Dokumenttekst
Forslag
Vedtak nr. 980, 25. mai 2021
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.»
Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:185 S (2020–2021)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning
, jf. Innst. 428 S (2020–2021).
Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et offentlig utvalg der en del av mandatet går ut på å vurdere hvordan en kunnskapsorientert forvaltning av havbruksnæringen kan foregå på en effektiv og samordnet måte. Utvalget skal levere sitt arbeid innen september 2023.
Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.
Mineralstrategi
Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 124 L (2020–2021)
Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.),
jf., Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021).
Regjeringen la fram sin mineralstrategi 21. juni 2023.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.
Løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden
Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021)
Nasjonal transportplan 2022–2033
, jf. Innst. 653 S (2020–2021).
Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Ringdalsfjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Uten en slik avklaring har det ikke vært grunnlag for å legge prosjektet inn i planrammen og investeringsporteføljen, som den går fram av Meld. St. 20 (2020–2021)
Nasjonal transportplan 2022–2033
På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess.
De undersøkelser som er gjennomført, har vist at Kystverket vil være avhengig av kunne inngå en samarbeidsavtale med Sjöfartsverket i Sverige for å kunne få fullført en søknadsprosess etter svensk regelverk. Norske myndigheter har på denne bakgrunn tatt kontakt med svenske myndigheter på overordnet nivå, med anmodning om en klarering på at et slikt samarbeid kan etableres. Videre håndtering og fremdrift for det planlagte tiltaket i innseilingen til Halden vil avhenge av tilbakemeldingen fra svenske myndigheter.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingssesjon 2019–2020
Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene
Vedtak nr. 549, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen har fulgt opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med mulige alternative tilnærminger til dette i forbindelse med en ny Stortingsmelding om kvotesystemet.
Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.
Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst
Vedtak nr. 551, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med ny melding til Stortinget om kvotesystemet.
Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N
Vedtak nr. 553, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring
, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført til 2022 og 2023. Vedtaket er med dette delvis fulgt opp. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister, som er en forutsetning for å kunne innføre kvotefleksibilitet også for sei og hyse.
Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.
Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde
Vedtak nr. 555, 7. mai 2020
«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.
Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv»
Vedtak nr. 556, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.
Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger
Vedtak nr. 558, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Fiskeridirektoratet har utarbeidet en rapport som viser forventet utvikling som følge av Stortingets vedtak nr. 551 om fordeling av strukturgevinst når tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper.
Regjeringen vil følge opp vedtaket videre der det er aktuelt og i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.
Stortingssesjon 2016–2017
Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse
Vedtak nr. 108, punkt 35, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017)
Nasjonalbudsjettet 2017
, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.
En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer.
Departementet viser til at EU har flere pågående prosjekter for å få på plass felleseuropeiske løsninger for digital ID («eID»). Blant annet er eIDAS-forordningen under revisjon i EU, og det foreligger forslag fra Europakommisjonen om en europeisk eID (en lommebokløsning), der hensikten er å løse de utfordringene man har møtt på hittil i arbeidet med europeisk eID. Disse mekanismene kan bidra til å sikre tilgang til sikker verifisering av utenlandske personers identitet.
Departementet viser også til «Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor», som var på offentlig høring sommeren 2022. I strategiens punkt 3.1 er forholdet til utenlandske personer uten norsk fødselsnummer eller d-nummer problematisert:
«Mangelen på tilgang til det digitale Norge med eID for EØS-borgere med d-nummer kan være til hinder for fri bevegelse. ‘MinID Passport’ er et viktig steg på veien for å løse disse utfordringene, men er ikke en permanent løsning for behovene til EØS-borgere. eIDAS-noden i Norge har gjort det mulig å benytte en eID fra andre europeiske land til å logge seg på til digitale tjenester i Norge. Grunnet utfordringer knyttet til regelverk og tekniske løsninger for å koble utenlandske identiteter til identiteter i Folkeregisteret, er dette imidlertid ikke tatt i bruk av tjenesteeiere. Når identitetsmatching er på plass, vil det kunne bli enklere for en EØS-borger å benytte en eID fra sitt hjemland for tilgang til digitale offentlige tjenester i Norge.»
