Representantforslag om krav om kinesisk nedsalg i TikTok

Representantenes hus i USA har vedtatt at det kinesiske selskapet ByteDance må selge seg ut av videoappen TikTok innen et halvt år. Hvis ikke vil TikTok ikke lenger kunne tilby tjenesten i USA. Årsaken er at selskapet kan dele sensitiv brukerinformasjon med kinesiske myndigheter.

Kinesiske lover tillater myndighetene underhånden å kreve data fra kinesiske selskaper og borgere for etterretningsformål. En tidligere direktør i ByteDance hevder for eksempel at det kinesiske kommunistpartiet fikk brukerdata fra TikTok for å spore opp demonstranter i Hong Kong i 2018.Wall Street Journal, 5. juni 2023. «Former ByteDance executive claims Chinese Communist Party accessed TikToks Hong Kong user data»

De amerikanske databeskyttelsesreglene er riktignok såpass slappe at Kina fritt kan kjøpe brukerdata fra tredjeparter hvis de ønsker det, uten at de behøver å gå via TikTok. I Europa gir GDPR-reglene en bedre beskyttelse av folks personvern, så her kan tilgangen til TikToks data være viktigere for Kina. Men også her er det slik at selskaper samler brukerdata og selger dem videre i en viss utstrekning. Det er heller ikke bevis for at TikTok samler inn mer data fra brukerne enn andre sosiale medier gjør.

Forslagsstillerne viser derimot til at den største og høyst reelle bekymringen er at kinesiske myndigheter kan kontrollere TikToks algoritmer, og at de kan bruke selskapets innholdsanbefalinger til å påvirke, splitte eller desorientere opinionen. Over halvparten av befolkningen bruker sosiale medier som en kilde til nyheter daglig, ifølge Norsk Mediebarometer. En av fire mellom 20 og 24 år, og hele 40 pst. av dem mellom 16 og 19 år, bruker TikTok som en nyhetskilde. Kina kan for eksempel påvirke TikToks algoritmer slik at folk får se videoer som skader eller tjener bestemte standpunkter eller politikere. Å avdekke slike innflytelseskampanjer er svært vanskelig, noe som bare understreker faren.

«This is a tool that is ultimately within the control of the Chinese government – and it, to me, it screams out with national security concerns»,

sier FBI-direktør Christopher Wray. TikTok er en del av Kinas kognitive krigføring, ifølge professor Nita Farahany ved Duke University. Det handler om å påvirke andre lands borgere og samle inn personlige og biometriske data om dem. På sikt er målet å kunne direkte angripe eller hemme menneskesinn.

Farahany har selv erfart TikToks evne til å forme preferanser og holdninger. Etter et foredrag i Davos om Kinas kognitive praksiser, tok TikTok-influensere en del av foredraget ut av kontekst og skapte et feilaktig bilde av hennes budskap. Videoene fikk millioner av visninger. Forsøk på å korrigere inntrykket, både fra Farahany selv og de samme influenserne, fikk en brøkdel av visningene.The Guardian, 25. mars 2023. «TikTok is part of China’s cognitive warfare campaign».

Mange kritiserer TikTok for å fyre opp under ekstremisme. At selskapet kunne tillate at Osama Bin Ladens over tjue år gamle «Åpne brev til Amerika» kunne få en slik dominans på plattformen nylig, har vakt oppmerksomhet i USA. Brevet rettferdiggjør drap på amerikanere og uttrykker hat mot det jødiske folk.

Kommentarer som «Hitler hadde rett» og «Jeg håper du ender opp som Anne Frank» strømmer inn i kommentarfeltet til videoer som amerikanske jøder legger ut – uten at TikToks verktøy griper inn.

«Det som skjer hos TikTok er at de skaper den største antisemittiske bevegelsen siden nazistene» [vår oversettelse],

sa Sacha Baron Cohen i et videomøte nylig mellom jødiske influensere og kjendiser og TikToks amerikanske direktører, gjengitt i The New York Times.

En av fem unge amerikanere i alderen 18–29 år mener at holocaust er en myte, ifølge en fersk undersøkelse. Forskning viser en sterk sammenheng mellom å bruke sosiale medier som nyhetskanal og tro på konspirasjonsteorier. En undersøkelse fra Generation Lab viser at unge voksne som bruker TikTok, er mer tilbøyelige til å ha antisemittiske holdninger.The Economist, 7. desember 2023. «One in five young Americans thinks the Holocaust is a myth».

Barns sikkerhet er også en utfordring. TikTok er svært populært blant unge, men svikter ofte i å beskytte barn fra skadelig innhold. Barn som søker på trening og muskler, blir for eksempel raskt dratt inn i en verden av ekstrem trening. I Storbritannia har selskapet fått høye bøter for å misbruke data fra unge brukere under 13 år og for å la dem opprette kontoer, til tross for at det er imot deres egne regler.

I Kina er appen ganske annerledes. TikTok opererer der under navnet Douyin, og brukere under 14 år får kun tilgang på barnevennlig innhold. De får bare bruke appen i 40 minutter per dag, og appen er stengt for barn mellom kl. 22.00 og 06.00. Douyin er mer rettet mot shopping enn TikTok, og sensur er utbredt.

TikTok har heller ikke gått av veien for å spore telefonene til journalister fra New York Times og Financial Times som har skrevet kritiske artikler om selskapet, antakelig for å forsøke å avdekke kildene deres.

Forslagsstillerne understreker at mistanken mot kinesiske myndigheter ikke blir mindre når de så sterkt avviser et salg av TikToks kinesiske morselskap ByteDance. I 2020 tok myndighetene grep for å sikre at de kunne legge ned veto mot ethvert salg av ByteDance. TikToks toppleder har sagt at appen slutter å eksistere i USA, heller enn at ByteDance må selge seg ut.

Forslagsstillerne viser til at særskilte eierskapsregler for mediehus er utbredt og nødvendig for å sikre hensynet til en fri presse og et velfungerende demokrati. Representantenes hus har kun stilt krav om at båndet til kinesiske myndigheter må brytes. Det er ikke for mye å forlange. Kina har for lengst forbudt Google, Youtube, X, Instagram, WhatsApp og Facebook, fordi selskapene nekter å følge kinesiske myndigheters regler for datainnsamling og innholdskontroll. Kina må forholde seg til at også Norge stiller krav, for å ivareta landets sikkerhet, demokrati og frihet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer krav til at sosiale medier som TikTok kun kan eies av ikke-kinesiske selskaper som tilfredsstiller nasjonale sikkerhetshensyn, for å kunne operere i Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslag fra stortingstingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein hvor det foreslås at regjeringen bes fremme forslag som innebærer krav til at sosiale medier som TikTok kun kan eies av ikke-kinesiske selskaper som tilfredsstiller nasjonale sikkerhetshensyn, for å kunne operere i Norge.

Komiteen viser til justis- og beredskapsdepartementets brev av 22. april 2024 med en vurdering av forslaget. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen registrerer at forslagsstillerne viser til at Representantenes hus i USA har vedtatt at det kinesiske selskapet ByteDance, som er det kinesiske morselskapet til Tiktok, må selge seg ut av videoappen TikTok innen et halvt år. Hvis ikke vil TikTok ikke lenger kunne tilby tjenesten i USA. Forslagsstillerne viser blant annet til at kinesiske lover tillater myndighetene underhånden å kreve data fra kinesiske selskaper og borgere for etterretningsformål.

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne uttrykker bekymring for at kinesiske myndigheter vil kunne kontrollere TikToks algoritmer, og at de kan bruke selskapets innholdsanbefalinger til å påvirke, splitte eller desorientere opinionen. Videre uttrykker forslagsstillerne bekymring knyttet til at barn og unge ikke blir beskyttet mot skadelig innhold.

Komiteen merker seg statsrådens svarbrev, hvor statsråden viser til flere av de samme problematiske sidene ved applikasjonen som forslagsstillerne gjør. Statsråden viser videre til at regjeringens mål ikke er å forby tjenester som mange finner glede i, men i stedet oppfordre til bevissthet rundt bruk og sørge for at tjenesten er så trygg som mulig og følger norske lover og regler. Statsråden fremholder at det alltid vil være viktig å vurdere nasjonale sikkerhetshensyn, blant annet knyttet til påvirkning, desinformasjon og annen sammensatt virkemiddelbruk, men påpeker at det ikke er ønskelig med et generelt forbud for selskaper med eierinteresser fra ett land å tilby tjenester i Norge.

Komiteen mener forslaget om å kreve kinesisk nedsalg i TikTok fremstår lite prinsipielt, og det reiser en rekke spørsmål, som hvor grensen skal settes, og hva dette har å si for andre apper eller kinesiske produkter som forbrukerelektronikk, telekommunikasjon, droner og biler som også samler inn store mengder data som potensielt kan kreves delt med kinesiske myndigheter.

Komiteen mener et forslag som dette løser lite. Man har få maktmidler til rådighet utover å forby TikTok. Det er etter komiteens syn for inngripende.

Komiteen deler statsrådens syn som fremkommer i svarbrev datert 22. april 2024 der flere av de problematiske sidene ved applikasjonen beskrives. Statsråden viser videre til at regjeringens mål ikke er å forby tjenester som mange finner glede i, men i stedet oppfordre til bevissthet rundt bruk og sørge for at tjenesten er så trygg som mulig og følger norske lover og regler. Statsråden fremholder at det alltid vil være viktig å vurdere nasjonale sikkerhetshensyn, blant annet knyttet til påvirkning, desinformasjon og annen sammensatt virkemiddelbruk.

Komiteen mener det store omfanget av datainnhenting fra apper og elektronisk utstyr er en utfordring, og mener alt som kan bidra til en bevisstgjøring rundt dette er av det gode. Men et ensidig forbud mot et kinesisk eierskap i TikTok er ikke en løsning på dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg de grepene som nå gjøres i USA, som det også er vist til i begrunnelsen for representantforslaget. Disse medlemmer mener det er naturlig at Norge ser hen til hvordan EU-landene forholder seg til TikTok fremover, og legger praksisen på en linje som samsvarer med dette. Disse medlemmer vil følgelig ikke støtte forslaget om en nasjonal regulering på nåværende tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler flere av bekymringene forslagsstillerne trekker frem knyttet til appen TikTok. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at et defacto forbud mot TikTok i Norge ikke vil løse utfordringene forslagsstillerne trekker frem generelt og på lang sikt. Disse medlemmer viser til at TikTok kun er en av flere problematiske apper, og disse medlemmer mener at det er behov for en langt mer helhetlig og langsiktig tilnærming til utfordringene knyttet til bruken av denne typer tjenester, og at svaret heller er å adressere de mekanismene som er skadelige enn å forby en enkeltapp.

Disse medlemmer merker seg at forslagsstillerne er bekymret for at kinesiske myndigheter etter kinesisk lovverk underhånden kan kreve data fra kinesiske selskaper og borgere. Disse medlemmer deler også denne bekymringen, men vil bemerke at de samme myndighetene fortsatt vil ha mulighet til å kjøpe de samme opplysningene fra andre tjenestetilbydere, da andre apper fortsatt kan selge data om brukere på det åpne markedet.

Disse medlemmer viser til at sosiale medier preges av en rekke store, multinasjonale selskap som har hatt stor grad av frihet til å utforme en reklamebasert forretningsmodell drevet av brukerdata som omsettes. Disse medlemmer viser til at et forbud mot overvåkningsbasert reklame, drastisk vil redusere muligheten til å samle og selge folks personopplysninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, et forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner.»

Disse medlemmer er i likhet med forslagsstillerne bekymret for at algoritmene kan brukes til å påvirke, splitte og desorientere opinionen. Disse medlemmer viser til at innsamlingen og sammenstillingen av informasjon om brukere ikke bare bryter med retten til privatliv, men gjør brukerne sårbare for manipulasjon, diskriminering og svindel.

Disse medlemmer viser til at sosiale medietjenester justeres for å få brukerne til å bruke så mye tid som mulig på appene, og promoterer sensasjonalistisk og provoserende innhold, inneholder avhengighetsskapende mekanismer, og underbygger ekkokamre. Det vises til at dette er særlig problematisk når brukeren av tjenestene er barn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede regulering av og eventuelt forbud mot vanedannende og manipulerende algoritmer.»

Disse medlemmer viser videre til at den nye EU-loven for digitale tjenester – Digital Services Act (DSA) – har trådt i kraft i Europa. Det vises til at formålet med DSA blant annet er å forebygge ulovlig og skadelig innhold på internett. DSA stiller krav som skal sikre større transparens om adferdsbasert markedsføring, ytterligere regulering av manipulerende design og inneholder også et forbud mot målretting av reklame mot barn og unge basert på deres opplysninger, og et forbud mot målretting basert på sensitive opplysninger. DSA inneholder også regler som skal gjøre det lettere å fjerne ulovlig innhold, og det innføres større åpenhet om og klagerett på eventuell moderering. Disse medlemmer viser til Innst. 191 S (2023–2024) hvor Stortinget ber regjeringen i forbindelse med implementering av forordningen om digitale tjenester, om å sikre et forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge.

Disse medlemmer mener at det haster å få innlemmet DSA i EØS-avtalen.