Grunnlovsforslag om § 95 nytt tredje ledd (om at staten ikke skal kunne skatte- og avgiftsbelegge rettslig arbeid som utføres i forbindelse med saker som skal behandles av domstolene)

Sammendrag Grunnlovsforslaget om nytt tredje ledd i § 95 omhandler et sentralt spørsmål knyttet til finansieringen av rettspleie og rettslig bistand i Norge. Formålet med forslaget er å sikre at staten ikke skal kunne skatte- eller avgiftsbelegge det rettslige arbeidet som utføres i forbindelse med saker som skal behandles av domstolene. Bakgrunnen for saken er en debatt om hvorvidt det eksisterende rettssystemet legger et uforholdsmessig økonomisk press på de som benytter seg av rettshjelp, og på de profesjonelle som utfører arbeidet. Tilhengere av forslaget peker på at det å kunne skatte- og avgiftsbelegge rettslig arbeid i forbindelse med rettssaker kan virke avskrekkende og potensielt hindre borgernes tilgang til rettspleie. Problemet som beskrives er at dagens rettslige rammeverk tillater at staten kan pålegge skatt eller avgifter på rettslige tjenester som er knyttet til rettssaker. Dette reiser spørsmål om hvorvidt slike økonomiske byrder undergraver prinsippet om likhet for loven og retten til en rettferdig rettergang. Det konkrete forslaget er derfor å innføre et nytt tredje ledd i § 95 i Grunnloven. Dette vedtaket vil eksplisitt fastslå at staten ikke skal ha hjemmel til å skatte- eller avgiftsbelegge det rettslige arbeidet som utføres i forbindelse med saker som skal behandles av domstolene. Begrunnelsen for endringen er knyttet til å ivareta rettssikkerheten og integriteten til rettsvesenet. Ved å fjerne denne mulige skatte- og avgiftsbyrden, skal man sikre at det juridiske arbeidet som utføres i rettssaker kan foregå uten at det påføres en ekstra, statlig økonomisk belastning. Dette anses som et viktig vern for både rettssakspartene og de profesjonelle aktørene i rettsvesenet. Dette forslaget er dermed et forsøk på å gi et konstitusjonelt vern mot at statens finansielle virkemidler skal påvirke selve utførelsen av rettslig bistand i domstolene. Det skal i praksis skape et klarere og mer robust juridisk grunnlag for rettspleien, uavhengig av skattemessige vurderinger.