Representantforslag om ytterligere tiltak for å bekjempe vold og trusler i norsk skole

Representantforslag om ytterligere tiltak for å bekjempe vold og trusler i norsk skole Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-064s/ Bakgrunn Det har det siste året kommet mange urovekkende historier om økningen i vold og trusler i norsk skole. I januar 2023 ble to skoler stengt ned som følge av alvorlige hendelser. Media har skrevet om at flere andre skoler også har vurdert nedstengning. En kartlegging gjort av Utdanningsnytt, avslører at det i 2022 var over 20 000 avviksmeldinger om vold, trusler og krenkelser mot skoleansatte i landets 20 største kommuner. Det utgjør over 100 tilfeller hver eneste skoledag. Det er nå kommet flere undersøkelser som viser at omtrent én av fire lærere er blitt utsatt for vold og/eller trusler i skolen. Fremskrittspartiet er dypt bekymret over dette, og fremmet derfor i februar 2023 et representantforslag i Stortinget med flere tiltak mot den økende volds- og trusselforekomsten norsk skole (Dokument 8:144 S (2022–2023), jf. Innst. 288 S (2022–2023)). Representantforslaget inneholdt flere forslag for å styrke lærerens stilling og myndighet i skolen, sterkere virkemidler for skoleledere, økt vekt på klasseledelse i lærerutdanningen, bedre involvering av foreldre, oppfølgingsteam ved belastede skoler, reaksjoner ved overtramp, faste rutiner for politianmeldelse ved alvorlige hendelser, og årlig statistikk og rapportering. Ingen av de foreslåtte tiltakene ble vedtatt. Det eneste forslaget som fikk flertall, var ønsket om en årlig statistikk og rapportering. Heller ikke Fremskrittspartiets forslag om en handlingsplan mot vold og trusler i skolen, som ble fremmet i forbindelse med behandlingen av ny opplæringslov, ble vedtatt. Regjeringen fremmet ingen konkrete tiltak mot vold og trusler i skolen i sitt forslag til den nye opplæringsloven – et dokument som er på over 700 sider. I etterkant har Kunnskapsdepartementet imidlertid sendt et forslag på høring for å gi lærere en mulighet til å gripe fysisk inn når farlige situasjoner først oppstår. Forslagsstillerne oppfatter dette som en form for nødhjemmel som allerede ivaretas av nødvergeparagrafen, og er bekymret over at regjeringen ikke møter den eksplosive volds- og trusseløkningen med flere konkrete tiltak. På spørsmål fra Fremskrittspartiet i Stortinget skjøv daværende kunnskapsminister Tonje Brenna ansvaret for tiltak over på lokale myndigheter. Forslagsstillerne ser på dette som ansvarsfraskrivelse og handlingslammelse. Fremskrittspartiet har det siste året innhentet innspill og synspunkter fra skoleansatte, tillitsvalgte, lærerorganisasjoner, foreldre, lokalpolitikere og andre som er bekymret for den økende volds- og trusselsituasjonen i norsk skole. På bakgrunn av det ovenfor nevnte, og regjeringens handlingslammelse på området, velger Fremskrittspartiet å fremme en rekke nye forslag for å bekjempe vold og trusler i norsk skole. Forslag Forslagsstillerne har gjennom tydelige tilbakemeldinger og innspill fra lærere og lærerorganisasjoner fra flere steder i landet fått et klart inntrykk av at regelverket som er ment å beskytte elevene, dessverre står i veien for å ta tak i utfordringer som vold og trusler i skolen. Dette gjelder primært dagens opplæringslov § 9 A-5. Mange lærere er redde for å gripe inn i alvorlige saker av frykt for å bli anklaget for krenkelse som represalie, og dermed risikere å få sin karriere ødelagt. Det har være flere saker om dette i mediene det siste året. Forslagsstillerne vil sitere fra en førstelektors kronikk i Nettavisen tidligere i 2023 under overskriften «Elevene blir som hellige kyr – de kan ikke kritiseres». Vedkommende skriver følgende: «Maktbalansen er uheldig og skremmende. Så skremmende at lærere blir usikre og lærerutdannelsen velges bort.» Lærernes bekymringer for represalier og for å bli anklaget for krenkelse av elever kan ikke fremheves sterkt nok. Dagens opplæringslov § 9 A-5 fremheves som en bestemmelse som er ment å beskytte elevene, men i praksis har den ført til at mange lærere ikke tør å ta tak i uakseptable situasjoner i skolen. Forslagsstillerne mener at man trenger en revisjon av disse bestemmelsene. Det må sørges for at regelverket som skal beskytte elevene, ikke blir et hinder for arbeidet mot vold, trusler og mobbing i skolen. Forslagsstillerne forutsetter at regjeringen går i dialog med lærerorganisasjonene i forbindelse med dette arbeidet.