En motstandsdyktig helseberedskap - Fra pandemi til krig i Europa

Regjeringen har lagt frem den første stortingsmeldingen om helseberedskap. Formålet med meldingen er å verne liv og helse ved å sikre en motstandsdyktig helseberedskap der forebygging og beredskap skal gis høyere prioritet i helse- og omsorgssektoren.

Stortingsmeldingen er delt inn i tre hoveddeler:

• Et styrket system for helseberedskap, med fokus på tverrsektoriell samordning og forslag til ny helseberedskapsmodell med opprettelse av et helseberedskapsråd, et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser og flere utvalg på etatsnivå (omtalt i kapittel 2).

• En motstandsdyktig helseberedskap, der fleksibilitet i tjenesten, tillit i befolkningen, en sterk frivillig sektor og globalt samarbeid er sentrale temaer (omtalt i kapittel 3).

• Risiko og sårbarheter, der seks særskilte risikoområder er omtalt; sammensatte trusler og krig, digitale trusler, forsyningssikkerhet, pandemi, trygg vannforsyning og atomhendelser (omtalt i kapittel 4).

Gjennomføringen av anbefalingene i meldingen skal i hovedsak gjøres innenfor de gjeldende budsjettrammene. De delene som ikke kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer vil bli vurdert i de ordinære budsjettprosessene.

Komiteen hadde åpen høring om saken tirsdag 9. januar 2024. Til den muntlige høringen ble det invitert 18 høringsinstanser. Høringsnotatene til deltakerne på den muntlige høringen kan leses på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, som er den første stortingsmeldingen om helseberedskap. Meldingen bidrar til å gi forebygging og beredskap økt prioritet på helseområdet. Den klargjør ansvarsforhold innenfor helseberedskapen og anerkjenner verdien av bredden av bidragsytere. Det ble gjennomført høring i forbindelse med komiteens behandling av meldingen, og 18 aktører deltok på høringen. I tillegg kom det fire skriftlige innspill.

Komiteen merker seg at det i meldingen foreslås fire hovedgrep for å styrke den nasjonale helseberedskapen. Det første er en ny modell for helseberedskapen som inkluderer et nytt helseberedskapsråd ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Endringen reflekterer helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle ansvarsområde ved at den nasjonale koordineringen av helsesektoren flyttes fra Helsedirektoratet over til Helse- og omsorgsdepartementet. Modellen inneholder også seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

Det andre er at det skal legges til rette for at helsetjenesten skal kunne øke sin evne til omstilling og fleksibilitet for å møte fremtidige kriser.

Det tredje er å styrke samvirket på tvers av sektorer og samarbeide med frivillig sektor og med næringslivet for å utnytte samfunnets totale ressurser. Meldingen løfter viktigheten av en sterk frivillig sektor i beredskapssammenheng og peker på behovet for å styrke samarbeidet med frivillig sektor for å legge til rette for en mer målrettet bruk av denne kapasiteten.

Det fjerde er å styrke det internasjonale samarbeidet om helseberedskap, fordi Norge også er avhengig av internasjonalt samarbeid for å løse en rekke helsekriser.

Komiteen vil understreke at gjentagende funn i gjennomganger etter store kriser i Norge, er at helse- og omsorgssektoren har håndtert kriser godt. Helseberedskapsmeldingen gir en god beskrivelse av de ulike og sammensatte utfordringene og truslene som kan oppstå, og hvorfor det er nødvendig med en tverrsektoriell tilnærming for å sikre en god og helhetlig helseberedskap.

Komiteen vil fremheve at pandemi, krig i Europa og den pågående situasjonen i Midtøsten viser at verden endrer seg raskt, og hendelser utenfor Norge kan få store konsekvenser også for oss. Å sikre innbyggernes liv og helse er en hovedoppgave for myndighetene, både i normale tider og ved ekstraordinære hendelser. Dagens trussel- og risikobilde viser at det er behov for å styrke vår evne til å håndtere slike situasjoner. Beredskapen må styrkes i alle ledd. Dette har flere andre utredninger også pekt på, både Forsvarskommisjonens NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet, og Totalberedskapskommisjonens NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av god helseberedskap. Koronapandemien viste at en styrking av helseberedskapen var nødvendig, og den viste viktigheten av samarbeid på tvers av både sektorer og nasjoner. Disse medlemmer viser til at det var regjeringen Solberg som i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2022 tok initiativ til Norges første stortingsmelding om helseberedskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg skrev følgende i sitt forslag til statsbudsjett for 2022:

«Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om helseberedskap i løpet av 2022. Gjennomgang av regelverk, beredskapsplaner, systemer og hvordan sikre robust tilgang til kompetanse, innsatsfaktorer og infrastruktur vil bli belyst i meldingen.»

Disse medlemmer mener det er et viktig mål at alle landets innbyggere skal være trygge uavhengig av hvor de bor. En god helseberedskap handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, ha en klar plan for hvordan en krise skal håndteres, god organisering og kommunikasjon og et godt gjennomtenkt lovverk og planverk som gir myndighetene rom for å iverksette nødvendige tiltak som beskytter liv og helse. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke beredskapen slik at vi til enhver tid kan håndtere situasjonen dersom en krise skulle oppstå.

