Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Anniken Huitfeldt, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Henning Wold, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2023–2024) 6. oktober 2023. Regjeringens tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) ble lagt frem 10. november 2023. Komiteen viser til at regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, 3. desember 2023 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2024.

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at næringskomiteen ved Stortingets vedtak 12. oktober 2023 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Innst. 1 S (2023–2024).

Følgende rammeområder behandles av næringskomiteen:

• Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

• Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet.

• Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024 under de rammene og kapitlene som Stortinget har tildelt komiteen, jf. Innst. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023 samt til de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 2 820 993 000 kroner, for rammeområde 10 fastsatt til 2 178 732 000 kroner og for rammeområde 11 fastsatt til 30 457 639 000 kroner.

Komiteen viser til komiteens åpne høring 17. oktober 2023 om Prop. 1 S (2023–2024) og øvrige skriftlige innspill.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enige om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 900 post 1	kap. 3900 post 1
  kap. 900 post 26	kap. 3900 post 3
  kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
  kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
  kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
  kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
  kap. 904 post 21	kap. 3904 post 2
  kap. 905 post 21	kap. 3905 post 3
  kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3
  kap. 912 post 1	kap. 3912 post 1
  kap. 935 post 1	kap. 3935 post 4

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

1. 1

   overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

2. 2

   overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

3. 4

   overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2025 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

4. 6

   overskride bevilgningen under kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36, i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

1. 1

   inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

2. 2

   gi Norsk nukleær dekommisjonering og Institutt for energiteknikk fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger innenfor en samlet ramme på inntil 465 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

3. 3

   gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå kontrakter for inntil 150 mill. kroner til opprydding ved Søve gruver under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 30 Opprydding Søve.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

1. 1

   gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

   Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
   907		Norsk nukleær dekommisjonering
   	60	Tilskudd til kommuner	10,8 mill. kroner
   	70	Tilskudd til organisasjoner	3,2 mill. kroner
   2421		Innovasjon Norge
   	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	1 200 mill. kroner
   	71	Innovative næringsmiljøer	155 mill. kroner
   	75	Grønn plattform	345 mill. kroner
   	76	Miljøteknologi	655 mill. kroner
   2426		Siva SF
   	71	Tilskudd til testfasiliteter	15 mill. kroner

2. 2

   gi tilsagn om tilskudd på 186 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 236 mill. euro.

3. 3

   gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 316,6 mill. kroner under kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer, post 70 Tilskudd, og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

1. 1

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 820 mill. kroner.

2. 2

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 155 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Videre gis departementet fullmakt til midlertidig å kunne øke garantirammen med ytterligere 10 000 mill. kroner dersom det blir nødvendig som følge av valutasvingninger.

3. 3

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

4. 4

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

5. 5

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

6. 6

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

1. 1

   gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 mill. euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

2. 2

   inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

1. 1

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner, herav inntil 400 mill. kroner til låneordning for bygging av miljøvennlige skip og inntil 900 mill. kroner til grønne vekstlån.

2. 2

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 3 500 mill. kroner.

3. 3

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.

4. 4

   gi tilsagn om lån til Institutt for energiteknikk på inntil 18 mill. kroner ut over bevilgning under kap. 908 Institutt for energiteknikk, post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Utbetaling av lånet aktiveres i statens kapitalregnskap.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

1. 1

   pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

2. 2

   pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 225 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i gruveområdet i Folldal.

3. 3

   starte opp, bestille og forplikte staten utover budsjettåret i investeringsprosjektet Brukervennlige registertjenester under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, innenfor en kostnadsramme på 515 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen for Brukervennlige registertjenester. Kostnadsrammen er oppgitt i 2024-kroner. Nærings- og fiskeridepartement gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

XI

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen til et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460 post 24 i 2024.

XII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIV

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

1. 1

   redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

2. 2

   redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis.

3. 3

   redusere eierskapet i Mesta AS delvis.

4. 4

   redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

Nærings- og fiskeridepartementet gis i 2024 videre fullmakt til å utøve forkjøpsrett og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, og dermed erverve 30 pst. av aksjene i Telenor Fiber AS dersom Telenor ASA ikke ønsker å benytte denne retten og retten overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, ved et eventuelt fremtidig salg av minoritetsandelen i Telenor Fiber AS.

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan delta i en eventuell egenkapitalemisjon i Akastor ASA og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer for å opprettholde eierandelen på 12,08 pst. dersom det vurderes verdiskapende.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVI

Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å:

1. 1

   benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskap eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.

2. 2

   plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.

3. 3

   overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.

4. 4

   overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.

5. 5

   avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 2 820 993 000 kroner.

Generelle merknader

Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at næringspolitikken skal bidra til å løse de store utfordringene i samfunnet. Selv i en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere arbeidsplasser rundt om i hele landet, øke fastlandseksporten og samtidig kutte utslipp. En god næringspolitikk er en essensiell del av en god velferdspolitikk. Gjennom økt verdiskaping skapes rom for velstandsøkning. Det er grunnlaget for å kunne skape og dele i fellesskap.

Disse medlemmer mener det norske næringslivet og den norske økonomien vil tjene på en aktiv næringspolitikk. Staten skal ta i bruk hele verktøykassen for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke den offentlige innkjøpsmakten til å stille krav og skape sterke hjemmemarkeder. Gjennom Norgesmodellen arbeider regjeringen kontinuerlig med å forbedre måten alle offentlige aktører bruker sin innkjøpsmakt på til å kreve anstendige arbeidsforhold, kvalitet og klimakutt.

Disse medlemmer viser til at Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store og små bedrifter samarbeider og konkurrerer over hele landet i bredden av sektorer. Industrien i Norge er verdensledende innenfor flere felt.

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om en økning i norsk fastlandseksport på 50 pst. innen 2030. En omstilling av økonomien i kombinasjon med ønsket om økt verdiskaping krever at flere norske bedrifter også selger sine varer og tjenester i utlandet. Gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer» har regjeringen lagt grunnlaget for at flere bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere mer. Eksportfremme er en viktig del av en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at privat eierskap er og skal være hovedregelen i det norske næringslivet. Samtidig vil det innenfor enkelte områder være riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at verftene langs norskekysten er en viktig del av den maritime verdikjeden. Disse medlemmer viser til at regjeringens maritime politikk skal bidra til en langsiktig og målrettet satsing på grønn skipsfart, der det også legges til rette for aktivitetsskapende tiltak rettet mot norske verft for å bidra til at fremtidens skip og fartøy blir bygget ved norske verft.

Disse medlemmer ser tilgang på mineraler som en forutsetning for å få til den grønne omstillingen i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fremmet en mineralstrategi, og at regjeringens overordnede ambisjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring.

Disse medlemmer viser til at Norge er et godt land for privat næringsliv og kapital. I en ekstraordinær tid forventes det også at næringslivet stiller opp for og med fellesskapet. Likevel vil disse medlemmer vise til at skattenivået ikke er til hinder for sterk vekst og nyetableringer i by og bygd.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2023–2024) viser tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet og for tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte investeringer på fastlandet. Slik kan det skapes nye verdier, flere arbeidsplasser i hele landet og kraftfulle kutt i utslippene. I statsbudsjettet for 2024 lanserer regjeringen en rekke tiltak som skal få fart på omstillingen, eksportinnsatsen og industriutviklingen i hele landet, med en historisk styrking av virkemidlene. Tiltakene følger opp regjeringens ambisjoner blant annet med en satsing på gründere, «Virkemiddelapparatet 2.0» og «Én vei inn», Grønt industriløft, batteristrategien, mineralstrategien, eksportreformen «Hele Norge eksporterer» og Vegkartet for helsenæringen.

Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil prioritere å ta fatt på de viktigste utfordringene Norge står overfor. Disse medlemmer mener Norge må legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Flere må få kompetansen de trenger for å ta del i arbeidslivet, og trykket for å nå klimamålene må holdes oppe. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble satt rekord i nyetableringer fordi regjeringen tok vare på bedriftene i landet. Den regjeringen økte ikke skattene én eneste gang. Disse medlemmer er tydelige på at man ikke løser landets fremtidsutfordringer ved bare å øke skattene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte å stimulere næringslivet til viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn. Regjeringen Solberg reduserte skatter og avgifter med over 30 mrd. kroner i sin regjeringstid, og sikret dermed stabilitet og forutsigbarhet som ga mulighet for investeringer og utvikling av bedrifter. Den grønne omstillingen av næringslivet skjøt fart, og investeringer i nye industriprosjekter, med bruk av verdensledende teknologi i alt fra bygg -og anleggsbransjen til skipsfarten, akselererte.

Disse medlemmer er bekymret for det totale skattetrykket. Videreføring av dagens formuesbeskatning, arbeidsgiveravgift og utbyttebeskatning som regjeringen har innført, er ekstra regninger for norsk næringsliv som er krevende i en økonomisk situasjon hvor alle kostnader øker, ordrebøkene minker og eksportmarkedet internasjonalt er usikkert. Særlig går dette hardt ut over små og mellomstore bedrifter, som har et enormt behov for forutsigbarhet og tiltak som avhjelper en krevende situasjon. Disse medlemmer mener regjeringen burde prioritert reduksjon i offentlige budsjetter fremfor videreføring av dens høye skatteregning til norske bedrifter.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter er bekymret som følge av at regjeringen har gjort det vanskeligere å leie inn nødvendig kompetanse. Utfordringene til reiselivs- og byggenæringen som konsekvens av dette er kjent, men også konsulentbransjen, som leverer tjenester innenfor teknologi og IT, opplever utfordringer, blant annet ulike signaler om tolkning av regelverket fra myndighetene.

Disse medlemmer viser til siste medlemsundersøkelsene fra Næringslivets hovedorganisasjon, som viser lite fremtidsoptimisme i store deler av norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at regjeringen opprettholder sin skatte- og næringspolitikk, en politikk som har bidratt til økt usikkerhet for rammevilkår, omfattende og brå endringer på skattenivå og innstramminger i regelverk for innleie, nye lønns- og arbeidsvilkår for skipsfarten og forbud mot overskudd for velferdsbedrifter.

Disse medlemmer viser til undersøkelsen fra 18. november 2022 blant medlemmene hos Norges Rederiforbund, Finans Norge, Virke og NHO, som representerer bredden av norske bedrifter i hele landet. 83 pst. av medlemsbedriftene mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov. Det er ingen tegn til at bedriftene har endret oppfatning av regjeringen siden den gang, snarere tvert om. Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens politikk svekker aktiviteten, jobbsikkerheten og soliditeten i bedrifter over hele landet, og at konsekvensene av dette vil merkes mer og mer de kommende årene.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, som prioriterer gode generelle rammevilkår og et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter, arbeidsplasser og norsk privat eierskap, herunder foreslås fjerning av økningen i arbeidsgiveravgiften og at verdsettelsesrabatten i formuesskatten på aksjer og driftsmidler økes.

Disse medlemmer viser til at fullføringsreformen til regjeringen Solberg ga en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring frem til fagbrev eller studiekompetanse. Disse medlemmer viser til at Høyre innfører flere tiltak som bidrar til å gi voksne som ikke har fullført videregående opplæring, en vei inn til opplæring og fullføring med fagbrev eller vitnemål.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier den vil bidra til forenkling for næringslivet. Ifølge en NHO-undersøkelse fra 10. november 2023 oppgir kun 0,3 pst. at deres byråkratibyrder har blitt mindre, 30 pst. at den er uendret, mens hele 60 pst. sier den har økt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsatt vil beholde den økte arbeidsgiveravgiften, men justerer innslagspunktet noe opp til å gjelde for lønn over 850 000 kroner. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig, og rammer alle bedrifter uavhengig av om virksomheten går med overskudd eller underskudd. Det bidrar ikke til å gjenopprette forutsigbarheten, og er å anse som en skatt på kompetanse. Lønninger over 850 000 kroner er vanlig i høykompetent og teknologisk næringsliv, slik som IKT-næringer, forskningsmiljø og teknologibedrifter. Disse medlemmer er bekymret for at det vil fortsette å svekke konkurranseevnen for norske virksomheter ytterligere, og at konsekvensene for mange kunnskapsarbeidsplasser kan bli at arbeidsoppgaver og arbeidsplasser blir flyttet ut av landet.

Disse medlemmer mener den økte arbeidsgiveravgiften kan betegnes som en ekstra skatt på fremtidens næringsliv, i tillegg til at det er konkurransevridende mellom private og offentlige bedrifter. Offentlige bedrifter kompenseres for denne ekstra støtten gjennom høyere statlige bevilgninger – dette vil ikke private bedrifter kunne ha muligheten til. Disse medlemmer vil derfor følge nøye med på utgiftene til statlige virksomheter og bedrifter for å se hvordan denne økte kostnaden skal kompenseres. Disse medlemmer bemerker videre at den økte arbeidsgiveravgiften ble beskrevet som midlertidig, og disse medlemmer forventer derfor at den økte avgiften fjernes så raskt som mulig.

Disse medlemmer registrerer at uforutsigbarhet rundt rammevilkårene skader investeringsviljen og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Investeringer legges på is og store prosjekter settes på vent. Disse medlemmer vil understreke at et av Norges fremste konkurransefortrinn til nå har vært politisk stabilitet og forutsigbarhet for investeringer. Nå bidrar den politiske risikoen til at investorer går til andre land i Europa for å investere i prosjekter og skape arbeidsplasser, og det er svært uheldig.

En reduksjon i det samlede skattetrykket for bedrifter og norsk privat eierskap er viktig for at kapital kan gå med til å skape arbeidsplasser og investere i grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på riktig kompetanse. Investeringer i forskning og utvikling er nødvendig for et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor. Disse medlemmer er bekymret for at altfor mange står utenfor arbeidslivet, og mener Norge trenger en kraftfull politikk for at flere kommer i jobb.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. For disse medlemmer er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for fremtidig velferd.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor næringsrettet forskning og samarbeid mellom det offentlige og private styrkes. For at man skal lykkes med den grønne og digitale omstillingen Norge må gjennom, er det kritisk at vi sikrer næringslivet forskning, innovasjon og utvikling. Disse medlemmer viser til at Norge kommer dårligere ut sammenlignet med våre nordiske naboland når det gjelder næringsrettet forskningsfinansiering ifølge rapporten «Komparativ analyse av næringsrettede virkemidler for forskning og næringsrettet innovasjon» utført av Samfunnsøkonomisk analyse høsten 2023 (Rapport 20-2023).

Disse medlemmer mener forenklings- og effektiviseringsarbeid bør prioriteres, og hvileskjæret vi har sett innenfor digitaliseringsarbeidet, har bremset mulighetene for næringslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener Norge må ha en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å tilby sammenhengende tjenester, og sørge for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Disse medlemmer viser til at Norge har innbetalt nærmere 2 mrd. kroner til EUs program for digital omstilling og bruk av digitale teknologier i samfunn og næringsliv, DIGITAL. De norske ambisjonene for deltakelse i programmet er blant annet å realisere synergier mellom DIGITAL og nasjonale strategier og sikre anvendelse av DIGITAL sine kapasiteter for det brede lag av norske private og offentlige virksomheter og utnytte ulik finansiering som DIGITAL tilbyr for å støtte nasjonalt samarbeid. Deltakelse i prosjekter i programmet har derimot visst seg utfordrende som følge av kravet om medfinansiering. Sammenlignet med våre naboland ser man at Norge i mindre grad klarer å ta i bruk muliggjørende teknologi. Støtte til medfinansiering vil derfor være et målrettet virkemiddel for å gjøre det enklere for norske bedrifter, særlig små- og mellomstore bedrifter, å søke midler og delta i arbeidsprogrammer. Høyre har i partiets alternative statsbudsjett satt av midler til medfinansieringsordning for å muliggjøre økt norsk deltakelse i programmet.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor programmet Startoff opprettholdes. Startoff er en ordning som gjør at offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette utvikles ny anskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Målet er å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det offentlige og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett for 2022 og 2023, jf. Innst. 2 S (2021–2022) og Innst. 2 S (2022–2023), hvor Høyre har foreslått å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Under regjeringen Solberg ga ABE-reformen en forutsigbar forventning om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon, som kan tas ut som besparelser. I en tid med strammere budsjetter for både husholdninger og privat næringsliv, er det underlig om offentlig sektor er den eneste som ikke trenger å spare inn. Disse medlemmer mener at alle deler av staten må jobbe godt med å effektivisere og få mer igjen for pengene.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal nå de ambisiøse klimamålene man har satt, samtidig som man skaper nye, grønne, verdiskapende arbeidsplasser. Hvis verden skal lykkes med å kutte utslippene, må norske bedrifter og deres grønne løsninger være med på laget.

