Representantforslag om yrkesfagløft 2.0

Norge trenger flere dyktige fagarbeidere både i privat og offentlig sektor nå og i fremtiden, og yrkesfagene er en sentral del av utdanningstilbudet. Man vet at Norge kan komme til å mangle så mange som 90 000 fagarbeidere allerede i 2035 (Cappelen, Å.; Dapi, B.; Gjefsen, H.M. og Stølen N.M. (2020) Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040 (SSB-rapport 2020/41)).

Uten kompetente fagfolk blant annet i eldreomsorgen, på bilverkstedet, i entreprenørbransjen, i industrien og i IKT-bransjen vil ikke samfunnet fungere. Fagarbeideren treffer man hver dag gjennom hele livet, og Norge trenger flere dyktige fagarbeidere på mange områder. Skolen må i større grad bidra til at landet får den fagkompetansen det er behov for.

Heldigvis peker pilene i riktig retning. Over halvparten av alle som begynner på videregående skole, begynner nå på et yrkesfaglig studieprogram, og stadig flere fullfører med fag- eller svennebrev. Det er likevel et stort behov for at enda flere velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Man må derfor øke kunnskapen om mulighetene som åpner seg ved å velge yrkesfag, yrkesfagene må gjøres mer attraktive, alle lærlinger må få tilbud om læreplass og det må satses målrettet for at færre skal falle fra.

Før Høyre kom i regjering i 2013, var det en utfordring at for få valgte yrkesfag, at det elevene lærte på skolen, var for lite relevant for arbeidslivet de skulle ut i, og at mange ikke fikk læreplass og ikke fullførte utdanningen sin. Høyre i regjering løftet yrkesfagenes status i samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen Solbergs satsing på yrkesfag har bidratt til at over halvparten av søkerne til videregående skole velger yrkesfag, at rekordmange får læreplass, og til at 86 pst. får fagbrev etter fullført læretid.

For å gi elevene et bedre grunnlag for å velge utdanningsprogram på videregående skole, innførte regjeringen Solberg et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen. I tillegg ble innholdet i yrkesfagene forbedret i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Nå får elevene tidligere spesialisering i det faget de tar utdanning i. Skal man bli tømrer, skal man lære mer om tømrerfaget og mindre om alt mulig annet.

Fagfornyelsen har stor betydning for undervisningen og innholdet i ungdomsskolen. Med de nye læreplanene ble det mer rom for faglig fordypning, og flere fag ble mer utforskende og praktiske. Digitale ferdigheter og kritisk tenkning er gitt en sentral plass, og elevene får ny relevant kunnskap for fremtidens arbeidsliv.

Ungdomsskolen gir ikke elever en god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp. Dagens ungdomsskole fremstår for mange i for stor grad som en forberedelse til en akademisk utdannelse, og i mindre grad som en god forberedelse til de yrkesfaglige utdanningene. Alle trenger gode grunnleggende ferdigheter, men både undervisningsform og muligheter for valg av fag vil ha betydning for om man kan lykkes med å skape en ungdomsskole som forbereder like godt til yrkesfag som til studieforberedende i videregående skole. Å gjøre endringer i ungdomsskolen er et helt avgjørende steg på veien mot at flere elever skal fullføre og bestå videregående skole. Derfor fremmet representanter fra Høyre et representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform, jf. Dokument 8:18 S (2021–2022). I januar 2023 la Høyre frem en omfattende rapport med over 80 forslag til en skole med mestring og læringsglede for alle elever.

Forslagsstillerne mener erfaringen med et arbeidslivsfag har vært god, og ønsker å innføre et obligatorisk yrkesrettet valgfag. Det vil gi alle elever en større forståelse av hvilke muligheter yrkesfag kan gi. Det er også viktig å fortsette å utvikle faget utdanningsvalg, slik at flere ungdommer får god innsikt i ulike yrkesmuligheter. Det er også viktig å sikre en god rådgivnings- og karriereveiledningstjeneste, som skal bistå elevene når de skal ta viktige valg for videre utdanningsløp. Representanter fra Høyre fremmet forslag om dette i Stortinget, jf. Dokument 8:18 S (2023–2024), og fikk i februar 2024 flertall for at regjeringen skal utrede hvordan ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for hele skoleløpet kan samles og koordineres bedre, og hvordan samarbeidet mellom karriereveiledningen, Nav og arbeids- og næringsliv kan styrkes, jf. Innst. 174 S (2023–2024).

Det å ta valg for fremtiden er krevende, spesielt når man er ung og ikke har full oversikt over alle muligheter og alternativ. Med et samfunn og arbeidsliv som endres kontinuerlig, kreves det at en rådgiver har oppdatert kunnskap og kompetanse på rådgivning. For å kunne lykkes med det må rådgiver ha tilstrekkelig utdanning, kjennskap til arbeidslivets aktører, som Nav og opplæringskontorene, og tid til å lytte og veilede den enkelte tilstrekkelig. Forslagsstillerne mener det må vurderes om karriereveileder skal være en egen stillingskategori i skolen, og at kravene om rådgiverrelevant utdanning og kompetanse for å være rådgiver i skolen må tydeliggjøres.

Rekruttering av erfarne fagfolk som lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram

Det er bred enighet om lærerens betydning for elevenes læring. Faglig sterke lærere som kan praksisrette undervisningen, er viktig for yrkesfagelevenes motivasjon. Mange fagfolk vil kunne bidra positivt i opplæringen på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fordi de besitter mye praktisk kunnskap om yrket. Forslagsstillerne mener det er viktig å legge til rette for at erfarne fagfolk kan skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse, slik at de kan bidra i opplæringen på yrkesfag. Dette kan bidra til ytterligere yrkesretting av undervisningen, samt bidra til tettere koblinger mellom skole og arbeidsliv.

Forslagsstillerne mener også at det i større grad bør stimuleres til å bruke yrkesfaglærer 2-ordningen, en ordning som får gode tilbakemeldinger. Det finnes mange dyktige fagarbeidere som kan faget, men som ikke nødvendigvis ønsker å gå over til læreryrket. Gjennom ordningen blir fagpersoner fra arbeidslivet direkte involvert i opplæringen på yrkesfag, og gir opplæring til yrkesfagelever om tema innen fagpersonens fagområde som er relevant for elevenes utdanningsprogram/programområde. Opplæringen kan finne sted på en skole eller i en bedrift, og skal bidra til å skape gode og nyttige relasjoner mellom skole og arbeidsliv, styrke de yrkesfaglige aspektene ved opplæringen, øke elevenes læringsutbytte og motivasjon for fagene og heve lærernes kompetanse. Det må være rom for at flere kunnskapsrike fagfolk kan hospitere i skolen og bidra med faglig opplæring gjennom denne ordningen.

Yrkesfagopplæringen er mangfoldig, det samme er elevmassen, skolene og arbeids- og næringslivet. Derfor er det viktig med lokale tilpasninger og fleksible løp som i størst mulig grad ivaretar elevenes behov samtidig som arbeidslivets behov for kompetanse dekkes. Fremtidens videregående opplæring må være mer fleksibel enn i dag. Skolen må i større grad ut i bedriftene, og næringslivet må mer inn i skolen. Det er viktig å sikre handlingsrom for lokale tilpasninger. Noen skoler kan i samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv legge til rette for fire-årige løp, der en veksler mellom skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet. Ved andre skoler kan et utdanningsløp med ett år i skolen og deretter tre år med veksling mellom skole og læreplass være den beste løsningen.

Det kan være vanskelig å velge blant fagretningene i videregående skole. Regjeringen Solberg bidro til å yrkesrette fellesfagene for bedre å møte arbeidslivets behov for kompetanse, bidra til høyere motivasjon hos elevene og ikke minst bidra til at de er forberedt på det som møter dem på læreplassen. Det er viktig at yrkesretting av fellesfagene ikke begrenser muligheten til omvalg mellom Vg1 og Vg2. Det bør ses på muligheten for fleksible løsninger med mulighet for omvalg med vilkår om at enkelte fag eleven eventuelt mangler, må gjennomføres i tillegg til ordinær timeplan.

Tilgang på nok læreplasser

Læretiden er en sentral del av opplæringen på yrkesfag. Denne ordningen gir elevene muligheten til å lære den praktiske delen av yrket de utdanner seg til. Tilgang på læreplasser er dermed avgjørende for at yrkesfagutdanningen skal fungere etter hensikten. Alle elever på yrkesfaglige studieprogram må ha mulighet til å fullføre utdanningen vedkommende begynner på.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at elever med innvandrerbakgrunn i mindre grad får lærekontrakt enn andre. Det er et stort behov for fagarbeidere, og da må en gjøre alt det en kan for at de som vil bli fagarbeidere, får fullført med et planlagt studieløp. Det trengs mer kunnskap om årsaker til dette, samtidig som det trengs virkemidler som i større grad får personer med innvandrerbakgrunn ut i lære. En barriere kan være språk, og flere kan også ha manglende arbeidserfaring før de skal ut i lære. For flere i denne målgruppen kan det være et godt alternativ å tilby arbeidstrening i samarbeid med Nav før de blir læreklare, i stedet for at Nav kobles på i etterkant. Forslagsstillerne mener også en må se på muligheter for at lærlinger kan ta fagbrevet på engelsk.

Forslagsstillerne mener det trengs forsterkede virkemidler for å øke antall læreplasser i sektorer hvor det fortsatt er mangel på plasser. Det er betydelig potensial for forbedring i offentlig sektor, både i statlige og i kommunale virksomheter. Mer ambisiøse måltall for disse virksomhetenes inntak av lærlinger kan bidra til langt flere læreplasser innenfor sektorer som trenger arbeidskraft. Dette blir enda mer relevant i lys av fullføringsreformen.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig å vurdere kostnadene for bedriftene ved å ta inn lærlinger og vurdere behovet for en videre opptrapping av tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger. Videre er det viktig å styrke opplæringskontorenes rolle ytterligere, og fastholde at de er en sentral del av fagopplæringen. De er nøkkelen til å lykkes.

For å øke tilgangen på læreplasser er det nødvendig å stimulere nye virksomheter til å bli lærebedrifter. For mange virksomheter kan det fremstå som uklart hvilket ansvar og oppgaver det innebærer å ta inn en lærling. Det er uheldig om manglende informasjon og kunnskap fører til at bedrifter vegrer seg for å ta inn lærlinger.

Forslagsstillerne vil oppfordre regjeringen til å iverksette nye tiltak som kan stimulere flere virksomheter til å bli lærebedrifter, og gjerne se hvordan opplæringskontorer kan bidra ytterligere i dette arbeidet. Offentlig sektor må også ta et større ansvar for å ta inn lærlinger i årene som kommer. Forslagsstillerne mener regjeringen må styrke samarbeidet med KS for å sikre at kommunene tar sitt ansvar.

Ved Stortingets behandling av ny opplæringslov, jf. Prop. 57 L (2022–2023) og Innst. 442 L (2022–2023), fikk Høyre gjennomslag for at fylkeskommunene skal legge stor vekt på samfunnets behov for kompetanse i dimensjoneringen av opplæringstilbudet og legge avgjørende vekt på den faglige vurderingen fra yrkesopplæringsnemndene. Det er viktig at yrkesopplæringsnemndene innhenter god informasjon hos det offentlige og det private næringslivet om behovet for lærlinger i tiden fremover, at det er løpende kontakt, og at det legges avgjørende vekt på yrkesopplæring når dimensjonering av studietilbudene skal avgjøres.

Påbygg til generell studiekompetanse

Frafall er en utfordring på de yrkesfaglige studieprogrammene. Dette skaper problemer for den enkelte elev, og på sikt for samfunnet som helhet. Eksamensstatistikken for skoleåret 2022–2023 viser at snittet på eksamen i matematikk påbygg var 2,7. 17,9 pst. av elevene fikk karakteren 1, mens 36,8 pst. fikk karakteren 2.

Forslagsstillerne frykter at påbygg kan være en reserveløsning for elever som heller hadde ønsket å gå ut i lære, men som ikke har fått tilbud om læreplass. Dette understreker behovet for en mer målrettet innsats for flere læreplasser. Det bør være et mål å redusere antall påbyggklasser samtidig som man har høye mål om å skaffe læreplasser til alle elever som trenger det. I Rogaland har eksempelvis alle videregående skoler læreplasskoordinatorstillinger, som skal bidra til å få flere ut i lære.

Forslagsstillerne mener en fornyet satsing på yrkesfagene må inkludere dialog med fylkeskommuner med den hensikt å redusere antall studieplasser på påbyggingsåret og forsterke innsatsen for å skaffe disse elevene læreplass. Forslagsstillerne mener det også bør vurderes om det skal stilles opptakskrav for å kunne begynne på Vg3 påbygg til studiekompetanse for å sørge for at elevene har det nødvendige grunnlaget for å kunne fullføre et krevende teoretisk studieår.

Endre Vg3 yrkesfag i skolen

Dersom det viser seg at det ikke er mulig å skaffe læreplass, skal eleven tilbys å få den resterende opplæringen som elev på Vg3 i regi av skolen. Strykprosenten for elever som avslutter fagutdanningen med Vg3 i skole, er vesentlig høyere enn for lærlinger. Det er flere utfordringer med Vg3 yrkesfag i skolen, og det er behov for å gi elevene et bedre tilbud. Målet må være tettere kontakt med arbeidslivet, slik at flere lærlinger er bedre rustet til å fullføre ordinær læretid ute i bedrift. Høy kvalitet i Vg3 i skolen forutsetter nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv. For å få en mer helhetlig tenkning rundt opplæringsløpet kan en se nærmere på om avgiverskolen, som kjenner lærlingene best, skal ha en forlenget arm ut i læretiden, enten i overgangen, eller i det første året i lære. Forslagsstillerne mener dette må vurderes i en fornyet satsing på yrkesfagene.

Mer effektiv lærlingformidling på tvers av fylkesgrenser

Etter forslagsstillernes syn bør det legges til rette for mer effektiv formidling av læreplasser på tvers av fylkesgrenser. Målet er at elever som ikke får læreplass i sitt hjemfylke, skal gis tilbud om læreplass i et annet fylke om det er ledige plasser der.

Tekniske og allmenne fag (TAF)

Tekniske og allmenne fag (TAF) er et tilbud til elever som ønsker å oppnå både fagbrev og generell studiekompetanse. Ordningen er initiert lokalt og betinger at en skole og en bedrift går sammen om å gi en opplæring der elever får mulighet til å få fag- eller svennebrev kombinert med en studieforberedende utdanning. Opplæringen går over fire år, med en kombinasjon av opplæring på skole og i bedrift. Forslagsstillerne mener TAF er et tilbud som bør tilbys elever i alle fylker.