Etter departementets syn er det hensiktsmessig å avvente de ovennevnte arbeidene før en løsning tilsvarende den estiske vurderes. Departementet viser særlig til hensynet til registerkvalitet og riktige opplysninger. Registrering av foretak i Norge skjer på bakgrunn av det som meldes inn av enkeltpersoner. Registerfører skal sørge for at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte. Det innebærer også at registerdataene skal være korrekte, beskyttet mot uautorisert bruk og/eller endring, gjengis korrekt og er tilgjengelig for de som trenger dem. Dette forutsetter at identiteten til de som sender inn opplysninger er verifisert, blant annet for å sikre at vedkommende har kompetanse til å registrere opplysninger for foretaket. Når utenlandske eID-er per nå ikke kan verifiseres uten fysisk oppmøte på norsk utenriksstasjon e.l., kan ikke departementet se at anmodningsvedtaket kan følges opp på nåværende tidspunkt. Dersom EUs arbeider med en felleseuropeisk digital eID fører fram eller det på annen måte oppstår løsninger for å verifisere utenlandske personers identitet uten fysisk oppmøte, vil regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket kan følges opp.
Stortingssesjon 2013–2014
Informasjon om eiere av aksjeselskaper
Vedtak nr. 496, 16. juni 2014
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 94 LS (2013–2014
) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga
, jf. Innst. 261 L (2013–2014).
Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.
Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har vurdert alternative løsninger for en helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Brønnøysundregistrenes og Skatteetatens vurderinger ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet 28. juni 2021. Utviklingen av en løsning for informasjon om aksjeeiere må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under regjeringens politiske målsettinger. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid. Departementet vurderer også arbeidet i sammenheng med andre behov og prosesser, for å sikre at løsningen som velges vil bidra til å redusere rapporteringsbyrder og -kostnader for næringslivet.
Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.
Forslag
Vedtak nr. 980, 25. mai 2021
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.»
Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:185 S (2020–2021)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning
, jf. Innst. 428 S (2020–2021).
Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et offentlig utvalg der en del av mandatet går ut på å vurdere hvordan en kunnskapsorientert forvaltning av havbruksnæringen kan foregå på en effektiv og samordnet måte. Utvalget skal levere sitt arbeid innen september 2023.
Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.
Mineralstrategi
Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 124 L (2020–2021)
Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.),
jf., Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021).
Regjeringen la fram sin mineralstrategi 21. juni 2023.
Vedtaket anses med dette som fulgt opp.
Løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden
Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021)
Nasjonal transportplan 2022–2033
, jf. Innst. 653 S (2020–2021).
Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Ringdalsfjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Uten en slik avklaring har det ikke vært grunnlag for å legge prosjektet inn i planrammen og investeringsporteføljen, som den går fram av Meld. St. 20 (2020–2021)
Nasjonal transportplan 2022–2033
På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess.
De undersøkelser som er gjennomført, har vist at Kystverket vil være avhengig av kunne inngå en samarbeidsavtale med Sjöfartsverket i Sverige for å kunne få fullført en søknadsprosess etter svensk regelverk. Norske myndigheter har på denne bakgrunn tatt kontakt med svenske myndigheter på overordnet nivå, med anmodning om en klarering på at et slikt samarbeid kan etableres. Videre håndtering og fremdrift for det planlagte tiltaket i innseilingen til Halden vil avhenge av tilbakemeldingen fra svenske myndigheter.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingssesjon 2019–2020
Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene
Vedtak nr. 549, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen har fulgt opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med mulige alternative tilnærminger til dette i forbindelse med en ny Stortingsmelding om kvotesystemet.
Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.
Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst
Vedtak nr. 551, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med ny melding til Stortinget om kvotesystemet.
Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N
Vedtak nr. 553, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring
, jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført til 2022 og 2023. Vedtaket er med dette delvis fulgt opp. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister, som er en forutsetning for å kunne innføre kvotefleksibilitet også for sei og hyse.
Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.
Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde
Vedtak nr. 555, 7. mai 2020
«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.
Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv»
Vedtak nr. 556, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.
Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger
Vedtak nr. 558, 7. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring,
jf. Innst. 243 S (2019–2020).
Fiskeridirektoratet har utarbeidet en rapport som viser forventet utvikling som følge av Stortingets vedtak nr. 551 om fordeling av strukturgevinst når tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper.
Regjeringen vil følge opp vedtaket videre der det er aktuelt og i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.
Stortingssesjon 2016–2017
Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse
Vedtak nr. 108, punkt 35, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017)
Nasjonalbudsjettet 2017
, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.
En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer.
Departementet viser til at EU har flere pågående prosjekter for å få på plass felleseuropeiske løsninger for digital ID («eID»). Blant annet er eIDAS-forordningen under revisjon i EU, og det foreligger forslag fra Europakommisjonen om en europeisk eID (en lommebokløsning), der hensikten er å løse de utfordringene man har møtt på hittil i arbeidet med europeisk eID. Disse mekanismene kan bidra til å sikre tilgang til sikker verifisering av utenlandske personers identitet.
Departementet viser også til «Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor», som var på offentlig høring sommeren 2022. I strategiens punkt 3.1 er forholdet til utenlandske personer uten norsk fødselsnummer eller d-nummer problematisert:
«Mangelen på tilgang til det digitale Norge med eID for EØS-borgere med d-nummer kan være til hinder for fri bevegelse. ‘MinID Passport’ er et viktig steg på veien for å løse disse utfordringene, men er ikke en permanent løsning for behovene til EØS-borgere. eIDAS-noden i Norge har gjort det mulig å benytte en eID fra andre europeiske land til å logge seg på til digitale tjenester i Norge. Grunnet utfordringer knyttet til regelverk og tekniske løsninger for å koble utenlandske identiteter til identiteter i Folkeregisteret, er dette imidlertid ikke tatt i bruk av tjenesteeiere. Når identitetsmatching er på plass, vil det kunne bli enklere for en EØS-borger å benytte en eID fra sitt hjemland for tilgang til digitale offentlige tjenester i Norge.»
Etter departementets syn er det hensiktsmessig å avvente de ovennevnte arbeidene før en løsning tilsvarende den estiske vurderes. Departementet viser særlig til hensynet til registerkvalitet og riktige opplysninger. Registrering av foretak i Norge skjer på bakgrunn av det som meldes inn av enkeltpersoner. Registerfører skal sørge for at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte. Det innebærer også at registerdataene skal være korrekte, beskyttet mot uautorisert bruk og/eller endring, gjengis korrekt og er tilgjengelig for de som trenger dem. Dette forutsetter at identiteten til de som sender inn opplysninger er verifisert, blant annet for å sikre at vedkommende har kompetanse til å registrere opplysninger for foretaket. Når utenlandske eID-er per nå ikke kan verifiseres uten fysisk oppmøte på norsk utenriksstasjon e.l., kan ikke departementet se at anmodningsvedtaket kan følges opp på nåværende tidspunkt. Dersom EUs arbeider med en felleseuropeisk digital eID fører fram eller det på annen måte oppstår løsninger for å verifisere utenlandske personers identitet uten fysisk oppmøte, vil regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket kan følges opp.
Stortingssesjon 2013–2014
Informasjon om eiere av aksjeselskaper
Vedtak nr. 496, 16. juni 2014
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 94 LS (2013–2014
) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga
, jf. Innst. 261 L (2013–2014).
Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.
Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har vurdert alternative løsninger for en helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Brønnøysundregistrenes og Skatteetatens vurderinger ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet 28. juni 2021. Utviklingen av en løsning for informasjon om aksjeeiere må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under regjeringens politiske målsettinger. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid. Departementet vurderer også arbeidet i sammenheng med andre behov og prosesser, for å sikre at løsningen som velges vil bidra til å redusere rapporteringsbyrder og -kostnader for næringslivet.
Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.