Disse medlemmer viser til at koronapandemien er en av de mest alvorlige krisene Norge har stått i siden andre verdenskrig. Som følge av koronapandemien innførte regjeringen Solberg de mest inngripende tiltakene i fredstid. Smittesituasjonen i landet har vært alvorlig, og det var nødvendig å vurdere ulike tiltak for å håndtere koronapandemien etter hvert som den utviklet seg. Tiltakene for å slå ned på smitten førte også med seg store konsekvenser for alle deler av samfunnet, både under og etter pandemien. Disse medlemmer viser til at Norge kom godt ut av koronapandemien sammenlignet med andre land, og at det kom som følge av blant annet høy tillit i samfunnet, tverrsektoriell innsats, generell god helse, offentlige helse- og omsorgstjenester med evne og kapasitet til omstilling. Disse medlemmer viser til at vi har mye kunnskap om helsekonsekvensene som koronapandemien hadde på samfunnet, men at de langsiktige effektene kan være vanskelig å måle og tallfeste og fremdeles i stor grad er ukjente.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at myndighetenes håndtering av koronapandemien ble evaluert, og viser til at regjeringen Solberg nedsatte uavhengige kommisjoner som evaluerte myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte. En av hovedkonklusjonene fra koronakommisjonen i NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – (del 2) – Rapport fra koronakommisjonen, var at «da pandemien var et faktum, håndterte norske myndigheter samlet sett krisen godt». Likevel pekte kommisjonen på flere forbedringspunkter. Disse medlemmer mener det er viktig at det gjøres evalueringer og oppfølginger på alle nivåer etter koronapandemien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen varsler en gjennomgang av regelverket knyttet til smittevern og helseberedskap, og at regjeringen vil legge frem forslag til lovendringer våren 2025. Disse medlemmer viser til at koronautvalget i NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – Rapport fra koronautvalget mente at regelverket ga myndighetene et godt utgangspunkt for å håndtere koronapandemien, men at regelverket ikke var tilstrekkelig tilpasset en mer langvarig krise. Disse medlemmer mener derfor en gjennomgang av regelverket er viktig. I helsekriser er det helt avgjørende at myndighetene kan handle raskt og effektivt for å beskytte liv og helse, og har et regelverk som gir grunnlag for det. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg var opptatt av å sikre et godt forhold til Stortinget under koronapandemien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at i en verden som stadig forandrer seg, øker behovet for en styrket beredskap for å beskytte vårt samfunn mot en rekke trusler og utfordringer. Jevnlig gjennomgang og oppdatering av samfunnsberedskapen er ikke bare nødvendig; den er avgjørende for vår evne til å stå imot og håndtere alt fra naturkatastrofer og pandemier til cyberangrep og terrorhandlinger. God beredskap hviler på solid ledelse, effektiv samhandling mellom alle sektorer og etater, og en klar og funksjonell oppgavefordeling. Dette inkluderer ikke bare de offentlige institusjonene, men også sivilsamfunnets aktører, hvor både Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner spiller en kritisk rolle i vår totalberedskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus legger stor vekt på at forebyggende arbeid er hjørnesteinen i all beredskapsplanlegging. Å forebygge hendelser fra å inntreffe, og minimere konsekvensene dersom de gjør det, er sentralt for å opprettholde samfunnssikkerheten. Dette krever tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innen alle samfunnsområder, samt en konstant beredskap for å håndtere kriser når de oppstår, inkludert rask varsling, evakueringsplaner og tilgang på nødvendig medisinsk utstyr og helsepersonell.

Med den økende globaliseringen og de åpne grensene vi nyter godt av, følger også økt risiko for spredning av sykdommer slik som covid-19-pandemien viste. Dette har vist oss viktigheten av å ha en sterk nasjonal beredskap for å håndtere slike trusler, inkludert beredskapslagre av medisiner og medisinsk utstyr, og evnen til raskt å mobilisere helsefaglig personell i krisesituasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2024 hvor det ble foreslått 300 mill. kroner til innkjøp av medisiner og smittevernutstyr i Norge. Dette for at enda flere pasienter raskere kan få hjelp og riktige medisiner. Pandemien viste med tydelighet at det var viktig å gjøre grep for å sikre at vi kan beskytte våre helsearbeidere og de som står i førstelinjetjenestene når pandemier treffer oss, slik det gjorde i 2020.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at det under pandemien ble enighet om en full revidering av smittevernloven, og mener det er på høy tid at Stortinget får mulighet til å ta stilling til en fullt revidert smittevernlov i tillegg til en revidert helseberedskapslov. Dette er lover som må sikres parlamentarisk etterprøvbarhet, være oppdaterte og enkle å forstå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet en helhetlig gjennomgang av smittevernloven og helseberedskapsloven som skal ta opp i seg erfaringer og anbefalinger fra koronakommisjonens og koronautvalgets utredninger.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus mener at et sterkt offentlig helsevesen er en viktig forutsetning for god helseberedskap. Måten helsetjenesten drives på til vanlig legger hovedgrunnlaget for helseberedskapen. Disse medlemmer mener at vi må jobbe for felles velferd for alle og et helsevesen som er sterkt nok til å møte en krise, uten å ramme behovene til folk som er utsatt fra før. En viktig lærdom etter koronapandemien var at Norge ikke var godt nok forberedt på krisa. Sykehusene var for fulle og beredskapslagrene tømt allerede før pandemien. Dette henger sammen med krav om økonomisk motivert effektivisering og mål om høyt belegg i sykehusene – også i normaltid. Disse medlemmer mener at befolkningas sikkerhet må gå foran behovet for kortsiktig innsparing.

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023: 17 i kapittel 25 Helseberedskap skriver at:

«Formålet med helseberedskapen er å verne liv og helse og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer til daglig, i kriser og i krig.»

Dette medlem viser videre til at Den norske legeforening i sitt innspill til komiteen skriver at:

«Helsetjenesten er i sin natur en beredskapsorganisasjon. Ved normal drift, i fredstid, håndteres større og mindre kriser.»

Dette medlem vil understreke dette helhetlige perspektivet på helseberedskapen. Det er avgjørende at liv og helse vernes i kriser og krig, men også til daglig, ved normal drift.

Et styrket system for helseberedskapen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til at den nye helseberedskapsmodellen erstatter dagens praksis med delegasjon av fullmakt til Helsedirektoratet. Det betyr i praksis at Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer håndteringen innad i helsesektoren ved store, sektorovergripende og tverrsektorielle kriser. En slik organisering samsvarer bedre med helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle ansvar.

Disse medlemmer merker seg at ut over de faste medlemmene skal sammensetningen av Helseberedskapsrådet være fleksibel basert på behov, både i det daglige og i kriser. Det innebærer at andre etater, kommuner og organisasjoner kan inviteres etter behov. Disse medlemmer viser til at kommuneperspektivet i Helseberedskapsrådet foreslås ivaretatt gjennom representasjon fra statsforvalteren, der én statsforvalter skal være fast medlem i rådet. Disse medlemmer vil understreke at kommunesektoren har et stort ansvar, både i normalsituasjon og kriser. Det er særlig viktig at kommuneperspektivet blir reelt ivaretatt i et styrket system for helseberedskapen og disse medlemmer forutsetter at dette forvaltes på en god måte, også gjennom tett kontakt med KS.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Helseberedskapsrådet har eksistert over lang tid, og har vært et hovedvirkemiddel for sivilt–militært samarbeid innen helseområdet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok flere initiativ til mer tverrsektorielt samarbeid, blant annet med opprettelsen av Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser (BUB) i 2019. Formålet med utvalget var å legge til rette for at beslutningstakerne i ulike sektorer kunne komme sammen og koordinere sin innsats for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser ved slike hendelser, fordi biologiske hendelser berører en rekke sektorer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår en ny helseberedskapsmodell, hvor det er Helse- og omsorgsdepartementet og ikke Helsedirektoratet som skal koordinere håndteringen innad i helsesektoren ved store, sektorovergripende og tverrsektorielle kriser. Disse medlemmer viser til at det er regjeringen som har det øverste ansvaret for beredskapen i Norge, og at helseberedskapsmodellen må reflektere dette. Disse medlemmer viser til at Helseberedskapsrådet skal ha en betydelig rolle i den nye helseberedskapsmodellen, og at rådet skal ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Helseberedskapsrådet skal ha en funksjon både i det daglige og i kriser. Disse medlemmer vil også understreke behovet for øvelser og trening for å heve kompetansen, være forberedt og øke krisehåndteringsevnen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sammensetning og beslutningsstruktur i Helseberedskapsrådet, og at statsforvalteren skal delta i rådet med én representant som skal sikre ivaretakelse av kommuneperspektivet. Disse medlemmer viser til at andre etater, kommuner og organisasjoner kan inviteres etter behov, men at det samtidig i flere av høringssvarene til helseberedskapsmeldingen er knyttet en bekymring over om kommuneperspektivet er godt nok ivaretatt. Disse medlemmer mener det er viktig å vektlegge den kommunale helse- og omsorgstjenesten i arbeidet med smittevern og helseberedskap, og viser til regjeringens egen omtale under kapittel 2.3 Kommuner og statsforvalter:

«En sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste er grunnlaget for en god helseberedskap og er avgjørende for å redusere konsekvenser av kriser. Kommunene har ansvar for å beskytte innbyggerne mot helsetrusler og sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, også i kriser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at regjeringen tar denne bekymringen på alvor. Kommunene er førstelinjen i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus støtter innspillene fra Fagforbundet, Legeforeningen og Pensjonistforbundet vedrørende å gi kommunene en større og mer uavhengig plass i Helseberedskapsrådet. Kommunene er en av de viktigste aktørene i helseberedskapen. Dette kom særlig tydelig fram under pandemien.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er enige med Legeforeningen, som i sitt høringsinnspill skriver at de mener «kommunenes representasjon i helseberedskapsrådet må styrkes». Disse medlemmer er usikre på om det vil være tilstrekkelig at statsforvalteren representer alle kommuner, og ber regjeringen vurdere flere tiltak for å sikre bedre samarbeid og involvering med kommunene.

En motstandsdyktig helseberedskap

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge skal ha en sterk offentlig helsetjeneste som sørger for beredskap og trygghet i hverdagen og gir helsehjelp av høy kvalitet ved behov. En motstandsdyktig helseberedskap forutsetter en sammenhengende helsepolitikk der god folkehelse og en sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste med evne til rask omstilling ligger til grunn. Disse medlemmer viser til at helseberedskapsmeldingen inngår i dette helhetlige arbeidet hvor også folkehelsemeldingen og den nylig fremlagte helse- og samhandlingsplanen, Meld. St. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 – Vår felles helsetjeneste, utgjør viktige bestanddeler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør opprettes en egen reservestyrke tilknyttet helsetjenesten som kan settes inn i en pandemi eller helsekrise. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil sørge for bedre oversikt over reservepersonell som kan mobiliseres i fremtidige kriser, og mener det er positivt. Disse medlemmer mener samtidig at alt helsepersonell som kan bidra i en krise er en viktig del av beredskapen uavhengig av hvor de er ansatt, og støtter derfor ikke regjeringens forslag om at beredskapsplanleggingen som hovedregel skal baseres på personell som har et ansettelsesforhold eller annen tilknytning til helse- og omsorgstjenesten gjennom avtale. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for fleksibilitet i beredskapsplanlegging og at hensynet til hva som er til det beste for befolkningen eller pasienter i en helsekrise skal være hovedregelen spesialisthelsetjenesten eller kommunene baserer seg på. Disse medlemmer mener at offentlig spesialistgodkjenning av blant annet ABIOK-sykepleiere (anestesisykepleiere, barnesykepleiere, intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere og kreftsykepleiere), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid vil være et godt virkemiddel for kompetanseutvikling og for å rekruttere, utvikle og beholde viktige sykepleiergrupper i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer peker på at spesialistgodkjenning også vil gi god oversikt av kritisk kompetanse og forventer at regjeringen i den nylig fremlagte helse- og samhandlingsplanen (Meld. St. 9 (2023–2024)) avklarer offentlig spesialistgodkjenning for denne gruppen av sykepleiere.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag om en nasjonal sjefssykepleier og nasjonal sjefsjordmor i Innst. 11 S (2023–2024). Disse medlemmer etterlyser fortsatt at regjeringen sikrer etableringen av en nasjonal sjefssykepleierstilling og en nasjonal sjefsjordmorstilling, i tråd med den bestilling Helsedirektoratet mottok fra tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Meld. St. 5 (2023–2024) viser til at simulering gir verdifull erfaring og grunnlag for forbedringer. Disse medlemmer minner om at Høyre i mai 2023 fremmet forslag om styrket pasientsikkerhet gjennom økt bruk av simulering (jf. Innst. 358 (2022–2023)) og at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med Rødt og Sosialistisk Venstreparti stemte mot dette forslaget.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre god samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, særlig i kriser. Disse medlemmer viser til at det var regjeringen Solberg som opprettet helsefellesskapene, nettopp for å legge til rette for bedre samhandling, og mener det er positivt at helseberedskapsmeldingen trekker frem viktigheten av dette samarbeidet for å sikre beredskapen.

Disse medlemmer viser til at da covid-19-pandemien inntraff, styrket regjeringen Solberg intensivkapasiteten på kort sikt. Det var 289 permanente intensivplasser, og helseregionene utarbeidet planer for å kunne øke kapasiteten opptil 1 200 intensivplasser. Basisbevilgningene til sykehusene ble i mai 2020 styrket med 5,5 mrd. kroner. Utstyrssituasjonen ble bedret, og over 3 100 ansatte gjennomgikk internopplæring i intensivbehandling av covid-19-pasienter. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg også mente det var behov for å øke den permanente intensivkapasiteten, og arbeidet ble startet da Høyre satt i regjering. I 2021 ble det blant annet opprettet 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie i sykehus.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fortsatte styrkingen av helsepersonell og foreslo 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022 og de resterende 32 stillingene i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremstiller det som at regjeringen Støre foreslo 66 nye LIS1-stillinger. Disse medlemmer vil understreke at 31 av disse var planlagte stillinger som ble kuttet av regjeringen Støre i statsbudsjettet for 2023.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i april 2017 satte ned et utvalg, ledet av Aud Blankholm, som fikk i mandat å vurdere prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten. Utvalget er det første som har vurdert prinsipper for prioritering for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet i tillegg til mestring, legges til grunn også for prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i den offentlige tannhelsetjenesten, jf. Innst. 221 S (2021–2022). Disse medlemmer mener at gjennomgående prioriteringskriterier i hele helse- og omsorgstjenesten vil bidra til å støtte opp under målet om sammenhengende og koordinerte helse- og omsorgstjenester for pasienten.