Yrkesfaglig fordypning (YFF)

Yrkesfaglig fordypning (YFF) er et viktig fag, både for å gi elevene en smak av yrkesfagene, men også som en inngang til læretiden. Det er avgjørende at kvaliteten på YFF er god, og at samspillet mellom skole, bedrift og lærling er godt. Det er en diskusjon om hvorvidt årstimetallet skal tildeles faglærer. Praksis tilsier at lærerne normalt får 2/3 av årstimetallet elevene har opplæring i bedrift. Opplæringen skal ivaretas i et samarbeid mellom lærer og instruktør, og det er avgjørende for å lykkes med YFF at det er et bredt og godt samarbeid mellom skole og bedrift. Det er store forskjeller innenfor de ulike yrkesfagene, og det er også store geografiske forskjeller i landet, noe som påvirker reisevei. Det vil være viktig å kvalitativt bygge innholdet og sette klare rammer og føringer for innholdet i oppfølgingen, og videre at lærere sikres tilstrekkelig tid til oppfølging, og at ikke skoleledere kutter i timer tilgjengelig for å spare midler.

Lærekandidatordningen

Fullføringsreformen og fullføringsretten trådte i kraft høsten 2022. Med dette åpnes nye muligheter for tilpasning for de ulike målgruppene. En viktig del av arbeidet er å videreutvikle lærekandidatordningen og praksisbrevordningen i lys av fullføringsretten. Det forventes at regjeringen følger opp dette.

En lærekandidat jobber nesten på samme måte som en lærling, men ordningen er tilpasset elever som har behov for tilrettelagt opplæring, har lærevansker eller særskilte behov. Lærekandidatordningen gjelder for videregående elever som ikke har forutsetninger for å nå kompetansemålene i et ordinært studieløp, og det er fylkeskommunen som har ansvaret. Hvor mange som faktisk får tilbudet, varierer fra fylke til fylke. I 2022 var det i Viken 532 lærekandidater ute i bedrift, mens det i Oslo kun var 48. Stortinget har tidligere bedt regjeringen sørge for at det blir et tilbud som er tilgjengelig i alle fylker. Forslagsstillerne mener også det bør utredes om en kan innføre en stillingstittel, som blant annet er anbefalt i en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) (NIFU-rapport 2018:8).

Fagbrev på jobb og praksisbrev

Nesten 600 000 voksne i Norge har ikke fullført videregående opplæring. Samtidig vet man at mange voksne har behov for å fylle på kompetansen sin eller omskolere seg for å stå lenger i jobb. Mange bedrifter har et stort behov for fagutdannede, og arbeidslivet får stadig mindre rom for arbeidstakere uten formell utdanning. Det er en utfordring, både på kort og lang sikt, for bedrifter, enkeltmennesker og for bærekraften i velferdssamfunnet. Man må derfor utvikle flere skreddersydde tilbud som passer folk i ulike livssituasjoner.

Det er behov for flere fleksible og alternative veier til et fagbrev og mer kompetansepåfyll. Det kan være fleksibel skolestart, alternativ teoriundervisning eller å tilby eksamen oftere, slik at voksne ikke må vente til slutten av et vanlig semester for å skaffe seg den formelle kompetansen. Et annet tiltak er å stille enda større krav til at fylkene skal gi voksne bedre muligheter til å ta fagbrev mens de står i jobb.

Bransjer og bedrifter har et stort behov for å heve og utvikle kompetansen blant sine ansatte, og bidra til økt arbeidsinkludering. I dag er tilbud og informasjon for tilfeldig, og oppleves for ulikt i den enkelte fylkeskommune. Stat, fylkeskommuner og arbeids- og næringsliv må samarbeide mer for å avklare hvilken rolle de har i voksnes opplæring. Det er også et behov for å systematisk evaluere ordningene som gir voksne et fag- eller svennebrev, for å få mer kunnskap om hva som virker og hvorfor det virker. Yrkeskonkurranser er en viktig arena for individuell utvikling og for å fremheve fremtidens talenter innen fag- og yrkesutdanningen. WorldSkills yrkeskonkurranser arrangeres i over 85 land og består av nasjonale og internasjonale konkurranser. Hovedhensikten med konkurransene er økt kvalitetsarbeid og å bidra til motivasjon, økt rekruttering og bedre kunnskap om yrkesfagene. WorldSkills Norway arrangerer de nasjonale konkurransene Skole-NM og Yrkes-NM. I tillegg står WorldSkills Norway bak det Norske Yrkeslandslaget, som deltar på EuroSkills og WorldSkills.

Skole-NM og Yrkes-NM har blitt viktige verktøy i fag- og yrkesopplæringen, og er en pedagogisk metode som bygger fagstolthet, motivasjon og mestringsglede hos yrkesfagelever. NM-ene har blitt en viktig arena for å synliggjøre yrkesfagene, og å bygge nettverk mellom skoler, opplæringskontor, bransjer og næringsliv. Det vil være svært uheldig om manglende finansiering vil føre til at denne viktige arenaen ikke er tilgjengelig for ungdommer som tar fag- og yrkesopplæring.

Relevant opplæring på skolen

Opplæringen elevene får på skolen, skal forberede dem på arbeidslivet de møter etter læretiden. Derfor må undervisningen være så realistisk og relevant som mulig. Etter forslagsstillernes syn innebærer dette at elevene eksempelvis må ha tilgang til alle typer verktøy som er i bruk i yrket de utdanner seg til. Det er viktig at tilgjengelig utstyr på skolene er oppdatert, og det bør vurderes ordninger for å sikre dette. Et alternativ kan være å innføre en form for gaveforsterkningsordning som kan stimulere til dette. Et annet er en forsøksordning der stat, fylke og industri samarbeider om deling av avansert utstyr mellom flere skoler ved bruk av en mobil enhet (utstyrsbuss) eller regionale opplæringssentre som kan betjene flere skoler i et fylke/region.

For å få en mest mulig realistisk utprøving av yrket bør det vurderes om det skal åpnes for at elever kan følge arbeidstidsordningene til yrket de skal ut til når de er i praksis.

Erfaringene med etableringen av profilskoler har vært gode, og forslagsstillerne mener det bør legges til rette for flere profilskoler på ungdomstrinnet, for eksempel yrkesfaglige ungdomsskoler.

Oppsummering

Forslagsstillerne mener det må ses nærmere på hvordan en kan få et tettere samarbeid mellom industri, næringsliv og skolene, både når det gjelder undervisning, utstyr og praksis. Elevene må blant annet få tilgang på relevant verktøy og utstyr, og de må kunne arbeide på det tidspunktet jobben faktisk skal utføres, når de er i praksis. Mye av dette kan løses gjennom bruk av utstyrsbusser, alternative opplæringsarenaer og ett eller flere obligatoriske yrkesfaglige valgfag på ungdomstrinnet.

Mer bruk av utplassering i bedrift og mer hospitering på tvers av skole og nærings- og arbeidsliv vil kunne gi et bredere bilde av hvilke muligheter som finnes. Det vil også kunne være relevant både for lærerne på skolen, bedriftene og prøvenemndsmedlemmer, og styrke samarbeidet og samspillet mellom skolene og arbeidslivet.

For å nå målet om flere fagarbeidere er det viktig å stimulere til flere læreplasser. Offentlige virksomheter bør ha ambisiøse måltall for inntak av lærlinger og vurdere særskilte tiltak for å sikre lærlinger i alle aldre og livssituasjoner læreplass. Samtidig mener forslagsstillerne at tilskuddet til lærebedrifter må trappes opp, og at fylkeskommunene fortløpende må vurdere tiltak for å rekruttere flere lærebedrifter, i samarbeid med opplæringskontorene.

Forslagsstillerne mener det er viktig at erfarne fagfolk kan bidra med opplæring, både gjennom å tilegne seg pedagogisk tilleggskompetanse og ved å kunne utdanne seg til lærere i yrkesfag, men også gjennom ordninger som yrkesfaglærer 2-ordningen. Det må stimuleres til enda tettere samspill på tvers av skolene, bedriftene og fylkeskommunene for å utnytte synergiene som ligger der.

