Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)

Behandlet 28.11.2023 Sak 94635 behandlet regjering
Se full dokumentasjon på Stortinget.no
Justiskomiteen
Voteringer
4
Tagger
0
Status
behandlet

Sammendrag

Vedtak:
Stortinget har vedtatt endringer i lov 13. juni 1980 nr. 25 om fri rettshjelp. Endringene går ut på å foreslå en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp. En ny økonomisk modell vil medføre en rettshjelpordning som omfatter flere som har behov for offentlig støttet rettslig bistand enn i dag. Lovendringene er en første deloppfølging av NOU 2020:5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven).

Tagger på saken

Felles tagger for saken. Uten votering vises hovedsak-tagger. Med votering speiler disse taggene på voteringene.

Ingen tagger. Logg inn for å legge til.

Dokumenttekst

Les dokumentet Prop. 124 L (2022–2023) Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) Til innholdsfortegnelse Justis- og beredskapsdepartementet Lenkeverktøy er aktivert, trykk på lenkeikon ved siden av overskrift/avsnitt for å kopiere lenke. Slå av lenkeverktøy 1 Proposisjonens hovedinnhold Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 13. juni 1980 nr. 25 om fri rettshjelp. Endringene går ut på å foreslå en ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp. En ny økonomisk modell er det viktigste grepet som kan tas for å få en rettshjelpordning som omfatter flere som har behov for offentlig støttet rettslig bistand enn i dag. Forslaget er også i tråd med regjeringens plattform (Hurdalsplattformen 2021–2025), hvor det fremgår at regjeringen vil redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak for domstolene for særlig utsatte grupper. Lovforslaget er en første deloppfølging av NOU 2020: 5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven). Ordningen med fri rettshjelp er viktig for å ivareta borgernes grunnleggende rettssikkerhetsbehov i saker av stor velferdsmessig betydning. Samtidig er det viktig å sikre en forsvarlig og effektiv bruk av fellesskapets ressurser. I noen sakstyper gis det rettshjelp uavhengig av søkerens inntekt og formue. I andre sakstyper er den offentlige rettshjelpen betinget av at søkeren har en inntekt og formue som ikke overstiger fastsatte grenser. Endringene som foreslås i denne proposisjonen, gjelder sakstypene med inntekts- og formuesgrenser (behovsprøvd rettshjelp). Selv om inntekts- og formuesgrensene er oppjustert betydelig de siste årene, mener departementet at det er mulig og ønskelig å lage en mer hensiktsmessig ordning som sikrer at enda flere får tilgang på rettshjelp. Hovedformålet med endringene er at flere personer skal få støtte til rettshjelp og å fjerne de skarpe skillene mellom parter med relativt lik økonomi. Med departementets forslag, anslås det at dekningsgraden for husholdninger samlet sett vil øke fra omtrent 16 prosent til 33 prosent. Samtidig skal de som mottar rettshjelp i større grad betale en egenandel som er bedre tilpasset deres betalingsevne. Departementet foreslår nye kriterier for behovsprøvingen ved innvilgelse av rettshjelp. I stedet for separate krav til bruttoinntekt og nettoformue, foreslår departementet at behovsprøvingen skal ta utgangspunkt i søkerens samlede betalingsevne. Ved vurderingen av betalingsevnen inngår fortsatt bruttoinntekt og nettoformue. Det skal fortsatt tas hensyn til søkers sivilstand, men i tillegg skal det tas hensyn til søkers forsørgelsesbyrde for barn. For å sikre at rettshjelpordningen ikke svekkes over tid foreslår departementet at den øvre økonomiske grensen for rettshjelp justeres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp. Departementet foreslår at personer med en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal ha rett på behovsprøvd rettshjelp. Dette legger til rette for at andelen personer som har krav på rettshjelp vil forholde seg tilnærmet konstant over tid. Departementet foreslår også å innføre prosentvise egenandeler som fastsettes på bakgrunn av søkers betalingsevne og som øker med betalingsevnen. Egenandelen betales ut fra de samlede advokatutgiftene i saken. Koblingen mot folketrygdens grunnbeløp gjør også at egenandelen en rettshjelpssøker må betale holder seg stabil over tid. Det foreslås at de med dårligst betalingsevne fortsatt skal være fritatt fra å betale egenandel. Videre foreslår departementet at ansvaret for innkrevingen av egenandelen overføres fra advokatene til staten. Hovedbegrunnelsen for dette er å sikre at egenandelene blir innbetalt og øke kostnadsbevisstheten hos rettshjelpmottakeren. I den nye foreslåtte ordningen vil det i mange tilfeller være større egenandeler enn ved dagens ordning. Departementet foreslår endelig å fjerne retten for vernepliktige i førstegangstjeneste til rettshjelp uten behovsprøving i saker hvor det ellers er rett til behovsprøvd rettshjelp. Last ned dokument Dokumentet i PDF format (1,8 MB) Dokumentet i EPUB format (201,5 kB) Dokumentet i Word format (167,4 kB) Søk i dokumentet: Tøm søkefeltet 1 Proposisjonens hovedinnhold 2 Bakgrunnen for lovforslaget 2.1 NOU 2020: 5 Likhet for loven – lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven) 2.1.1 Rettshjelputvalget – oppnevning og mandat 2.1.2 Dissens fra ett utvalgsmedlem 2.1.3 Høringen 2.2 Anmodningsvedtak nr. 35.49 (2021–2022) 3 Departementets videre oppfølgingen av Rettshjelputvalgets forslag 3.1 Øvrige forslag fra Rettshjelputvalget 3.2 Organisering av det offentlige rettshjelptilbudet – førstelinjetjeneste 4 Oversikt over rettshjelpordningen og regelverket 4.1 Grunnleggende trekk ved dagens ordning 4.2 Menneskerettslige forpliktelser 4.3 Offentlige utgifter til rettshjelp 4.3.1 Generelt om utviklingen i rettshjelputgiftene 4.3.2 Særlig om utgifter i saker med behovsprøving 5 En ny økonomisk modell for behovsprøvd rettshjelp 5.1 Gjeldende rett 5.2 Den økonomiske behovsprøvingen i andre nordiske land 5.3 Rettshjelputvalgets forslag 5.3.1 Innledning 5.3.2 Bruttoinntekt 5.3.3 Formue 5.3.4 Fradrag for forsørgelse av barn 5.3.5 Fradrag for renteutgifter for gjeld 5.3.6 Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi 5.4 Høringsinstansenes syn 5.4.1 Generelt om kriteriene for den økonomiske behovsprøvingen 5.4.2 Bruttoinntekt 5.4.3 Nettoformue 5.4.4 Fradrag for forsørgelse av barn 5.4.5 Fradrag for renteutgifter til gjeld 5.4.6 Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi 5.5 Departementets vurdering 5.5.1 Om behovet for en ny økonomisk modell 5.5.2 Nærmere om forslaget til en ny økonomisk modell 5.5.3 Bruttoinntekt 5.5.4 Nettoformue 5.5.5 Fradrag for forsørgelse av barn 5.5.6 Fradrag for renteutgifter til gjeld 5.5.7 Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi 6 Behovsprøving for vernepliktige 6.1 Gjeldende rett 6.2 Rettshjelputvalgets forslag 6.3 Høringsinstansenes syn 6.4 Departementets vurdering 7 Årlig justering av de økonomiske vilkårene i tråd med folketrygdens grunnbeløp 7.1 Gjeldende rett 7.2 Rettshjelputvalgets forslag 7.3 Høringsinstansenes syn 7.4 Departementets vurdering 7.4.1 Behovet for årlige justeringer av de økonomiske vilkårene 7.4.2 Alternative modeller for justeringer 8 Endringer i reglene om egenandeler 8.1 Gjeldende rett 8.2 Regulering av egenandelen i andre nordiske land 8.3 Rettshjelputvalgets forslag 8.3.1 Regulering av egenandel 8.3.2 En nedre grense for plikten til å betale egenandel 8.3.3 Om egenandeler skal være betalt før ny støtte innvilges 8.3.4 Innkreving av egenandel 8.3.5 Evaluering 8.4 Høringsinstansenes syn 8.4.1 Regulering av egenandel 8.4.2 En nedre grense for plikt til å betale egenandel 8.4.3 Om egenandeler skal være betalt før ny støtte innvilges 8.4.4 Innkreving av egenandel 8.4.5 Evaluering 8.5 Departementets vurdering 8.5.1 Regulering av egenandeler 8.5.2 En nedre grense for plikten til å betale egenandel 8.5.3 Om egenandeler skal være betalt før ny støtte innvilges 8.5.4 Innkreving av egenandel 8.5.5 Evaluering 9 Utgifter som inngår i rettshjelpordningen 9.1 Gjeldende rett 9.1.1 Innledning 9.1.2 Utgifter til advokat 9.1.3 Utgifter til tolk 9.1.4 Utgifter til sakkyndige 9.1.5 Rettsgebyr 9.1.6 Utgifter til fagkyndige meddommere 9.1.7 Motpartens sakskostnader 9.1.8 Partenes andre utgifter 9.1.9 Utgifter til rettspolitisk arbeid 9.2 Rettshjelputvalgets forslag 9.2.1 Innledning 9.2.2 Utgifter til advokat 9.2.3 Utgifter til tolk 9.2.4 Utgifter til sakkyndige 9.2.5 Rettsgebyr 9.2.6 Utgifter til fagkyndige meddommere 9.2.7 Motpartens sakskostnader 9.2.8 Partenes andre utgifter 9.2.9 Utgifter til rettspolitisk arbeid 9.3 Høringsinstansenes syn 9.3.1 Innledning 9.3.2 Utgifter til advokat 9.3.3 Utgifter til tolk 9.3.4 Utgifter til sakkyndige 9.3.5 Rettsgebyr 9.3.6 Utgifter til fagkyndige meddommere 9.3.7 Motpartens sakskostnader 9.3.8 Partenes andre utgifter 9.3.9 Utgifter til rettspolitisk arbeid 9.4 Departementets vurdering 9.4.1 Innledning 9.4.2 Utgifter til advokat 9.4.3 Utgifter til tolk 9.4.4 Utgifter til sakkyndige 9.4.5 Rettsgebyr 9.4.6 Utgifter til fagkyndige meddommere 9.4.7 Motpartens sakskostnader 9.4.8 Partenes andre utgifter 9.4.9 Utgifter til rettspolitisk arbeid 10 Informasjonsinnhenting og digitalisering av søknadsprosessen 10.1 Gjeldende rett 10.1.1 Søknadsprosess og informasjonsinnhenting 10.1.2 Advokaters taushetsplikt 10.1.3 Forvaltningens taushetsplikt 10.1.4 Behandling av personopplysninger 10.2 Rettshjelputvalgets forslag 10.3 Høringsinstansenes syn 10.4 Departementets vurdering 10.4.1 Innledning 10.4.2 Informasjonsinnhenting 10.4.3 Automatisert behandling av søknader 11 Ikrafttredelse og overgangsregler 12 Økonomiske og administrative konsekvenser 12.1 Virkninger for det rettssøkende publikum 12.1.1 Dekningsgrad 12.1.2 Egenandeler og privatøkonomisk belastning 12.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige 13 Merknader til de enkelte bestemmelsene Tilråding Forslag til lov om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) Lenkeverktøy Du kan kopiere lenke til et spesifikt kapittel/avsnitt Aktivér lenkeverktøy

