Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa

Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: http://www.regjeringen.no/id/STM202320240030000DDDEPIS Bakgrunn Det har vært tverrpolitisk enighet i Norge om at internasjonalt atomsikkerhetssamarbeid er viktig. Atomhendelser kan raskt få store og grenseoverskridende konsekvenser. Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet er derfor av stor betydning for norske borgeres sikkerhet både i Norge og i utlandet. Arven etter sivil og militær atomvirksomhet under den kalde krigen og erfaringer fra Tsjornobyl-ulykken er bakgrunnen for Norges innsats innen atomsikkerhet og miljø. Boks 1.1 Grenseoverskridende konsekvenser «A nuclear accident anywhere is a nuclear accident everywhere.» Hans Blix, daværende direktør for IAEA, var første internasjonale representant på befaring ved Tsjornobyl etter ulykken i 1986. Sitat: Blix’ forord i EBRDs bok om temaet. Figur 1.1 Tsjornobyl-ulykken 1986. Foto: IAEA Imagebank/Ukrainian Society for Friendship and Cultural Relations with Foreign Countries (USFCRFC) Den første stortingsmeldingen som dannet grunnlaget for atomsikkerhetssamarbeidet var St.meld. nr. 34 (1993–94) Atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder . Den redegjorde for norsk bekymring for radioaktiv og kjemisk forurensning fra baser, anlegg og virksomheter på Kola-halvøya og i Nordvest-Russland. Det nye internasjonale klimaet som oppsto på 1990-tallet, bød på helt nye muligheter for samarbeid med Russland. Blant tiltakene og aktivitetene som ble etablert, var bilateralt norsk-russisk atomsikkerhetssamarbeid. Det ble også opprettet flere regionale fora der man diskuterte håndteringen av ulike utfordringer knyttet til denne tematikken. St.meld. nr. 30 (2004–2005) Muligheter og utfordringer i nord omtalte de store utfordringene vi sto overfor i nordområdene knyttet til arven fra den kalde krigen på miljø- og atomsikkerhetsområdet. Meldingen konkluderte med at Norge fortsatt skulle ha en ledende rolle i det internasjonale atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Meld. St. 11 (2009–2010) Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene redegjorde for resultatene som var oppnådd på feltet så langt. Meldingen konkluderte med at samarbeidet til da i hovedsak hadde vært positivt og burde videreføres og utvides. Blant de konkrete resultatene og tiltakene var opphugging av atomubåter, fjerning og sikring av radioaktive kilder i russiske fyrlykter, sikkerhet ved kjernekraftverk og håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall som var lagret uforsvarlig. Samarbeid med strålevern- og forvaltningsmyndigheter om regelverksutvikling, miljøovervåkning og atomberedskap ble vektlagt. Meldingen omhandlet også arbeidet som ble gjort av miljøvernorganisasjoner. Basert på disse tre stortingsmeldingene har Norges atomsikkerhetssamarbeid siden 1995 vært styrt gjennom Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø (atomhandlingsplanen). Den har senere blitt revidert i 1998, 2005, 2008, 2013 og 2018. Boks 1.2 Atomhandlingsplanen Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø har hovedsakelig hatt tiltak i Russland og Ukraina. Aktiviteter i Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan har også inngått i handlingsplanen i den grad disse har bygget opp under de overordnede målsettingene: redusere risiko for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier