Innst. 60 L (2024–2025)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Lov om abort (abortloven)
Komiteens tilråding
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Vedtak til lov
A.
om abort (abortloven)
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1 Formål
Loven skal sikre gravide rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge aborter og at den gravide ivaretas og gis informasjon, veiledning og støtte. Samtidig skal loven sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet.
Loven skal sikre gravide mulighet til å ta selvstendige beslutninger om egen kropp og eget privatliv basert på objektiv og nøytral informasjon og uten å bli utsatt for press.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder aborter som tilbys eller utføres i riket, og for alle som oppholder seg her.
Kongen kan gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard.
Kapittel 2. Rett til abort m.m.
§ 3 Rett til abort der hele svangerskapet avbrytes
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort som avbryter hele svangerskapet, frem til utgangen av 18. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter hele svangerskapet. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
- a
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- b
graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd,
- c
det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, eller
- d
medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.
Abortnemnda skal legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen.
Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen.
§ 4 Rett til fosterantallsreduksjon
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort der antallet fostre reduseres (fosterantallsreduksjon), frem til utgangen av 18. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre fosterantallsreduksjon. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
- a
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- b
det er høy risiko for spontanabort eller for tidlig fødsel dersom svangerskapet videreføres for alle fostre,
- c
det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, eller
- d
medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.
Tillatelse etter andre ledd bokstav d kan bare gis dersom begrunnelsen for fosterantallsreduksjon veier tyngre enn risikoen for skade, for tidlig fødsel eller død for gjenværende foster.
§ 3 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 5 Nødssituasjoner
Dersom svangerskapet fører til akutt og alvorlig fare for den gravides liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i denne loven.
§ 6 Rett til informasjon, veiledning og oppfølgingssamtaler
Gravide som vurderer abort, har rett til veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort og informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud.
Før abort gjennomføres, har den gravide rett til informasjon om aborten og medisinske virkninger.
Den som har gjennomgått abort, har rett til oppfølgingssamtaler.
Kapittel 3. Krav om abort
§ 7 Krav om abort
Krav om abort skal settes frem av den gravide.
Ved behov skal helsepersonell gi den gravide individuelt tilpasset hjelp til å sette frem krav om abort.
§ 8 Gravide under 16 år
Når en gravid som er under 16 år, setter frem krav om abort, gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 om informasjon til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret.
Dersom en gravid som er under 16 år, ikke er i stand til å forstå valgsituasjonen og hva inngrepet innebærer, eller ikke selv kan fremsette krav om abort, kan kravet settes frem av foreldrene eller andre som har foreldreansvaret. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 om samtykke på vegne av barn gjelder tilsvarende. Den gravide skal først ha fått tilbud om informasjon og veiledning etter § 6 i loven her. Det skal legges vekt på hva den gravide mener, i samsvar med den gravides alder og modenhet. Dersom den gravide ikke har fått tilbud om informasjon og veiledning, eller dersom den gravide motsetter seg inngrepet, kan det ikke gjennomføres. Dette gjelder ikke dersom den gravide risikerer vesentlig helseskade.
§ 9 Gravide som mangler samtykkekompetanse
Dersom den gravide mangler samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre til fjerde ledd, og har en verge eller fremtidsfullmektig som har et mandat som omfatter bistand i spørsmålet om abort, kan vergen eller fremtidsfullmektigen kreve abort på den gravides vegne. Den gravide skal først ha fått tilbud om informasjon og veiledning etter § 6 i loven her. Vergen skal legge den gravides eget ønske til grunn, ut fra den beste tolkningen av den gravides vilje og preferanser.
Dersom den gravide ikke har fått tilbud om informasjon og veiledning, eller dersom den gravide motsetter seg inngrepet, kan det ikke gjennomføres. Dette gjelder ikke dersom den gravide risikerer vesentlig helseskade.
Hvis den gravide ikke har verge eller fremtidsfullmektig som har mandat til å bistå i spørsmålet om abort, kan statsforvalteren oppnevne verge eller endre vergemålet i tråd med vergemålsloven §§ 20 og 21.
Kapittel 4. Vedtaksmyndighet i abortsaker
§ 10 Vedtaksmyndighet ved krav om abort etter 18. svangerskapsuke
Abortnemndene behandler krav om abort etter § 3 andre ledd og § 4 andre ledd.
§ 11 Organisering og oppnevning
Abortnemndene er uavhengige organer.
Abortnemndene skal bestå av en lege som er nemndas leder, en jurist og en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse. Legen skal ha relevant spesialistutdanning. I saker om fosterantallsreduksjon skal legen ha kompetanse innen fostermedisin. To av nemndas medlemmer skal være kvinner.
For hver av de faste medlemmene skal det oppnevnes et personlig varamedlem med tilsvarende kvalifikasjoner.
Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av de regionale helseforetakene for fire år, med mulighet for én gangs gjenoppnevning. Når det er nødvendig for å behandle en sak om fosterantallsreduksjon, byttes nemndas leder ut med en lege som har kompetanse innen fostermedisin.
De regionale helseforetakene kan løse et medlem fra sitt verv dersom medlemmet ber om det av personlige grunner eller medlemmet grovt har krenket plikter som følger med vervet. I særlige tilfeller kan de regionale helseforetakene løse ett eller flere medlemmer fra vervet hvis det er nødvendig for at nemnda skal ivareta sine oppgaver.
§ 12 Hurtig saksbehandling
Saksbehandlingen i abortnemnda skal skje raskt og uten unødvendig opphold.
§ 13 Behandling i møte og vedtaksførhet m.m.
Abortnemnda skal behandle krav og treffe vedtak i møte.
Nemnda kan treffe vedtak når alle medlemmene er til stede og avgir stemme. Vedtak fattes med alminnelig flertall.
Vedtak om å gi tillatelse til abort etter § 3 andre ledd bokstav c og § 4 andre ledd bokstav c kan fattes av nemndleder alene.
§ 14 Rett til å møte for nemnda
Den gravide har rett til å møte for abortnemnda og legge frem sin sak muntlig. Den gravide kan ha med en støtteperson.
§ 15 Abortnemndas vedtak og underretning
Abortnemndas vedtak skal være skriftlig og begrunnet.
Begrunnelsen skal vise til hvilke regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn nemnda har lagt vekt på.
Den gravide skal så snart som mulig underrettes skriftlig om vedtaket og begrunnelsen.
§ 16 Møteprotokoll
Abortnemnda skal føre protokoll med opplysninger om når vedtak er truffet, hva vedtaket gjelder, og hvordan nemndas medlemmer har stemt.
§ 17 Åpenhet
Abortnemnda skal informere offentligheten om sin praksis, innenfor rammen av taushetsplikten, jf. § 25.
Kapittel 5. Nasjonal klagenemnd for abort (Abortklagenemnda)
§ 18 Automatisk overprøving ved avslag
Ved avslag på krav om abort skal abortnemnda straks sende vedtaket og sakens dokumenter til Abortklagenemnda.
Abortklagenemnda skal prøve alle sider av saken.
§ 19 Organisering og oppnevning m.m.
Abortklagenemnda er et uavhengig organ.
Medlemmene i Abortklagenemnda oppnevnes av departementet for fire år, med mulighet for én gangs gjenoppnevning.
Abortklagenemnda skal bestå av fem medlemmer. Minst to av medlemmene skal være leger, og ett medlem skal være jurist. Minst én av legene skal ha relevant spesialistutdanning. Leder skal være lege. For hvert medlem kan det oppnevnes inntil to varamedlemmer.
Departementet kan løse et medlem fra sitt verv dersom medlemmet ber om det av personlige grunner eller medlemmet grovt har krenket plikter som følger med vervet. I særlige tilfeller kan departementet løse ett eller flere medlemmer fra vervet hvis det er nødvendig for at nemnda skal ivareta sine oppgaver.
§ 20 Informasjon om vedtak
Abortklagenemnda kan uten hinder av taushetsplikt informere abortnemnda som fattet det aktuelle vedtaket, om Abortklagenemndas vedtak og begrunnelse.
§ 21 Saksbehandling
Bestemmelsene i § 12 om hurtig saksbehandling, § 13 første og andre ledd om behandling i møte og vedtaksførhet m.m., § 14 om rett til å møte for nemnda, § 15 om vedtak og underretning, § 16 om møteprotokoll og § 17 om åpenhet gjelder tilsvarende for Abortklagenemnda.
Kapittel 6. Helsetjenestens plikter
§ 22 Tilbud om abort
De regionale helseforetakene skal sørge for tilbud om abort til personer som oppholder seg i helseregionen.
§ 23 Tilbud om informasjon, veiledning og oppfølgingssamtaler
Kommunene og de regionale helseforetakene skal sørge for tilbud om:
- a
individuell og tilpasset informasjon og veiledning til gravide som vurderer abort, jf. § 6 første ledd
- b
informasjon om aborten og mulige komplikasjoner, jf. § 6 andre ledd
- c
oppfølgingssamtaler for personer som har gjennomgått abort, jf. § 6 tredje ledd.
All informasjon og veiledning i forbindelse med abort skal være objektiv og nøytral.
§ 24 Reservasjonsrett for helsepersonell
Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, skal fritas fra å utføre eller assistere ved aborter, inkludert å rekvirere og ordinere medikamenter ved medikamentell abort. Retten til fritak omfatter ikke stell og pleie før, under og etter aborten.
Fritaket må gjøres generelt og gjelde for alle former for abort.
Kapittel 7. Andre bestemmelser
§ 25 Taushetsplikt
Medlemmer i abortnemndene og Abortklagenemnda har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 til 23, med mindre noe annet fremgår av loven her.
§ 26 Forholdet til forvaltningsloven
Dersom ikke annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven for virksomheten i abortnemndene og Abortklagenemnda.