Ensomhet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser også til at koronapandemien bidro til å gjøre ensomhet som en folkehelseutfordring, større. Disse medlemmer mener regjeringen ikke følger opp ensomhet som en folkehelseutfordring i tilstrekkelig grad, og heller ikke konsekvensene av det som følger av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at det var regjeringen Solberg som la frem den første strategien mot ensomhet i forbindelse med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Disse medlemmer viser videre til Representantforslag om å forebygge og redusere ensomhet, Dokument 8:219 S (2021–2022). I Stortingets behandling av representantforslaget ble følgende vedtak gjort:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.»

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp Stortingets vedtak og at regjeringen først i 2025 vil vurdere en nasjonal handlingsplan. Disse medlemmer viser til Rådet for psykisk helses uttalelser om den manglende oppfølgingen av dette:

«Regjeringen viser ikke handling gjennom kun å vurdere en handlingsplan mot ensomhet. Vi trenger konkretisering og handlekraft, og forventer en handlingsplan som forplikter, har konkrete mål og plan for oppfølging.»

Disse medlemmer viser til at Rådet for psykisk helse består av en rekke organisasjoner innenfor psykisk helse. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 kuttet hele tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet. Dette kuttet svekker helsefrivillighetens mulighet til å motvirke ensomhet, og er i strid med Stortingets vedtak om å styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil minne om at stortingsmeldingen som nå er til behandling, gir uttrykk for regjeringens politikk for å sikre en mer strategisk og systematisk tilnærming til helseberedskapsarbeidet og inneholder tiltak i den forbindelse. Når det er sagt, vil disse medlemmer påpeke at regjeringen tar ensomhet som folkehelseutfordring på største alvor. Det er iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og motvirke ensomhet i befolkningen. Dette kommer til uttrykk i folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2022–2023)), som utgjør plattformen for regjeringens politikk for å motvirke sosiale forskjeller i helse og bygge opp under sosialt inkluderende fellesskap, i Meld. St. 24 (2022–2023) Felleskap og meistring – Bu trygt heime og i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) – alle tre vedtatt av dette storting høsten 2023. I samtlige meldinger retter regjeringen en stor innsats mot ensomhet som folkehelseutfordring gjennom en politikk som bygger opp under de gode fellesskapene, det være seg gjennom kommunale lavterskeltilbud innen psykisk helse, ABC-kampanjen så vel som samtlige innsatsområder i Bo trygt hjemme-reformen. Det pågår dessuten et arbeid med en ny nasjonal livskvalitetsstrategi som etter planen skal legges frem i 2024. Her vil tiltak mot ensomhet inngå. Videre viser disse medlemmer til at tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet var en tidsbegrenset ordning og derfor er avviklet.

En fleksibel helse- og omsorgstjeneste

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus.

Disse medlemmer viser til at det er behov for at de kommunale helse- og omsorgstjenestene blir mer motstandsdyktige og mener det er avgjørende at det utvikles gode planverk i lys av blant annet befolkningssammensetning og tilgang på nødvendig personell. I en sterk, offentlig og solidarisk helsetjeneste er fagfolkene den ressursen vi må ta best vare på. Disse medlemmer mener det er vesentlig at det legges til rette for hele faste stillinger, mer fleksibilitet og riktigere bruk av personellressursene samt mer samhandling innad i tjenestene og på tvers av tjenestenivåer. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens foreslåtte grep for å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestens beredskapsevne. Særlig vil disse medlemmer fremheve behovet for en bedre oversikt over og systematikk knyttet til bruk av tilgjengelige personellressurser, og mener det bør vurderes hvordan helsetjenestene i beredskapssituasjoner kan nyttiggjøre seg bedre av blant annet leger og annet helsepersonell som yter privatfinansierte tjenester, samt mobilisering av reservepersonell av ulike slag.

Disse medlemmer viser også til at Helsepersonellkommisjonen peker på at det vil bli mangel på helsepersonell i årene som kommer, sammenlignet med tilfanget av personell de siste tiårene. En velfungerende helseberedskap forutsetter tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og fleksibilitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at høsten 2023 ble Tørn-prosjektet utvidet til et nasjonalt program for hele helse- og omsorgstjenesten. Programmet vil ha tre delprogrammer; ett for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ett for spesialisthelsetjenesten og ett program for samhandling. Flertallet viser til at formålet med programmet er å fremme riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene over hele landet. Tørn skal sikre bedre bruk av personellressursene, øke heltidsandelen og andelen ansatte med formell helsefaglig kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener en økning i antallet intensivplasser over hele landet er et annet kritisk tiltak som må på plass. Dette vil styrke akuttberedskapen og sikre at helsevesenet er bedre rustet til å håndtere store helsekriser ved å sikre tilgjengeligheten av nødvendige ressurser og kapasitet for å gi kritisk omsorg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at gjennom hele pandemien baserte tiltak og restriksjoner seg på presset mot helsevesenet. Med en lav intensivkapasitet er samtidig terskelen for å innføre restriksjoner og tiltak lavere. Flere fagpersoner, leger og sykepleiere har den siste tiden sagt at intensivkapasiteten er på bristepunktet. Samtidig har helsevesenet vært under sterkt press. I løpet av perioden pandemien pågikk i landet har antallet intensivplasser vært uendret, til tross for at presset på helsevesenet og intensivplassene er premisset for om man skal innføre tiltak eller ikke.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener det må vurderes både hvordan den ledige kapasiteten i de private sykehusene kan benyttes i større grad, og om ansatte hos private helseaktører som har en kompetanse det er stor mangel på, kan bidra til pasientbehandling på de offentlige sykehusene under fremtidige kriser og pandemier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at alle helseforetak har en plan for å kunne øke kapasiteten i en krisesituasjon. Dette er derimot ment for å vare i kortere perioder med høy intensitet. Dersom man øker grunnbemanningen, vil helsevesenet være mer rustet ved håndtering av langvarige kriser, som for eksempel under koronapandemien. En konsekvens av koronapandemien var at flere offentlige sykehus måtte avlyse planlagte behandlinger og operasjoner, for å heller bruke ressurser på å behandle pasienter innlagt med covid-19. Dette var en stor utfordring i begynnelsen av pandemien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus understreker også behovet for å sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet. Dette inkluderer å rekruttere og ansette mer helsepersonell, samt å øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner, for å sikre at helsevesenet kan møte den økende etterspørselen etter helsehjelp.

For å møte fremtidige helseutfordringer, er det viktig å øke utdanningskapasiteten for helsepersonell, inkludert leger, sykepleiere og annet essensielt personell. Dette vil bidra til å sikre en kontinuerlig tilførsel av kvalifisert personell til helsevesenet. Styrking av samarbeidet og koordineringen mellom ulike aktører i helsevesenet er avgjørende for bedre samhandling og effektiv respons i nødsituasjoner.

Disse medlemmer støtter Norsk Sykepleierforbunds høringsinnspill til komiteen om følgende tiltak:

• «Grunnkapasiteten i helsesektoren må økes gjennom å sikre tilgang til nok sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Bemanningsplanene må ta høyde for forventet fravær og legge til rette for øving og vedlikehold av kompetanse. Helseberedskapsrådet må sikre nødvendig oversikt over den reelle grunnkapasiteten og beredskapsevnen i tjenestene som grunnlag for tiltak.

• Intensivkapasiteten må økes i tråd med kartlagte behov og tidligere oppdrag til de regionale helseforetakene. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten må legge til rette for dette. Økningen må skje i samsvar med definisjoner og krav til utstyr og kompetanse gitt i anbefalingene fra den interregionale arbeidsgruppen [4]. Tilgangen til intensivsykepleiere må sikres.

• Det må på plass en nasjonal kriseavtale mellom arbeidslivets parter for å oppnå rask mobilisering av personell, og samtidig sikre ansattes rettigheter. Koronakommisjonen anbefalte dette. Det er ikke fulgt opp i helseberedskapsmeldingen.

• Det må etableres en nasjonal oversikt over spesialsykepleiere av kritisk betydning i kriser, i tråd med Koronautvalgets anbefaling. Innføring av spesialistgodkjenning vil bidra til en slik nasjonal oversikt.

• Medbestemmelse og partssamarbeid er en nødvendig del av beredskapsarbeidet og krisehåndteringen. Det må sikres involvering av de ansattes organisasjoner på alle nivå – også nasjonalt innenfor rammen av ny helseberedskapsmodell.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å øke antallet intensivplasser over hele landet for å styrke akuttberedskapen og sikre at helsevesenet er bedre rustet til å håndtere store helsekriser.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokusfølgende forslag

«Stortinget ber regjeringen om å sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet, inkludert rekruttere og ansette flere helsepersonell og øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke utdanningskapasiteten for helsepersonell, inkludert leger, sykepleiere og annet essensielt personell, for å møte fremtidige helseutfordringer.»

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet og koordineringen mellom ulike aktører i helsevesenet, som sykehus, kommuner, fastleger og andre helsetjenester, for bedre samhandling og effektiv respons i nødsituasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at helsepersonell er vår viktigste ressurs og viser til at regjeringen fører et langsiktig og systematisk arbeid med å utdanne, rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenestene. Disse medlemmer vil her nevne arbeid med utdanning og kompetansebygging samt regjeringens arbeid med heltidskultur og riktig oppgavedeling. Disse medlemmer viser til den nylig fremlagte nasjonale helse- og samhandlingsplanen der det blant annet nevnes tiltak for å gjennomføre et fagarbeiderløft, flere LIS1-stillinger, innføring av offentlig, tjenestenær spesialistgodkjenning til flere helsepersonellgrupper, mer vekt på generalist- og breddekompetanse, tiltak for å strukturere arbeidet med hensiktsmessig oppgavedeling mellom personellgrupper og ikke minst bedre samhandling innad i tjenestene og mellom tjenestenivåene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at pandemien viste tydelige hvorfor dagens modell med stykkprisfinansiert helsevesen ikke er hensiktsmessig. På grunn av omfattende smitteverntiltak mistet helseforetakene inntekter gjennom innsatsstyrt finansiering, og måtte få etterbetalt summene. Et helsevesen der det er større tillit til fagfolkene som er på jobb, og at disse tar de riktige grepene, er mer effektivt og forutsigbart for helsetjenestene. Det er i en krisesituasjon det er viktigst at helsetjenestene er fleksible og har mulighet for fornuftige omprioriteringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har foreslått å erstatte helseforetaksmodellen med en forvaltningsmodell, avvikle ordningen med innsatsstyrt finansiering og innføre et skille mellom drift og investering.

Dette medlem viser til Innst. 186 S (2023–2024) som våren 2024 ble behandlet i Stortinget der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om at sykehus og sykehusfunksjoner må sees i et samfunnsperspektiv, og at beslutningen om hvor sykehus skal ligge bør være hos Stortinget og ikke hos statsråden alene. Dette medlem viser til at Nord-Norge er i en særlig situasjon, både med tanke på været og den strategiske betydningen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at koronapandemien avdekket store feil og mangler ved helsevesenet. Helseforetaksmodellen legger føringer for at sykehusene må effektivisere, telle lønnsomhet og dreie tjenesten dit det er inntjening å hente. I denne driftsmodellen har beredskap liten verdi. Da pandemien slo til hadde sykehusene lav beredskap og måtte omdisponere og stenge ned normal drift over lang tid. Resultatet var at mange ikke fikk den behandlingen de trengte. Dette medlem viser til at Rødt en rekke ganger har foreslått å avvikle helseforetaksmodellen og avvikle ordningen med innsatsstyrt finansiering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at en god helseberedskap også forutsetter nok folk på jobb, og motiverte folk på jobb i både kommunale og statlige helsetjenester. Det stiller store krav til staten og kommunen som arbeidsgiver for å sikre at det offentlige har tilgang på de helseressurser som trengs, når de trengs. Disse medlemmer er bekymret for et offentlig ordskifte der ansatte i offentlige helsetjenester stadig får høre at de skal løpe raskere og løse flere oppgaver, uten at det følger med godt nok utstyr eller forbedrede løsninger.

Disse medlemmer vil understreke at det i kriser er særlig viktig med et sterkt offentlig helsevesen. Der de offentlige tjenestene har et tydelig sørge-for-ansvar, har de private ikke det samme ansvaret, og de kommersielle foretakene er styrt av fortjeneste, ikke ansvar. For at man skal ha et fleksibelt og sterkt helsevesen også i krisetider, er det derfor avgjørende at en har et sterkt offentlig helsevesen og et offentlig helsevesen som de ansatte ønsker å jobbe i.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti er enige i målet om at Norge skal ha en motstandsdyktig helseberedskap i hele landet og at en velfungerende helseberedskap forutsetter tilgang til tilstrekkelig personell. Imidlertid er det lite i meldinga som synliggjør hvordan dette skal ivaretas. En viktig del av helseberedskapen er et desentralisert helsetilbud i hele landet. Styrket helseberedskap krever tiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere helsepersonell i hele landet.

