Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven)

Les dokumentet Prop. 29 LS (2023–2024) Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) Til innholdsfortegnelse Finansdepartementet Lenkeverktøy er aktivert, trykk på lenkeikon ved siden av overskrift/avsnitt for å kopiere lenke. Slå av lenkeverktøy 1 Innledning Departementet legger i denne proposisjonen frem forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Som ledd i innføringen av suppleringsskatt foreslås også endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven. Bakgrunnen for forslaget er at globalisering og digitalisering har gitt nye utfordringer for landenes skattesystemer. Utviklingen har økt problemene knyttet til internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse. Å løse disse utfordringene krever omforente globale løsninger. Rammene for en slik omforent løsning kom på plass i oktober 2021. En del av dette var å innføre en minimumsbeskatning av store, flernasjonale konsern. Målet med reglene er å etablere en effektiv global selskapsskattesats på minimum 15 prosent for konsern med en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro. Reglene skal redusere skattekonkurranse mellom land, og motvirke skatteplanlegging og overskuddsflytting. Lovforslaget innebærer at reglene om global minimumsbeskatning under pilar 2 innføres i norsk rett. Lovforslaget er basert på at deler av regelverket blir regulert i forskrift fastsatt av departementet, med hjemmel i suppleringsskatteloven. Lovforslaget har bakgrunn i et omfattende og langvarig internasjonalt samarbeid. I perioden 2013 til 2015 gjennomførte OECD- og G20-landene BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting), som ledet til enighet om en rekke tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. I 2016 ble OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS (Inclusive Framework) opprettet for å følge opp BEPS-prosjektet. Inclusive Framework er et samarbeidsorgan som i dag består av over 140 medlemsland, og hvor Norge deltar. I oktober 2021 oppnådde medlemslandene i Inclusive Framework politisk enighet om endringer i rammeverket for skattlegging av store flernasjonale konsern. Tiltakene skal hindre overskuddsflytting og også løse andre problemstillinger knyttet til uthuling av skattegrunnlaget. Løsningen som beskrives, består av to hoveddeler, omtalt som «pilarer». Pilar 1 gjelder fordeling av beskatningsrett til selskapsoverskudd mellom land. Pilar 1 innebærer en omfordeling av beskatningsretten til selskapsoverskudd i store og særlig lønnsomme flernasjonale konsern. Omfordeling skjer ved at konsern skattlegges for en del av sitt globale overskudd i marked de har inntekt i, uavhengig av fysisk tilstedeværelse i markedet. Ordningen omfatter konsern med global omsetning over 20 milliarder euro og en lønnsomhetsgrad over 10 prosent andel av omsetningen. Departementet vil komme tilbake til tidsplan for innføring av pilar 1 når det internasjonale arbeidet med utformingen av regelverket gir grunnlag for det. Pilar 2 er basert på at det skal beregnes en suppleringsskatt når konsernet har selskap eller fast driftssted i en jurisdiksjon med en lavere effektiv skattesats enn 15 prosent. Suppleringsskatten fastsettes for å øke den effektive skattesatsen til 15 prosent. Reglene om suppleringsskatt gjelder som utgangspunkt for enheter som er del av et konsern med en årlig samlet inntekt på minst 750 millioner euro, og som har hatt slik inntekt i minst to av de fire foregående regnskapsårene. Inclusive Framework ble enige om rammene for og hovedelementene i to-pilarløsningen i oktober 2021. For å sikre ensartede regler for global minimumsskatt under pilar 2, er det utformet modellregler som skal danne utgangspunkt for implementering av regelverket i de enkelte land. Modellreglene ble ferdigstilt og offentliggjort i desember 2021. I tiden etter har det vært arbeidet med utfyllende innhold og tekniske løsninger for de to pilarene. Dette arbeidet skjer i arbeidsgrupper under Inclusive Framework. For pilar 2 er innholdet nedfelt i kommentarer til modellreglene