Disse medlemmer vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. Under regjeringen Solberg falt utslippene med 8 pst., men nå går utslippskuttene saktere. Disse medlemmer mener at det næringsrettede virkemiddelapparatet må treffe på grønn omstilling og ta i bruk større målrettede grep. Derfor prioriterer Høyre i partiets alternative statsbudsjett midler til punktutslippsprogram under Enova.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge opprettholder posisjonen som en maritim stormakt. En utfordring i dag er at investeringsbeslutninger i ny teknologi legges på is som følge av kostnadsrisikoen. For å få fart på grønn omstilling i skipsfarten, vil innføring av differansekontrakter være avgjørende. Disse medlemmer viser til at grønn omstilling går for sakte, fordi det ikke er lønnsomt for rederiene å gå over til drivstoff med bruk av fornybar energi. Disse medlemmer viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, som prioriterer en satsing på innføring av differansekontrakter som vil dekke deler av merkostnaden mellom fossile og grønne løsninger. Mange av de teknologiske løsningene er fortsatt i et tidlig stadium og det vil ta tid å bygge nye fartøy og tilrettelegge med nødvendig infrastruktur for alternativt bærekraftig drivstoff. Av den grunn er det vanskelig å beregne behovet de første årene. Eventuelt underforbruk av midler på posten de første årene kan i en periode gå til differansekontrakter til industri- og transportsektoren.

Disse medlemmer viser til at fra 1. januar 2024 blir skipsfarten en del av EU ETS (EUs kvotehandelssystem). Inntektene fra kvotehandel fordeles mellom medlemslandene, og en mindre andel går til EUs innovasjonsfond. For EU-land er det bestemt at 100 pst. av ETS-inntektene skal gå tilbake til grønne energi- og klimatiltak. Norge er i dag unntatt fra kravet om øremerking gjennom tilpasninger i EØS-avtalen. For Norges del kan det innebære en konkurranseulempe at vi ikke er på samme linje som resten av EU. Disse medlemmer mener det derfor er viktig at det gjøres strategiske vurderinger av hvordan midlene kan anvendes på en måte som sikrer den norske maritime næringens konkurranse- og innovasjonskraft.

Disse medlemmer har merket seg uroen som er skapt rundt Kirkenes Fondsforvaltning AS. Det gjelder manglende dialog og utredning i forkant av forslaget i revidert nasjonalbudsjett om avvikling og oppfatningen det indirekte har bidratt til av Norge som en noe uforutsigbar partner- og medinvestor. Disse medlemmer forventer at regjeringen sørger for at den videre prosessen håndteres ryddig, og om mulig ser på alternative innretninger av fondet.

Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, som presenterer hvordan partiet vil legge til rette for økt verdiskapning og innovasjon i privat sektor, og mindre makt og myndighet til staten. Disse medlemmer mener grunnprinsippet i en vellykket næringspolitikk er et så fritt marked som mulig, med lavere skatter, avgifter og offentlige inngrep. Disse medlemmer er av den oppfatning at mindre politisk innblanding, styring og regulering skaper mer nyskapning og innovasjon i privat sektor. Disse medlemmer mener grunnfundamentet i et velferdssamfunn og en sunn økonomi, er privat næringsliv og initiativ som skaper verdier og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for videre vekst og verdiskapning at næringslivet har trygge og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener derfor det er svært alvorlig at trygge og forutsigbare rammevilkår ikke lenger kan tas for gitt, etter at Støre-regjeringen har innført drastiske økninger i skattene, samt innført skatter med tilbakevirkende kraft og over natten, på tross av tilbakemeldinger fra næringslivet selv. Slike omveltende vedtak kan være med på å gjøre lønnsomme langtidsinvesteringer ulønnsomme, og gjør at viktige distriktsarbeidsplasser i lokalsamfunn kan gå tapt.

Disse medlemmer mener reduksjon av skatter og avgifter er nødvendig for å sikre næringslivet økonomisk handlingsfrihet. Disse medlemmer opplever at kapitalmangelen er stor blant mange bedrifter som følge av prisvekst og strømprissituasjonen. Disse medlemmer mener derfor lavere skatter og avgifter er nødvendig for å sikre bedriftenes kapital. Disse medlemmer viser til at norske eiere av arbeidende kapital i 2023 betalte dobbelt så mye i eierbeskatning som i 2021. Disse medlemmer mener formuesskattens diskriminering av norsk eierskap, samt skattens innretning, gir svært uheldige utfall for norske bedrifter.

Disse medlemmer viser til NHOs medlemsundersøkelse fra november 2023, der 63 pst. av NHOs medlemsbedrifter mener den administrative byrden har økt de siste to årene. Disse medlemmer mener en viktig faktor for at bedriftene skal få drive effektivt, og for at det skal være lett å starte bedrift, er å redusere byråkratiet gjennom å lette på offentlige reguleringer og krav.

Disse medlemmer viser til at det er mangel på arbeidskraft og nødvendig kompetanse i flere deler av næringslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at skole og utdanningsinstitusjoner innretter seg etter næringslivets behov, for å sikre kompetansen som næringslivet etterspør, og for at flere nyutdannede får relevant jobb etter fullført utdanning.

Disse medlemmer viser til at maritim næring er svært viktig for Norge. Det er en av få næringer hvor omtrent hele verdikjeden finnes i Norge. Næringen sysselsetter mange og bidrar til stor verdiskaping, både til lands og til vanns. Disse medlemmer mener at norske sjøfolk er ryggraden i næringen. Både den siste perioden under regjeringen Solberg og dagen regjering har skapt usikkerhet og utrygghet knyttet til rammebetingelsene for norske sjøfolk. Innføring av tak i tilskuddsordningen for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, og manglende inflasjonsjustering av dette taket, har i praksis gjort det mindre lønnsomt å ansette norske sjøfolk i flåten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget i overkant av 600 mill. kroner for å fjerne taket på nettolønnsordningen.

