Representantforslag om å styrke arbeidslinjen

Den norske modellen har for mange blitt en fattigdomsfelle, selv om intensjonen er å løfte flere ut av fattigdom. Andelen barn som lever i lavinntektsfamilier, har økt dramatisk siden 2005.

Den ferske rapporten «Barn i lavinntektshusholdninger i Norden 2005–2020» fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som har sett på utviklingen i lavinntektsfamilier i Norge, Sverige, Danmark og Finland, har interessante funn. Forskerne bak rapporten peker på at Norge og Sverige har hatt en stor økning av barn som lever i lavinntektsfamilier som følge av høy innvandring. Finland og Danmark har hatt lavere innvandring og ingen merkbar økning i fattigdom.

I tillegg viser rapporten at Danmark og Finland i større grad klarer å løfte folk ut av fattigdom ved at en langt større andel av de fattige har sin hovedinntekt fra arbeid, og ikke fra offentlige støtteordninger. Dette kan indikere at innretningen på norske støtteordninger ikke nødvendigvis hjelper de svakeste, men tvert imot holder dem borte fra arbeidslivet.

Blant foreldre med lavest inntekt i Norge er det over dobbelt så mange uføre som i Danmark og Finland, og nesten tre ganger så mange som i Sverige. Det er vanskelig å finne logiske grunner til at så mange flere er uføre i denne gruppen i Norge enn i nabolandene.

Arbeids- og sosialministeren var ute i Aftenposten 8. april 2024 og mente at flere måtte ut i arbeid og at arbeidslinjen ligger fast. Det foreligger imidlertid ingen konkrete forslag for å følge dette opp. Forslagsstillerne mener at fine ord om arbeidslinjen må følges opp med handling.

Når den enkelte henvises til passivt mottak av overføringer, så er det usunt både for den enkelte og for velferdsstaten. Da Drammen kommune, som første kommune, innførte aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere i 2013, forsvant nesten halvparten av de unge sosialhjelpsmottagerne på kort tid. Folk som virkelig trengte sosialhjelp, fikk et meningsfullt aktivitetstilbud. Svært mange av de unge brukerne kom etter hvert i utdanning eller arbeid, og flere takket for «dyttet i ryggen» som kommunen ga. Senere ble aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere en nasjonal ordning.

En kartlegging av hvordan Nav følger opp personer som mottar økonomisk sosialhjelp, gjennomført av Oslo Economics i 2023, viser at 65 pst. av sosialhjelpsmottagere under 30 år fikk vilkår om aktivitet. Viktige nytteverdier av aktivitetsplikten er at brukere kommer ut av en passiv tilværelse og raskere kan komme i jobb eller utdanning. Forslagsstillerne mener dette er et eksempel på å styrke arbeidslinjen i praksis.

Kartleggingen viser at en stor andel av brukerne gis unntak for aktivitetsplikten basert på «tungtveiende grunner», og at større Nav-kontorer oftere ga unntak enn mindre kontorer. Ifølge kartleggingen kan en av grunnene til dette være at større kontorer har mindre ressurser til tett oppfølging av brukerne. Det fremkommer også at det ved brudd på vilkårene om aktivitet var få vedtak om reduksjon av stønaden, på tross av at advarsel om reduksjon i utbetalingen kunne føre til en positiv endring. Oslo Economics mener det kan synes som om Nav i større grad bør bruke reduksjon i utbetalingene i tilfeller der bruker ikke følger opp avtalte aktiviteter eller ikke ser ut til å samarbeide med Nav over tid, og det støtter forslagsstillerne.

Dersom det offentlige stiller opp med tjenester og støtteordninger for innbyggerne, er det rett og rimelig at det kreves noe tilbake for å unngå passivitet.

For at flere med lav inntekt skal komme seg ut i arbeid og bli selvhjulpne, må det alltid lønne seg å jobbe fremfor å leve på støtteordninger. I noen tilfeller kan man risikere å gå ned i inntekt dersom man lever på offentlige overføringer og begynner å jobbe. Dette kan tyde på at både støtteordningene er for rause og at man mister uforholdsmessig mye av støtten dersom man får egen inntekt i tillegg. Slike effekter viser en feil innretning på systemet.

Dagens politiske situasjon og gjeldene trusselbilde tilsier at man må bruke større ressurser på forsvar, politi, sikkerhet, helse og omsorg. Dette vil kreve tydelige prioriteringer. Den beste måten å redusere statlige utgifter og samtidig øke inntektene på er å få flere i arbeid. Dette vil ha en dobbel positiv økonomisk effekt ved at folk går fra å være en utgiftspost til å bli en inntektskilde for staten. I tillegg vil det ha svært mye å si for dem som lever i vedvarende lavinntekt.

Arbeid er veien ut av fattigdom. I Norge har debatten i alt for lang tid handlet om hvordan forskjellige støtteordninger bør økes, mens den burde handlet om hvordan man får folk over fra støtteordninger til lønnet arbeid.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å styrke arbeidslinjen, der følgende momenter inngår:

1. 1

   Hovedregel om aktivitetsplikt til alle sosialhjelpsmottagere i arbeidsfør alder.

2. 2

   Innføre aktivitetsplikt for flere offentlige tjenester, ytelser og støtteordninger, for eksempel ved gratis barnehageplass og bostøtte.

3. 3

   Utrede maksimalt tak for hvor mye en kan motta i offentlige støtteordninger.

4. 4

   Innføre nye kriterier for uføretrygd der det som hovedregel skal være jevnlig behovsprøving. Hovedregelen bør være at ingen under 40 år skal bli varig ufør.

5. 5

   Gjøre det mer lønnsomt å være i arbeid ved å redusere skatter og avgifter, herunder øke personfradraget i inntektskatten.

6. 6

   Gi flere muligheten til å komme ut i arbeid ved å gi økt mulighet til midlertidige ansettelser.

7. 7

   Innrette nivået på støtteordningene slik at man alltid skal gå opp i inntekt om man begynner å jobbe.

8. 8

   Gjennomgå praksisen og regelverket i Nav for å gi unntak for aktivitetsplikt basert på tungtveiende grunner, for å sikre at flest mulig av brukerne tilbys aktiviteter.

9. 9

   Pålegge Nav å bruke reduksjon i stønad i større grad for brukere som ikke følger opp avtalte aktiviteter eller samarbeider.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen ba i brev av 14. juni 2024 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 23. september 2024 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlige innspill. Komiteen mottok fem innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen, Bjørnar Skjæran og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og fungerende leder Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og Åse Kristina Heien, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 168 S (2023–2024) fra representanter fra Fremskrittspartiet. Forslaget går ut på å anmode regjeringen om å gjennomføre endringer i en rekke lover, herunder sosialtjenesteloven, folketrygdloven, arbeidsmiljøloven, barnehageloven, bostøtteloven og skatteloven, som ifølge forslagsstillerne er ment å styrke arbeidslinjen.

Komiteen viser til St. meld. nr. 35 (1994–1995), som definerer arbeidslinjen som følger:

«Arbeidslinja betyr at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at forslagene som fremsettes i representantforslaget ikke vil bygge opp under arbeidslinjen, og vil derfor avvise forslagene. Disse medlemmer viser til at det allerede er adgang til å stille krav om dette for mottakere av sosialhjelp i alle aldre dersom det vurderes at det vil bidra til at mottakeren får større sjanse for å komme i jobb.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, viser til regjeringen Solbergs innføring av karensåret som et eksempel på et kutt i ytelser som ikke bygde opp om arbeidslinjens intensjoner. Personer som av ulike grunner ikke var ferdig avklart til arbeid eller uføretrygd, mistet retten til både inntektssikring i ordningen med arbeidsavklaringspenger og måtte avbryte avklaringsløpet de hadde påbegynt. Det er ingenting som tyder på at inntektstapet for personer som ble rammet av karensåret, bidro til å få flere i arbeid, snarere bidro det til at flere ble raskere avklart til varig uføretrygd. Mange ble også gående ett år med lavere inntekt og mindre arbeidsrettet oppfølging før de søkte seg tilbake til ordningen så fort de hadde anledning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser avslutningsvis til at regjeringen Støre nylig la frem Meld. St. 33 (2023–2024) om en forsterket arbeidslinje, der det foreslås en rekke konkrete tiltak for å få flere i arbeid og færre på trygd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev, der det uttrykkes støtte til forslagsstillernes ønske og mål om å styrke arbeidslinjen. Disse medlemmer mener at det både må motiveres til og stilles mer krav til aktivitet for den enkelte. Det må i større grad enn i dag lønne seg å jobbe, og da må skatten på inntekt reduseres. Det må videre stilles krav til flere støttemottakere om aktivitet. Nav må bli bedre på å bruke aktivitetskrav og redusere stønad der aktivitetsplikten ikke overholdes, enn hva som er tilfelle i dag.

Disse medlemmer mener det viktig å styrke arbeidslinjen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en hovedregel om aktivitetsplikt til alle sosialhjelpsmottagere i arbeidsfør alder.»

«Stortinget ber regjeringen innføre aktivitetsplikt for flere offentlige tjenester, ytelser og støtteordninger.»

«Stortinget ber regjeringen innføre nye kriterier for uføretrygd, der det som hovedregel skal være jevnlig behovsprøving. Hovedregelen bør være at ingen under 40 år skal bli varig ufør.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre det mer lønnsomt å være i arbeid ved å redusere skatter og avgifter, herunder å øke personfradraget i inntektskatten.»