Voteringer i saken

Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.

Votering 1 – Forkastet

FOR
10
MOT
92
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
67
Votering ID: 21866
Forslag nr. 2 fra Venstre
Vis forslagstekst

Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at egenandeler til helse- og omsorgstjenester trekkes fra ved beregning av betalingsevne til mottakere av fri rettshjelp i behovsprøvde saker.

Forslag nr. 3 fra Venstre
Vis forslagstekst

Stortinget ber regjeringen sikre at rettshjelploven evalueres senest to år etter ikrafttredelsestidspunktet for de nye reglene om økonomisk behovsprøving.

Forslag nr. 4 fra Venstre
Vis forslagstekst

Stortinget ber regjeringen vurdere å forskriftsfeste et øvre tak på egenandeler for mottakere av fri rettshjelp i behovsprøvde saker, eller mulighet for begrensning av egenandel etter søknad.

Tagger på denne voteringen:
Ingen tagger Logg inn for å legge til tagger og stemme.

Voteringsresultat per parti

Votering 2 – Forkastet

FOR
21
MOT
81
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
67
Votering ID: 21867
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Venstre
Vis forslagstekst

Stortinget ber regjeringen fremme neste deloppfølging av NOU 2020:5 for Stortinget, innen utløpet av inneværende stortingsperiode.

Tagger på denne voteringen:
Ingen tagger Logg inn for å legge til tagger og stemme.

Voteringsresultat per parti

Votering 3 – Enstemmig vedtatt

Votering ID: 21868
Komiteens tilråding
Vis forslagstekst

om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)

I

I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:

§ 3 andre ledd skal lyde:

For arbeid som betales av det offentligekan det ikke kreves eller mottas ytterligere vederlag av klienten.

§ 9 skal lyde:
§ 9 Betaling av egenandel

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. I utgiftene det skal betales egenandel av skal advokatens salær og godtgjøring for advokatens nødvendige reiseutgifter og reisefravær inngå. Egenandelen beregnes etter den offentlige salærsatsen og skal øke med de totale advokatutgiftene i saken. Egenandelen fastsettes ut fra søkers betalingsevne etter § 11 annet og tredje ledd og § 16 annet og tredje ledd. Personer med betalingsevne som ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp skal ikke betale egenandel.

Egenandelen skal kreves inn av staten. Statens krav om betaling av egenandel er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet gir forskrift om beregningen av egenandelen. Herunder kan departementet også gi regler om innkrevingen av egenandelen.

§ 11 skal lyde:
§ 11 Vilkår for fritt rettsråd

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:

  • 1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første, tredje eller fjerde punktum.

  • 2.

    • a. for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i barnevernsloven § 4-2 første og annet ledd og § 4-4 første ledd, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven.

    • b. for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven, men hvor saken likevel ikke blir oversendt nemnda.

  • 3. for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.

  • 4. til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.

  • 5. til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

  • 6. til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107 c eller annen relevant bistand.

  • 7. for pasienter i saker for statsforvalteren om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har en betalingsevnesom ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, i følgende tilfeller:

  • 1. i saker etter ekteskapsloven eller barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

  • 2. i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.

  • 3. for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.

  • 4. for leietaker i sak etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder leietakerens bolig.

  • 5. for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.

  • 6. i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

Ved beregning av betalingsevnen etter annet ledd skal bruttoinntekt, nettoformue, og fradrag for forsørgelse av barn inngå. Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal vurderes samlet.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

Departementet gir forskrift om det økonomiske vilkåret og utregningen av dette. Herunder kan departementet også gi regler om det økonomiske vilkåret for personer som er bosatt i utlandet og som søker om fri rettshjelp med behovsprøving.

§ 12 første til tredje ledd skal lyde:

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges helt eller delvis til den som oppfyller det økonomiske vilkåret i § 11 annet og tredje ledd, i følgende tilfeller:

  • 1. for den som er part i sak som er tatt til behandling av Den europeiske menneskerettighetsdomstol,

  • 2. for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art 3. Det samme gjelder for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge og politiet har registrert et barn som savnet eller det er opprettet straffesak om barnebortføring.

I andre saker for utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan kan det unntaksvis innvilges helt eller delvis fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret i§ 11 annet og tredje ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det.

Det innvilges ikke fritt rettsråd etter første ogannet ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

§ 12 fjerde ledd oppheves.

§ 13 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger i forbindelse med behandlingen av søknader om fritt rettsråd, herunder at søknader om fritt rettsråd kan avgjøres ved automatisert behandling.

§16 skal lyde:
§ 16 Vilkår for fri sakførsel.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i saker som nevnt i § 11 første ledd nr. 4 og 7, samt i følgende tilfeller:

  • 1. for den vernepliktige i saker om fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner etter forsvarsloven kapittel 4.

  • 2. for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36,

  • 3. for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Sivilombudet,

  • 4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, § 129 annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet eller tredje punktum,

  • 5. til den som er begjært fratatt rettslig handleevne, eller som begjærer et vedtak om fratakelse av rettslig handleevne opphevet etter vergemålsloven,

  • 6. til den det oppnevnes advokat for i medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5,

  • 7. til den som er saksøkt i sak som nevnt i § 11 første ledd nr. 4.

Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, i følgende tilfeller:

  • 1. saker etter barnelova kapittel 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring,

  • 2. saker etter ekteskapsloven med unntak av saker etter lovens del II og § 91,

  • 3. saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 3 og 5,

  • 4. saker etter barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 artikkel 3 for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge,

  • 5. saker etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c for leietaker når saken gjelder leietakerens bolig.

Ved beregning av betalingsevnen etter annet ledd skal bruttoinntekt, nettoformue, og fradrag for forsørgelse av barn inngå. Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal vurderes samlet.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

Det innvilges ikke fri sakførsel etter annet til fjerde ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

Departementet gir forskrift om det økonomiske vilkåret og utregningen av dette. Herunder kan departementet også gi regler om det økonomiske vilkåret for personer som er bosatt i utlandet og som søker om fri rettshjelp med behovsprøving.

§ 17 første ledd skal lyde:

Fri sakførsel kan innvilges i ankesaker etter lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten dersom det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt.

§ 19 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger i forbindelse med behandlingen av søknader om fri sakførsel, herunder at søknader om fri sakførsel kan avgjøres ved automatisert behandling.

§ 22 fjerde ledd skal lyde:

Når fri sakførsel er innvilget til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen eller for den private part i en sak hvor søksmål er anbefalt av Sivilombudet, skal det også dekke ansvar for motpartens sakskostnader.

§ 25 skal lyde:
§ 25 Vilkår for fritak mv.

Fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevilling til fri sakførsel etter § 22 etter de samme regler som gjelder for slik bevilling.

Den som ikke har krav på fri sakførsel, kan gis fritak for rettsgebyr dersom det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt. Fritak gis av den som har myndighet til å gi bevilling til fri sakførsel i saken.

I skiftesaker kan domstolen gi fritak for rettsgebyr, dersom det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt.

Søknad om fritak for rettsgebyr kan avslås når det ikke er rimelig at det offentlige gir slik støtte.

§ 28 skal lyde:
§ 28 Innhenting av personopplysninger

Offentlige organer som behandler søknader om rettshjelp kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret ogSkatteetaten opplysninger om søker og søkers ektefelle eller samboer som er nødvendige for å vurdere om vilkårene for rettshjelp er oppfylt eller har vært oppfylt i tidligere perioder. Organene skal også ha tilgang til opplysninger til utredning og produksjon av statistikk.

II

  • 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Tagger på denne voteringen:
Ingen tagger Logg inn for å legge til tagger og stemme.

Voteringsresultat per parti

Votering 4 – Enstemmig vedtatt

Votering ID: 21869
Komiteens tilråding
Vis forslagstekst

om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)

I

I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:

§ 3 andre ledd skal lyde:

For arbeid som betales av det offentligekan det ikke kreves eller mottas ytterligere vederlag av klienten.

§ 9 skal lyde:
§ 9 Betaling av egenandel

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. I utgiftene det skal betales egenandel av skal advokatens salær og godtgjøring for advokatens nødvendige reiseutgifter og reisefravær inngå. Egenandelen beregnes etter den offentlige salærsatsen og skal øke med de totale advokatutgiftene i saken. Egenandelen fastsettes ut fra søkers betalingsevne etter § 11 annet og tredje ledd og § 16 annet og tredje ledd. Personer med betalingsevne som ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp skal ikke betale egenandel.

Egenandelen skal kreves inn av staten. Statens krav om betaling av egenandel er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet gir forskrift om beregningen av egenandelen. Herunder kan departementet også gi regler om innkrevingen av egenandelen.

§ 11 skal lyde:
§ 11 Vilkår for fritt rettsråd

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:

  • 1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første, tredje eller fjerde punktum.

  • 2.

    • a. for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i barnevernsloven § 4-2 første og annet ledd og § 4-4 første ledd, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven.

    • b. for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven, men hvor saken likevel ikke blir oversendt nemnda.

  • 3. for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.

  • 4. til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.

  • 5. til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

  • 6. til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107 c eller annen relevant bistand.

  • 7. for pasienter i saker for statsforvalteren om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har en betalingsevnesom ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, i følgende tilfeller:

  • 1. i saker etter ekteskapsloven eller barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

  • 2. i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.

  • 3. for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.

  • 4. for leietaker i sak etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder leietakerens bolig.

  • 5. for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.

  • 6. i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

Ved beregning av betalingsevnen etter annet ledd skal bruttoinntekt, nettoformue, og fradrag for forsørgelse av barn inngå. Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal vurderes samlet.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

Departementet gir forskrift om det økonomiske vilkåret og utregningen av dette. Herunder kan departementet også gi regler om det økonomiske vilkåret for personer som er bosatt i utlandet og som søker om fri rettshjelp med behovsprøving.

§ 12 første til tredje ledd skal lyde:

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges helt eller delvis til den som oppfyller det økonomiske vilkåret i § 11 annet og tredje ledd, i følgende tilfeller:

  • 1. for den som er part i sak som er tatt til behandling av Den europeiske menneskerettighetsdomstol,

  • 2. for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art 3. Det samme gjelder for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge og politiet har registrert et barn som savnet eller det er opprettet straffesak om barnebortføring.

I andre saker for utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan kan det unntaksvis innvilges helt eller delvis fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret i§ 11 annet og tredje ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det.

Det innvilges ikke fritt rettsråd etter første ogannet ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

§ 12 fjerde ledd oppheves.

§ 13 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger i forbindelse med behandlingen av søknader om fritt rettsråd, herunder at søknader om fritt rettsråd kan avgjøres ved automatisert behandling.

§16 skal lyde:
§ 16 Vilkår for fri sakførsel.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i saker som nevnt i § 11 første ledd nr. 4 og 7, samt i følgende tilfeller:

  • 1. for den vernepliktige i saker om fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner etter forsvarsloven kapittel 4.

  • 2. for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36,

  • 3. for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Sivilombudet,

  • 4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, § 129 annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet eller tredje punktum,

  • 5. til den som er begjært fratatt rettslig handleevne, eller som begjærer et vedtak om fratakelse av rettslig handleevne opphevet etter vergemålsloven,

  • 6. til den det oppnevnes advokat for i medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5,

  • 7. til den som er saksøkt i sak som nevnt i § 11 første ledd nr. 4.

Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, i følgende tilfeller:

  • 1. saker etter barnelova kapittel 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring,

  • 2. saker etter ekteskapsloven med unntak av saker etter lovens del II og § 91,

  • 3. saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 3 og 5,

  • 4. saker etter barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 artikkel 3 for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge,

  • 5. saker etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c for leietaker når saken gjelder leietakerens bolig.

Ved beregning av betalingsevnen etter annet ledd skal bruttoinntekt, nettoformue, og fradrag for forsørgelse av barn inngå. Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal vurderes samlet.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

Det innvilges ikke fri sakførsel etter annet til fjerde ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

Departementet gir forskrift om det økonomiske vilkåret og utregningen av dette. Herunder kan departementet også gi regler om det økonomiske vilkåret for personer som er bosatt i utlandet og som søker om fri rettshjelp med behovsprøving.

§ 17 første ledd skal lyde:

Fri sakførsel kan innvilges i ankesaker etter lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten dersom det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt.

§ 19 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger i forbindelse med behandlingen av søknader om fri sakførsel, herunder at søknader om fri sakførsel kan avgjøres ved automatisert behandling.

§ 22 fjerde ledd skal lyde:

Når fri sakførsel er innvilget til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen eller for den private part i en sak hvor søksmål er anbefalt av Sivilombudet, skal det også dekke ansvar for motpartens sakskostnader.

§ 25 skal lyde:
§ 25 Vilkår for fritak mv.

Fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevilling til fri sakførsel etter § 22 etter de samme regler som gjelder for slik bevilling.

Den som ikke har krav på fri sakførsel, kan gis fritak for rettsgebyr dersom det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt. Fritak gis av den som har myndighet til å gi bevilling til fri sakførsel i saken.

I skiftesaker kan domstolen gi fritak for rettsgebyr, dersom det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt.

Søknad om fritak for rettsgebyr kan avslås når det ikke er rimelig at det offentlige gir slik støtte.

§ 28 skal lyde:
§ 28 Innhenting av personopplysninger

Offentlige organer som behandler søknader om rettshjelp kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret ogSkatteetaten opplysninger om søker og søkers ektefelle eller samboer som er nødvendige for å vurdere om vilkårene for rettshjelp er oppfylt eller har vært oppfylt i tidligere perioder. Organene skal også ha tilgang til opplysninger til utredning og produksjon av statistikk.

II

  • 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Tagger på denne voteringen:
Ingen tagger Logg inn for å legge til tagger og stemme.

Voteringsresultat per parti