Representantforslag om yrkesfagløft 2.0

Representantforslag om yrkesfagløft 2.0 Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-172s/ Bakgrunn Norge trenger flere dyktige fagarbeidere både i privat og offentlig sektor nå og i fremtiden, og yrkesfagene er en sentral del av utdanningstilbudet. Man vet at Norge kan komme til å mangle så mange som 90 000 fagarbeidere allerede i 2035 (Cappelen, Å.; Dapi, B.; Gjefsen, H.M. og Stølen N.M. (2020) Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040 (SSB-rapport 2020/41)). Uten kompetente fagfolk blant annet i eldreomsorgen, på bilverkstedet, i entreprenørbransjen, i industrien og i IKT-bransjen vil ikke samfunnet fungere. Fagarbeideren treffer man hver dag gjennom hele livet, og Norge trenger flere dyktige fagarbeidere på mange områder. Skolen må i større grad bidra til at landet får den fagkompetansen det er behov for. Heldigvis peker pilene i riktig retning. Over halvparten av alle som begynner på videregående skole, begynner nå på et yrkesfaglig studieprogram, og stadig flere fullfører med fag- eller svennebrev. Det er likevel et stort behov for at enda flere velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Man må derfor øke kunnskapen om mulighetene som åpner seg ved å velge yrkesfag, yrkesfagene må gjøres mer attraktive, alle lærlinger må få tilbud om læreplass og det må satses målrettet for at færre skal falle fra. Før Høyre kom i regjering i 2013, var det en utfordring at for få valgte yrkesfag, at det elevene lærte på skolen, var for lite relevant for arbeidslivet de skulle ut i, og at mange ikke fikk læreplass og ikke fullførte utdanningen sin. Høyre i regjering løftet yrkesfagenes status i samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen Solbergs satsing på yrkesfag har bidratt til at over halvparten av søkerne til videregående skole velger yrkesfag, at rekordmange får læreplass, og til at 86 pst. får fagbrev etter fullført læretid. For å gi elevene et bedre grunnlag for å velge utdanningsprogram på videregående skole, innførte regjeringen Solberg et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen. I tillegg ble innholdet i yrkesfagene forbedret i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Nå får elevene tidligere spesialisering i det faget de tar utdanning i. Skal man bli tømrer, skal man lære mer om tømrerfaget og mindre om alt mulig annet. Fagfornyelsen har stor betydning for undervisningen og innholdet i ungdomsskolen. Med de nye læreplanene ble det mer rom for faglig fordypning, og flere fag ble mer utforskende og praktiske. Digitale ferdigheter og kritisk tenkning er gitt en sentral plass, og elevene får ny relevant kunnskap for fremtidens arbeidsliv. Ungdomsskolen gir ikke elever en god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp. Dagens ungdomsskole fremstår for mange i for stor grad som en forberedelse til en akademisk utdannelse, og i mindre grad som en god forberedelse til de yrkesfaglige utdanningene. Alle trenger gode grunnleggende ferdigheter, men både undervisningsform og muligheter for valg av fag vil ha betydning for om man kan lykkes med å skape en ungdomsskole som forbereder like godt til yrkesfag som til studieforberedende i videregående skole. Å gjøre endringer i ungdomsskolen er et helt avgjørende steg på veien mot at flere elever skal fullføre og bestå videregående skole. Derfor fremmet representanter fra Høyre et representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform, jf. Dokument 8:18 S (2021–2022). I januar 2023 la Høyre frem en omfattende rapport med over 80 forslag til en skole med mestring og læringsglede for alle elever. Forslagsstillerne mener erfaringen med et arbeidslivsfag har vært god, og ønsker å innføre et obligatorisk yrkesrettet valgfag. Det vil gi alle elever en større forståelse av hvilke muligheter yrkesfag kan gi. Det er også viktig å fortsette å utvikle faget utdanningsvalg, slik at flere ungdommer får god innsikt i ulike yrkesmuligheter. Det er også viktig å sikre en god rådgivnings- og karriereveiledningstjeneste, som skal bistå elevene når de skal ta viktige valg for videre utdanningsløp. Representanter fra Høyre fremmet forslag om dette i Stortinget, jf. Dokument 8:18 S (2023–2024), og fikk i februar 2024 flertall for at regjeringen skal utrede hvordan ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for hele skoleløpet kan samles og koordineres bedre, og hvordan samarbeidet mellom karriereveiledningen, Nav og arbeids- og næringsliv kan styrkes, jf. Innst. 174 S (2023–2024). Det å ta valg for fremtiden er krevende, spesielt når man er ung og ikke har full oversikt over alle muligheter og alternativ. Med et samfunn og arbeidsliv som endres kontinuerlig, kreves det at en rådgiver har oppdatert kunnskap og kompetanse på rådgivning. For å kunne lykkes med det må rådgiver ha tilstrekkelig utdanning, kjennskap til arbeidslivets aktører, som Nav og opplæringskontorene, og tid til å lytte og veilede den enkelte tilstrekkelig. Forslagsstillerne mener det må vurderes om karriereveileder skal være en egen stillingskategori i skolen, og at kravene om rådgiverrelevant utdanning og kompetanse for å være rådgiver i skolen må tydeliggjøres. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding som skal bidra til et videre løft for yrkesfagene. Partene i arbeidslivet må inkluderes i dette arbeidet.