«Stortinget ber regjeringen gi flere muligheten til å komme ut i arbeid ved å gi økt mulighet til midlertidige ansettelser.»

«Stortinget ber regjeringen innrette nivået på støtteordningene slik at man alltid skal gå opp i inntekt om man begynner å jobbe.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praksisen og regelverket i Nav for å gi unntak for aktivitetsplikt basert på tungtveiende grunner, for å sikre at flest mulig av brukerne tilbys aktiviteter.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge Nav å bruke reduksjon i stønad i større grad for brukere som ikke følger opp avtalte aktiviteter eller samarbeider.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede maksimalt tak for hvor mye en kan motta i offentlige støtteordninger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige med forslagsstillerne i at arbeidslinjen må styrkes, og at langt flere må få sin hovedinntekt fra arbeid og ikke fra offentlige ytelser. De siste tre årene har utgiftene til helserelaterte ytelser økt med 66,8 mrd. kroner dersom man legger til grunn regjeringen Støres statsbudsjett for 2025. På bare ett år, fra 2024 til 2025, vil utgiftene øke med 20,7 mrd. kroner. Til sammenligning skal forsvarsbudsjettet øke med 19,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener disse tallene ikke lenger kan forsvares, og viser til at Høyre har kommet med en rekke forslag for å stanse denne utviklingen.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en klar hovedregel om at unge under 30 år ikke skal parkeres på uføretrygd resten av livet. Ifølge Nav har 70 pst. av alle unge som får vedtak om uføretrygd, en psykisk diagnose som ligger til grunn for vedtaket. Disse medlemmer viser til at de fleste ønsker å være i jobb eller aktivitet enten helt eller delvis, og da er ikke løsningen å motta uføretrygd som er en livslang ytelse. Disse medlemmer har foreslått at denne gruppen må over på en mer arbeidsrettet ytelse.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg strammet inn på vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger (AAP), og det ble innført et karensår mellom hver periode man kunne motta AAP. Dette førte til at flere ble raskere avklart, enten til jobb eller uføretrygd.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg innførte et inkluderingskrav i alle statlige virksomheter som innebar at minst fem pst. av alle nyansettelser skulle være mennesker med hull i CV-en. Regjeringen Solberg startet også arbeidet med et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, som lettere skulle la ungdom kombinere arbeid og trygd. Dette er endringer regjeringen Støre har reversert, og regjeringens arbeidsmarkedsmelding sier svært lite om de store grepene som må gjøres for å få flere unge mennesker av ytelser og inn i arbeid. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en ny avkortingsmodell, slik at uføre som jobber, skal få beholde mer av egen inntekt. Disse medlemmer registrerer at regjeringen Støre ikke har kommet med noe konkret forslag som skal gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd.

Disse medlemmer mener det trengs større endringer raskt for å stanse utviklingen. Det trengs en større reform i Nav, der ytelser som gis til unge mennesker, blir mer arbeidsrettede, og man må i større grad hjelpe unge som har falt utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn kjernen og intensjonen i alle forslagene som fremmes, med unntak av punkt 3 i representantforslaget. Bakgrunnen for det er at de ulike inntektssikringsordningene som finnes i dag, allerede er innrettet slik at man normalt vil få en høyere samlet inntekt om man begynner å jobbe. Kombineres de alminnelige helserelaterte ytelsene med bostøtte/sosialhjelp, beregnes sistnevnte opp mot annen inntektssikring. Disse medlemmer er dermed enige med konklusjonen i statsrådens svarbrev om at dagens regler er dekkende for intensjonen i forslaget.

Disse medlemmer mener videre punkt 7 i representantforslaget om å innrette nivået på støtteordningene slik at man alltid går opp i inntekt om man begynner å jobbe, også ivaretar intensjonen ved forslaget. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg praktiserte dette prinsippet gjennom reglene om at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke skulle utgjøre mer enn 95 pst. av tidligere inntekt.

Disse medlemmer viser til punkt 4 i representantforslaget om at ingen under 40 år som hovedregel bør bli uføretrygdet. Høyre har foreslått å sette en slik grense til 30 år. Økningen blant unge uføre under 30 år er størst, og det er denne gruppen hjelpen og innsatsen primært må rettes mot. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker at flere unge havner i et mer arbeidsrettet løp fremfor den helserelaterte ytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP), og vil utrede en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning etter inspirasjon fra kvalifiseringsprogrammet (KVP). Dette kan også vurderes for de over 30 år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at forslagene i denne saken ikke vil føre til at folk blir friskere, men heller vil føre til økt fattigdom og en svekkelse av både arbeidstakeres og mottakere av ytelser sine rettigheter. Disse medlemmer mener at sosiallinjen må styrkes, og i samarbeid med arbeidstakernes organisasjoner skal rettigheter styrkes, ikke svekkes.