Representantforslag om å ta tilbake kontrollen over leiemarkedet

Bakgrunn Husleieprisene i Norge har de siste to årene økt like mye som de til sammen gjorde i hele perioden 2013–2021, ifølge statistikk fra bransjeorganisasjonen Eiendom Norge. I 2022–2023 har leieprisene steget med hele 15,2 prosent. Aller mest har prisene steget i Oslo, som fra før av hadde de høyeste leieprisene. Norge står i en leiepriskrise. 23,7 prosent av norske husstander bor i leid bolig, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne andelen har vært svakt økende i mange år. I antall øker den derimot kraftig på grunn av befolkningsveksten. 605 000 husholdninger bor nå i leid bolig, ifølge siste tilgjengelige tall (2023). Disse husholdningene omfatter mer enn 994 000 personer. Imidlertid er leietakerne svært ujevnt fordelt i befolkningen. Over halvparten av lavinntektshusholdningene leier bolig. For mange handler det ikke om at de ønsker å leie bolig fremfor å eie, men at de må det. Ifølge Forbrukerrådets store undersøkelse «Å leie bolig» består 46 prosent av husholdningene som leier, bare av én person. 9 prosent av husholdningene som leier, er enslige med hjemmeboende barn. Sistnevnte betyr at mer enn 50 000 husholdninger som består av enslig mor/far med barn, leier bolig. Priskrisen Norge de to siste årene har stått i, har truffet enslige spesielt hardt. Én inntekt må håndtere hele utgiftsøkningen alene. For enslige med barn treffer det enda hardere. Man vet at jo lavere inntekt, jo større andel av inntekten går til å dekke mat og bolig. Prisene på mat er økt langt mer enn inflasjonen i stort de siste to årene. Det er likevel den ekstraordinært store prisøkningen på selve leieboligen som tar det største jafset av inntekten for denne gruppen. Det er derfor all grunn til å anta at den delen av befolkningen som leier bolig, jevnt over er langt hardere rammet av priskrisen enn befolkningen som helhet er. Samtidig skaper den ukontrollerte prisveksten, både i eie- og leiemarkedet, er form for leiemarkedsfelle, hvor en del mot sin vilje blir låst til å leie bolig over lang tid eller også permanent. Fordi leieprisnivået er høyt, blir det svært vanskelig å spare opp nok penger til egenkapitalen ved kjøp av bolig. Men fordi også prisene i eiemarkedet samtidig stiger, blir effekten selvforsterkende. Startlånordningen til Husbanken er ment å fange opp denne gruppen, men har ikke på langt nær klart det. Det trengs flere og andre måter å sikre at dem som ønsker å kjøpe bolig, blir i stand til det. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen ta i bruk bestemmelsen i husleieloven § 4-6 og/eller lov om pristiltak for å sette maksimalt tillatt prisøkning i eksisterende leiekontrakter for bolig lavere enn konsumprisindeksen i 2024 og 2025. Stortinget ber regjeringen utvide Husleielovutvalgets mandat til at utvalget også kan vurdere behovet for å innføre regler om demokratisk kontroll med leieprisene samt behovet for egne ikke-kommersielle segmenter i leiemarkedet. Stortinget ber regjeringen kartlegge den faktiske sammensetningen av leiemarkedet ved å innhente informasjon blant annet om hvor stor del av leiemarkedet som utgjøres av boliger eid av firmaer, samt hvordan utviklingen i sammensetning har vært over tid. Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan boliger som i dag ikke er noens primærbolig, men i stedet benyttes til korttidsutleie og liknende, kan flyttes over i det ordinære leiemarkedet. Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan leietakere kan få skattefradrag for boutgifter, liknende hvordan boligeiere med lån får skattefradrag for renteutgifter. Bakgrunn Husleieprisene i Norge har de siste to årene økt like mye som de til sammen gjorde i hele perioden 2013–2021, ifølge statistikk fra bransjeorganisasjonen Eiendom Norge. I 2022–2023 har leieprisene steget med hele 15,2 prosent. Aller mest har prisene steget i Oslo, som fra før av hadde de høyeste leieprisene. Norge står i en leiepriskrise. 23,7 prosent av norske husstander bor i leid bolig, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne andelen har vært svakt økende i mange år. I antall øker den derimot kraftig på grunn av befolkningsveksten. 605 000 husholdninger bor nå i leid bolig, ifølge siste tilgjengelige tall (2023). Disse husholdningene omfatter mer enn 994 000 personer. Imidlertid er leietakerne svært ujevnt fordelt i befolkningen. Over halvparten av lavinntektshusholdningene leier bolig. For mange handler det ikke om at de ønsker å leie bolig fremfor å eie, men at de må det. Ifølge Forbrukerrådets store undersøkelse «Å leie bolig» består 46 prosent av husholdningene som leier, bare av én person. 9 prosent av husholdningene som leier, er enslige med hjemmeboende barn. Sistnevnte betyr at mer enn 50 000 husholdninger som består av enslig mor/far med barn, leier bolig. Priskrisen Norge de to siste årene har stått i, har truffet enslige spesielt hardt. Én inntekt må håndtere hele utgiftsøkningen alene. For enslige med barn treffer det enda hardere. Man vet at jo lavere inntekt, jo større andel av inntekten går til å dekke mat og bolig. Prisene på mat er økt langt mer enn inflasjonen i stort de siste to årene. Det er likevel den ekstraordinært store prisøkningen på selve leieboligen som tar det største jafset av inntekten for denne gruppen. Det er derfor all grunn til å anta at den delen av befolkningen som leier bolig, jevnt over er langt hardere rammet av priskrisen enn befolkningen som helhet er. Samtidig skaper den ukontrollerte prisveksten, både i eie- og leiemarkedet, er form for leiemarkedsfelle, hvor en del mot sin vilje blir låst til å leie bolig over lang tid eller også permanent. Fordi leieprisnivået er høyt, blir det svært vanskelig å spare opp nok penger til egenkapitalen ved kjøp av bolig. Men fordi også prisene i eiemarkedet samtidig stiger, blir effekten selvforsterkende. Startlånordningen til Husbanken er ment å fange opp denne gruppen, men har ikke på langt nær klart det. Det trengs flere og andre måter å sikre at dem som ønsker å kjøpe bolig, blir i stand til det. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen ta i bruk bestemmelsen i husleieloven § 4-6 og/eller lov om pristiltak for å sette maksimalt tillatt prisøkning i eksisterende leiekontrakter for bolig lavere enn konsumprisindeksen i 2024 og 2025. Stortinget ber regjeringen utvide Husleielovutvalgets mandat til at utvalget også kan vurdere behovet for å innføre regler om demokratisk kontroll med leieprisene samt behovet for egne ikke-kommersielle segmenter i leiemarkedet. Stortinget ber regjeringen kartlegge den faktiske sammensetningen av leiemarkedet ved å innhente informasjon blant annet om hvor stor del av leiemarkedet som utgjøres av boliger eid av firmaer, samt hvordan utviklingen i sammensetning har vært over tid. Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan boliger som i dag ikke er noens primærbolig, men i stedet benyttes til korttidsutleie og liknende, kan flyttes over i det ordinære leiemarkedet. Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan leietakere kan få skattefradrag for boutgifter, liknende hvordan boligeiere med lån får skattefradrag for renteutgifter.