Disse medlemmer deler Norsk Sykepleierforbunds syn i sitt høringsinnspill til komiteen om at:

«(…) helseberedskapsmeldingen underslår alvoret i bemanningssituasjonen og risikoen den utgjør for beredskapsevnen».

For å kunne ivareta og verne liv og helse må grunnbemanningen styrkes og videreutvikles i hele landet. Hvis Norge skal ha en god helseberedskap kan vi ikke miste grunnmuren i helsesektoren, nemlig de ansatte. Riksrevisjonen har i rapporten «Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper - 2022», Dokument 3:2 (2023–2024), dokumentert at bemanningsutfordringene i helseforetakene, når det gjelder sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, er en vedvarende utfordring. Dette understreker at det ikke har vært tilstrekkelige tiltak for å møte den lenge varslede helsepersonellmangelen. Disse medlemmer er bekymret for utstrakt bruk av innleid helsepersonell og minner om at denne måten å bemanne helsetjenestene på utgjør en beredskapsrisiko og svekker helseberedskapen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det i helseberedskapsmeldinga står:

«Regjeringen vil ta initiativ til et nordisk samarbeid som fastsetter prinsipper mellom de nordiske landene om innleie av helsepersonell i kriser.»

Disse medlemmer mener det blir å behandle symptomene fremfor selve problemet. Helse- og omsorgstjenestene har i dag liten til ingen restkapasitet. En ny rapport fra Fafo «Høyde for fravær – Etablering av bemannings- og turnusplaner med redusert vikarbehov» (Fafo-rapport 2023:208) viser at bemanningsplanene ikke tar høyde for naturlig fravær. Når det dimensjoneres med en lav fast bemanning, fører dette til omfattende bruk av vikarer og overtid. Beredskapsplanlegging der innleie av helsepersonell inngår, utgjør en betydelig sårbarhet. Dette er ikke et godt utgangspunkt for en robust helseberedskap. Disse medlemmer mener at bruken av innleie fra bemanningsbyråer må erstattes med økt grunnbemanning, faste stillinger og en offentlig vikarpool som erstatter bruk av innleie fra kommersielle aktører. Det vil gi bedre kvalitet på tjenestene, styrke helseberedskapen og bedre arbeidsvilkår for de ansatte.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at innleie fra kommersielle vikarbyrå i helseforetakene erstattes med styrket grunnbemanning, og at alle helseforetak innfører ordninger med egen vikarpool/bemanningsenhet, med fast ansatte vikarer, som har som mål å dekke bemanningsbehovet i helseforetaket.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten fra 2022. Opptrappingsplanen skal bidra til å sikre nok personell med rett kompetanse i omsorgstjenesten. Målet er å bistå kommunene i deres arbeid med å løse personellutfordringene i tjenesten, både på kort og lang sikt, til det beste for den enkelte og for fellesskapet. Samtidig skal planen understøtte et seriøst arbeidsliv med mål om mer heltid og faste stillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er behov for økt intensivkapasitet i helseforetakene. I over ti år har lampene blinket rødt for intensivkapasiteten i Norge. Med dagens finansieringssystem er det lite lønnsomt å drive intensivavdelinger. Helseforetakene setter økonomiske prioriteringer foran hensynet til samfunnssikkerheten, faglige råd og retningslinjer. Disse medlemmer viser videre til Legeforeningens høringsinnspill til komiteen der de mener at intensivkapasitet må prioriteres og løftes på nasjonalt nivå.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med en nasjonal opptrappingsplan for å øke intensivkapasiteten i helseforetakene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil, i likhet med Den norske tannlegeforening (NTF), påpeke svakheten ved at munn- og tannhelse ikke er nevnt i denne meldingen. NTF skriver i sitt høringsinnspill til komiteen:

«Det er kjent fra krise- og krigssituasjoner i verden at munn- og tannrelaterte plager som smerter og infeksjoner øker. I slike mer langvarige kriser, og i krig, øker også risikoen betydelig for overgrep og vold i nære relasjoner, samtidig som voldshendelser øker med økt risiko for skader mot tenner, kjever og munn. Dette er skader som tannleger og tannhelsepersonell er trent til å avdekke.»

Disse medlemmer er enig med tannlegeforeningen i at tannhelsetjenestene og tannhelsepersonell må inkluderes i helseberedskapen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er på tide å innføre spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere. Det vil bidra til å kvalitetssikre yrkesutøvelsen generelt og gi en bedre oversikt over ressurser av kritisk betydning i kriser. Dette medlem viser til Innst. 281 S (2022–2023) der dette medlemforeslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen etablere spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere med 120-poengs mastergrad innen ABIKO-sykepleie og helsesykepleie, og for spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:2 (2023–2024) kapittel 3 Oppfølging av tidligere rapporterte saker som følges videre, punkt 3.1: Bemanningsutfordringer i helseforetakene –Dokument 3:2 (2019–2020), har dokumentert at mangelen på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er en vedvarende utfordring i helseforetakene og kommunene, og at situasjonen i nord er særlig krevende. Disse medlemmer vil peke på innspillene fra Norsk Sykepleierforbund til komiteen som blant annet inneholder forslag til tiltak for å sikre tilgang til nok sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, og tiltak for økt intensivkapasitet. Disse medlemmer vil understreke alvoret i situasjonen og peke på betydningen personellmangelen kan ha for helseberedskapen. Samtidig vil disse medlemmer peke på at steder som har god rekruttering og velfungerende fagmiljøer ikke må legges ned, tvert imot må det sikres at gode fagmiljøer bevares og at personell beholdes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at herværende melding meisler ut regjeringens retning for en styrket helseberedskap, herunder en mer strategisk og systematisk tilnærming til helseberedskapsarbeidet. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen tar en rekke grep for å sikre at man utdanner, rekrutterer og beholder nødvendig personell i landets felles helsetjeneste. Disse medlemmer vil peke på at regjeringens helhetlige tilnærming til helsepersonellsituasjonen vil fremgå i den nylig fremlagte nasjonale helse- og samhandlingsplanen.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringen har som mål at Norge skal ha en intensivberedskap som takler naturlige variasjoner, slik at sykehusene raskt kan skalere opp kapasiteten under større kriser. Disse medlemmer viser til at koronapandemien avdekket et behov for å få oversikt over norsk intensivkapasitet og at det nå er utarbeidet omforente definisjoner av de ulike kategoriene intensivsenger. Både i 2022 og i 2023 har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å øke intensivkapasiteten og styrke intensivberedskapen. Disse medlemmer viser til at helseregionene i årets oppdragsdokument er bedt om å øke intensivkapasiteten for kategori 2- og 3-senger i ordinær drift samt beredskapskapasiteten, sammenliknet med 2023.