Disse medlemmer peker på at også på andre områder har regjeringen skapt usikkerhet for maritim næring, blant annet gjennom den usikkerhet som er skapt i brønnbåtnæringen når det gjelder regjeringens og skatteetatens uttalelser og fortolkninger om hvorvidt næringen oppfyller kriteriene for å være innenfor rederiskatteordningen. Disse medlemmer vil påpeke at den norske brønnbåtnæringen er helt avgjørende for at havbruksnæringen skal kunne drive på en forsvarlig måte der hensynet til fiskehelse og biosikkerhet skal være i fokus. Disse medlemmer har merket seg at det er særlig problemstillingen knyttet til hva som er å anse som såkalt stasjonær virksomhet, som er utgangspunktet for påstander om at næringen ikke oppfyller kriteriene for å være innenfor ordningen. Dette gjelder særlig virksomheten knyttet til den myndighetspålagte oppgaven med avlusingsoperasjoner. Avlusing om bord i brønnbåt er viktig både av hensyn til fiskehelsen og miljøet. Disse medlemmer vil også påpeke at dette er noe som har vært kjent at brønnbåtnæringen har utført helt siden næringen ble en del av rederiskatteordningen i 1996, og er selvsagt en del av hele transportoppdraget som næringen har utført for oppdretterne i tråd med de krav som stilles fra myndighetene, og kan ikke være å anse som stasjonær virksomhet. Dersom regjeringen nå skal endre praksis som vil medføre at den norske brønnbåtnæringen ikke lenger skal kunne være en del av rederiskatteordningen, så vil dette i ytterste konsekvens få svært store negative konsekvenser dersom næringen vil måtte tilpasse seg dette. Flertallet av de store brønnbåtrederiene er i dag eid at utenlandske investorer, og det er dermed ikke slik at dette kun er en norsk utfordring og skattesak. Dersom en ender opp med at næringen vil måtte tilpasse seg den nye tilnærmingen skatteetaten har tatt i saken, uten at lovgiver får behandlet dette på en grundig og forsvarlig måte, så mener disse medlemmer at det vil kunne få svært store negative konsekvenser for arbeidsplassene til norske sjøfolk, veksten i oppdrettsnæringen, verftene langs kysten, beredskapen, fiskehelsen, biosikkerhet og miljøet.

Disse medlemmer mener at dersom man skal gjøre slike vesentlige endringer i fortolkningen av hva som skal være gjeldende for å kunne være innenfor rederiskatteordningen, så må dette først være gjenstand for en grundig diskusjon i Stortinget i samband med arbeidet med notifiseringer inn mot ESA. Dette er et arbeid som uansett skal igangsettes snart, slik statsråd Vedum redegjorde for i sitt svar til representanten Sivert Bjørnstad i Stortinget under interpellasjonsdebatten 10. oktober.

Disse medlemmer viser i den sammenheng til finansinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet har fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille arbeidet med endringer innenfor rederiskatteordningen, herunder skatteetatens strengere fortolkning av hva de mener er å anse som ‘stasjonær virksomhet’ overfor brønnbåtnæringen, i bero. En sak som vil kunne få så store negative samfunnsmessige konsekvenser må forlegges Stortinget til behandling i tilknytning til arbeidet med den tiårige prosessen overfor ESA.»

Disse medlemmer vil påpeke at ESA har godkjent at brønnbåter er en del av rederiskatteordningen, og dette må innebære at den praksis som har vært gjeldende, frem til skatteetaten kom med en ny og klart innstrammende fortolkning, også gjelder for de tjenester som brønnbåtene hele tiden har utført.

Disse medlemmer mener mineralnæringen er en fremtidsnæring som har potensial til å bli svært viktig for Norge, for å dekke det økende behovet for mineraler som benyttes til teknologiutvikling både i Europa og verden. Disse medlemmer peker på at verdikjedene til en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert til enkeltland og -områder, og at vi nå ser ut til å gå inn i en periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet, geopolitiske maktkamper og menneskerettighetsbrudd. Disse medlemmer mener derfor at det er store muligheter for å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser, og som samtidig vil bidra til å sikre tilgang på kritiske mineraler. Disse medlemmer peker på at både i USA og i Europa er tilgang til kritiske mineraler en politisk prioritet, og det er viktig å gjøre seg uavhengig av totalitære stater og stater med helt andre lønns- og arbeidsvilkår for involverte gruvearbeidere eller steder som tillater barnearbeid.

Disse medlemmer viser til at maritim næring er blant Norges viktigste, og skaper store verdier. Disse medlemmer påpeker at den maritime næringen er en betydelig bidragsyter til at norsk sokkel er langt fremme ved utvikling av ny teknologi. Disse medlemmer mener man fra politisk hold må sørge for å styrke Norges komparative fortrinn innenfor den maritime næringen. Disse medlemmer mener en forutsetning for videre vekst i næringen er stabile og langsiktige rammebetingelser, og at vi må tilby rammebetingelser for næringen som er like gode, eller bedre, som i andre land vi konkurrerer med. Disse medlemmer mener nettolønnsordningen er det viktigste virkemidlet for å sørge for tilstrekkelig tilgang på norske kompetente sjøfolk.

Disse medlemmer viser ellers til partiets alternative statsbudsjett og til disse medlemmers øvrige merknader i denne innstillingen.

Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å understreke at den sårt trengte grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri ikke skjer raskt nok. Skal man lykkes med omstillingen, må man bruke hele virkemiddelapparatet som vil føre oss til en grønn og rettferdig omstilling. Her må blant annet staten gjennom sitt direkte og indirekte eierskap, og som en tilrettelegger for aktivitet i det norske samfunn, være med på å ta risiko for de tiltakene som trengs.

Dette medlem vil peke på at veien til omstilling krever grønne motorer i den norske økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Grønne industrier, gamle som nye, må bygges og grønne markeder skapes. For å få til dette må staten på en og samme tid begrense økologisk skadelig aktivitet og være en utsteder av tålmodig og langsiktig kapital for grønne og rettferdige investeringer. Slik vil vi kunne vri den private kapitalen, som i dag ikke tilstrekkelig skytes inn i grønne prosjekter grunnet investorers avkastningskrav, i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem mener at finansieringen av det grønne skiftet går altfor treigt, og at det fremover må prioriteres i større grad mellom ulike type virkemidler på lang og kort sikt, og i tidlige og senere faser av prosjekter. Dette medlem peker på at det er mangel på kapital og finansiering for viktige omstillingsprosjekter i den kapitalintensive byggefasen av grønne industriprosjekter. Dette medlem viser videre til at det næringsrettede virkemiddelapparatet i liten grad er tilpasset dette. Denne bakgrunnen er førende for Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å vri Eksportfinansiering Norge til en grønn industribank gjennom å opprette en ny ordning for risikolån til grønne industriprosjekter i Norge. En slik bank vil kunne bistå bærekraftige prosjekter med gunstige lån- og støttevilkår. Særlig må fokuset ligge på små og mellomstore bedrifter og oppstartfaseprosjekter, som i dag sliter med å få tak i lånekapital på lik linje med større selskaper og etablerte prosjekter. Globalt finnes det omtrent 90 offentlige investeringsbanker med politiske, fremfor kommersielle, mål. Vår tids største politiske mål er å sikre en rettferdig, rask og grønn omstilling av industri, næringsliv og samfunn, det er et sentralt ansvar for staten å bidra til å nå dette målet med de virkemidlene en har tilgjengelig.

Dette medlem mener man må stille krav til næringsliv og industri om bærekraft og rettferdighet, samt legge politikk bak kravene som stilles. Landet må bygges på ny, slik Norge gjorde da man skapte oljeeventyret. Denne gangen må det likevel bygges målrettet grønt for å sikre arbeidsplasser og vår felles velferd i et evighetsperspektiv. Derfor må statlig eierskap av bedrifter som direkte eier eller investerer i andre selskaper, brukes til å vri industri og næring i en grønnere og mer rettferdig retning. Staten må være en aktiv eier som tør å stille krav om rettferdig og bærekraftig forvaltning.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å oppkapitalisere Nysnø Klimainvesteringer og gjøre selskapet til et større grønt investeringsselskap. I stedet for eksport dominert av olje og gass bør Norge bidra til utslippskutt og et økologisk bærekraftig næringsliv gjennom eksport av grønn teknologi. Sosialistisk Venstrepartis visjon er at Nysnøs oppgave er å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet.

Dette medlem vil peke på at det er knyttet høy risiko ved at petroleumsnæringen utgjør en så stor andel av Norges økonomi. I tillegg til den åpenbare klimarisikoen det utgjør for verdenssamfunnet, bindes kapital, arbeidskraft og kapasitet i økonomien opp i en industri som innen kort tid må fases ut. Det må heller gis plass til grønn næring og industri som vil sikre anstendig arbeid og bærekraftige samfunn over tid. Tiden er moden for å frigjøre arbeid og kapital fra norsk olje- og gassutvinning. Lenge har det vært favorisert en næringspolitikk som bidrar til forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser og svekket finansiell stabilitet. Dette må snus.

Omstilling fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse frigjøres. Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte offentlig finansiert forskning på petroleum og statlig finansiert leting etter olje. I stedet styrker man satsingen på grønn forskning. Samtidig haster det å ta i bruk den grønne teknologien som allerede finnes.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås en omstillingsavgift for norsk sokkel. Forslaget vil bidra til å redusere klimarisiko og finansiell risiko på sokkelen. Dette medlem viser til at forslaget er i tråd med Klimaomstillingsutvalgets anbefalinger.

Dette medlem påpeker at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i produksjon av hydrogen, både grønn og blå. For å lykkes med å bygge opp hydrogennæringa raskt nok, slik at behovene i næringer og transportsektoren møtes, er det avgjørende at staten bidrar til å bygge ut den infrastrukturen som trengs. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett har foreslått å innføre differansekontrakter for produksjon og bruk av grønt hydrogen til industri og skipsfart med en startbevilgning på 1 mrd. kroner, med mål om en fullfinansiert ordning på 3 mrd. kroner innen 2025.

Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at arbeidet med å kutte klimagassutslipp, omstilling og å bygge varige industriarbeidsplasser for framtida ikke går fort nok. På samme måte som aktiv næringspolitikk sørget for å bygge opp industri da Norge ble en oljenasjon, må de samme virkemidlene nå brukes for å hindre at omstillinga bort fra oljealderen blir en omstilling til arbeidsledighet.

Dette medlem mener at Norge trenger en aktiv nærings- og industripolitikk, særlig i møte med utviklingen i EU og USA. Dette medlem viser til at Europas største forekomst av sjeldne jordartsmineraler er å finne på Fensfeltet i Nome kommune. Dette medlem viser til Innst. 74 S (2023–2024), hvor Rødt foreslår at det opprettes et statlig mineralselskap for å utvikle og drifte forekomsten på Fensfeltet. Dette medlem viser til at den norske staten har lang erfaring med å drive gruveprosjekter, og videre at den svenske staten har drevet gruvene i Kiruna gjennom LKAB i over 100 år, et mineralprosjekt som går med milliardoverskudd og fører til store ringvirkninger. Dette medlem er skuffet over at regjeringspartiene per nå ikke er villige til å opprette et statlig mineralselskap, men vil likevel vise til at dette er noe det åpnes for i den nasjonale mineralstrategien.

Dette medlem viser til at ordninga for sysselsetting av norske sjøfolk er med på å sikre maritim kompetanse og bidrar til rekruttering av norske sjøfolk. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor ordninga foreslås prisjustert. Videre ønsker Rødt på sikt å utvide ordninga.

Norsk industri er i verdenstoppen for lave utslipp, men potensialet for omstilling er fortsatt stort. Dette medlem viser til at mye av teknologien som behøves for framtidig miljøvennlig industriproduksjon, er under utvikling, og det trengs derfor midler til å realisere prosjekter som ennå ikke er kommersielt lønnsomme. Rødt har i partiets alternative statsbudsjett foreslått å styrke Miljøteknologiordninga og ikke svekke den, som regjeringen har foreslått.

Videre vil Rødt styrke Grønn plattform. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det blant annet ble satt av penger til å gjennomføre en ny utlysning av midler fra Grønn Plattform i 2024, og hvor det videre ble satt av penger til et program for grønn skipsfart, et program for å kutte punktutslipp i industrien og et program for sirkulær gruvedrift og gjenvinning av kritiske mineraler.

Samtidig mener dette medlem at det er viktig å ta vare på den industrien som allerede eksisterer i Norge. Dette medlem viser til at prissmitte på strøm fra Europa setter industribedrifter avhengige av billig norsk vannkraft i fare. Dette medlem vil blant annet vise til at REC Solar 22. november 2023 meldte at selskapet legger ned sine fabrikker og avlyser sine prosjekter i Norge. Videre vil dette medlem vise til vedtaket truffet av Fellesforbundet, ett av de største LO-forbundene med 170 000 medlemmer, som på landsmøtet 2023 tok et oppgjør med den markedsbaserte kraftpolitikken, et tydelig signal om at det trengs å ta kontroll over krafta for å sikre norsk industri.

Venstre

Medlemen i komiteen frå Venstre meiner bedriftene er nøkkelen til grøn omstilling av samfunnet. Næringslivet skal vere drivaren i omstillinga frå ein norsk økonomi bygd på fossile ressursar, til ein moderne kunnskapsøkonomi bygd på kompetanse og berekraftig hausting, bruk og foredling av naturressursar. For å utvikle framtidas næringsliv må det leggast godt til rette for både å starte og utvikle bedrifter, og det må vere mogleg å få tilgang på kapital for å få gode idear til å vekse.

Denne medlemen meiner regjeringa i for stor grad lar næringslivet betale rekninga for den økonomiske innstramminga som må gjerast, og nye unødvendige valløfte frå regjeringa. Det rammar særleg bedrifter på veg opp og fram og bedrifter med stor kapitaltrong og få likvide midlar. Denne medlemen meiner eit føreseieleg skattenivå er heilt naudsynt for å bygge nye, grøne bedrifter. Denne medlemen meiner spesielt auken i arbeidsgivaravgift på løn og ytingar over 850 000 kroner er skadeleg for å bygge framtidas kompetansebedrifter og arbeidsplassar – i tillegg til å vere sterkt byråkratiserande. Denne medlemen viser til høyringsinnspel frå både arbeidsgivar- og arbeidstakarsida som er svært kritiske til den særskatten på bedrifter som er avhengige av høgt utdanna arbeidskraft og hindrar omstilling av økonomien.

Denne medlemen syner også til at det er summen av skatte- og avgiftsendringane, kombinert med dårlege og til dels manglande forankringsprosessar, som no skaper frustrasjon i næringslivet og set nødvendige investeringar på vent. Når fleire skattar blir endra raskt, uføreseieleg og med store satsendringar, dempar det investeringsviljen i næringslivet. Denne medlemen meiner særleg skjerpingane i formuesskatten, utbytteskatten og arbeidsgivaravgifta samla sett har medført ei for høg skattebyrde for framtidas bedrifter. Denne medlemen syner til Venstres alternative statsbudsjett, der det blei gjort framlegg om å fjerne den ekstra arbeidsgivaravgifta og redusere formuesskatten. Denne medlemen meiner også det som eit strakstiltak bør gjerast endringar i formuesskatten som lettar skattebyrden for nyoppstarta teknologiselskap med store vekstambisjonar, til dømes gjennom å sikre likehandsaming av alle immaterielle verdiar (også teknologi) ved fastsetjinga av formue og ved å tillate berekning av formuesskatt som eit gjennomsnitt over siste tre år. Venstre vil kome nærare tilbake til dette i samband med skatte- og avgiftsproposisjonen.

Denne medlemen meiner i tillegg at fleire tilsette bør få høve til å ta del i verdiskapinga i bedrifta dei jobbar i, og syner til partiet sitt alternative statsbudsjett, der det ligg inne å gjeninnføre ordninga med skattefri fordel ved tilsette sitt kjøp av aksjar i eiga bedrift. Det spreier makt og kapital og bygger bedrifter med lokalt eigarskap. Summen av skatteendringane i partiet sitt alternative statsbudsjett vil gjere at næringslivet er betre rusta for å ta Noreg framover.

Denne medlemen syner også til at god næringspolitikk for vekst og omstillingsevne i økonomien ikkje er avgrensa til arbeidet i næringskomiteen. Denne medlemen syner til at partiets alternative statsbudsjett for 2024 også inneheld ei kraftig satsing på utdanning og forsking, digitalisering av offentleg sektor og eit grønt og rettferdig skattesystem, som i sum gir næringslivet langt betre føresetnader for å skape verdiar og arbeidsplassar i dei krevjande åra som kjem.