§ 27 Forskrift til loven
Departementet kan gi forskrift om abortnemndenes og Abortklagenemndas organisering og saksbehandling og om reservasjonsrett for helsepersonell.
Kapittel 8. Ikrafttredelse mv.
§ 28 Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
Fra den tiden loven trer i kraft, oppheves lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
B.
I
Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som får avslag på sin abortsøknad i nemnd, får oppfølging.
II
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av abortnemndenes behandling av krav om abort og de gravides opplevelse av nemndbehandling etter at abortloven har fått virke i fire år.
Forslag fra mindretall
Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt
- Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2025 utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for hele abortforløpet inkludert abort i primærhelsetjenesten.
Høyre
- Forslag 2
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med obligatorisk veiledning for kvinner som ønsker å avbryte svangerskapet mellom utgangen av uke 12 og utgangen av uke 18.
- Forslag 3
Abortloven § 6 skal lyde:
§ 6 Obligatorisk veiledning og rett til informasjon og oppfølgingssamtaler
Gravide som vurderer abort, har rett til informasjon om relevante offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud og om aborten og medisinske virkninger.
Før abort mellom utgangen av 12. svangerskapsuke og utgangen av 18. svangerskapsuke kan gjennomføres, skal den gravide ha fått veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort. Den gravide kan selv velge om veiledningen skal foregå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten eller hos virksomheter som tilbyr veiledning i forbindelse med abort, og som er godkjente av departementet til dette formålet. Når veiledning er gjennomført, skal den som har gitt veiledning, orientere spesialisthelsetjenesten. Helsepersonell som benytter seg av reservasjonsretten etter § 24, kan ikke bistå i veiledningen.
Den som har gjennomgått abort, har rett til oppfølgingssamtaler.
Høyre, Senterpartiet og Pasientfokus
- Forslag 4
Abortloven § 3 skal lyde:
§ 3 Rett til abort der hele svangerskapet avbrytes
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort som avbryter hele svangerskapet, frem til utgangen av 12. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 12. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter hele svangerskapet. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
- a
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- b
graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd,
- c
det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, eller
- d
medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av disse, gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.
Abortnemnda skal legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen.
Kravene til grunn for innvilgelse av abort skal øke med svangerskapets lengde.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan abort ikke innvilges med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det.
Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen.
Abortloven § 10 skal lyde:
§ 10 Vedtaksmyndighet ved krav om abort
Abortnemndene behandler krav om abort etter § 3 andre ledd og § 4 andre ledd.
- a
- Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sørge for et tilstrekkelig antall nemnder for å kunne ivareta abortlovens formål, jf. § 1, og abortlovens grense for selvbestemmelse, jf. § 3 første ledd og § 4 første ledd, i forslaget til ny abortlov.
Senterpartiet og Pasientfokus
- Forslag 6
Abortloven § 1 første ledd første punktum skal lyde:
Loven skal sikre gravide rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge aborter og fosterantallsreduksjoner, og at den gravide ivaretas og gis informasjon, veiledning og støtte.
I forslag til § 2 og § 24 endres «aborter» til «aborter og fosterantallsreduksjoner». I forslag til § 3 endres «abort som avbryter hele svangerskapet» til «abort».
I forslag til § 6 og § 24 endres «aborten» til «aborten eller fosterantallsreduksjonen». I forslag til § 6, § 7 andre ledd, § 8, § 9 og § 23 endres «abort» til «abort eller fosterantallsreduksjon».
I forslag til § 22 endres «abort» til «abort og fosterantallsreduksjon».
I forslag til § 23 endres «aborten» til «aborten og fosterantallsreduksjonen».
I abortloven skal overskriften til § 3 lyde:
§ 3 Rett til abort.
I abortloven skal overskriften til § 4 lyde:
§ 4 Fosterantallsreduksjon
For å utføre fosterantallsreduksjon kreves tillatelse fra en abortnemnd. Abortnemnda kan gi tillatelse dersom:
- a
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- b
det er høy risiko for spontanabort eller for tidlig fødsel dersom svangerskapet videreføres for alle fostre,
- c
det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødsel eller
- d
medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av disse, gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.
Tillatelse etter første ledd bokstav d kan bare gis dersom begrunnelsen for fosterantallsreduksjon veier tyngre enn risikoen for skade, for tidlig fødsel eller død for gjenværende foster.
§ 3 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
I abortloven skal overskrift til kapittel 3 lyde:
Kapittel 3. Krav om abort og søknad om fosterantallsreduksjon
I abortloven skal overskrift til § 7 lyde:
§ 7 Krav om abort og søknad om fosterantallsreduksjon
I abortloven skal § 7 første ledd lyde:
Krav om abort og søknad om fosterantallsreduksjon skal settes frem av den gravide
I abortloven skal overskrift til kapittel 4 lyde:
Kapittel 4. Vedtaksmyndighet i saker om abort og fosterantallsreduksjon
Abortloven § 10 skal lyde:
§ 10 Vedtaksmyndighet ved krav om abort og søknad om fosterantallsreduksjon
Abortnemndene behandler krav om abort etter § 3 andre ledd og søknader om fosterantallsreduksjon etter § 4.
Abortloven § 13 tredje ledd skal lyde:
Vedtak om å gi tillatelse til abort etter § 3 andre ledd bokstav c og vedtak om å tillate fosterantallsreduksjon etter § 4 første ledd bokstav c kan fattes av nemndleder alene.
Abortloven § 18 første ledd skal lyde:
Ved avslag på krav om abort eller avslag på søknader om fosterantallsreduksjon skal abortnemnda straks sende vedtaket og sakens dokumenter til Abortklagenemnda.
Abortloven § 24 andre ledd skal lyde:
Fritaket må gjøres generelt og gjelde for alle former for abort og for fosterantallsreduksjoner.
- a
Sosialistisk Venstreparti og Rødt
- Forslag 7
Abortloven § 3 skal lyde:
§ 3 Rett til abort der hele svangerskapet avbrytes
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort som avbryter hele svangerskapet, frem til utgangen av 18. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter hele svangerskapet. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
- a
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning eller risiko for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- b
forhold ved den gravide eller den gravides livssituasjon vil innebære en urimelig belastning for den gravide eller gjøre omsorgen for barnet særlig krevende,
- c
det er sannsynlig eller stor fare for at fosteret har eller kan få en alvorlig medisinsk tilstand eller sykdom, eller at barnet kan utvikle alvorlig sykdom, eller
- d
graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd.
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt i andre ledd skal det tas hensyn til den gravides samlede situasjon. Nemnda skal i sin vurdering legge betydelig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.
Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen, eller dersom graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd, jf. andre ledd bokstav d.
Kvinner som har blitt eller forblitt gravide under tvang, kan gis tillatelse til svangerskapsavbrudd på særskilt grunnlag med henvisning til forbudet mot tortur, også etter utgangen av 22. svangerskapsuke.
- a
- Forslag 8
Abortloven § 11 andre ledd skal lyde:
Abortnemndene skal bestå av en lege som er nemndas leder, og en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse. Legen skal ha relevant spesialistutdanning. I saker om fosterantallsreduksjon skal legen ha kompetanse innen fostermedisin. Nemndas medlemmer skal være kvinner.
- Forslag 9
Abortloven § 4 skal lyde:
§ 4 Rett til fosterantallsreduksjon
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort der antallet fostre reduseres (fosterantallsreduksjon) frem til utgangen av 18. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre fosterantallsreduksjon. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
- a
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til en urimelig belastning eller risiko for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- b
det er høy risiko for spontanabort eller for tidlig fødsel dersom svangerskapet videreføres for alle fostre,
- c
forhold ved den gravide eller den gravides livssituasjon vil innebære en urimelig belastning for den gravide eller gjøre omsorgen for barnet særlig krevende, eller
- d
det er sannsynlig eller stor fare for at fosteret har eller kan få en alvorlig medisinsk tilstand eller sykdom, eller at barnet kan utvikle alvorlig sykdom.
Tillatelse skal gis dersom begrunnelsen for fosterantallsreduksjon veier tyngre enn risikoen for skade, for tidlig fødsel eller død for gjenværende foster.
§ 3 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
- a
- Forslag 10
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en sentral tjeneste som gir beslutningsstøtte vedrørende abort der det er tvil om kvinnens situasjon og vergens ønske.
- Forslag 11
Abortloven § 5 skal lyde:
Dersom svangerskapet fører til akutt og alvorlig fare for den gravides liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i denne loven. Det samme gjelder dersom den gravide har vært utsatt for incest eller voldtekt eller dersom den gravide er mindreårig.
- Forslag 12
Stortinget ber regjeringen sørge for at all helsehjelp i forbindelse med abort og fosterantallsreduksjon er gratis, også for personer uten fast opphold og som ikke har tilgang til gratis aborter i dag.
Høyre
- Forslag 13
Abortloven § 4 skal lyde:
§ 4 Rett til fosterantallsreduksjon
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort der antallet fostre reduseres (fosterantallsreduksjon) frem til utgangen av 12. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 12. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre fosterantallsreduksjon. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
- a
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- b
det er høy risiko for spontanabort eller for tidlig fødsel dersom svangerskapet videreføres for alle fostre,
- c
det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel eller
- d
medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av disse, gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.
Tillatelse etter andre ledd bokstav d kan bare gis dersom begrunnelsen for fosterantallsreduksjon veier tyngre enn risikoen for skade, for tidlig fødsel eller død for gjenværende foster.
Abortnemnda skal legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen.
Kravene til grunn for innvilgelse av abort skal øke med svangerskapets lengde.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan abort ikke innvilges med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det.
Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødselen.
Abortloven § 10 skal lyde:
§ 10 Vedtaksmyndighet ved krav om abort
Abortnemndene behandler krav om abort etter § 3 andre ledd og § 4 andre ledd.
- a
Sosialistisk Venstreparti
- Forslag 14
Abortloven § 1 første ledd skal lyde:
Loven skal sikre gravide rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge aborter, og at den gravide ivaretas og gis informasjon, veiledning og støtte. Samtidig skal loven sikre respekten for fosteret og retten til å fullføre svangerskapet.
Rødt
- Forslag 15
Abortloven § 1 skal lyde:
Loven skal sikre gravide rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge aborter, og at den gravide ivaretas og gis informasjon, veiledning og støtte.
Loven skal sikre gravide mulighet til å ta selvstendige beslutninger om egen kropp og eget privatliv basert på objektiv og nøytral informasjon og uten å bli utsatt for press.
- Forslag 16
Abortloven § 3 skal lyde:
§ 3 Rett til abort der hele svangerskapet avbrytes
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort.
Abortloven § 4 skal lyde:
§ 4 Rett til fosterantallsreduksjon
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort der antallet fostre reduseres (fosterantallsreduksjon).
I forslaget til ny abortlov utgår §§ 5, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 25 og 26. I kapittel 2 blir § 6 til § 5. Kapittel 6 blir til kapittel 4, som får kapitteloverskriften «Helsetjenestens plikter». §§ 22, 23 og 24 blir til §§ 10, 11 og 12 i kapittel 4. Kapittel 7 blir til kapittel 5, som får kapitteloverskriften «Andre bestemmelser». § 27 blir til § 13 i kapittel 5. Kapittel 8 blir til kapittel 6 og får kapitteloverskriften «Ikrafttredelse mv.». § 28 blir til § 14 i kapittel 6.
Henvisningen til «§ 6 første ledd», «§ 6 andre ledd» og «§ 6 tredje ledd» i forslagets § 23 første ledd bokstav a., b. og c., endres til «§ 5 første ledd», «§ 5 andre ledd» og «§ 5 tredje ledd» i § 10.
Kristelig Folkeparti
- Forslag 17
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en ny lovgivning som bedre ivaretar fosterets menneskeverd, er bedre tilpasset den teknologiske utviklingen innen medisinsk diagnostikk, og balanserer hensynet til fosterets verdi og rett til liv med kvinnens trygghet og helse på en etisk forsvarlig måte.
Hele dokumentet 3 kapitler
Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen en ny abortlov. Abort er avbrytelse av et svangerskap, og betegnelsen abort brukes både om spontan abort og om provosert …
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen en ny abortlov. Abort er avbrytelse av et svangerskap, og betegnelsen abort brukes både om spontan abort og om provosert abort. Abortloven regulerer ikke spontanaborter.
Spørsmålet om abort er forankret i grunnleggende etiske spørsmål. Dette gjelder spørsmålet om verdien av det ufødte liv og livets begynnelse, og kvinners rett til selvbestemmelse over egen kropp og at den gravide selv best vet hvordan hun skal forstå sin egen situasjon. Ny abortlov må balansere og avveie disse hensyn.
Bakgrunnen for lovforslaget presenteres i kapittel 2. Forslaget tar utgangspunkt i utredningen og forslagene fra Abortutvalget i NOU 2023: 29 med noen endringer. I kapittel 3 omtales regjeringens arbeid med ny strategi for seksuell helse. Et viktig område er tiltak for å redusere antallet uønskede svangerskap og aborter. I kapittel 4 presenteres arbeidet med evaluering av bioteknologiloven, blant annet dagens regler og tilbud om fosterdiagnostikk. Hvilket tilbud om fosterdiagnostikk som gis gravide, har stor betydning for antallet aborter på grunn av medisinske tilstander hos fosteret. Kapittel 6 behandler forslag til bestemmelser om lovens formål og virkeområde. Departementet foreslår at lovens formål skal sikre ivaretakelsen av hensynet både til den gravides rettigheter og til samfunnets behov for å verne om det ufødte liv. Kapittel 7 behandler spørsmålet om hva som skal være tidsgrensen for selvbestemt abort. Departementet foreslår at den gravide selv skal avgjøre om et svangerskap skal avbrytes, dersom inngrepet kan utføres innen utgangen av 18. svangerskapsuke. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan abort bare utføres etter tillatelse fra en nemnd og etter nærmere bestemte vilkår. Vilkårene for å innvilge abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke omtales i kapittel 8. I kapittel 9 drøfter departementet hvilke regler som bør gjelde for fosterantallsreduksjoner. Departementet foreslår at fosterantallsreduksjon defineres som abort, og at den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres, frem til utgangen av 18. svangerskapsuke. Etter dette skal fosterantallsreduksjon bare kunne utføres etter tillatelse fra en abortnemnd. I kapittel 10 behandles forslag til lovfesting av den gravides rett til informasjon og veiledning i valgsituasjonen, og rett til oppfølgingssamtale etter abort. I kapittel 11 foreslår departementet å videreføre et ansvar for de regionale helseforetakene for å sørge for tilbud om abort for alle som oppholder seg i helseregionen. Samtidig foreslår departementet at det kan åpnes for at aborter kan tilbys utenfor sykehus. Kapittel 12 behandler forslag til regler om helsepersonells rett til å reservere seg mot å medvirke til abort av samvittighetsgrunner. Departementet foreslår å videreføre dagens reservasjonsrett, men mener denne bør lovfestes. Departementet foreslår å presisere at reservasjonsretten også omfatter å rekvirere og ordinere medikamentene ved medikamentelle aborter. I kapittel 13 drøftes forslag om rett til gratis helsehjelp ved abort. Departementet foreslår ikke en bestemmelse om gratis abort i loven. Departementet mener det vil gi et feil signal dersom personer uten fulle rettigheter til helsehjelp i Norge skulle få rett til gratis abort, men måtte betale for helsehjelpen dersom de velger å føde barnet. Departementet foreslår endringer i reglene for abort for barn og voksne uten samtykkekompetanse, jf. kapittel 14. Departementet foreslår å styrke barns rett til å bli hørt og foreldrenes involvering. Selvbestemmelsesretten til personer med funksjonsnedsettelse styrkes også.
I kapittel 15 behandles spørsmålet om hvilket organ som skal ta stilling til krav om abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke. Departementet foreslår at denne myndigheten legges til nye abortnemnder. De nye nemndene skal ledes av en lege, ha ett medlem til med helse- eller sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Departementet foreslår et krav om at flertallet i nemndene skal være kvinner. Antallet nemnder foreslås vesentlig redusert fra dagens 23. Departementet foreslår også at den gravide får en rett, men ikke en plikt, til å møte for nemnda. I kapittel 16 foreslår departementet å videreføre dagens ordning med automatisk overprøving av avslag på abort. Departementet foreslår også å videreføre en sentral klagenemnd som skal behandle disse sakene. Abort i nødssituasjoner behandles i kapittel 17. Det foreslås å videreføre en lovfesting av adgangen til abort i nødssituasjoner. Ordlyden i bestemmelsen er noe endret, men forslaget viderefører realitetsinnholdet i dagens lov. I kapittel 18 behandles forholdet til andre lover, forskrifter og straff. Departementet foreslår en presisering av at forvaltningsloven gjelder for abortnemndenes arbeid. Departementet foreslår også å videreføre en hjemmel i loven til å gi nærmere forskrifter om blant annet abortnemndenes organisering, og saksbehandling og om helsepersonells reservasjonsrett.
Av økonomiske og administrative konsekvenser har departementet anslått at retten til inntil to oppfølgingssamtaler for personer som har gjennomgått abort, vil utgjøre 1,3 mill. kroner i økte utgifter. Samlet sett antas forslaget om endring i nemndene å innebære uendret eller noe lavere kostnader.
Komiteens behandling Komiteen gjennomførte en muntlig høring i saken den 8. oktober 2024. I den muntlige høringen deltok 23 høringsinstanser. I tillegg mottok komiteen 101 skriftlige høringsinnspill. …
Komiteen gjennomførte en muntlig høring i saken den 8. oktober 2024. I den muntlige høringen deltok 23 høringsinstanser. I tillegg mottok komiteen 101 skriftlige høringsinnspill. Høringsnotatene til både den muntlige og skriftlige høringen kan leses på sakens side på stortinget.no.
Komiteen sendte ytterligere spørsmål i brev til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre den 15. oktober 2024. Brevet ble besvart den 30. oktober 2024, og svarbrevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Prop. 117 L (2023–2024) der det foreslås en ny abortlov.
Komiteen viser til at den gjeldende abortloven (lov om svangerskapsavbrudd) ble vedtatt av Stortinget i 1975 og erstattet lov om svangerskapsavbrot i visse høve fra 1960. Komiteen viser til at selvbestemt abort frem til utgangen av 12. svangerskapsuke ble vedtatt i 1978, med én stemmes overvekt i Stortinget.
Komiteen viser til at Abortutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2022. Mandatet til utvalget var å gjennomgå bestemmelsene i lov om svangerskapsavbrudd, vurdere alternativer til dagens abortnemnder og vurdere veiledning og oppfølging av kvinner som tar abort. Utvalgets utredning (NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester) ble lagt frem 14. desember 2023.
Komiteen viser til at Abortutvalget også hadde som mandat å innhente kunnskap om og vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølgingen av kvinner som tar abort.
Komiteen viser til at det årlig gjennomføres rundt 12 000 provoserte aborter i Norge. I «Rapport om svangerskapsavbrot» fra Folkehelseinstituttet fremkommer det at 84,1 pst. av abortene utført i 2022 ble utført før 9. svangerskapsuke. Av alle utførte aborter dette året var 11 377 (95,1 pst.) selvbestemte, og 590 (4,9 pst.) var nemndbehandlede. Komiteen viser til at det med unntak av 2022 og 2023 har vært en jevn nedgang i aborttallene siden 2008.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og komiteens medlem fra Senterpartiet, Siv Mossleth, vil understreke at abort er en grunnleggende menneskerettighet som omfatter retten til selvbestemmelse, familieplanlegging, integritet, privatliv, ikke-diskriminering, liv, helse og frihet fra tortur. Disse medlemmer mener nedsettelsen av Abortutvalget, og kunnskapsgrunnlaget som utredningen deres utgjør, har bidratt til en åpen og mindre polarisert debatt enn det vi har sett i mange andre land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at uønskede graviditeter i stor grad blir avbrutt. Disse medlemmer viser videre til at selv om forekomsten av uønskede graviditeter går ned globalt fordi man har bedre tilgang til prevensjon, kan ikke prevensjon alene hindre alle uønskede graviditeter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og komiteens medlem fra Senterpartiet, Siv Mossleth, ser med stort alvor på at det i sosiale medier har vært sterke grupperinger som fraråder bruk av hormonell prevensjon, noe som har gitt redusert bruk av hormonell prevensjon og økte aborttall. Flertallet mener at denne utviklingen må snus. Flertallet ber derfor om at denne utfordringen adresseres i den kommende strategien for seksuell helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og komiteens medlem fra Senterpartiet, Siv Mossleth, ser med bekymring på at det de to siste årene har vært en økning i antall aborter i Norge. Gjennom pandemien var aborttallene i Norge unormalt lave, det var derfor ventet at de ville gå noe opp igjen etter pandemien.
Disse medlemmer viser videre til at det var hensynet til kvinners liv og helse som var viktig for å få til de historiske endringene i abortlovgivning og praksis i Norge. Disse medlemmer understreker at forbud sjelden har hindret kvinner i å ta abort, men har hindret kvinner i å ta lovlige aborter, noe som har gjort abortene farlige. Disse medlemmer mener det er fellesskapets oppgave å sikre gravide kvinner likeverdig rett til abort og tilgang til trygge aborter, ivaretakelse og støtte.
Disse medlemmer viser til at abortloven i stor grad har stått uendret siden den ble vedtatt i 1975, med tillegg av rett til selvbestemt abort fra 1978. Disse medlemmer understreker at etter nesten 50 år er det på tide med en ny abortlov som er bedre tilpasset dagens samfunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dagens lov med bestemmelser om selvbestemt abort ble innført av Odvar Nordlis Arbeiderparti-regjering i 1978 etter at Arbeiderpartiets landsmøte gikk inn for selvbestemt abort i 1969.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at partiets representanter er stilt fritt i behandlingen av Prop. 117 L (2023–2024) Lov om abort (abortloven). Disse medlemmer viser til at spørsmål om abort både er dypt personlig og etisk vanskelig for mange, og vil understreke viktigheten av en respektfull og god behandling av spørsmål som omfatter verdien av det ufødte liv og livets begynnelse. Disse medlemmer mener det er en styrke at Abortutvalget vier god plass til etiske avveininger i sin NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester, og at forslaget til ny lov omtaler og legger vekt på fosterets rettsvern samt retten til å også fullføre et svangerskap.
Disse medlemmer viser til at det er forskjellige syn blant komiteens medlemmer fra Høyre, blant annet i synet på hvor grensen for selvbestemt abort bør gå. Disse medlemmer vil også redegjøre for, og fremme forslag på vegne av, andre stortingsrepresentanter i de tilfeller hvor deres syn ikke er representert blant komiteens medlemmer fra Høyre.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Pasientfokus mener at kvinners rett til selvbestemt abort er en grunnleggende verdi i Norge, og at det er fellesskapets oppgave å sikre gravide kvinner likeverdig rett til abort og tilgang til trygge aborter.Disse medlemmer er opptatt av det tredelte perspektivet: Kvinners rett til selvbestemmelse, respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet. Kvinner som søker abort, har rett til ivaretakelse og støtte.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, som fastslo at regjeringen skulle sette ned et utvalg som skulle se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder, noe som resulterte i NOU 2023: 29 Abort i Norge – ny lov og bedre tjenester. Disse medlemmer vil vise til Senterpartiets stortingsvalgprogram, som fastslår at Senterpartiet ønsker å videreføre dagens abortlov med selvbestemt abort frem til utgangen av uke 12 og gjennomgå arbeidsmåten til nemndene, deres rolle og navn. Disse medlemmer viser også til Hurdalsplattformens punkt om at regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven, og Senterpartiets tradisjon med å fristille representantene i verdispørsmål. Disse medlemmer peker på at Senterpartiets stortingsrepresentanter stilles fritt i voteringen i saken.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets partiprogram, som fastslår at representanter for partiet stilles fritt i spørsmål av religiøs eller livssynsmessig karakter. Det innebefatter de lovendringene som foreslås.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og komiteens medlem fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, vil understreke at retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter og er vernet gjennom både Grunnloven og internasjonale konvensjoner. Denne retten er universell og omfatter alle mennesker, uavhengig av egenskaper, funksjonsevne eller andre forhold. Disse medlemmer mener samfunnet må legge til grunn en mest mulig inkluderende forståelse av retten til liv både i lovverk og praktisk politikk. Den mest alvorlige formen for diskriminering er når noen nektes sin rett til liv på bakgrunn av hvem de er, eller hva slags egenskaper og funksjonsevne de har.
Abort utgjør et etisk dilemma. Svangerskap og abort handler om den gravide, og om det ufødte liv. Disse medlemmer mener det er viktig at samfunnet anerkjenner og har respekt for de vanskelige valgene som kan oppstå, samtidig som det handler både om å ivareta kvinnen og det ufødte liv.
Disse medlemmer viser til at dette også anerkjennes i lovforslaget, der det foreslås en formålsparagraf som har en tydeligere respekt for det ufødte liv. Disse medlemmer mener at det med utgangspunkt i denne er paradoksalt å utvide grensen for selvbestemt abort, da en utvidelse vil svekke det ufødte livs rettsvern radikalt.
Komiteens medlem fra Pasientfokus mener dagens abortlov på en god måte balanserer hensynet til den gravide kvinnen på den ene siden og hensynet til fosteret på den andre siden. Dette medlem viser til at Abortutvalget er tydelig på at «fosteret her en moralsk verdi som samfunnet har en plikt til å beskytte» (jf. NOU 2023: 29 punkt 1.2). Dette medlem mener dette er et viktig prinsipp. Det er i samfunnets interesse å sikre respekt for det ufødte liv, det ufødte liv kan ikke forsvare seg selv.
Lovens formål, virkeområde og definisjoner
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Pasientfokus peker på den nye formålsparagrafen som både skal sikre den gravides rett til selvbestemmelse og ivareta den gravides rettigheter, samtidig som at loven skal sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet. Disse medlemmer mener dette styrker loven, og er opptatt av at kvinner ikke skal oppleve press til å verken avbryte eller fullføre svangerskapet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringssvar fra Sentral klagenemnd for abortsaker til NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester, der de påpeker at:
«Begrepet ‘det ufødte liv’ er brukt 20 ganger i rapporten og én gang i lovteksten. Dette er et sterkt verdiladet begrep som i utstrakt grad brukes av abortmotstandere, og det er dessverre egnet til å påføre abortsøkende kvinner skyld og skam. I en moderne lovtekst må det være mulig å bruke det verdinøytrale begrepet ‘fosteret’.»
Disse medlemmer er enig i denne vurderingen og vil understreke viktigheten av å vedta en moderne abortlov som ikke påfører abortsøkende kvinner skyld og skam.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i formålsparagrafens andre setning foreslås at loven skal sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet. Dette medlem mener, i likhet med mange av høringsinstansene, at betegnelsen «det ufødte liv» bør erstattes med «foster» i lovteksten. Dette medlem mener for det første at termen «foster» brukes i alle andre medisinske sammenhenger og er et nøytralt ord, mens «det ufødte liv» er en unaturlig begrepsbruk. For det andre er det misvisende i en abortlov, fordi det høres ut som om det er liv som skal fødes. For det tredje bidrar begrepet til stigmatisering av kvinner som søker abort, og lovgiver bør ikke bidra til å opprettholde fordommer, myter og skam rundt abort.
På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:
«Abortloven § 1 første ledd skal lyde:
Loven skal sikre gravide rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge aborter, og at den gravide ivaretas og gis informasjon, veiledning og støtte. Samtidig skal loven sikre respekten for fosteret og retten til å fullføre svangerskapet.»
Komiteens medlem fra Rødt viser til at lovens formål om å sikre gravide rett til selvbestemmelse, like rettigheter og tilgang til trygge aborter og informasjon er en positiv tydeliggjøring av kvinners rettigheter. Men dette medlem er i likhet med en rekke høringsinstanser kritisk til setningen: «Samtidig skal loven sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet».
Dette medlem viser til høringsinnspill til komiteen fra Sex og Politikk, som mener at formuleringen om at loven «skal sikre respekten for det ufødte liv», er egnet til å stigmatisere. De skriver:
«Det framstår ulogisk at en generell abortlov skal ha en setning i en formålsparagraf som dekker en svært liten del av abortene. Uttrykket ‘ufødt liv’ er dessuten misvisende i en abortlov, fordi det høres ut som om det er liv som skal fødes.»
Dette medlem understreker at abort rettslig sett ikke er et spørsmål om en avveining av kolliderende rettigheter mellom kvinnen og fosteret. Det er kvinnen som er fosterets beskytter. I flertallet av tilfeller med svangerskapsavbrudd etter utgangen av 18. uke er kvinnen ønsket gravid, og tar avgjørelser basert på kjærlighet og hensyn. Oppfatningen om at «å sikre det ufødte liv» må inn i loven, bidrar til skyld og skam knyttet til det å ta, eller å ha tatt abort. Mer enn 98 pst. av kvinnene som søker abort, får medhold fra nemnda. Det er uforståelig om denne «respekten» ivaretas bedre om det er fremmede i en statlig nemnd som innvilger abort, enn om kvinnen gjør det selv.
Dette medlem understreker videre at den korrekte og medisinske termen er «foster», mens begrepet «det ufødte liv» er egnet til å påføre abortsøkende kvinner skam. I en moderne lovtekst må det være mulig å bruke det verdinøytrale begrepet «fosteret».
På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:
«Abortloven § 1 skal lyde:
Loven skal sikre gravide rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge aborter, og at den gravide ivaretas og gis informasjon, veiledning og støtte.
Loven skal sikre gravide mulighet til å ta selvstendige beslutninger om egen kropp og eget privatliv basert på objektiv og nøytral informasjon og uten å bli utsatt for press.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at abortloven anerkjenner at det handler om to liv, og mener det er riktig at formålsparagrafen omtaler det «ufødte liv».
Grense for selvbestemt abort
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, viser til at andre land med mer liberale abortlover enn Norge hverken har høyere abortrate eller et høyere antall sene aborter. Flertallet vil understreke at det ikke finnes empiri for å hevde at en endring av grensen for selvbestemmelse vil virke normgivende eller endre kvinners vaner knyttet til svangerskapsavbrudd eller tidspunktet for disse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og komiteens medlem fra Senterpartiet, Siv Mossleth, mener at det er riktig å utvide kvinners rett til selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke.
Disse medlemmer vil trekke fram høringssvaret til komiteen fra Den norske legeforening, som uttalte at det ikke finnes noen tungtveiende medisinskfaglige argumenter verken for eller mot en utvidelse av selvbestemmelsen til utgangen av uke 18.
Disse medlemmer viser til at i 1979 fikk rundt 25 pst. av kvinnene som søkte nemndene om abort etter utgangen av 12. uke, avslag. Disse medlemmer viser videre til at de fleste som i dag søker om tillatelse til abort etter utgangen av 12. uke, får innvilget søknaden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og komiteens medlem fra Senterpartiet, Siv Mossleth, understreker at det har vært en utvikling over tid med en økende andel innvilgelser og tilsvarende synkende andel som får avslag på sin søknad i nemnd. Videre viser disse medlemmer til at når det gjelder antall kvinner som får endelig avslag i nemnd, har det vært rundt ti kvinner årlig de siste årene.
Disse medlemmer understreker at mellom utgangen av uke 12 og utgangen av uke 18 får tilnærmet alle som krever abort, innvilget dette, enten av primærnemnd eller i klagenemnda. Videre viser disse medlemmer til Abortutvalget, som beskriver at mange kvinner opplever det som en ekstra belastning at andre skal ta denne avgjørelsen i det som allerede er en svært krevende situasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Abortutvalget i sin NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester har levert et godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for en ny abortlov. Disse medlemmer viser til at lov om svangerskapsavbrudd (abortloven) fra 1975 avløste lov om svangerskapsavbrot i visse høve fra 1960, og at Stortinget i 1978 vedtok selvbestemt abort frem til utgangen av 12. svangerskapsuke. Disse medlemmer ønsker å holde antallet svangerskapsavbrudd på et lavt nivå, og mener dette gjøres best gjennom tilgang på langtidsvirkende prevensjon, god seksualitetsundervisning og mulighet for familieplanlegging, ikke gjennom abortlovens bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, mener grensen for selvbestemt abort bør utvides til utgangen av 18. svangerskapsuke. Disse medlemmer viser til at i 2022 ble over 84 pst. av selvbestemte svangerskapsavbrudd utført før uke 9, og nesten 95 pst. ble utført før uke 12 (Rapport om svangerskapsavbrot for 2022, FHI). Disse medlemmer viser til at en slik utvidelse vil være i tråd med dagens praksis, hvor kun et fåtall kvinner får avslag i nemnd mellom utgangen av uke 12 og utgangen av uke 18.
Disse medlemmer viser videre til at den enkelte kvinne og familie selv er i stand til å ta etiske og moralske valg, at kvinner ønsker å avbryte svangerskapet så tidlig som mulig dersom svangerskapet er uønsket eller kvinnen mener det bør avbrytes, og at grensen for selvbestemmelse ikke er avgjørende for hverken abortrate eller antallet sene aborter. Disse medlemmer ser på kvinners selvbestemmelse som et tungtveiende og avgjørende hensyn og legger dette til grunn for sine vurderinger av hvordan en ny abortlov bør utformes.
Disse medlemmer viser til at mange kvinner gjennom tidlig ultralyd og NIPT (non invasiv prenatal test) får informasjon om fosteret etter dagens grense for selvbestemt abort ved utgangen av tolvte svangerskapsuke.
Disse medlemmer anerkjenner at spørsmålet om grensen for selvbestemt abort er etisk vanskelig for mange, og vil understreke at de deler flere av de etiske betraktningene som andre medlemmer av komiteen trekker frem, selv om vektingen av ulike hensyn gjør at disse medlemmer mener at grensen for selvbestemmelse bør utvides til utgangen av uke 18.
Komiteens medlem fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, og Pasientfokus viser til at grensen for selvbestemt abort har ligget fast ved utgangen av tolvte svangerskapsuke siden 1978, og videre at abortloven med små justeringer har ligget fast i 46 år. Loven representerer en avveining av fosterets rettsvern og kvinnens rettigheter. Fosterets rettsvern styrkes utover i svangerskapet.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill til komiteen fra Den norske legeforening om grensen for selvbestemt abort:
«Det finnes ingen tungtveiende medisinske faglige argumenter verken for eller mot en utvidelse av selvbestemmelsen til uke 18. Dette er, slik Legeforeningen ser det, først og fremst et etisk og moralsk spørsmål der vi som forening ikke er samlet om ett svar.»
Disse medlemmer viser til at den etiske avveiningen mellom fosterets rett til vern og kvinnens rett til selvbestemmelse også er gjeldende i lovproposisjonen, hvor departementet på s. 39 skriver at:
«Hensynet til fosterets rettsvern gjør at departementet mener det er nødvendig å begrense gravides rett til alene å avgjøre om abort kan utføres.»
Disse medlemmer viser til at dette tydelig understrekes ved at loven får en formålsparagraf som tydelig anerkjenner den krevende etiske balansen mellom to vanskelige hensyn, fosterets rett til liv og kvinnens rett til selvbestemmelse.
Disse medlemmer viser til at det er delte oppfatninger i befolkningen om hvorvidt dagens grense for selvbestemt abort bør beholdes, utvides eller innskrenkes. Disse medlemmer mener regjeringens lovforslag om selvbestemmelse frem til utgangen av 18. svangerskapsuke er for vidtrekkende.
Disse medlemmer peker på at en utvidelse av grensen for selvbestemt abort kan føre til at flere aborter tas senere i svangerskapet, og mener av etiske grunner at dagens grense innen utgangen av uke 12 fortsatt bør opprettholdes. Jo lenger ut i svangerskapet, jo større og mer utviklet er fosteret. Fosterets utvikling innebærer at abortmetoden endres fra medikamentell abort til induksjon og tidlig fødsel. Disse medlemmer understreker at en abort opp mot utgangen av 18. svangerskapsuke kan være en større påkjenning. Disse medlemmer mener det er viktig at gravide skal kunne ta informerte valg før abort, og peker på at det i dag er større mulighet for å oppdage graviditet og å vite mer om fosterets egenskaper.
Disse medlemmer viser til at sykehusenes rutinemessige håndtering av aborterte og spontanaborterte fostre i dag er at fostre abortert før utgangen av tolvte svangerskapsuke håndteres som annet biologisk materiale ved sykehuset, mens fostre abortert etter utgangen av tolvte svangerskapsuke nedsettes anonymisert på en kirkegård. Dette skillet er et uttrykk for at fosterets egenverdi og rettssikkerhet styrkes gjennom svangerskapet.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til ny § 3 har foreslått at kravene for abort ikke skal skjerpes i takt med svangerskapets lengde, men være likt for alle saker om abort mellom utgangen av 18. svangerskapsuke og utgangen av 22. svangerskapsuke. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være særlig tungtveiende grunner for å innvilge abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke, og foreslår derfor å videreføre § 2 femte og sjette ledd i gjeldende lov i ny § 3 som nytt fjerde og femte ledd, og understreker at hensikten ikke er at det skal virke innskrenkende, men å videreføre gjeldende rett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland, vil vise til at Senterpartiets statsråder har tatt dissens på to punkter i forslaget til ny abortlov, de støtter ikke forslaget om å utvide retten til selvbestemt abort fra utgangen av uke 12 til uke 18, i tråd med Abortutvalgets mindretall, og heller ikke forslaget om å sidestille fosterantallsreduksjoner med abort, i tråd med et samlet abortutvalg som mente at fosterantallsreduksjoner skiller seg vesentlig fra andre aborter ved at svangerskapet ikke avsluttes, og at fosterantallsreduksjoner derfor ikke kan regnes som abort.
Komiteens medlem fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland, og Pasientfokus støtter Abortutvalgets mindretall i å beholde dagens grense for selvbestemmelse. Disse medlemmer peker på at det er utbredt skepsis til utvidelse av abortgrensen i befolkningen, at å opprettholde dagens grense kan bidra til å beskytte mot en mindre aksept for det uperfekte og det som er annerledes, at å utvide abortgrensen nedtoner fosterets verdi, at behandling i abortnemnd etter utgangen av uke 12 gjør at fosterets interesser blir tatt i betraktning, at behandling i abortnemnd kan være en støtte for noen gravide, og at en abortgrense ved utgangen av uke 12 kan være til hjelp for gravide som opplever press.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland, og Pasientfokus opplever at det er vanskelig å argumentere for en grense på 18 uker, og er bekymret for at dette i neste omgang kan åpne opp for å utvide abortgrensen helt frem til levedyktighet.
Disse medlemmer mener at grunnlaget for en ny abortlov må være en stabil og varig abortlov som skal stå seg i mange tiår fremover, og er bekymret for at om man endrer det sentrale premisset for dagens kompromiss i abortlovgivningen, vil det åpne opp for at abortloven kan bli et politisk forhandlingskort som svekker forutsigbarheten og tryggheten til norske kvinner.
Disse medlemmer mener at abort er et vanskelig etisk spørsmål, og loven må derfor være et kompromiss basert på en vekting av verdiene. En god lov uttrykker et stabilt kompromiss som gjør at den er akseptabel selv om man har ulike verdisyn. Disse medlemmer mener at en utvidelse av dagens abortgrense bryter opp dagens kompromissløsning og erstatter den med noe som for mange nordmenn fremstår som en ubalansert eller mindre akseptabel løsning. Disse medlemmer mener at dagens abortgrense kommuniserer at abort etter utgangen av uke 12 av svangerskapet er en større og noen ganger vanskeligere beslutning.
Disse medlemmer mener at utviklingen innen bioteknologi og medisin utfordrer oss til å tenke gjennom vern av menneskers liv og integritet og hvordan vi ser på sykdom, annerledeshet og det uperfekte liv. Disse medlemmer mener det gjør at dette har en tydelig fellesskapsdimensjon. Disse medlemmer mener at fosterdiagnostikk åpner for stadig nye muligheter til seleksjon på tidlige stadier av livet, og det bør mane til særlig forsiktighet og ydmykhet fordi lovene Stortinget vedtar, må legge til rette for en utvikling som fremmer inkludering, mangfold og likeverd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland, og Pasientfokus mener grensen for selvbestemt abort ved utgangen av tolvte svangerskapsuke bør videreføres.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende lovforslag:
«Abortloven § 3 skal lyde:
§ 3 Rett til abort der hele svangerskapet avbrytes
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort som avbryter hele svangerskapet, frem til utgangen av 12. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 12. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter hele svangerskapet. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
- a
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- b
graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd,
- c
det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, eller
- d
medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av disse, gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.
Abortnemnda skal legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen.
Kravene til grunn for innvilgelse av abort skal øke med svangerskapets lengde.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kan abort ikke innvilges med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det.
Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen.
Abortloven § 10 skal lyde:
§ 10 Vedtaksmyndighet ved krav om abort
Abortnemndene behandler krav om abort etter § 3 andre ledd og § 4 andre ledd.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Siv Mossleth, peker på at Senterpartiets stortingsgruppe stilles fritt i voteringen i denne saken. Dette medlem viser til at Den norske legeforening, som er Norges største medisinske fellesskap, en yrkesforening og en fagmedisinsk forening, presiserer i høringsuttalelsen til komiteen vedrørende abortloven at det ikke fins noen tungtveiende medisinsk-faglige argumenter verken for eller mot en utvidelse av selvbestemmelsen til abort til utgangen av uke 18, som er forslaget til Abortutvalgets flertall. Dette blir da først og fremst et etisk og moralsk spørsmål, og da er det etter dette medlems syn riktig at det er kvinnen selv som skal ta valget ved et eventuelt behov for abort. Selvbestemmelse og autonomi må veie tyngst i spørsmålet om abort frem til grensen for selvbestemmelse. Å øke selvbestemmelsen til utgangen av uke 18 vil være i tråd med dagens praksis, da statistikken viser at det er svært få som får avslag i nemnd. De fleste nemndsbegjæringer om abort innvilges i primærnemnd. I 2022 ble 99,3 pst. (586) av alle nemndsbehandlede svangerskapsavbrudd innvilget i primærnemnd, slik det kommer fram i Abortutvalgets NOU 2023: 29 – Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester s. 70.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til uttalelsene fra Morten Wold, tidligere medlem i helse- og omsorgskomiteen, om at 14 uker kan være et godt kompromiss i abortstriden (Frp-Wold foreslår 14 ukers abortgrense – Altinget -– Alt om politikk: altinget.no). Dette medlem viser til at Wold har argumentert for at man ved uke 14 i de fleste tilfeller vil ha svar på om fosteret er friskt eller ikke, og at man da også kan avvikle abortnemndene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at diskriminering basert på fosterets egenskaper fortsatt vil tillates før utgangen av uke 18 med forslaget til ny lov om abort, og viser til proposisjonen s. 9, der det står:
«Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse, foreslår departementet at medisinske tilstander hos fosteret som hovedregel ikke skal gi en direkte adgang til å innvilge abort.»
Dette medlem mener denne presiseringen viser at slik diskriminerende praksis finner sted. Dette medlem er bekymret for den videre utviklingen på dette feltet, og eventuelle utglidninger i lovtolkningen over tid.
Dette medlem mener intensjonen i lovforslaget om å endre kriteriene for abort på bakgrunn av fosterets egenskaper (jf. forslag til ny abortlov § 3 c og d) kan tolkes som et skritt i riktig retning. Dette medlem vil samtidig påpeke at forslaget innebærer en svekkelse av fosterets vern også etter utgangen av uke 18, ved at bestemmelsen i § 2 femte og sjette ledd i dagens abortlov foreslås fjernet. Her sies det at kravene for å få innvilget abort skal økes gradvis i takt med svangerskapets lengde. Når disse bestemmelsene faller bort, skjer det samme med den gradvise opptrappingen av vernet mellom uke 18 og 22. Dette medlem vil påpeke at dette innebærer at fosteret ikke vil få et styrket vern utover i svangerskapet, til tross for at fosterets levedyktighet og utvikling øker. Dette medlem mener at det er behov for en grundigere diskusjon om hvordan lovgivningen kan utformes på en måte som unngår slike diskriminerende praksiser, både før og etter uke 18.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, komiteens medlem fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, og Pasientfokus vil understreke at lovene Stortinget vedtar, må legge til rette for en utvikling som fremmer inkludering, mangfold og likeverd. Disse medlemmer viser til dissensen fra medlemmene Magelssen og Kvittum Tangen i NOU 2023: 29, s. 274:
«Utviklingen innen bioteknologi og medisin utfordrer oss til en særlig gjennomtenkning av begrunnelsen for vern om menneskers liv og integritet, og ikke minst hvordan vi ser på sykdom, annerledeshet og det uperfekte som vi alle på ulike måter bærer med oss. I dette er det derfor en tydelig fellesskapsdimensjon. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har til alle tider vært særlig sårbare og har også blitt utsatt for systematiske overgrep.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener endringene i fosterdiagnostikk som ble vedtatt som følge av endringer i bioteknologiloven mv. i 2020 (jf. Innst. 296 L (2019–2020), gir et større behov for informasjon og støtte til gravide, og viser til disse medlemmers merknader i behandlingen av Dokument 8:167 S (2023–2024) (jf. Innst. 48 S (2024–2025)). Videre vil disse medlemmer påpeke at morgendagens fosterdiagnostikk vil ha større presisjon og følgelig finne flere tilstander på fosterstadiet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, komiteens medlem fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, og Pasientfokus mener det er viktig at lovverket verner om gravide som kan oppleve press til å avslutte svangerskapet – enten det gjelder kvinner med funksjonsnedsettelser, de som får påvist avvik hos fosteret, eller de som møter press fra nærstående.
Disse medlemmer er bekymret for at utvidelsen av grensen for selvbestemt abort kan føre til at kvinner som allerede føler et press for å ta abort, nå vil stå i dette presset lenger. Videre er disse medlemmer bekymret for at den foreslåtte utvidelsen kan gjøre at flere kvinner velger å ta abort senere i svangerskapet enn i dag. Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle barn, uavhengig av egenskaper, ønskes velkommen og blir gitt muligheter til et godt liv. Disse medlemmer mener det er grunnleggende at samfunnet har gode støtteordninger, tilrettelegging og oppfølging for de som venter barn med utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er nødvendig å se forslaget om utvidelse av abortloven og den pågående evalueringen av bioteknologiloven i sammenheng. En utvidelse av abortgrensen vil, etter disse medlemmers oppfatning, få konsekvenser for flere deler av bioteknologiloven, og disse medlemmer anser det som avgjørende at regjeringen fremmer et helhetlig lovforslag som vurderer og eventuelt justerer § 4-5 i bioteknologiloven, som i dag fungerer som en sperre mot abort basert på fosterets kjønn. I sine høringssvar til NOU 2023: 29 har Akershus universitetssykehus HF og Helsedirektoratet påpekt risikoen for at dagens lovgivning ikke lenger vil hindre at abort velges på grunnlag av fosterets kjønn, dersom abortgrensen utvides, og disse medlemmer anser det som viktig at disse bekymringene tas på alvor.
Disse medlemmer deler bekymringen fra det medisinske miljøet, som omhandler risikoen for selektiv abort på bakgrunn av kjønn, og viser til FNs kvinnekomité, i NOU 2023: 29, s. 64.
«Kvinnekomiteen har i flere saker anbefalt landene å iverksette tiltak for å hindre aborter basert på fosterets kjønn (Women, 2006). FNs barnekomité har også flere ganger kritisert statene for å åpne for selektive aborter knyttet til kjønn (Child, 2013).»
På bakgrunn av anbefalingene fra FNs kvinnekomité er disse medlemmer bekymret over at departementet ikke foreslår endringer i bioteknologiloven som kan verne mot denne praksisen, ved en slik foreslått utvidelse. FNs komiteer har påpekt at selektiv abort på bakgrunn av kjønn kan føre til alvorlige etiske og sosiale konsekvenser.
Disse medlemmer mener det nå er nødvendig at endringer i abortlovgivningen følges opp med en gjennomgang av de etiske og medisinske konsekvensene for bioteknologiloven. Disse medlemmer mener videre at det er viktig med et tydelig skille mellom fosterdiagnostikk og svangerskapsomsorg. Svangerskapsomsorgen skal etter disse medlemmers mening handle om trygghet og støtte for den gravide og for barnets beste. Bioteknologilovens regulering av fosterdiagnostikk må ikke forveksles med svangerskapsomsorg.
Disse medlemmer viser til at innføringen av tidlig ultralyd og NIPT, ifølge FHI, har ført til at det ikke siden 1999 har vært registrert høyere senaborttall, hvor 3 av 4 svangerskap med Downs syndrom i Norge ender i svangerskapsavbrudd. Disse medlemmer er bekymret for at utvidelser av abortloven kombinert med innføring av mer fostertesting kan få ytterligere konsekvenser for mangfoldet i samfunnet, og mener derfor vi aktivt må verne om det. Disse medlemmer viser videre til at foreldre som venter barn med Downs syndrom, opplever at informasjonen de får fra leger og helsepersonell, kun fokuserer på utfordringene ved en slik kromosomvariasjon. Mange forteller at de føler at de må forsvare valget sitt om å beholde barnet, noe som skaper usikkerhet og belastning. Disse medlemmer viser til sine merknader i behandlingen av Dokument 8:167 S (2023–2024) (jf. Innst. 48 S (2024–2025)), og til medlemmene Magelssen og Kvittum Tangen i Abortutvalget, i NOU 2023: 29 på s. 274:
«Kombinasjonen av stadig mer potent teknologi som gir informasjon om fosterets egenskaper, og utvidet grense for selvbestemt abort, kan tenkes å åpne for sorteringspraksiser som går under samfunnets radar.»
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en ny lovgivning som bedre ivaretar fosterets menneskeverd, er bedre tilpasset den teknologiske utviklingen innen medisinsk diagnostikk, og balanserer hensynet til fosterets verdi og rett til liv med kvinnens trygghet og helse på en etisk forsvarlig måte.»
Komiteens medlem fra Pasientfokus mener at dagens grense for selvbestemt abort ved utgangen av 12. svangerskapsuke bør videreføres.
Dette medlem viser til at grensen for selvbestemmelse ved utgangen av 12. svangerskapsuke kan være en støtte for personer som opplever et press om å ta abort. Utvidet rett til abort kan føre til at kvinner som opplever press om å ta abort (enten fra barnefar eller andre), vil måtte leve med dette presset i en enda lengre periode av svangerskapet, jf. proposisjonens punkt 7.5. Det vil være svært belastende for kvinnen og vil gjøre at allerede vanskelige svangerskap blir enda mer belastende for kvinnen.
Dette medlem viser videre til at for kvinner som er usikre på om de skal ta abort, vil en utvidet rett til abort kunne føre til at denne limbolignende situasjonen forlenges. For mange vil det være en stor psykisk belastning å gå i en slik alvorlig uavklart situasjon så lenge.
Dette medlem viser videre til at utvidet rett til abort vil kunne være belastende for helsepersonell som skal bistå under senaborter og opplever at en utvidet grense kan utfordre plikten helsepersonell har til å gi nødvendig helsehjelp til et levende foster. Ifølge en undersøkelse blant Jordmorforbundet NSFs medlemmer fra 2018 svarte 26 pst. at de ville reservere seg dersom grensen for selvbestemt abort blir endret til utgangen av 18. svangerskapsuke, og 48 pst. ville ønske å reservere seg dersom grensen blir endret til utgangen av 22. svangerskapsuke (jf. proposisjonen s. 67).
Dette medlem mener det også er en god begrunnelse for å opprettholde dagens grense for selvbestemmelse at dette kan bidra til å beskytte mot mindre aksept for det uperfekte og det som er annerledes, jf. mindretallet i Abortutvalget. Loven former holdninger i befolkningen, og Stortinget bidrar slik til å styre utviklingen i synet på hvor inkluderende og mangfoldig samfunnet vårt skal være.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, vil påpeke at undersøkelsen Pasientfokus refererer til, har blitt kritisert. Kritikken har gått ut på at undersøkelsen inkluderer jordmødre uavhengig av om de selv bistår ved senaborter, og at undersøkelsen har forholdsvis lav svarprosent. Undersøkelsen er også gjennomført før utredningen fra Abortutvalget ble lagt frem. Flertallet viser til at Den norske jordmorforening på sin side ønsker en utvidelse av dagens grense for selvbestemt abort til utgangen av uke 18, og at det naturlig nok er delte meninger rundt grensen for selvbestemmelse blant jordmødre, som blant befolkningen for øvrig. Flertallet viser også til at en utvidelse vil være i tråd med dagens praksis, og at det ikke er grunn til å tro at det vil bli flere sene aborter.
Vilkår for innvilgelse av abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, og fra Senterpartiet, Siv Mossleth, viser til svarbrevet fra statsråd Vestre, datert 30. oktober 2024.
Flertallet merker seg at bestemmelsen som i den gjeldende loven om svangerskapsavbrudd er regulert i § 2 tredje ledd bokstav c, ofte omtalt som § 2c, er splittet opp i to bestemmelser i forslaget til ny abortlov, henholdsvis i forslag til ny § 3 andre ledd bokstav c og bokstav d.
Flertallet viser til gjeldende bestemmelse i dagens lov om svangerskapsavbrudd § 2 tredje ledd bokstav c:
«Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når (…) c. det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;»
Flertallet viser til at dagens lovregler setter opp vilkår om at risiko må innebære «stor fare for», videre settes det opp vilkår om «alvorlig sykdom» og til slutt settes det opp et vilkår om årsaken til alvorlig sykdom. Abortutvalget (NOU 2023: 29) viser til at rettspraksis forstår «stor fare for» som at risikoen for sykdom er større enn forventet i den øvrige befolkningen. I St. meld. 16 (1995–96) s. 25 omtales det at begrepet alvorlig sykdom har en nedre grense der det fødte individet ville få betydelige vansker med å klare seg på egen hånd. I samme stortingsmelding ble listen med årsaker til alvorlig sykdom (arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger) vurdert til å ikke ha rettslig betydning.
Flertallet er enig med regjeringen om at det må skilles mellom situasjoner der det er sannsynlig at fosteret har en «alvorlig tilstand», og andre tilfeller der medisinske forhold ved fosteret kan begrunne en abort.
Flertallet støtter regjeringen i at en «alvorlige tilstand» hos fosteret skal gi en direkte rett til abort, jf. lovforslaget § 3 andre ledd bokstav c. Som alvorlige tilstander regnes sykdom eller funksjonsnedsettelse som med stor sannsynlighet vil medføre vesentlig smerte, smertefulle behandlinger og/eller inngrep, gjentatte sykehusinnleggelser, stor avhengighet og/eller kort forventet levetid. Slike tilstander kan medføre store påkjenninger for barnet, den gravide og foreldrene i form av psykiske påkjenninger, omsorgsoppgaver langt ut over det normale og praktiske utfordringer.
Flertallet viser til lovforslaget om ny bestemmelse i § 3 andre ledd bokstav d:
«Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter hele svangerskapet. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom: (…)
d. medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av disse, gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.»
Flertallet viser til at denne bestemmelsen setter opp tre selvstendige vilkår for innvilgelse av abort, samt at en kombinasjon av de tre vilkårene vil være grunnlag for en innvilgelse av abort. Flertallet viser til skillet mellom alvorlige tilstander (ny § 3 andre ledd bokstav c) og andre medisinske forhold ved fosteret (ny § 3 andre ledd bokstav d første vilkår). Flertallet mener at andre medisinske forhold som ikke har samme alvorlighet som tilstander som inngår i bokstav c, i seg selv ikke vil være tilstrekkelig til å begrunne en abort. Flertallet vil understreke at for en rekke medisinske tilstander vil det være helt åpenbart at vilkåret i bokstav d er oppfylt, og da vil det ikke være nødvendig med en videre vurdering. Slik flertallet ser det, vil selve fremsettelsen av et krav om abort begrunnet i medisinske forhold ved fosteret være tilstrekkelig dokumentasjon til at nemnden skal legge «betydelig vekt på den gravides oppfatning av situasjonen», jf. forslag til ny § 3 tredje ledd.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, og fra Senterpartiet, Siv Mossleth, vil understreke at vurderingen av om det skal gis rett til abort på grunnlag av medisinske forhold, skal hvile på en objektiv vurdering som abortnemnda må ha kompetanse for å gjøre. Nemnda skal da vurdere konsekvensene av de medisinske forholdene ut fra effekten på svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst eller omsorgen for barnet. Ved vurderingen av om medisinske forhold ved fostre vil gjøre fremtidig omsorg for barnet særlig krevende, må det for en del forhold ved fosteret dessuten kunne legges til grunn, uten videre vurdering, at disse forholdene normalt medfører langvarig og omfattende omsorg. Dette vil blant annet gjelde tilstander som krever hyppig oppfølging i helsetjenesten i en ikke ubetydelig periode. Det vil også gjelde tilstander som normalt vil kreve særlig tilrettelagte tiltak under oppveksten. Et annet grunnlag kan være tilstander med svært forsinket eller ingen selvstendiggjøring. Både fysiske og intellektuelle avvik kan gi grunnlag for abort.
Dette flertallet vil understreke at forslaget til nye vilkår for abort på grunnlag av alvorlige tilstander eller andre medisinske forhold ved fosteret i lovforslaget § 3 andre ledd bokstav c og d ikke skal medføre en innstramning i forhold til dagens praksis for innvilgelse av abort på grunnlag av gjeldende lov om svangerskapsavbrudd § 2 andre ledd bokstav c.
Dette flertallet vil videre understreke at ved de øvrige vilkårene i ny § 3 andre ledd bokstav d (forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide og den gravides livssituasjon) skal abortnemndene legge betydelig vekt på den gravides oppfatning av sin situasjon, jf. forslag til ny § 3 tredje ledd. Dette flertallet mener at den gravides rett til å gi sin vurdering og den betydelige vektleggingen av vurderingen må organiseres slik at det ikke innebærer et press på den gravide om å utlevere mer om seg selv og egen livssituasjon enn det som kreves for å belyse saken tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener forslaget til ny § 3 c og d ikke kan innebære en innskjerping i forhold til gjeldende § 2 c. Disse medlemmer viser videre til at det i proposisjonen på s. 47 står at:
«Abort skal imidlertid innvilges dersom tilstander ved fosteret eller forhold ved den gravide gjør det særlig krevende for den gravide å gjennomføre svangerskapet eller fødselen, eller dersom disse forholdene gjør barnets oppvekst og den fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.»
Disse medlemmer mener det er viktig at kvinner som møter i abortnemndene, ikke skal måtte framstille seg som mindre ressurssterke eller redusere sin egen evne til å være en god omsorgsperson, og at møtene ikke skal oppleves enda mer nedverdigende og ydmykende enn de allerede er i dag. Dette forsterker abortnemndenes inngripen i kvinners verdighet, deres evne til å ta de beste avgjørelsene for seg selv og foster, og deres menneskerettigheter som retten til privatliv.
Disse medlemmer viser til svarbrevet fra statsråden til komiteen, datert 30. oktober 2024, der statsråden svarer at:
«... loven bør utformes på en måte som ivaretar statens målsetning om, og plikt til å arbeide for, et inkluderende og mangfoldig samfunn, og hindre stereotypiske og fordomsfulle holdninger til utsatte grupper.»
Disse medlemmer tar avstand fra denne tolkningen av formålet med abortloven, og mener verken at kvinners kropp skal stå til disposisjon for statens interesser eller at kvinner, og deres eventuelle avgjørelse om abort, har noe som helst ansvar for hvilke stereotypiske eller fordomsfulle holdninger som eksisterer overfor utsatte grupper.
Disse medlemmer påpeker at kvinner som gjennomgår senabort, er i en svært sårbar situasjon, og for mange oppleves dette som en livskrise. Det er for disse medlemmer viktig å understreke at abort for mange er løsningen på det som er en uønsket eller umulig graviditet.
Disse medlemmer viser til at det i høringen kom bekymringer om at endringene i kriteriene for innvilgelse av abort i nemnd vil føre til at færre får innvilget abort, og at det blir lagt et press på den gravide til å utlevere unødvendig mye dokumentasjon, samt å måtte utlevere egne tanker, ønsker og vurderinger. Dette ble blant annet løftet i høringsinnspill til komiteen fra Interesseorganisasjonen for bedre abortomsorg, Sex og Samfunn, Sex og Politikk og Kvinnebevegelsens abortutvalg.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Abortloven § 3 skal lyde:
§ 3 Rett til abort der hele svangerskapet avbrytes
Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort som avbryter hele svangerskapet, frem til utgangen av 18. svangerskapsuke.
Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter hele svangerskapet. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
- a
svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning eller risiko for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- b
forhold ved den gravide eller den gravides livssituasjon vil innebære en urimelig belastning for den gravide eller gjøre omsorgen for barnet særlig krevende,
- c
det er sannsynlig eller stor fare for at fosteret har eller kan få en alvorlig medisinsk tilstand eller sykdom, eller at barnet kan utvikle alvorlig sykdom, eller
- d
graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd.
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt i andre ledd skal det tas hensyn til den gravides samlede situasjon. Nemnda skal i sin vurdering legge betydelig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon.
Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen, eller dersom graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd, jf. andre ledd bokstav d.
Kvinner som har blitt eller forblitt gravide under tvang, kan gis tillatelse til svangerskapsavbrudd på særskilt grunnlag med henvisning til forbudet mot tortur, også etter utgangen av 22. svangerskapsuke.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland, og Pasientfokus støtter forslaget om at medisinske tilstander hos fosteret ikke skal gi en direkte adgang til å innvilge abort, men betydningen tilstanden har for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet. Disse medlemmer viser til at dette gjøres av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Rødt, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe fra Høyre, samt Siv Mossleth fra Senterpartiet sin tolkning av endringene i § 3 c og d over, og er bekymret for at dette i realiteten ikke vil medføre en endring som sikrer et sterkere vern av retten til liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette komitéflertallets vektlegging av behovet for «særlige tiltak i oppveksten» eller «tilstander som krever hyppig oppfølging i helsetjenesten i en ikke ubetydelig periode», vil kunne føre til diskriminering av retten til liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem viser til at statsråden i sitt svarbrev av 30. oktober 2024 sier at:
«Andre ‘medisinske forhold’ ved fosteret skal ikke i seg selv gi en rett til abort. Her er regjeringen enig med Abortutvalget som har lagt vekt på at vilkårene i loven bør utformes på en måte som ivaretar statens målsetning om, og plikt til å arbeide for, et inkluderende og mangfoldig samfunn, og hindre stereotypiske og fordomsfulle holdninger til utsatte grupper. Formuleringen av vilkåret i utkastet til ny abortlov § 3 andre ledd bokstav d er et resultat av dette, og en endring i forhold til formuleringen av vilkåret i dagens abortlov § 2 andre ledd bokstav c. Dette innebærer blant annet at trisomi 21 hos et foster ikke lengre skal føre til automatisk innvilgelse av abort.»
Dette medlem viser til at komitéflertallets presisering rundt særlige tiltak i oppveksten og oppfølging i helsetjenesten vil gjelde for mange mennesker med trisomi 21, og at komitéflertallets presisering dermed kan tolkes på en annen måte enn statsrådens. Dette medlem er bekymret for at uenigheten mellom flertallsmerknadene og det som står i proposisjonen, vil føre til at rettsvernet svekkes ytterligere, og at det potensielt blir økt diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens medlem fra Pasientfokus er enig i regjeringens forslag til ny § 3 andre ledd bokstav d, der adgangen til abort ikke knyttes direkte til forhold ved fosteret. Det er viktig at den automatiske innvilgelsen av abort ved visse tilstander, herunder trisomi 21, oppheves. Mange lever gode liv både med og uten Downs syndrom eller andre tilstander, og dette bør ikke være et selvstendig grunnlag for innvilgelse av abort. Både mennesker som er født med ekstra omsorgsbehov, og mennesker som i utgangspunktet er født uten, kan i løpet av livet komme i situasjoner der omsorgsbehovet er stort. Dette medlem er opptatt av at staten må legge til rette med støtteordninger for familier med barn som har store omsorgsbehov.
Abortnemnder
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Rødt, komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, og fra Senterpartiet, Siv Mossleth, viser til at det i NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester ble utført en samfunnsvitenskapelig studie om kvinners erfaringer med abortnemnder (Kvinners erfaringer med abortnemnder, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, 2023). Studien undersøker hvordan kvinner som søkte abort i andre trimester, opplevde å møte i nemnd, og kvinnenes erfaringer knyttet til at nemndene skulle fatte beslutning om deres liv samtidig som de skulle ivareta kvinnenes rett til informasjon og veiledning. Flertallet viser til konklusjonen i forskningsrapporten s. 36:
«Abortnemndsystemet preges av en maktskjevhet mellom kvinnene og nemndsmedlemmene som endelige beslutningstakere. Skjevheten legger begrensinger på rommet for tvil og muligheten for en god og opplysende dialog. Kvinner som står overfor en mulig andretrimesterabort har ofte et stort behov for informasjon og støtte i en vanskelig avgjørelse. Noen opplever å få dette i møtet med nemnden, mens andre ikke. Dagens nemndsystem favoriserer ressurssterke kvinner og kan bidra til å ytterligere marginalisere allerede sårbare kvinner. For kvinner som søker å avslutte et ønsket svangerskap virker abortnemndsystemet fremmedgjørende og lite forståelsesfullt.»
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, og fra Senterpartiet, Siv Mossleth, viser til at dagens ordning med nemnd ikke virker etter hensikten. Selv om nemnda kan virke støttende for noen kvinner, viser forskningsrapporten fra UiB i forbindelse med Abortutvalgets arbeid at mange kvinner finner det belastende å møte i nemnd, og at det ikke er naturlig å stille spørsmål eller vise noe som kan fremstå som tvil, i frykt for at dette gjør at man ikke får innvilget svangerskapsavbrudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, og komiteens medlemmer fra Høyre, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, og fra Senterpartiet, Siv Mossleth, erkjenner likevel at så lenge beslutningen skal ligge et annet sted enn hos kvinnen etter utgangen av uke 18, må det fremdeles være en nemndbehandling etter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at veiledning og støtte skal tilbys et annet sted enn i nemnd, og vil understreke viktigheten av at kvinner som trenger det, får et godt og tilgjengelig tilbud uavhengig av hvor i landet man oppholder seg.
Komiteens medlem fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, og fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland, og Pasientfokus viser til Helse- og omsorgsdepartementets vurdering vedrørende ny § 10 i proposisjonen på s. 90–91. På bakgrunn av forslaget om å utvide grensen for selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke foreslår regjeringen å redusere antall nemnder. Disse medlemmer mener at det ved en grense for selvbestemmelse ved utgangen av 12. svangerskapsuke vil bli langt flere saker som skal behandles av en abortnemnd enn ved en grense ved utgangen av 18. uke, noe som innebærer et behov for flere abortnemnder.
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
Dokumentet er langt, og ikke alt vises her. Hele teksten finner du i originalen på stortinget.no.