Rådgivning på tvers av skoletrinnene og videre mot karriereveiledning er viktig for å sørge for at elevene kan ta velinformerte valg, som ofte er avgjørende for de unges fremtid. Forslagsstillerne mener det vil være klokt å vurdere om karriereveileder skal være en egen stillingskategori i skolen, og at det innføres krav til kompetanse for å være rådgiver i skolen. Samtidig må det lages gode videreutdanningstilbud for de som jobber med karriereveiledning i skolen.

Forslagsstillerne mener det er avgjørende at det finnes mange veier til å fullføre videregående opplæring med en sluttkompetanse. Lærekandidatordningen, TAF og fagbrev på jobb er alle ulike eksempler på ordninger som må tilbys i alle fylkene. Denne listen er ikke uttømmende, og det er viktig at en ser på alle mulighetene som finnes, og sørger for at det ikke oppstår hull i systemet hvor målgruppen faller mellom to stoler.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene. Partene i arbeidslivet må inkluderes i dette arbeidet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 14. november 2024. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget om et yrkesfagløft og at forslagsstillerne ønsker en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene.

Komiteen deler forslagsstillernes vurdering av betydningen yrkesfagene har for å møte framtidens kompetansebehov, og at framskrivinger viser at det mangler dyktige fagarbeidere innen mange sektorer framover.

Komiteen mener det er bred politisk enighet om behovet for å stimulere til at flere elever velger yrkesfag, og sikre at kvaliteten på opplæringen er god, at det rekrutteres flere dyktige lærere med relevant kompetanse, og at innholdet i opplæringen er praksisnær og relevant for det arbeidslivet elevene møter etter endt utdanning.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig at flere elever fullfører yrkesfaglig utdanning, og at tilgang på nok lærlingplasser en er en del av dette arbeidet.

Komiteen viser til at Norge trenger flere dyktige fagarbeidere, både i privat og offentlig sektor. Fagarbeidere er avgjørende for at Norge skal lykkes, og at alle innbyggerne sikres gode tjenester. Det er derfor svært gledelig at tallene for søkere til yrkesfag fortsetter å gå opp. Over halvparten av alle som begynner på videregående opplæring, begynner nå på et yrkesfaglig studieprogram, og stadig flere fullfører med fag- eller svennebrev. Det er likevel fremdeles et stort behov for å øke kunnskapen om hvilke muligheter yrkesfag gir, og det må satses målrettet for at enda flere skal søke seg til og fullføre yrkesfaglig utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fag- og yrkesopplæringen skal gi elever og lærlinger den kompetansen de trenger for å kunne fungere godt i arbeidslivet og bidra i samfunnet som kvalifiserte fagarbeidere. Flertallet understreker at det i 2024 var rekordsøking til yrkesfag, og at 30 200 i 2022–2023 oppnådde fag-/svennebrev, som også er rekord. Flertallet deler forslagsstillernes engasjement for å løfte yrkesfagene og viser til at den historiske endringen i ny opplæringslov om fullføringsrett og retten til å ta nytt fag- og svennebrev bidrar til at flere kan fullføre videregående opplæring.

Flertallet har høye forventninger til et nasjonalt senter for yrkesfag sin rolle i videreutvikling av yrkesfag på tvers av utdanningsnivåer og viser til LO sitt høringssvar som også understreker betydningen av arbeidet som foregår i de faglige rådene nasjonalt og regionalt gjennom yrkesfagnemdene. Flertallet påpeker at det er avgjørende at de partssammensatte utvalgene spiller løpende inn forbedringer og prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at da regjeringen Solberg tiltrådte i 2013, var det en utfordring at for få valgte yrkesfag, at det de lærte på skolen, var lite relevant for arbeidslivet de skulle ut i, og at for mange ikke fikk læreplass eller ikke fullførte utdanningen. Regjeringen Solberg løftet yrkesfagenes status i samarbeid med partene i arbeidslivet, noe som har bidratt til at stadig flere velger yrkesfag, får læreplass og fullfører med et fagbrev. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg blant annet økte lærlingtilskuddet, stilte krav om lærlinger ved offentlige anbud, etablerte en merkeordning for lærebedrifter og endret strukturen på yrkesfag slik at elevene fikk mer og tidligere spesialisering.

Disse medlemmer vil videre trekke frem den kommende meldingen om høyere yrkesfaglig utdanning, som disse medlemmer imøteser med stor interesse. Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for bedre utstyr og en styrking av samarbeidet mellom skoleeier, ungdomsskole, rådgivertjenesten, den videregående opplæringen og arbeidslivet. Det å legge til rette for fleksible og effektive undervisningsformer, ulike løp og gode overganger mellom de ulike linjene og skoleslagene må være viktige faktorer i et «Yrkesfagløft 2.0».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg våren 2021 la frem Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden (Meld. St. 21 (2020–2021)), noe som innebar en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående opplæring. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Støre har fulgt opp dette arbeidet, at det nå er lettere for alle å fullføre videregående opplæring og at det aldri er for sent å fullføre.

Disse medlemmer mener en stortingsmelding vil kunne bidra til et løft for yrkesfagene. Disse medlemmer mener mange av tiltakene i en slik stortingsmelding vil kunne bidra til å løfte yrkesfagene og styrke kvaliteten i utdanningene.

Disse medlemmer mener en stortingsmelding med det utgangspunktet forslagsstillerne har intendert, også vil være viktig i arbeidet med å følge opp fullføringsreformen. Dersom man skal lykkes med å øke fullføringsgraden i videregående opplæring, er det viktig å se på hvordan ny metodikk og skreddersøm kan bidra til å øke fullføringsgraden i yrkesfagene. Disse medlemmer viser til at det på en del yrkesfag er et bekymringsfullt høyt fravær, og at man er langt unna målet om at ni av ti skal fullføre videregående opplæring. Dette bakteppet gjør det viktig å satse på fullføring på yrkesfag der fullføringsgraden er lav.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er et stort behov for realfag i samfunnet. Skal de store utfordringene vi står i, løses, både den grønne og den digitale omstillingen, kreves realfagskompetanse på alle nivåer. Disse medlemmer peker på at man bør se på muligheten for at elever på yrkesfag kan velge fordypning i realfag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å etablere et nytt nasjonalt senter for yrkesfag i Molde. Disse medlemmer er enige i at det er viktig å skaffe mer kunnskap om hva som skal til for å styrke kvaliteten på yrkesfag. Disse medlemmer mener primært det ville vært en styrke for yrkesfagene og fagmiljøene dersom senteret var knyttet til en eksisterende industriklynge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor Høyre foreslo at disse midlene heller enn å tildeles Utdanningsdirektoratet bør konkurranseutsettes.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er positiv til forslaget om et yrkesfagløft. Dette medlem vil påpeke at yrkesfag er svært etterspurt av det verdiskapende arbeidslivet, og at dette er en mangfoldig sektor som det er viktig at får fleksible og gode rammevilkår. Dette medlem mener det er mye som må gjøres på området, men vil samtidig påpeke at Meld. St. 34 (2023–2024), jf. Innst. 55 S (2024–2025) inneholder mye god politikk som det er naturlig at videreføres i et «Yrkesfagløft 2.0».

Dette medlem vil understreke viktigheten av å øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivningstjenestene. Dette medlem viser til tidligere merknader og forslag i behandlingen av Meld. St. 34 (2023–2024), jf. Innst. 55 S (2024–2025), og støtter representantforslaget.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Raudt har prioritert å løfta yrkesfag i sitt alternative budsjett og i arbeidet med Meld. St. 34 (2023–2024), jf. Innst. 55 S (2024–2025).