Denne medlemen legg særleg vekt på at det er viktig å halde fram satsinga på digitalisering, både for å gjere det enklare for bedrifter å rapportere inn til det offentlege og å styrke stat og kommunar sin digitale kompetanse og støtteapparatet deira. Denne medlemen meiner desse grepa vil betre den digitale infrastrukturen i samfunnet og bidra til eit effektivt og digitalt byråkrati som både speler på lag med utviklinga av eksisterande bedrifter og skaper grobotn for fleire nye bedrifter.

Denne medlemen ser med uro på regjeringa sine signal om ein svært aktiv såkalla statleg næringspolitikk, samtidig som rammevilkåra blir forverra for bedrifter og bransjar som ikkje er særskilt blinka ut av Arbeidarpartiet og Senterpartiet som nokon ein vil gå aktivt inn og støtte. Denne medlemen meiner sjølvsagt at staten skal spele ei aktiv rolle i å legge til rette for framtidas næringsliv gjennom gode støtteordningar for umoden teknologi, klimavenlege løysingar og investeringar i forsking og utvikling, men understrekar samtidig at næringspolitikken først og fremst må gi rom for bedrifter som ikkje mottar særskilt statleg støtte, legge til rette for rettferdig konkurranse i ein marknad og sikre at nytenking og innovasjon ikkje blir svekte av politisk påverknad frå eksisterande store næringar og bedrifter med gode politiske kontaktar.

Denne medlemen er også bekymra for at vyane og ambisjonane til regjeringa om ein aktiv næringspolitikk har skapt falske forventningar i delar av næringslivet om kor aktiv staten skal vera i å finansiera og direkte støtte omlegginga til ein grøn økonomi. Denne medlemen meiner staten skal spela ei rolle i å hjelpa til med risikoavlasting og kompensera for marknadssvikt, men at kapitalen som skal til for å finansiera bedriftene til framdrifta, hovudsakleg må vera private pengar.

Denne medlemen merkar seg at regjeringa vil vri verkemiddelapparatet i grøn retning, og ser det som positivt. Denne medlemen vil likevel understreke at ein då må sikre at ikkje dei tenesteytande næringane «fell mellom to stolar» i denne omlegginga. I den nye grøne økonomien er ein avhengig av sterke og mangfaldige tenesteytande næringar og at desse næringane får høve til å utvikle seg og får like god oppbakking frå det offentlege verkemiddelapparatet som tradisjonell «grøn industri». Mange av desse tenesteytande næringane har også eit stort eksportpotensial, slik som f.eks. IKT-næringane, helsenæringa og dei kreative næringane. Denne medlemen føreset at desse næringane ikkje blir nedprioriterte i den omlegginga av verkemiddelapparatet i grøn retning som regjeringa no varslar.

Denne medlemen syner til at det i Venstres alternative statsbudsjett blir gjort framlegg om ei rekke styrkingar innanfor forsking, teknologi og det klimavenlege verkemiddelapparatet. Kapitaltilgangen for grøne vekstbedrifter blir styrkt kraftig ved at ein rustar opp Miljøteknologiordninga, Grøn plattform og held oppe StartOff-ordninga. I tillegg foreslår Venstre ei betydeleg styrking av næringsretta forskinga utanom petroleumssektoren, og å halde på dei regionale forskingsfonda. For Venstre skal det statlege verkemiddelapparatet bidra til grøn vekst og omstillingsevne i heile breidda av norsk næringsliv. Slik kuttar ein utslepp og skaper verdiar på same tid.

Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Miljøpartiet De Grønne vil føre en næringspolitikk som gir jobber, lønnsomhet, velferd og rettferd uten å ødelegge livsgrunnlaget. Den største utfordringen for norsk næringsliv er at investeringene i olja de siste årene har vært 5–7 ganger større enn i fastlandsindustrien. Så lenge kapital og kompetanse suges inn i petroleumssektoren, kan annet norsk næringsliv vanskelig bli konkurransedyktig. Både natur- og klimakrisen og endringer i markedet krever at hoder, hender og penger flyttes fra petroleumsnæringene og over i de mange bærekraftige fremtidsnæringene.

Snuoperasjonen som Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre, kan ikke gjøres bare ved å gjøre justeringer på rammeområde 9. Omstillingen vil kreve betydelige endringer i skatte- og avgiftspolitikk, forskningspolitikk, utdanningspolitikk, fiskeripolitikk, energipolitikk og landbrukspolitikk og på en rekke andre områder.

Dette medlem viser til at regjeringens næringsrettede virkemiddelapparat i hovedsak består av subsidieordninger, lån og lånegarantier. Det blir stadig mer åpenbart at dette ikke er tilstrekkelig til å gjøre norsk industri konkurransedyktig. Spesielt USAs støtteregime IRA er en utfordring. Freyr satser tungt på batteriproduksjon i USA og legger den norske satsingen på is. Yara slår fast at det hadde vært mer lønnsomt å satse på utslippsfri ammoniakkproduksjon i USA enn i Norge med dagens rammevilkår. Den norske solindustrien står på randen av konkurs. Det er stor fare for at Norges havvindsatsing blir akterutseilt av land med bedre rammevilkår.

Dette medlem har merket seg at Norge har en annen suksessoppskrift for næringsutvikling som mange misunner oss. Oppbyggingen av oljesektoren med stor statlig involvering har gitt oss en oljeformue som kommer oss og fremtidens generasjoner til gode. Staten har, gjennom SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten utenfor Equinor) og selskapet Petoro, tatt opp mot 30 pst. eierandel i utbygginger på norsk sokkel. Staten tar en stor del av risikoen ved utbygging av felt som det er usikkert om blir lønnsomme, mens fellesskapet får avkastning fra vellykkede prosjekter.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.