og det er gitt ytterligere administrative veiledninger som supplerer og videreutvikler kommentarene. Lovforslaget innebærer at modellregelverket for pilar 2 blir implementert i norsk rett, med de materielle løsningene som følger av modellreglene med etterfølgende kommentarer og veiledninger. Den globale minimumsbeskatningen under pilar 2-regelverket inneholder to sentrale elementer som skal virke sammen. I denne proposisjonen foreslås regler for det ene elementet, som i modellreglene er omtalt som «Income Inclusion Rule (IIR)». Dette representerer hovedregelen, som innebærer at morselskaper blir skattepliktige for suppleringsskatt. Dette kan på norsk omtales som «skatteinkluderingsregelen». Det andre elementet, som i modellreglene er omtalt som «Undertaxed Profit Rule (UTPR)», skal brukes hvis beregnet suppleringsskatt fra underbeskattede enheter ikke fanges opp av hovedregelen om skatteinkludering. Dette andre elementet skal sikre minimumsbeskatning også når verken øverste morselskap eller mellomliggende morselskap er skattepliktig for beregnet suppleringsskatt etter hovedregelen. Dette kan på norsk omtales som «skattefordelingsregelen». Medlemslandene i Inclusive Framework har behov for mer tid til å innføre skattefordelingsregelen, se nærmere omtale av arbeidet med regelverket i kapittel 3 i denne proposisjonen. Departementet tar sikte på å komme tilbake til forslag om implementering av skattefordelingsregelen på et senere tidspunkt. Modellregelverket åpner også for at land kan innføre regler om nasjonal suppleringsskatt. Det vil si at det enkelte land har regler om suppleringsskatt for alle enheter som er lokalisert der, og som inngår i et konsern som omfattes av regelverket, selv om konsernets morselskap er lokalisert i et annet land. I slike tilfeller gis det fradrag for den nasjonale suppleringsskatten i beregnet suppleringsskatt i morselskapslandet, forutsatt at denne er kvalifisert. Reglene sikrer at landet med nasjonal suppleringsskatt selv får skatteinntektene fra suppleringsskatten. Departementet foreslår at det innføres en nasjonal suppleringsskatt i Norge. Departementet foreslår videre at reglene skal få anvendelse på rene nasjonale konsern. Det sikrer at reglene likebehandler grenseoverskridende og innenlandske situasjoner. De foreslåtte reglene vil innebære omfattende endringer i beskatningen av de selskapene som kommer inn under regelverket. Endringene vil ha administrative kostnader i form av økt ressursbruk i Skatteetaten, og i form av økte etterlevelseskostnader for selskapene. Forutsatt at de fleste land innfører en nasjonal suppleringsskatt, forventes det ikke at reglene i seg selv vil gi Norge økte skatteinntekter av betydning. Reglene forventes imidlertid å gi økte skatteinntekter på sikt som følge av redusert skattekonkurranse og mindre motiv til overskuddsflytting til lavskatteland. Reglene forventes også å bedre konkurransevilkårene mellom nasjonale og multinasjonale selskaper. Et sammendrag av forslagene i denne proposisjonen er gitt i kapittel 2. Departementet viser til forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Det vises også til forslag til endringer i skatteforvaltningsloven §§ 1-1, 2-1, 5-6, 9-1, 9-2, 12-6 og 13-3, samt forslag til ny § 8-14 i skatteforvaltningsloven. Videre vises det til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 1-1, § 6-2, § 10-12, § 10-51, § 10-53 og § 10-60, samt forslag til ny § 10-15 i skattebetalingsloven. I tillegg vises det til enkelte opprettinger i skatteloven § 4-1 og merverdiavgiftsloven § 11-6. Det foreslås også en endring i § 3-3 i stortingsvedtaket om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak). Det foreslås at suppleringsskatteloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024, og slik at loven får virkning for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023. Endringene i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven foreslås å tre i kraft 1. januar 2024. Last ned dokument Dokumentet i PDF format (1,7 MB) Dokumentet i EPUB format (393,9 kB) Dokumentet i Word format (280,1 kB) Søk