En mer praktisk skole på 5.–10. trinn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det er viktig å se yrkesfagene i sammenheng med utdanningsløpene før og etter videregående opplæring, og viser til det pågående arbeidet med en melding om høyere yrkesfaglig utdanning og Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole, som peker på en rekke tiltak for en mer praktisk og variert skole på trinnene 5–10.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Representantforslag om en mer helhetlig ungdomsskolereform, jf. Dokument 8:18 S (2021–2022), hvor representanter fra Høyre fremmet over 80 forslag for en mer praktisk og variert ungdomsskole som skulle forberede elevene bedre på yrkesfaglige løp i videregående opplæring. Flere av disse forslagene ble fremmet da Stortinget behandlet regjeringens ungdomsmelding.

Disse medlemmer mener Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole inneholdt en rekke viktige forslag, men at det er stor uklarhet om hvordan flere av forslagene skal innrettes. Høyre fremmet i Innst. 55 S (2024–2025) forslag om et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, for at alle elevene skal få prøve seg i et yrkesfag gjennom ungdomsskolen, hvor timene eksempelvis kan tas fra valgfagene eller fleksibiliteten i fag- og timefordelingen.

Regjeringen fremmet forslag om flere valgfag og å gjøre arbeidslivsfag obligatorisk, men pekte på at det kunne gå på bekostning av fremmedspråkene, noe disse medlemmer var kritiske til. Disse medlemmer stiller også spørsmål ved konsekvensene av regjeringens mange forslag, da stortingsmeldingen om en mer praktisk skole ikke inneholdt en klar plan for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at innføringen av et arbeidslivsfag har vært viktig for å gi elevene en tidlig smak på yrkesfag. Dette er et fag med stort potensial for videreutvikling, og det er store forskjeller i kvalitet fra skole til skole.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen fremmet forslag om et eget teknologifag, men de var ikke tydelige på om dette skulle være et eget fag, ei heller hva det eventuelt skulle gå på bekostning av. Disse medlemmer mener at dette burde vært avklart gjennom arbeidet med meldingen, slik at en kunne iverksatt flere konkrete grep for å sørge for en mer praktisk og variert ungdomsskole hvor alle elever kan kjenne mestring og læringsglede.

Disse medlemmer trekker også frem de nye læreplanene som kom i 2020, som gir et stort rom for mer faglig fordypning og at flere fag blir mer utforskende og praktiske.

En stortingsmelding om yrkesfag

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, deler forslagsstillarane sitt engasjement for ei forsterka yrkesfagsopplæring i norsk skule. Behovet for fleire med yrkesfagleg utdanning er veldokumentert, og det er positivt at stadig fleire vel å søkja seg til yrkesfaglege utdanningar.

Fleirtalet viser til den innhaldsrike grunngjevinga frå forslagsstillarane som løftar fleire utfordringar for yrkesfagselevane, mellom anna kvalifiserte yrkesfagslærarar, tilgang på utstyr, gode kunnskapar i utdanningsrådgjevingstenesta m.m. Dette er tema og utfordringar som også fleirtalet er opptatt av å løfta og løysa. Likevel er fleirtalet ueinig med forslagsstillarane i at dette best blir gjort gjennom ei heilskapleg stortingsmelding om yrkesfag. Fleirtalet viser til høyringssvaret frå LO, som også peiker på at det per nå ikkje er behov for ei slik melding, men at tiltaka frå mellom anna den nye opplæringslova må få verka. Difor støttar fleirtalet ikkje forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er behov for å gjøre ytterligere grep for å sørge for at Norge utdanner enda flere fagarbeidere for fremtiden, og at dette bør sees i en sammenheng og omtales i en stortingsmelding, hvor partene i arbeidslivet inkluderes. Dette arbeidet bør omhandle både grunnskole og høyere utdanning, men også livslang læring og den læringen som foregår i arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene. Partene i arbeidslivet må inkluderes i dette arbeidet.»

Disse medlemmer vil i det videre omtale elementer som bør inngå i en stortingsmelding om yrkesfag, men vil påpeke at disse elementene ikke er uttømmende.

Utdanningsrådgivere

Komiteen mener rådgivere har en sentral rolle i å lykkes med at flere velger yrkesfag, og at det trengs en sterkere kobling mellom skole og utdanningsinstitusjoner og arbeids- og næringslivet. Det kan være krevende å ta valg for fremtiden, og det er viktig at rådgivere har oppdatert kunnskap og kompetanse om hva som er behovene i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det må stilles krav til kompetanse hos dem som gir ungdom råd, og at man i enda større grad må se på tvers av utdanning, Nav og arbeidsliv. Disse medlemmer peker på viktigheten av at rådgivere kan oppdatere sin kompetanse om situasjonen ute i arbeidslivet, og mener det bør legges til rette for at rådgivere jevnlig kan hospitere i arbeidslivet for bedre å forstå yrkene elevene kan velge mellom, og for eksempel hva en moderne industriarbeidsplass krever og innebærer.

Yrkesfaglærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, løfter fram utfordringen med å rekruttere kvalifiserte yrkeslærere til flere av utdanningsprogrammene på yrkesfag. Flertallet viser til partenes strategi med tiltak for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket, som også inkluderer yrkesfaglærere. Her styrkes yrkesfaglærer 2-ordningen og ordningen innlemmes en i tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen. Dette vil kunne bidra til at fagpersoner kan bidra med opplæring innen fagpersonens fagområde som er relevant for elevens utdanningsprogram.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener videre at lærerne er en avgjørende faktor for å lykkes, og at faglig sterke lærere som kan praksisrette undervisningen, er viktig for yrkesfagelevenes motivasjon. Disse medlemmer mener at mange fagfolk vil kunne bidra positivt i opplæringen, og at det er viktig å legge til rette for at erfarne fagfolk kan skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse, slik at de kan bidra i opplæringen på yrkesfag. Likeledes mener disse medlemmer det bør legges langt bedre til rette for at lærere på yrkesfag kan hospitere i bedrifter. Det vil bidra til å holde deres kompetanse oppdatert. Disse medlemmer mener videre at yrkesfaglærer 2-ordningen i større grad må benyttes, da den er et viktig bindeledd mellom næringsliv og skole. Gjennom ordningen blir fagpersoner fra næringslivet direkte involvert i opplæringen på yrkesfag, noe som kan styrke de yrkesfaglige aspektene ved opplæringen, øke elevenes læringsutbytte og motivasjon for fagene og heve lærernes kompetanse.

Ulike modeller for yrkesfagutdanning

Komiteen mener det må jobbes aktivt for å sørge for et enda tettere samarbeid med næringslivet under utdanningsløpet. Komiteen mener det også må legges til rette for større fleksibilitet gjennom utdanningsløpet, hvor en i større grad kan tilpasse det til lokale forhold. Det er et rom for større samarbeid mellom skole og bedrifter, og det er viktig at dette handlingsrommet økes. Enkelte skoler kan i samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv legge til rette for fireårige løp, der en veksler mellom skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet. Komiteen erfarer at flere aktører som jobber med fagarbeidere, ønsker en større fleksibilitet, og at en også kan legge til rette for at 1–3-modellen, med første året i skole og de påfølgende tre årene med læretid i bedrift, kan benyttes i større omfang. Det vil imidlertid kreve en annen finansiering, da det blir lagt mer utdanningsvolum til virksomhetene. Komiteen mener det kan være aktuelt at virksomheter kan søke om å prøve ut slike modeller, og at resultatene følges opp. Komiteen mener at det må være en større fleksibilitet for elever som har valgt feil retning på yrkesfag. I de fagene der det ikke er kryssløp, mener komiteen at man må kunne utøve skjønn, slik at man kan skifte fagretning og tilegne seg manglende kompetanse underveis i tett samarbeid mellom skole og lærebedrift/virksomhet.

