Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: http://www.regjeringen.no/id/PRP202220230131000DDDEPIS Bakgrunn Nærings- og fiskeridepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til krav om kjønnssammensetningen i styret i norske foretak. Det foreslås endringer i lovverk som regulerer styresammensetning og registrering av denne i ulike sammenslutningsformer. Norge står overfor store oppgaver i dette tiåret. Regjeringen arbeider for å få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, utjevne forskjeller sosialt og geografisk, redusere klimagassutslipp, bidra til å omstille næringslivet, effektivisere offentlig sektor og gjøre Norge til et bedre land å bo i for alle. Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet har regjeringen satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er i regjeringsplattformen formulert som et mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent sammenliknet med 1990. Hensikten er at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet. For å møte disse behovene må vi utnytte den samlede kompetansen i samfunnet. Det gjelder også på styrenivå. Forvaltningen av selskapene er styrets ansvar, og etter regjeringens syn er det viktig å utnytte kvinners kompetanse også i arbeid med for eksempel strategi, budsjetter og organisering av virksomhet. Av andelen styrerepresentanter i aksjeselskaper er 20 prosent kvinner og 80 prosent menn. For daglig ledere i aksjeselskaper er andelen 17,3 prosent kvinner og 82,7 prosent menn. «CORE Topplederbarometer 2022» fra Institutt for samfunnsforskning viser kjønnslikestillingstall om selskapsledelsen i de 200 største bedriftene i norsk næringsliv. Tallene viser kjønnsfordeling i toppledergruppene, styrene, blant styrelederne og de administrerende direktørene. Barometeret viser at 15,5 prosent av topplederne, 13 prosent av styrelederne og 32 prosent av styremedlemmene er kvinner. Årsaken til skjevheten er sannsynligvis sammensatt. Det er trolig behov for tiltak innenfor en rekke områder dersom man skal nå målet om en vesentlig bedring av kjønnsrepresentasjon i ledelsen av norske selskaper innen rimelig tid. Det vil heller ikke være tilstrekkelig med tiltak fra det offentlige. Både næringslivet selv og arbeidslivets parter må bidra i arbeidet på sine områder. Det er regjeringens vurdering at likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen. Regjeringen har i Hurdalsplattformen slått fast at regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk, som gjør at alle blir inkludert i samfunnet uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet (se Hurdalsplattformen side 69). Lik mulighet til å delta er også en av grunnpilarene i vårt demokrati. Likestilling omfatter likeverd, like muligheter og like rettigheter. Begrepet likestilling knytter seg til alle diskrimineringsgrunnlag i lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), jf. Prop. 81 L (2016–2017) punkt 8.8.2. På samme måte omfatter begrepet mangfold mange forhold. I et næringsperspektiv er både ytre forhold, som kjønn, utseende, kultur, oppvekststed, sosial bakgrunn, legning, religion, kompetanse, erfaring, og indre forhold som personlighetstrekk og evner, relevant. I denne proposisjonen behandler departementet først og fremst kjønnslikestilling og mangfoldsfaktoren kjønn. Departementet vil likevel understreke at også øvrige mangfoldsfaktorer og generell likestilling er viktig for å sikre at vi tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet. Det er et mål for regjeringen at arbeidet med å få en jevnere kjønnssammensetning i styrene skal gå raskere. Kvinner og menn skal være jevnt representert der makt utøves, inkludert i foretakenes styrer og ledelse. Statistikk fra SSB viser at andelen kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskaper økte fra 15 til 17 prosent fra 2004 til 2009, og fra 17 til 20 prosent fra 2009 til 2022. Lovkrav er et egnet virkemiddel for å oppnå en bedre kjønnssammensetning i styret raskt. Det eksisterer allerede krav til kjønnssammensetningen i styrer for blant annet allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og interkommunale selskaper, helseforetak, samt forsamfor samvirkeforetak virkeforetak og boligbyggelag med flere enn 1 000 medlemmer. Innføring av disse kravene har ennå ikke ført til store statistiske endringer i kjønnssammensetningen på ledernivå. Etter departementets syn vil innføring av et krav til styresammensetningen føre til at de som rekrutterer medlemmer til styret vil vurdere en bredere krets av kandidater enn de vanligvis ville gjort. Kravet kan bidra til å øke bevisstheten om kjønnssammensetning, og vil være særlig effektivt der selskaper ikke av eget initiativ velger å arbeide for bedre kjønnsrepresentasjon. Lovregler kan bidra til holdningsendringer i samfunnet, og en bredere representasjon på styrenivå kan bidra til at det rekrutteres mangfoldig fra lavt nivå og oppover i selskapet. Forskning viser en økende oppslutning om de eksisterende kravene til kjønnssammensetningen i styrer, fra 29 prosent i 2000 til 56 prosent i 2015. Blant menn var endringen fra 29 til 51 prosent og blant kvinner 44 til 88 prosent, se nærmere punkt 7.2. Et velfungerende næringsliv er en grunnplanke i norsk samfunnsliv, og regjeringen ønsker å legge til rette for verdiskaping i private virksomheter. Fra myndighetenes side legges det til rette for verdiskapingen gjennom gode rammevilkår, bl.a. ved å utvikle samfunnets infrastruktur og gjennom tilgang på kvalifiserte arbeidstakere. I likhet med andre reguleringer kan krav til kjønnssammensetningen i styret oppleves som et inngrep i eiernes styringsrett. Kravene som stilles bør derfor være målrettede og forholdsmessige. Krav om kjønnsrepresentasjon bør derfor gjelde selskaper som har en betydelig påvirkning på samfunnet rundt, enten gjennom antall ansatte eller gjennom omfanget av virksomheten som drives i eller styres av virksomheten. Departementet foreslår at kravene gjelder for en avgrenset gruppe foretak, og at disse avgrensningskriteriene knyttes til foretakets størrelse. De forslagene som fremmes i denne proposisjonen innebærer etter departementets vurdering en forholdsmessig avveining mellom inngrep i privat autonomi og eieres rett til å forvalte eierskapet etter eget ønske, og det politiske målet om å utnytte den samlede kompetansen i samfunnet også på styrenivå, for blant annet å sikre omstillingsbehovet i næringslivet.