i dokumentet: Tøm søkefeltet 1 Innledning 2 Sammendrag 3 Om pilar 2 3.1 Bakgrunn 3.2 Oversikt over modellreglene 3.3 Gjennomføring av regelverket i norsk rett 3.4 Regulering i egen lov 3.5 Stortingets skattevedtak 4 Høring 5 Innledende bestemmelser 5.1 Oversikt 5.2 Virkeområde (lovforslaget § 1-1) 5.3 Beløpsgrense (lovforslaget § 1-2) 5.4 Unntatte enheter (lovforslaget § 1-3) 5.5 Valuta (lovforslaget § 1-4) 5.6 Forskriftshjemmel (lovforslaget § 1-5) 6 Hvilke enheter i konsernet som er suppleringsskattepliktige 6.1 Oversikt 6.2 Skatteinkluderingsregelen 6.2.1 Forslag i høringsnotatet 6.2.2 Høringsinstansenes merknader 6.2.3 Vurderinger og forslag (lovforslaget §§ 2-1 til 2-5) 6.3 Nasjonal suppleringsskatt 6.3.1 Forslag i høringsnotatet 6.3.2 Høringsinstansenes merknader 6.3.3 Vurderinger og forslag (lovforslaget § 2-6) 7 Beregning av en konsernenhets inntekt 7.1 Oversikt 7.2 Forslag i høringsnotatet 7.3 Høringsinstansenes merknader 7.4 Vurderinger og forslag 7.4.1 Utgangspunkt for beregning av justert resultat (lovforslaget § 3-1) 7.4.2 Beregning av justert resultat (lovforslaget § 3-2) 7.4.3 Unntak for internasjonal skipsfart (lovforslaget § 3-3) 7.4.4 Hovedenhet og fast driftssted (lovforslaget § 3-4) 7.4.5 Enhet med deltakerfastsetting (lovforslaget § 3-5) 8 Beregning av en konsernenhets skatt 8.1 Oversikt 8.2 Forslag i høringsnotatet 8.3 Høringsinstansenes merknader 8.4 Vurderinger og forslag 8.4.1 Justert skatt (lovforslaget § 4-1) 8.4.2 Utsatt skatt (lovforslaget § 4-2) 8.4.3 Utsatt skatt i overgangsår (lovforslaget § 4-3) 8.4.4 Valgadgang ved underskudd (lovforslaget § 4-4) 8.4.5 Endringer etter levering av informasjonsmelding for suppleringsskatt 9 Beregning av suppleringsskatt 9.1 Oversikt 9.2 Forslag i høringsnotatet 9.3 Høringsinstansenes merknader 9.4 Vurderinger og forslag 9.4.1 Beregningsmetoden (lovforslaget §§ 5-1 til 5-4) 9.4.2 Unntak for bagatellmessig inntekt og resultat (lovforslaget § 5-5) 9.4.3 Særregler for minoritetseide konsernenheter (lovforslaget § 5-6) 9.4.4 Safe Harbour-regler (lovforslaget § 5-7) 10 Omorganiseringer og holdingstrukturer mv. 10.1 Oversikt 10.2 Forslag i høringsnotatet 10.3 Høringsinstansenes merknader 10.4 Vurderinger og forslag 11 Særregler for enheter med deltakerfastsetting, enheter med overskuddsbeskatning ved utdeling og investeringsenheter mv. 11.1 Oversikt 11.2 Forslag i høringsnotatet 11.3 Høringsinstansenes merknader 11.4 Vurderinger og forslag 12 Skatteforvaltning 12.1 Oversikt 12.2 Virkeområde og skattemyndighet 12.3 Opplysningsplikt 12.3.1 Forslag i høringsnotatet 12.3.2 Høringsinstansenes merknader 12.3.3 Vurderinger og forslag 12.4 Fastsetting 12.4.1 Forslag i høringsnotatet 12.4.2 Høringsinstansenes merknader 12.4.3 Vurderinger og forslag 12.5 Safe Harbour-regler 12.5.1 Forslag i høringsnotatet 12.5.2 Høringsinstansenes merknader 12.5.3 Vurderinger og forslag 12.6 Andre saksbehandlingsregler 12.6.1 Endring uten klage 12.6.2 Bindende forhåndsuttalelser 12.6.3 Taushetsplikt 12.7 Administrative reaksjoner 12.7.1 Forslag i høringsnotatet 12.7.2 Høringsinstansenes merknader 12.7.3 Vurderinger og forslag 13 Skattebetaling 13.1 Oversikt 13.2 Forskuddsskatt 13.3 Forfall 14 Økonomiske og administrative konsekvenser 14.1 Flernasjonale konserner og underbeskattet inntekt 14.2 Beregning av suppleringsskatt 14.3 Effekt på skatteinntektene 14.4 Nasjonal suppleringsskatt 14.5 Særskilt om tilfeller med utbetaling av skattefradrag 14.6 Globale virkninger 14.7 Effekt på investeringer 14.8 Administrative effekter 15 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Tilråding A – Forslag til lovvedtak Forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) Forslag til lov om endringer i skatteloven Forslag til lov om endringer i skattebetalingsloven Forslag til lov om endringer i merverdiavgiftsloven Forslag til lov om endringer i skatteforvaltningsloven B – Forslag til stortingsvedtak Forslag til vedtak om endringer i stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) Lenkeverktøy Du kan kopiere lenke til et spesifikt kapittel/avsnitt Aktivér lenkeverktøy