Representantforslag om trygge boliger for alle

Representantforslag om trygge boliger for alle Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-041s/ Bakgrunn Bolig har gått fra å være et velferdsgode til å bli et spekulasjonsobjekt. Dette er konsekvensen av å ha overlatt all styring av boligsektoren til markedet. Boligmarkedet har økt de økonomiske forskjellene i samfunnet og har bidratt til en gjeldsgrad som er en trussel mot den finansielle stabiliteten og økonomien til mange mennesker. Alle skal ha mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet og trygg bolig. Bolig verken kan eller skal være et gode forbeholdt dem som kan få hjelp til å komme seg inn på markedet. Bare siden 2015 har boligprisene steget med over 50 prosent. Til sammenligning har den overordnede prisstigningen vært på i overkant av 31 prosent i samme periode. Veien inn i boligmarkedet blir dermed stadig vanskeligere for dem som står utenfor. Det er ikke tilfeldig hvem som står utenfor boligmarkedet. De som tjener minst, er også de som eier minst. Eiendom Norges sykepleierindeks for 2023 viser at en person med en vanlig sykepleierlønn bare har råd til 1,3 prosent av boligene i Oslo. Folk med helt vanlige lønninger presses dermed ut av byene. Mens den enorme boligprisveksten i storbyene skaper problemer for folk, er det pantegrunnlaget som skaper problemer i boligmarkedet i distriktene. På grunn av høye byggekostnader og lave priser ved eventuelt videresalg av boligen øker risikoen ved å investere. Konsekvensen er at unge etablerere ikke får lån eller risikerer å tape millioner av kroner dersom det blir aktuelt å selge boligen på et senere tidspunkt. Dette fungerer som en barriere mot å rekruttere nødvendig arbeidskraft i distriktene og er indirekte med på å øke presset i byene. For mange eldre som bor i usentrale og vanskelig tilgjengelige boliger, både i byene og i distriktene, er kostnadene og konsekvensene av å skifte bolig for store til at de makter å gjøre nødvendige endringer i bosituasjonen for å kunne bo lenger i egen bolig. Hvorvidt en har foreldre som kan bidra, har i dag blitt en viktig faktor for mulighetene til å komme seg inn i boligmarkedet. Plasseringen i inntekts- og formuesfordelingen går i arv, og foreldres anledning til å gi barna en god økonomisk start på voksenlivet ved å bistå med boligkjøp følger av dette. Forskning fra Universitetet i Oslo viser at de som hadde besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo i 1960, hadde mye større sannsynlighet for å eie sin egen bolig i 2014, og blant dem som eide sin egen bolig, var verdien på boligen mye høyere enn hos dem med besteforeldre som leide bolig utenfor byene. Dagens boligmarked og boligpolitikk bidrar til å øke forskjellene i samfunnet, og det er derfor behov for å legge om hele boligpolitikken: Man må endre skattesystemet, regulere boliglånene og bygge opp en ikke-kommersiell boligsektor, og det må lages en boligplan for hele landet. Det vises videre til utfyllende forslag om boligpolitikk fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti i Dokument 8:154 S (2018–2019) om et rettferdig boligmarked, i Dokument 8:139 S (2017–2018) om å utvide retten til startlån slik at flere unge kan eie sin egen bolig, i Dokument 8:195 S (2020–2021) om rettferdig boligpolitikk og i Dokument 8:197 S (2021–2022) om en rettferdig boligpolitikk. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en modell for en tredje ikke-kommersiell boligsektor, herunder forslag til nødvendige lovendringer for å kunne sikre at en betydelig andel nye boliger er ikke-kommersielle. 2. Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 innrette Husbankens lånerammer slik at disse utvides til å inkludere en ordning som stimulerer til bygging av ikke-kommersielle utleieboliger i kommunene. 3. Stortinget ber regjeringen reetablere en egen tilskuddsordning i Husbanken som tilbyr startlån til unge førstegangsetablerere som har betalingsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital for et privat boliglån. 4. Stortinget ber regjeringen opprette en låneordning hvor staten går inn som eier eller kausjonist ved boligkjøp for personer som har betalingsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital for boliglån, eller hvor byggekostnadene overgår panteverdien. 5. Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 fremme forslag til en endring av husleieloven hvor indeksregulering settes som et maksimaltak for årlig oppjustering av husleieprisen, selv ved bytte av leietaker. Vesentlig oppgradering av boligen som gir bedre boforhold for leietaker, skal gi unntak fra pristaket. 6. Stortinget ber regjeringen opprette en refinansieringsordning for økonomisk utsatte boligeiere for å sikre at økonomisk utsatte har mulighet til å beholde boligen i dyrtiden. 7. Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2024 fremme forslag til endringer i husleieloven som sikrer at kommuner ikke kan kreve markedsleie eller «gjengs leie» for sosiale boliger eller omsorgsboliger i kommunalt eie, samt utrede en ny mekanisme for langsiktig og forutsigbar prisfastsettelse, hvor det enten er eiendomsverdien eller den enkeltes inntekt som legges til grunn. 8. Stortinget ber regjeringen endre reglene for bostøtte slik at inntekten til hjemmeboende barn inntil 20 år ikke blir regnet med i inntektsgrunnlaget for bostøtte, mot dagens grense på 18 år. 9. Stortinget ber regjeringen endre reglene om bostøtte slik at regelen om at man mister rettigheten til bostøtte dersom samboer får status som student, avvikles. 10. Stortinget ber regjeringen endre reglene for bostøtte slik at bostøtten holdes fast i et halvt år av gangen for barnefamilier, i tråd med anbefalingene i rapporten fra ekspertgruppen om barn i fattige familier.