige for allmennheten, speile og gjøre tilgjengelig for Etterretningstjenesten utvalgte kommunikasjonsstrømmer og på annen måte tilrettelegge for utvalg, filtrering, testing, innhenting, lagring og søk som beskrevet i dette kapittelet, blant annet ved å
-
a. gi informasjon om signalmiljø, dataformater, tekniske innretninger og fremgangsmåter
-
b. tillate at tjenesten installerer utstyr og etablerer tilstedeværelse for å drifte utstyr på steder som kontrolleres av tilbyder
-
c. medvirke til teknisk drift og vedlikehold av etablerte løsninger
-
d. bidra til at tjenesten kan gjennomføre testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester
-
e. sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer
-
f. medvirke til sikkerhetsmessig forsvarlige løsninger.
Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan speiles som grunnlag for søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9, når det er nødvendig for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål. Tillatelse til å gi pålegg om slik speiling gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8. Pålegget gis av sjefen for Etterretningstjenesten.
Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan også speiles for å gjennomføre tekniske analyser med det formål å avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring om rettens tillatelse til speiling etter første ledd. Den speilede kommunikasjonen kan utelukkende brukes til dette formålet. Beslutning om å pålegge slik speiling treffes av sjefen for Etterretningstjenesten. Beslutningen gjelder i 21 dager fra speilingen påbegynnes, men opphører dersom retten avsier kjennelse etter første ledd. For tekniske analyser etter første punktum gjelder reglene i § 7-5 andre, fjerde og femte ledd tilsvarende. Den speilede kommunikasjonen skal holdes adskilt fra andre data som lagres etter reglene i kapittel 7.
Sjefen for Etterretningstjenesten treffer andre beslutninger om å pålegge tilretteleggingsplikt enn de som omfattes av første og andre ledd. Beslutningen kan gjelde for inntil to år av gangen.
Tilbyderen skal så langt som mulig gis anledning til å uttale seg før beslutning etter andre og tredje ledd treffes. Tilbyderen kan påklage beslutningen til departementet. Fristen for å klage er tre uker fra beslutningen ble meddelt tilbyderen. Departementet kan på anmodning fra tilbyderen bestemme at beslutningen ikke skal iverksettes før klagen er avgjort.
Beslutninger etter andre og tredje ledd skal meddeles EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har ved forespørsel rett til informasjon fra Etterretningstjenesten om tekniske og operasjonelle løsninger som tjener til å oppfylle tilretteleggingsplikten.
Departementet kan gi forskrift om beslutning om tilrettelegging etter andre og tredje ledd og klagebehandling etter fjerde ledd.
Retten kan ved kjennelse gi Etterretningstjenesten tillatelse til å
-
a. gi pålegg om å speile elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd
-
b. iverksette søk i lagrede metadata etter § 7-8
-
c. iverksette målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9
-
d. iverksette målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd
-
e. behandle opplysninger som omfattes av § 9-6 første ledd.
Det kan oppstilles vilkår i kjennelsen. Kjennelsen skal begrunnes. Retten kan omgjøre kjennelsen.
Rettens avgjørelse skal treffes så raskt som mulig. Den som avgjørelsen retter seg mot eller ellers rammer, skal ikke gis adgang til å uttale seg og meddeles ikke kjennelsen.
Kjennelsen skal meddeles Etterretningstjenesten. Tjenesten skal gjøre kjennelsen og begjæringen tilgjengelig for EOS-utvalget.
Begjæring om tillatelse etter § 8-1 fremmes for Oslo tingrett av sjefen for Etterretningstjenesten eller den som sjefen gir fullmakt. Begjæringen skal være skriftlig og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for tiltaket og hvor lenge tillatelsen bør vare, jf. § 8-6.
Begjæring om tillatelse til speiling av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd skal angi hvilke kommunikasjonsstrømmer og tilbydere som omfattes. Begjæringen skal også angi resultatet av eventuelle tekniske analyser etter § 7-3 andre ledd og andre relevante opplysninger som kan underbygge at kommunikasjonsstrømmene inneholder kommunikasjon som transporteres over den norske grensen.
Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi oppdraget som tiltaket knytter seg til. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd og søk i lagrede metadata etter § 7-8 skal angi hvilke søkebegreper eller kategorier av søkebegreper som skal brukes. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi hva eller hvem innhentingen retter seg mot.
-
a. om tiltaket ligger innenfor Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3
-
b. om noen av forbudene i §§ 4-1, 4-8, 4-9 eller 9-4 er til hinder for tiltaket
Rettens tillatelse etter § 8-1 skal ikke gis for lengre tid enn nødvendig. Gjelder tillatelsen målsøking etter § 7-8, kan den ikke overstige ett år. Gjelder tillatelsen målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, § 7-8 eller § 7-9, kan den ikke overstige seks måneder. Gjelder tillatelsen speiling etter § 7-3 første ledd, kan den ikke overstige to år.
Etterretningstjenesten skal avslutte pågående tiltak dersom lovens vilkår ikke lenger er til stede.
Departementet kan gi forskrift om rettens og særskilt oppnevnte advokaters tilgang til rettspraksis i saker etter dette kapittelet.
Retten avgjør ved kjennelse om tiltaket kan tillates, jf. § 8-1. Kommer retten til at tiltaket var ulovlig, skal retten meddele dette til EOS-utvalget.
Etterretningstjenesten skal ikke behandle opplysninger som er betrodd noen i deres journalistiske virke og som kan avsløre hvem som er kilde for opplysningen, dersom den som betror seg eller som er betrodd opplysningen, er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som omfattes av medieansvarsloven § 2.
Avgjørelse om å behandle opplysninger etter andre ledd skal treffes av retten etter reglene i kapittel 8.
Personopplysninger, og kildeidentifiserende opplysninger som det er gitt tillatelse til å behandle etter § 9-6 tredje ledd og som ikke er personopplysninger, skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen.
II
-
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.