Disse medlemmer vil poengtere at det er behov for flere anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK-sykepleiere), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet. Tilgang på disse personellgruppene og deres kompetanse har vært utfordrende over lang tid. Disse medlemmer viser til at det i 2022 derfor ble bevilget til sammen 64 mill. kroner til opprettelse av utdanningsstillinger for jordmødre og ABIOK-sykepleiere i sykehus. Satsingen fortsatte i 2023 med bevilgninger til oppstart av 200 nye stillinger. Samlet ble det bevilget 224 mill. kroner til formålet i 2023, som er videreført i 2024. Antall utdanningsstillinger i sykehusene for intensivsykepleie har økt fra 241 i 2020 til 523 i 2023. Antallet uteksaminerte intensivsykepleiere i universitetene og høyskolene er økt fra 163 i 2020 til 400 i 2022. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i den nylig fremlagte nasjonale helse- og samhandlingsplanen kommuniserer hvordan Helsedirektoratets rapport «Modeller for spesialistgodkjenning av sykepleiergrupper» skal følges opp.

Tillit og kompetanse i befolkningen

Komiteens vil fremheve viktigheten av å ivareta sårbare grupper i helseberedskapsarbeidet. Erfaringene fra pandemien viste at barn og unge ble særlig hardt rammet av inngripende tiltak som skolenedstengning, antallsbegrensninger, isolasjon og karantene. Det er et rettslig prinsipp, nedfelt i Grunnloven, at barnets beste skal hensyntas i vurderinger som gjelder barn. Komiteen mener det er avgjørende at hensynet til barn og unge blir ivaretatt, og at det i vurdering og vekting av ulike tiltak i en krisesituasjon gjøres grundige barnets beste-vurderinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, mener det er viktig at relevante myndigheter har god beredskap for vold og overgrepsproblematikk i kriser. Dette inkluderer systematikk for å identifisere utsatte individer og etablerte planverk med tilhørende tiltak for å hjelpe voldsutsatte barn, unge og voksne under en krise. Flertalletviser til at det inngår som et foreslått tiltak i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (Prop. 36 S (2023–2024) at arbeidet mot vold i nære relasjoner skal inkluderes i beredskapsplaner, handlingsplaner og kommunikasjonsplaner i krisesituasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker også viktigheten av å intensivere innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert informasjonskampanjer, vaksinasjonsprogrammer og tiltak for å redusere smittespredning. Dette er viktig for å begrense omfanget av helsekriser og beskytte folkehelsen. Utarbeidelse og vedlikehold av oppdaterte og realistiske beredskapsplaner på alle nivåer, med klare ansvarsfordelinger og kommunikasjonsrutiner, er essensielt for en koordinert og effektiv beredskapsrespons.

Disse medlemmer mener det er tvingende nødvendig med økte investeringer til forskning og utvikling innen helseberedskap. Dette inkluderer forskning på nye behandlingsmetoder og utvikling av bedre diagnostiske verktøy, som vil være avgjørende for å forbedre landets evne til å håndtere helsekriser over tid.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert informasjonskampanjer, vaksinasjonsprogrammer og tiltak for å redusere smittespredning.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og vedlikeholde oppdaterte og realistiske beredskapsplaner på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, med klare ansvarsfordelinger og kommunikasjonsrutiner.»

«Stortinget ber regjeringen øke investeringer i forskning og utvikling innen helseberedskap, inkludert forskning på nye behandlingsmetoder og utvikling av bedre diagnostiske verktøy.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at kvinnehelseutvalget i NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse, konstaterer at vold og overgrep fremdeles er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. Disse medlemmer påpeker at det er dokumentert at vold i hjemmet øker i krisesituasjoner. Det er på bakgrunn av kunnskap og erfaring at FN tidlig ba land om å inkludere beskyttelse av kvinner som en del av sine tiltak mot koronapandemien. Men det kom verken ekstrabevilgninger i krisepakker, tiltak eller tilstrekkelige midler mot dette i Norge. Disse medlemmer viser til at Rødt stilte gjentatte forslag, blant annet i Innst. 423 S (2021-2022) om å inkludere beskyttelse av kvinner i håndteringa av koronapandemien, og gjenåpningsplanene. Men den daværende regjeringa Solberg stemte ned alle slike forslag. Nå understreker erfaringene med kriser igjen nødvendigheten av å inkludere arbeidet mot menns vold mot kvinner i beredskapsplaner.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, Dokument 3:8 (2021-2022), som avdekker store svakheter ved myndighetenes arbeid mot vold i nære relasjoner. Gjenåpningen av samfunnet var også en tid preget av kvinnedrap, noe som dessverre viste seg å være en tendens både i Norge og andre europeiske land.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Rødt følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere arbeidet mot vold i nære relasjoner og beskyttelse av kvinner i beredskapsplaner og at dette får en sentral plass i framtidige krisehåndteringer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det inngår som et foreslått tiltak i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (Prop. 36 S (2023-2024)) at arbeidet mot vold i nære relasjoner skal inkluderes i beredskapsplaner, handlingsplaner og kommunikasjonsplaner i krisesituasjoner.

Frivilligheten – en viktig beredskapsressurs

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil framheve betydningen av frivilligheten som beredskapsressurs, og viser til at dette blant annet ble trukket fram i NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Den samme rapporten trekker fram behovet for en samordnet innsats mellom ulike myndigheter og frivillige organisasjoner i nødsituasjoner. Samtidig påpeker flertallet at det er viktig at myndighetene har respekt for frivillige organisasjoners egenart. Deltakelse og beredskapssamarbeid mellom myndigheter og frivilligheten må ta utgangspunkt i at frivillige organisasjoner er egenstyrte og basert på frivillig innsats, med de sårbarheter det gir knyttet til ressursene de har tilgjengelig og behov for oppfølging. Flertallet mener tiltakene regjeringen foreslår, som å legge til rette for at frivillig sektor blir bedre integrert i helseberedskapen i så vel avtaler, planer og øvelser, som regulatorisk, tettere dialog mellom frivillige organisasjoner og Helse- og omsorgsdepartementet gjennom et årlig dialogmøte og å sørge for at utvalgene i den nye helseberedskapsmodellen har kontakt og samarbeid med frivilligheten, er viktig.

Flertallet vil samtidig påpeke at det bør tydeliggjøres at det er et skille mellom frivilligheten generelt og den mer spesialiserte delen av frivilligheten som har en mer spisset kompetanse og som til daglig og i kriser støtter helsetjenesten og kommuner. Flertallet mener det bør vurderes om og på hvilken måte man rammer inn adgangen til bruk av medhjelpere i helsetjenestene og hvordan de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal motta og dra nytte av samarbeid med de spesialiserte frivillige under kriser. Det vil etter flertallets mening kunne gi en mer effektiv ressursutnyttelse under større og langvarige helsekriser.

Flertallet viser til redningstjenestens system og rammevilkår for frivilligheten. Flertallet mener det kan være hensiktsmessig å se hen til denne modellen for å vurdere hvordan frivillighetens bidrag til helseberedskapen kan rammes inn.

Flertallet vil påpeke at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i krisekommunikasjon og viser til at frivillige organisasjoners arbeid under koronapandemien var særlig viktig for å få ut informasjon til ulike sårbare grupper. Ikke minst gjorde dette seg gjeldende i ulike minoritetsmiljøer. Både språkbarrierer, bruk av andre informasjonskanaler enn norske medier som hovedkilde for informasjon og lav tillit til informasjon, retningslinjer og påbud fra myndigheter skapte utfordringer med hensyn til å nå ut med nødvendig informasjon til ulike grupper i befolkningen. Flertallet vil også fremheve pårørendes rolle helseberedskapsarbeidet. Kunnskap og erfaringer fra pårørende må ses hen til i beredskapsarbeidet på en mer systematisk måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener frivillige organisasjoner har en viktig rolle i helseberedskapen, og at frivillige organisasjoner i større grad må trekkes inn i beredskapsarbeidet. Koronakommisjonen understreket også behovet for en samordnet innsats mellom ulike myndigheter og frivillige organisasjoner i forbindelse med nødsituasjoner og kriser. Disse medlemmer vil trekke frem hvor viktig frivillige organisasjoner var under koronapandemien, og at samfunnsbidraget var stort. Blant annet bidro frivillige organisasjoner med å redusere negative konsekvenser av smitteverntiltak og i forbindelse med koronatesting og koronavaksinering. Dette var innsats som var avgjørende i håndteringen av koronapandemien. Disse medlemmer merker seg en bekymring i høringssvarene til komiteen fra frivillige organisasjoner om hvilken rolle de skal ha i beredskapsarbeidet.

Disse medlemmer mener regjeringen har bidratt til å svekke helsefrivilligheten i Norge med kutt i flere tilskuddsordninger og endrede kriterier for å få tilskudd. Blant annet kuttet regjeringen og Sosialistisk Venstreparti hele tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet med 18,9 mill. kroner i statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer vil minne om at isolering og ensomhet var en av de store utfordringene under koronapandemien, og at samarbeid med helsefrivilligheten var viktig for å sikre aktivitet til sårbare og utsatte grupper. Disse medlemmer mener det er helt feil å svekke tiltak som handler om å forebygge og redusere ensomhet, siden dette er en av de største folkehelseutfordringene i Norge, og som koronapandemien har forsterket. Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen Solberg under koronapandemien ga Stiftelsen Dam i oppdrag å forvalte Stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten, som skulle gå til tiltak i regi av frivillige organisasjoner som skulle bidra til å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltak under koronapandemien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fikk utarbeidet Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020). Disse medlemmer viser til at strategien ble utviklet i fellesskap mellom Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet. Strategien formulerer mål og tiltak for samspillet mellom frivillig og offentlig sektor på helse- og omsorgsfeltet – både hjelpetiltak og folkehelsearbeid. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har tatt initiativ til å revidere strategien, og mener det må gjøres for å sette rammene for hvordan frivilligheten og offentlig sektor skal samarbeide med hverandre. Disse medlemmer mener at i revideringen av strategien må også frivillige organisasjoners bidrag i helseberedskapen vektlegges, tydeliggjøres og avklares bedre.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020) i samarbeid med Frivillighet Norge og KS. Frivillighetens bidrag ved helsekriser må også være en del av revideringen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av frivillighet og viser til at frivillige akutthjelpere spiller en viktig rolle i helseberedskapen, spesielt ved konserter, idrettsarrangementer, og lignende. Etter nødvendig opplæring og trening, kan akutthjelperne tilkalles av AMK-sentralen i situasjoner hvor ambulansen har lengre responstid. Dette tilfører de akuttmedisinske tjenestene verdifulle ressurser i tidskritiske øyeblikk, og understreker betydningen av å utnytte alle tilgjengelige ressurser.

Videre påpeker disse medlemmer at selv om frivillige akutthjelpere ikke skal erstatte ambulansetjenesten, representerer de en viktig tilleggsressurs som kan gjøre en forskjell i de kritiske minuttene før ambulansen ankommer åstedet. I lys av dette, er det viktig at det finnes effektive kommunikasjonsløsninger mellom akutthjelperne og AMK-sentralen, slik at disse frivillige raskt kan mobiliseres i nødsituasjoner.

Disse medlemmer viser til Sykehuset i Vestfolds initiativ om å disponere de frivillige ressursene mer effektivt. Dette innebærer et arbeid for å etablere en løsning som muliggjør enkel kommunikasjon mellom akutthjelperne og AMK-sentralen, slik rådgiver Vetle Hauge i e-helseseksjonen ved Sykehuset i Vestfold har belyst (Styrker akuttberedskapen med frivillige – Sykehuset i Vestfold HF (siv.no)).

Disse medlemmer ser på dette som et viktig skritt for å styrke samarbeidet mellom frivillige og offisielle helseberedskapsaktører, og for å maksimere potensialet for å redde liv i akutte medisinske situasjoner. Videre mener disse medlemmer man må intensivere og formalisere samarbeidet med frivillige helseberedskapsorganisasjoner, som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, og Norske Kvinners Sanitetsforening. Dette samarbeidet er viktig for å utvide og styrke den nasjonale helseberedskapen, og sikre en bred mobilisering på tvers av samfunnet i krisesituasjoner.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere og formalisere samarbeidet med frivillige helseberedskapsorganisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, og Norske Kvinners Sanitetsforening for å utvide og styrke den nasjonale helseberedskapen.»

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.