Komiteen mener at utplassering under skoleløpet er viktig, og at det må vurderes om elever på Vg1 kan utplasseres i bedrift, og om andreårs lærlinger kan være mentorer for disse elevene. Det bør videre ses på muligheter for alternative utplasseringsordninger og, om ønskelig, at en større del av skoleløpet tas gjennom praksis.

Komiteen viser videre til prosjektet «Menn i helse», som kan vise til svært gode resultater. Dette bør i større grad kunne være modell for lignende prosjekter for å få flere fagarbeidere, blant annet innen helse- og barne- og ungdomsarbeiderfaget, hvor det er et stort behov for flere menn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre trekker frem at en i større grad bør se på muligheten for å formalisere samhandling mellom næringsliv og skolesystemet i regionene, slik Stord-modellen er et godt eksempel på. Den såkalte Stord-modellen er et spesialdesignet utdanningsløp i tre trinn. Studentene starter med fagutdanning, går via teknisk fagskole og får anledning til å fullføre med ingeniørutdanning på Høyskolen Vestlandet (HVL). Dette er et godt opplegg hvor studentene utdanner seg til ingeniører mens de er i jobb.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at fylkestinget i Rogaland nylig har vedtatt at de vil etablere en «topplinje for yrkesfag» som handler om å gi elevene mulighet til å fordype seg i ulike temaer, som eksempelvis produktutvikling og innovasjon. Topplinjen skal utvikles i samarbeid med blant annet Ungt Entreprenørskap og næringslivet. Disse medlemmer mener dette er et spennende initiativ som bør følges med interesse.

Læreplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til en satsing i statsbudsjettet for 2025 på 479 mill. kroner for å styrke kvalifisering til og formidling av læreplasser. Her er målet at alle formelt kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig at man i arbeidet med å sikre alle en læreplass av god kvalitet vektlegger samspillet med private og offentlige arbeidsgivere og sørger for at virksomhetene har gode nok kompensasjonsordninger, og tid og ressurser, slik at det ikke oppleves som en merkostnad eller blir for ressurskrevende å ha lærlinger i en virksomhet. Disse medlemmer mener det er viktig at fylkeskommuner og opplæringskontor, sammen med arbeidsgivere, blir enige om ressursfordeling og handlingsrom og søker å finne gode løsninger i både etablering av nye læreplasser og oppfølging av eksisterende læreløp.

Disse medlemmer viser til at tilgangen til læreplasser er avgjørende for å lykkes. Det er dessverre for få læreplasser i offentlig sektor, og det trengs forsterkede virkemidler for i større grad å sørge for at dette antallet økes. Disse medlemmer mener en må styrke samarbeidet med KS for flere læreplasser i det offentlige og sette måltall for dette som følges opp. Disse medlemmer peker på at det offentlige i større grad må ta ansvar for å utdanne egne fremtidige ansatte slik private bedrifter gjør. Disse medlemmer mener videre at det er nødvendig å stimulere flere bedrifter til å bli lærebedrifter, gjennom god informasjon og veiledning gjennom opplæringskontorene og andre aktører, men også gjennom å etablere en forpliktende opptrappingsplan for videre utvikling av lærlingtilskuddet.

Disse medlemmer merker seg at elever med innvandringsbakgrunn i mindre grad får lærekontrakt enn andre. Disse medlemmer mener at det bør iverksettes tiltak for å snu dette, blant annet gjennom språkopplæring, men også gjennom å vurdere tilbud om arbeidstrening i samarbeid med Nav før elevene går ut i lære, og at Nav eventuelt kobles på i etterkant ved behov. Disse medlemmer mener videre at det bør ses på muligheten for å formidle lærlinger på tvers av fylkesgrenser, dersom det står tomme plasser og elever i et annet fylke har behov.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil påpeika at ein sentral føresetnad for at elevane skal få oppfylt retten sin til å fullføra utdanninga, er at det er nok læreplassar. Framleis er det yrkesfagselevar som får utdanninga sett på pause eller vel å avbryta, som ei følgje av manglande læreplass.

Desse medlemene vil visa til Mannsutvalet sin rapport (NOU 2024:8), der utvalet mellom anna peiker på at det må innførast ein rett til læreplass. Dette er også i tråd med Stoltenbergutvalet (NOU 2019:3) sine tilrådingar. Mannsutvalet gjer detaljert greie for korleis ein slik rett kan innførast innanfor rammene av dagens system. Eit viktig punkt her, som også forslagsstillarane peiker på, og som desse medlemene støttar, er at lærlingtilskotet må aukast. Som utvalet peiker på, er det særleg i overgangen mellom Vg2 og Vg3 at elevar fell frå i skulen, og utvalet meiner at manglande rett til læreplass er ei form for «strukturell diskriminering av elever på yrkesfag».

Yrkesfaglig fordypning

Komiteen viser til at det er nødvendig med en forbedring av faget yrkesfaglig fordypning (YFF), og viser her til høringssvar fra Utdanningsforbundet, som påpeker at faget YFF, som skal gi elevene mulighet til å bli kjent med yrket som programfaget kvalifiserer til, må forbedres slik at faglærere kan ta ansvar for det faglige innholdet og følge opp elevene i samarbeid med bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at yrkesfaglig fordypning (YFF) er et viktig fag, men at det er avgjørende at kvaliteten er god, og at samspillet mellom skole, bedrift og lærling er godt. Disse medlemmer merker seg at Utdanningsforbundet mener at det settes av for liten tid til oppfølging. Disse medlemmer viser til at praksis tilsier at lærerne normalt får 2/3 av årstimetallet elevene har opplæring i bedrift. Opplæringen skal ivaretas i et samarbeid mellom lærer og instruktør, og disse medlemmer mener det er avgjørende for å lykkes med YFF at det er et bredt og godt samarbeid mellom skole og bedrift.

Disse medlemmer mener at det er store forskjeller mellom og innenfor de ulike yrkesfagene, og det er også store geografiske forskjeller i landet, noe som påvirker reisevei. Disse medlemmer er derfor usikre på om det er riktig å regulere eksakt timetall, og om det vil være for rigid, både for skolen og for bedriftene. Disse medlemmer er også bekymret for at for mange plikter kan ramme rekrutteringen negativt og føre til det motsatte av det en ønsker, nemlig flere fagarbeidere. Det er likevel viktig at lærerne får avsatt tid til oppfølging, og at skoleledere ikke kutter i tilgjengelige timer for å spare midler. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å sørge for et kvalitativt godt innhold hvor det settes klare rammer for innholdet i oppfølgingen, og videre at det sikres tilstrekkelig tid til oppfølging. Disse medlemmer viser til kunnskapsministerens uttalelse, hvor det opplyses om at Utdanningsdirektoratet skal gjøre en vurdering av YFF-faget for å se om det er behov for å gjøre endringer for å sikre kvalitet i opplæringen og ivaretakelse av elevenes rettigheter. Disse medlemmer mener at dette er viktig kunnskap som vil gi et godt grunnlag for å ta kunnskapsbaserte avgjørelser om den videre utviklingen av YFF.

Frafall i yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre er bekymret over det store frafallet fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og merker seg at enkelte hevder at påbygging kan bli en reserveløsning for elever som heller ville gått ut i lære. Disse medlemmer peker på at erfaringen er at mange som tvinges til å velge påbygging, ikke fullfører og består, og at systemet i mange tilfeller utdanner til utenforskap. Påbygging bør ikke være en løsning for elever som ønsker seg ut i lære.

Disse medlemmer mener dette i større grad bør løses gjennom flere læreplasser, hvor fylkeskommunen ser på hvordan kapasiteten på påbygging kan tas ned gjennom flere relevante læreplasser i samarbeid med arbeids- og næringsliv. Disse medlemmer fremhever at overgangen fra Vg2 til læretid er spesielt sårbar. Derfor mener disse medlemmer at det bør vurderes om avgiverskolen skal ha en forlenget arm ut i læretiden, enten i overgangen eller det første året i lære, for å sørge for bedre gjennomføring og unngå at for mange må ha et Vg3 i skolen fordi de ikke får læreplass. Det vil kunne gi bedre resultater, da strykprosenten på Vg3 er høy. Det vil også kunne forhindre frafall. Disse medlemmer mener videre at det er et behov for å styrke individuell oppfølging av elever som det ordinære skoleløpet ikke passer for, gjerne i samarbeid med lærebedrift, med mål om at enda flere kan fullføre og bestå fag- eller svenneprøve. Disse medlemmer viser til at det finnes en rekke utdanningsløp i videregående skole som gir både fagbrev og studieforberedende kompetanse, som er viktig både for yrkeslivet og for videre utdanninger, som f.eks. ingeniør (teknologi- og industrifag (TIF), sykepleier (helsearbeiderfag med studiekompetanse (HASK)) og yrkesfag med studiekompetanse (YSK). Dette er ordninger som kan vise til gode resultater hvor elevene kan oppnå både fagbrev og generell studiekompetanse. Dette er ordninger som bør være et tilbud flere steder i landet.

Oppfølgingstjenesten

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det å fullføre videregående opplæring er en av de viktigste nøklene til ikke å falle utenfor, komme i jobb og få realisert sine drømmer. Denne regjeringen er nå over halvveis i sin regjeringsperiode. En av de viktigste oppgavene regjeringen Solberg etterlot til regjeringen Støre da den tiltrådte, var å sørge for at det gis bedre hjelp til de som faller fra videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten har ansvar for å følge opp ungdom med rett til videregående opplæring som ikke er i opplæring eller arbeid. Formålet er at ungdom skal få et tilbud om utdanning, kvalifisering eller arbeid, og å hindre utenforskap. Målgruppen har vært ungdom i alderen 15 til 21 år. Etter at fullføringsreformen trådte i kraft, fikk hver enkelt elev utvidet sine rettigheter for å sikre at flest mulig gjennomfører videregående opplæring.

Oppfølgingstjenesten er førstelinjen i denne jobben. For at fylkeskommunene skal ha faktiske muligheter til å kunne utføre oppgaven sin, er de avhengige av at det tilføres tilstrekkelige ressurser til Oppfølgingstjenesten. I 2023 var det en bekymringsverdig utvikling i antallet unge utenfor arbeid og utdanning da Oppfølgingstjenesten la frem sine tall. I august 2023 omtalte blant annet Utdanningsnett at 15 000 unge fortsatt var utenfor arbeid og utdanning. I 2024 utvidet man Oppfølgingstjenestens målgruppe til 24 år. Det gjør at Oppfølgingstjenesten over hele landet har fått mange flere unge å følge opp. I februar 2024 kom nyheten om at 15 pst. av ungdommene ikke får hjelp fordi Oppfølgingstjenesten ikke får tak i dem.

Disse medlemmer mener det er helt uakseptabelt at nær 15 pst. av ungdommer som verken er i utdanning eller jobb, ikke får hjelp fordi den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten ikke får tak i dem. Det vitner om en oppfølgingstjeneste som ikke har nok folk og ressurser til å gjøre den viktige jobben det er for samfunnet og hver enkelt at man får den hjelpen man trenger for å komme tilbake i utdanning etter å ha falt fra.

Oppfølgingstjenesten har fått utvidet målgruppen med tre hele årskull. Et årskull er som regel i størrelsesorden 55 000–60 000 personer. Fylkeskommunene er tilført 17 mill. kroner for å kompensere for utvidelsen av målgruppen, noe som er i tråd med kostnadsoverslaget. Statsråden kaller dette «en historisk utvidelse av elevenes rettigheter og et av regjeringens viktigste grep for å få flere til å fullføre videregående opplæring og redusere utenforskap» i sitt svar. Disse medlemmer er bekymret for at dersom man ikke styrker oppfølgingen av unge som har falt ut av videregående opplæring, vil man ikke lykkes i arbeidet med å sørge for å øke fullføringsgraden.

Yrkesfaglig utdanning for voksne

Komiteen viser til fagbrev på jobb og praksiskandidatordningen, som er gode ordninger for dem som allerede er i arbeid, men som ikke er utdannet som fagarbeidere. Komiteen mener at dette gir muligheter for fleksible og alternative veier til et fagbrev og mer kompetansepåfyll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det er nødvendig å skreddersy løsninger og finne fleksible ordninger for voksne som ønsker kompetansepåfyll. Derfor satses det i budsjettet for kommende år 83,2 mill. kroner på ordningen fagbrev på jobb.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at for å gjøre utdanning mulig for voksne i jobb må det ses på systemendringer som fleksibel skolestart, alternativ teoriundervisning og at eksamen kan tilbys oftere, slik at en ikke må vente på semesterstart for å skaffe seg formell kompetanse. Disse medlemmer mener også at en bør vurdere å etablere alternative løp til fagbrev for personer som står helt utenfor arbeidslivet, hvor en kan sørge for opplæring i bedrift og formell opplæring i løpet av fire år, i regi av Nav, i stedet for fem år, som er praksis i dag.

Disse medlemmer mener det må blir lettere for voksne å vise sin kompetanse. Disse medlemmer mener at realkompetansevurdering er et viktig verktøy for at flere skal fullføre videregående opplæring, og at flere skal kunne stå i jobb. Realkompetansevurdering kan være et steg på veien mot et fag- eller svennebrev, som videre kan åpne mulighetene til videreutdanning på fagskole eller til studier ved høyskole eller universitet. Det er en utfordring for voksne som ikke har fullført grunnskole, at de ikke har rett til videregående opplæring. Dette er spesielt en utfordring for personer uten dokumentert formalkompetanse som bosettes i norske kommuner.

Disse medlemmer mener kommunene ikke i stor nok grad tar i bruk realkompetansevurdering, kombinasjonsløp og andre tiltak som bidrar til at flere kan få vist og dokumentert sin kompetanse opp mot yrkesfaglige kompetansemål, med mål om at flere av de som skal integreres, jobbe og bo i norske kommuner, skal komme raskere ut i arbeid og få vist og dokumentert formell kompetanse arbeidsgiverne etterspør.

Tilrettelegging for elever på yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til lærekandidatordningen, som et godt eksempel på at elever får svært ulike tilbud avhengig av hvor de bor i landet. Lærekandidatordningen skal sikre at elever med et tilretteleggingsbehov kan kvalifisere seg innen et yrke og bli en del av arbeidslivets verdiproduksjon. Ved å lære seg de målene i en læreplan som er mulig, tilegner eleven seg en yrkesfaglig kompetanse som norsk arbeidsliv etterspør. Disse medlemmer er bekymret over at rundt 1 000 elever med tilretteleggingsbehov hvert år går ut av videregående opplæring samtidig som bare noen få hundre får mulighet til å lære seg et yrkesfag. Resten må gå i tilrettelagte klasser og kommer ut i den andre enden uten en kompetanse som arbeidslivet har bruk for. Det gjør at samfunnet går glipp av verdifull kompetanse, og at for mange ikke får de beste forutsetninger for å lykkes med et planlagt utdanningsløp. Disse medlemmer viser til at det er store variasjoner fra fylke til fylke, der Østfold, Vestfold og Innlandet leder an, mens de fleste andre fylker henger etter. Disse medlemmer viser til at i de fylkene der disse elevene ikke får bli lærekandidater, får skolene tilskudd til å drive individuelt tilrettelagt opplæring, men når de samme elevene skal over i lærebedrift, bortfaller tilskuddet, og eleven står uten tilbud. Det mener disse medlemmer at det må finnes en bedre ordning for.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre lenge har tatt til orde for at lærekandidater bør få en stillingstittel som assistenter. Det vil heve lærekandidatenes status og være et viktig skritt mot å sørge for mange veier inn mot en fag- og yrkesutdanning.

