Representantforslag om å sikre alle foreldre muligheten til å være forelder til sitt eget barn

Representantforslag om å sikre alle foreldre muligheten til å være forelder til sitt eget barn Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-180s/ Bakgrunn Pater est-regelen er sentral i familieretten og innebærer at morens ektemann antas å være far til barna hun føder. «Pater est» er latin for «far er», og er en forkortelse av uttrykket pater est quem nuptiae demonstrant , som betyr «den er far som ekteskapet viser». Prinsippet har sine røtter i romerretten og har vært et mønster for lovgivning på familierettens område i de fleste europeiske land. I norsk rett er pater est-regelen lovfestet i barneloven § 3 første ledd: «Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen.» Pater est-regelen har et klart biologisk utgangspunkt, ettersom regelen om at morens ektemann skal anses som barnets far, tar utgangspunkt i at ektemannen i de fleste tilfellene også er barnets biologiske far. I norsk rett gjelder imidlertid pater est-regelen uavhengig av om ektefellen er biologisk far til barnet eller ikke. Dette begrunnes med at en regel som automatisk utpeker morens ektefelle som barnets rettslige far, skaper trygghet for omsorg og forsørgelse fra starten av barnets liv. Selv om regelen har et klart biologisk utgangspunkt, er det primære hensynet bak regelen altså å bidra til å beskytte familien som en sosial enhet rundt barnet, ved å sikre barna forsørgelse fra begge foreldrene. Det vektlegges også at regelen er enkel å administrere for offentlige myndigheter, jf. Prop. 105 L (2012–2013) punkt 4.1.4. I NOU 2009:5 Farskap og annen morskap – Fastsettelse og endring av foreldreskap understreker Farskapsutvalget at det er hensynet til barnets beste som er den primære begrunnelsen for en pater est-regel, jf. NOU-ens punkt 9.3, hvor utvalget skriver: «Utvalget viser særlig til at pater est-regelen sikrer at en stor gruppe barn alltid vil ha to foreldre fra starten av livet, med den juridiske, sosiale og materielle tryggheten dette innebærer. Barnas behov for trygge sosiale og juridiske rammer må veie tyngre enn behovet for å fastslå det genetiske farskapet.» I NOU 2020:14 Ny barnelov – Til barnets beste understreker Barnelovutvalget igjen at det primære hensynet til regelen ikke er biologiske bånd, men tidlig fastsetting av foreldreskap, jf. NOU-ens punkt 9.4.3, hvor utvalget skriver: «Sentralt for utvalget er hensynet til tidlig fastsetting av foreldreskap. Automatikken i pater est-regelen skaper trygghet for omsorg og forsørgelse helt fra starten, som påpekt av farskapsutvalget. Videre viser utvalget til at pater est-regelen har en høy treffsikkerhet når det gjelder forholdet mellom det biologiske og det rettslige farskapet. Risikoen for at barn vokser opp med en annen mann som far enn den mannen som er biologisk far, kan uansett ikke avbøtes ved at pater est-regelen oppheves, og at man går inn for at alle skal erklære farskap. Å sikre seg fullt samsvar mellom det biologiske og rettslige foreldreskapet kan kun skje ved å innføre krav om obligatorisk DNA-analyse. Utvalget regner en slik løsning som uaktuell og viser også her til farskapsutvalgets vurderinger.» Forslagsstillerne stiller seg bak både Farskaps- og Barnelovutvalgets vurderinger av at det er hensynet til barnets beste som er det sentrale hensynet bak pater est-regelen, fordi den har som hovedformål å skape trygghet for omsorg og forsørgelse fra starten av barnets liv. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral.