Representantforslag om tryggere fylkesveier og økt nedbetalingstid for bompenger i distriktene

Representantforslag om tryggere fylkesveier og økt nedbetalingstid for bompenger i distriktene Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-255s/ Bakgrunn Trygge og gode fylkesveier er en forutsetning for aktivitet, gode levekår og mer effektiv transportavvikling. Like viktig som trygge og effektive veier er det at veiene er konstruert slik at klima- og miljøbelastningen blir minst mulig. Norge har i dag 97 746 kilometer med offentlig vei. Av dette er om lag 44 500 kilometer fylkesvei. I 2002 vedtok Stortinget en nullvisjon for hardt skadde og drepte i veitrafikken. Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som en ikke kan godta, på tross av de fordelene veitrafikken gir. En nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken er viktig. Skal man være i nærheten av å kunne nå dette målet, må det gjøres mer for å stanse vedlikeholdsetterslepet på norske fylkesveier og satse på en utbedring så flere av veiene får gul midtstripe. I Norge i dag er risikoen for å havne i en alvorlig trafikkulykke høyere dersom du kjører på en fylkesvei enn en riksvei. Rådgivende Ingeniørers Forening anslo i sin rapport fra 2021 at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene alene er på om lag 700 mrd. kroner. Fylkesveiene har et så omfattende vedlikeholdsetterslep at det er vanskelig å kunne se at dette kan tas igjen uten noe økt statlig finansiering. Flere veier må få gul midtstripe, og færre veier må ha hull, sprekker eller være for smale til at to biler trygt kan passere hverandre. Forslagsstillerne vil derfor investere mer i fylkesveinettet for å sikre varetransport og framkommelighet i distriktene. Forslagsstillerne mener fylkesveinettet må styrkes gjennom en statlig tilskuddsordning der midlene øremerkes fylkesveiene. Ordningen må legge til grunn at fylkene skal velge ut veier ut fra to kriterier: forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og viktige næringsveier. Prosjekter for vedlikehold, fornying og utbedring skal prioriteres innenfor dette. Satsingen på fylkesveinettet er viktig for videre utvikling av distriktene. Bruk av bompenger for å finansiere veibygging har lang tradisjon i Norge. Forslagsstillerne påpeker at det skal ligge et nytteprinsipp til grunn når man skal kreve inn bompenger. Det betyr at «de som betaler bompenger skal ha nytte av tiltakene og at alle som har nytte av tiltakene skal betale med bompenger». I dag er hovedregelen at veistrekninger som finansieres med bompenger, har en innkrevingstid på 15 år. I en del tilfeller gir dette svært høye bompengetakster for enkeltprosjekt der trafikkgrunnlaget er lavt. Dette kan være belastende for folks økonomiske situasjon i en hverdag der de kan være avhengige av å bruke bil til daglige gjøremål. Forslagsstillerne påpeker at det likevel er viktig at disse veiene utbedres, og mener det må vurderes om man for riks- og fylkesveier i prosjekt med lavt trafikkgrunnlag kan øke nedbetalingen av veien til maksimalt 30 år. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2024 innføre en statlig støtteordning til utbedring og vedlikehold av fylkesveier, der kriteriene er fokus på næringsveier og forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner. 2. Stortinget ber regjeringen, senest innen revidert budsjett for 2024 legges frem, innføre en ordning der bompenger på riks- og fylkesveier i distriktene kan få opptil 30 års nedbetalingstid, der det er lokal tilslutning og ønske om dette.