Opplæringskontorene

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på opplæringskontorene som viktige bidragsytere til å sørge for flere fagarbeidere. Disse medlemmer viser til at de borgerlige partiene gikk foran i Stortinget for å sikre opplæringskontorenes rolle og mulighet til å formidle, veilede og sikre en god gjennomføring av læretiden for lærlinger og bedrifter. Disse medlemmer mener at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i det samspillet som sikrer læreplasser som gir gode fagarbeidere, og at opplæringskontorene i større grad kan bidra til dette samfunnsoppdraget.

Skole-NM

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil trekke frem yrkesfagkonkurranser som skole-NM og yrkes-NM som viktige arenaer for å løfte yrkesfagene og motivere flere til å velge den retningen. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen spredte usikkerhet rundt finansieringen av disse, noe som resulterte i at flere konkurranser ble avlyst. Disse medlemmer mener det må sikres forutsigbarhet for denne typen konkurranser.

Utstyr

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslag i ungdomsmeldingen hvor en har etterspurt mer deling av utstyr. Disse medlemmer mener en viktig del av arbeidet med å løfte yrkesfagene vil være å forbedre utstyr gjennom utstyrsbuss, deling og eventuelle gaveforsterkningsordninger. Det må i enda større grad enn i dag samarbeides med lokalt næringsliv for å sørge for at opplæringen blir relevant, og en kan ikke forvente at alle skoler skal ha fullt oppdatert utstyr. Derfor blir samarbeid viktig.

Profilskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at profilskoler på ungdomstrinnet har vært et godt supplement til den offentlige skolen. Profilskoler er egne skoler med en profil innenfor et spesielt fagområde, for eksempel idrettsskoler, realfagsskoler eller entreprenørskapsskoler. Dette er skoler som ble etablert da regjeringen Solberg åpnet for det i friskoleloven, noe regjeringen Støre nå har fjernet tilgangen til. Disse medlemmer mener at skoler som dette, som eksempelvis Skoleskipet Sørlandet og Campus Blå, har levert på oppdraget om å sørge for flere fagarbeidere, og at dette er tilbud som er viktige, og som det bør være tillatt å etablere.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, er tydelige på at det ikke er noen grunn til at samfunnet skal ha lavere ambisjoner på vegne av elever som velger den yrkesfaglige utdanningsretningen, og flertallet er opptatt av at de som velger yrkesfag i dag, skal kunne ta utdanning på høyere nivå på fagskolene. Flertallet peker på at det er viktig for samfunnet at fagskolene kan tilby utdanninger på Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) nivå 6 og etter hvert høyere, slik at arbeidslivet får tilgang på høyere yrkesfaglig kompetanse. Dette vil bidra til å tette kompetansegapet i samfunnet, og det vil bidra til ytterligere å øke yrkesfagenes attraktivitet.

Andre tema i en stortingsmelding

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det trengs mer kunnskap om hvilke tilbud som gis i det enkelte fylke, og hvordan disse fungerer sammen. Fylkeskommunene fikk gjennom regjeringen Solbergs regionreform et helhetlig og styrket ansvar for kompetansepolitikken i regionene. Det er viktig å sørge for at denne rollen fungerer best mulig, og at den enkelte ikke er prisgitt fylket vedkommende bor i, for å få et godt tilbud. Disse medlemmer peker på at det er summen av utdanninger som dekker samfunnets behov for arbeidskraft, og at det innenfor mange fag er behov for å se ut over egne regions- eller fylkesgrenser for å bidra til å dekke nasjonens behov for kompetanse.

Disse medlemmer merker seg at det er utfordringer i regelverket hos Nav som hindrer at det kan etableres gruppetiltak for ungdom som har falt utenfor utdanning og arbeidsliv. Nav har ikke hjemmel til å støtte samarbeidstiltak mellom bedrift og fylkeskommune, annet enn støtte til mentorordning og rådgivning knyttet til enkeltpersoner. Disse medlemmer mener at det i tiltaksforskriften må åpnes for at Nav skal kunne etablere gruppetiltak i samarbeid med bedrifter. Disse medlemmer mener videre at en i større grad må se på modeller som gir alternative veier inn til et fagbrev for personer som står helt utenfor utdanningssystemet og arbeidslivet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak slik at Nav kan etablere gruppetiltak i samarbeid med bedrifter.»

Disse medlemmer har merket seg en del praktiske utfordringer som oppstår i opplæringen, blant annet alternative arbeidstidsordninger for elever som er i praksis. Disse medlemmer mener at elever som er i praksis, må kunne følge den arbeidstiden som gjelder i yrket de er utplassert i, for en mest mulig relevant opplæring, og at de bør få unntak fra arbeidstidsreglene.

Disse medlemmer viser til at det å gjennomføre fagprøven skriftlig kan være en barriere for enkelte og føre til utenforskap. Disse medlemmer mener at større bruk av muntlig fagprøve kan gjøre at flere ungdommer fullfører og kommer ut i næringslivet med et fagbrev. Disse medlemmer mener at læreplanene bør endres, slik at formuleringen «Før fagprøven må alle som ikke har fulgt et normalt opplæringsløp, ha bestått en skriftlig eksamen laget ut fra læreplanen i faget», endres slik at flere kan ta prøven muntlig, praktisk eller ved en kombinasjon av disse. Dette skal tilrettelegge for at kandidater med ulike forutsetninger får mulighet til å dokumentere sin faglige kompetanse på en hensiktsmessig måte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fagprøver kan gjennomføres med fleksible vurderingsformer, herunder muntlig, praktisk eller en kombinasjon av disse.»

Disse medlemmer mener videre at det for enkelte yrker og arbeidstakere er hensiktsmessig å se om fagprøven kan gjennomføres på engelsk. I en tid hvor befolkningen består av en vesentlig andel innvandrere og flyktninger, er det et behov for å kunne ta fagprøven på engelsk. I dag er mangel på denne muligheten en barriere for å kunne øke kompetansen for mange. Disse medlemmer viser til at Rogaland fylkeskommune i 2012 gjennomførte et vellykket prøveprosjekt med et firma der fagprøven ble tatt på engelsk. Disse medlemmer mener at dersom fagprøven kan tas på engelsk, vil en få fastsatt en nasjonal kompetanse og vise at vedkommende innehar den kompetansen som aktørene i arbeidslivet etterspør. Det vil også kunne bety noe for sikkerheten på arbeidsplassen. HMS er en vesentlig del av fagprøven, og både den faglige kompetansen og sikkerhetskompetansen ligger inne i pensum. Disse medlemmer mener at om prøven tas på norsk eller engelsk, bør være underordnet.

Disse medlemmer viser til bransjeprogrammene som et viktig tiltak for å øke fagkompetansen i bedriftene. Dette er en utprøvd ordning, etablert i samarbeid med partene, som viser til svært gode resultater. Disse medlemmer mener at det bør være en sentral del av livslang læring.